Vanskelig balanse for bank og fintech

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

God morgen. Velkommen til ukens FinShift.

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Etterlevelsessamarbeid

2.  Ukens internasjonale nyheter

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

FUNDING

Nytt forsøk på vanskelig samarbeid

Hva er saken? Omtrent tre år etter oppstarten ser ting ut til å være på vei til å løsne for fintech-selskapet Convier, som hjelper banker med å bli effektivere på å etterleve hvitvaskingsregelverket.

Gründerne Andreas Engstrand og Petter Bjelland forventer en hektisk vår der kundelisten skal vokse betraktelig, fra dagens fem bank-kunder. To av disse er Sparebank 1-bankene Sør-Norge og Østlandet, og flere alliansebanker skal, etter det FinShift forstår, være på vei å bli kunder.

Det kan i så fall bli et av de beste eksemplene på samarbeid mellom banker og fintech-selskaper hittil i Norge. Det har ikke vært så fryktelig mange av og resultatet har vært blandet.

På suksess-siden finner vi Folio. Da de startet opp i 2018 med målet om å bli den foretrukne banktjenesten for småbedrifter, forkastet man tanken på å søke banklisens for egen del. I stedet valgte man samarbeid med Sparebanken Vest, som gikk inn med 25 millioner kroner. Samarbeidet består den dag i dag og da Folio hentet 50 mye millioner sommeren 2022 var Sparebanken Vest med og bidro igjen.

Blant forsøkene som ikke sluttet så lykkelig er Axeptia den i ferskest minne. I november i fjor måtte selskapet melde oppbud etter å ha mislyktes med å få fart på salget av sitt kredittstyringsverktøy på hovedsamarbeidspartneren Danske Banks finansielle bedriftsplattform District.

Ifølge Axeptia-gründer Per Nestor Warp ble Danske Bank selskapet største «inbound lead-generator», men aldri mer enn det.

Hvorfor er dette interessant? Da fintech-bølgen begynte å ta fart for rundt ti år siden, handlet det i høy grad om hvordan nye smarte, raske og teknologisk mer fremoverlente selskaper skulle ta rotta på gamle, stive banker med utdatert teknologi.

EUs betalingstjenestedirektiv PSD2, skulle bli den virkelige katalysatoren for denne revolusjonen. Slik gikk det ikke, bankene har ikke vært veldig tilbøyelige til å gi utfordrerne en sjanse til å utfordre, samtidig som norske banker har vært betydelig mer digitaliserte enn banker ellers i Europa.

Mange mener at tiden der man putter inn en «versus» mellom bank og fintech er forbi og at samarbeid er noe begge parter tjener på.

«Skal norske banker klare å holde tritt med den teknologiske utviklingen, være relevante og samtidig styrke konkurransekraften, bør samarbeid med fintech-selskaper være tema i strategidiskusjonene», skriver Kameo-sjef Sebastian Harung i et debattinnlegg i BankShift.

Harung noterer også at «utlån og innlån har vært bankenes kjernevirksomhet siden renessansen. Spørsmålet er om bankene bør fokusere enda mer på å styrke denne kjernen – og heller søke partnerskap med fintech på områder som ligger utenfor.»

I så fall er Convier er strålende eksempel. Selskapet hjelper bankene med å forenkle og effektivisere rapporteringsbyrden. En byrde som bare har vokst i takt med at myndighetenes krav på tiltak for å stoppe hvitvasking og terrorfinansiering blitt stadig strengere og mer omfattende. Prisen for den banken som ikke klarer å etterleve reglene (ingen bank har faktisk blitt tatt for å ha medvirket til hvitvasking), kan bli stiv.

I forrige uke fikk Sparebank 1 Østlandet et gebyr på 30 millioner kroner for mangelfull etterlevelse av hvitvaskingsregelverket. Tilbake i 2021 gikk DNB på en tilsvarende smell. Det kostet banken 400 millioner kroner. Etter på år etterpå jobbet rundt 600 personer i DNB mer eller mindre full tid med AML.

Så det å etterleve regelverket mer effektivt, kan være både kostnadsbesparende og en forsikring mot uventede økonomiske smeller for bankene.

Hva er konsekvensen? Det sistnevnte er typisk noe som gjør bankene mer beredt til å åpne dørene for selskaper som Convier. Om vi for enkelhetens skyld sier at AML er blitt så viktig at det må ses som en del av en banks kjernevirksomhet, må det likevel overveies hvor langt man skal gå.

Når en transaksjon flagges som mistenkelig, må den sjekkes av et menneske. Arbeidet med å finne ut nok om kunden som står bak den mistenkelige transaksjonen, har tradisjonelt vært manuelt og tidskrevende. Det Convier gjør er å samle inn informasjon fra mange kilder. Dette gjør det enklere for rådgiveren i banken å ta en avgjørelse og etterpå lage en rapport. Uansett utfall må avgjørelsen dokumenteres. Banken må i ettertid kunne vise at vurderingen er gjort og hvorfor konklusjonen ble som den ble.

Økokrim mottok i fjor om lag 31.000 rapporter om mistenkelige transaksjoner fra alle rapporteringspliktige, hvorav bankene står for 74 prosent. Det sies at det er i underkant av ti prosent av alle flaggede transaksjoner som ender opp hos politiet.

Det er åpenbart at det gjelder å effektivisere arbeidet med de som gjerne kalles som «falske positive» mest mulig. Dette er imidlertid ikke et arbeid som nødvendigvis er noe bankene selv bør bruke tid på å utvikle.

Relaterte saker
→ (+) Forenkler rapporterings­byrden – får innpass i Norges største bankallianse
→ (Innlegg) Tiden hvor det var en kamp mellom banker og fintech-selskaper er forbi
→ Finanstilsynet opprettholder hvitvaskingsbot for SB1 Østlandet
→ (+) Fiken blir for første gang investor når Folio henter 50 millioner kroner
→ (+) – Vi var break-even i to uker, så mistet vi halvparten av inntektene

TIL SIST NOTERER FINSHIFT AT…

... storbanken HSBCs nye sjef, Georges Elhedery, ikke er opptatt av å bli populær. I forrige uke skulle de ansatte i HSBCs investeringsbank i London få vite størrelsen på fjorårets bonus. De endte med at en rekke av dem måtte gå på dagen og at alle på visepresident-nivå og over heller ikke fikk et øre i bonus med seg ut døren.

Selv om beskjeden var brutal, var den ikke helt uventet. Elhedery, som ble ny konsernsjef i fjor høst, meldte fra dag én at han var opptatt av å kutte kostnader og satte et mål om å få ned kostnadene på årsbasis med 1,2 milliarder pund, drøyt 16 milliarder kroner før utgangen av 2026. I januar meldte banken at virksomheten innen fusjoner og oppkjøp skulle nedprioriteres og i følge bransjeavisen City AM, fantes det en forventning om at «noen ville få bonus og andre måtte gå», men ikke helt på den måten det skjedde. Ifølge Financial Times mente flere kilder at tiltaket var «veldig ulikt HSBC» og at «banken har et rykte om seg for å ta vare på sine ansatte».

Tiltaket må fremstå som rimelig kynisk, men ifølge britiske jurister er det helt vanlig at arbeidskontrakt i finansbransjen har klausuler som sier at om ansettelsesforholdet opphører før bonusen er utbetalt, så trenger arbeidsgiver ikke å utbetale den. Men det er lett å skjønne at folk blir opprørt når forskjellen mellom oppsigelse og bonusutbetaling måles i timer.

Etter hvert kommer det sikkert en bølge med kostnadskutt også i norske banker. DNB begynte allerede i fjor. Men det blir nok aldri snakk om «britiske tilstander» i norsk banknæring.

→ Ansatte i HSBCs investeringsbank sparket på bonusdagen uten å få bonus (City AM)
→ (+) HSBC sparket investeringsbankansatte uten bonus (Financial Times)
→ Slik kunne HSBC frata bonusen fra alle som fikk sparken (efinancialcareers)

… handelsplattformen eToro vil på børs. I forrige uke gjorde det israelske selskapet som Klarna og leverte en søknad om børsnotering i USA til Securities and Exchange Commission (SEC). Siden starten i Tel Aviv i 2007 har eToro vokst kraftig og har i dag over 30 millioner brukere verden over, hvorav drøyt 200.000 skal være norske.

Plattformen er nok først og fremst kjent for å tilby godt over 100 forskjellige kryptovalutaer, aksjer, ETF-er, råvarer og valuta er andre ting som tilbys. Etter et usedvanlig bra år både for krypto og aksjer kunne selskapet rapportere om nettoinntekter som gikk fra 15,3 millioner dollar i 2023 til 192,4 millioner, og provisjonsinntekter som økte med 46 prosent.

Klarna og eToro leder an i det som ser ut til å bli det beste året for børsnoteringer på lenge. Trump-regimets løfter om avregulering og positive holdning til krypto skal ha bidratt til optimismen. Om det holder i seg, gjenstår å se. Flommen av beskjeder som kommer fra Washington er i ferd med å skape like mye usikkerhet som optimisme. Som FinShift skrev for et par uker siden, Klarna blir sett på som kanarifuglen i gruven. Går den børsnoteringen bra, vil det åpne for enda større noteringer senere i år.

Analyselskapet C-Innovation har finlest søknaden og noterer seg at eToro hinter om en fremtid som går i retning bank med tjenester som debetkort, Iban-kontoer og innskudd i realtid. Selskapet mener det er en del av en større fintech-trend der nettopp handelsplattformer er på vei til å forvandles til mer finansielle økosystemer som sakte, men sikkert kan begynne å utfordre neobankene.

→ Israelske eToro søker om amerikansk børsnotering  (Reuters)
→ eToros børssøknad

→ (FinShift) Kanarifuglen Klarna setter tonen

… Revolut er verdens raskest voksende bankmerkevare. I fjor økte verdien på utfordrerbankens merkevare med nesten 800 prosent. Langt, langt etter på plass to og tre kom de brasilianske bankene Nubank og Caixa Geral med en oppgang på henholdsvis 195 og 163 prosent.

Den som regnet seg frem til dette er Brand Finance, som ifølge seg selv er verdens ledende konsulentselskap innen «brand valuation».

Etter fjorårets raktettvekst har Revolut fått en merkevareverdi 1,9 milliarder dollar. Gjør det da Revolut til en storspiller i en globalt perspektiv? Nei, ikke i det hele tatt. Verdien utgjør omtrent en promille av den samlede merkevareverdien til verdens 500 største banker. Ifølge Brand Finance økte den samlede verdien med 13 prosent til svimlende 1,6 billioner dollar, eller 16.770 milliarder kroner. Til toppen på den listen er det veldig lang vei å gå for Revolut.

Faktum er at HSBC, som har Europas klart mest verdifulle bankmerkevare, ender på 11. plass med en verdsettelse på 27,8 milliarder dollar.

Ti på topp-listen er en rent kinesisk-amerikansk affære. Begge stormaktene har fem banker hver. Noe overraskende er det Kina som kommer best ut av kåringen med de fire første bankene på listen. Vinneren er Industrial and Commercial Bank of China (ICBC) med en merkevareverdi på 79,1 milliarder dollar tett, fulgt av China Construction Bank

→ Britiske Revolut er verdens raskest voksende bankvaremerke (Brand Finance)

ALLE SAKER DU BØR FÅ MED DEG FRA DEN SISTE UKEN:

→ (+) Her er den nye nemnda som skal vurdere klager på Finanstilsynets vedtak; – Ingen automatikk i at saksbehandlingstiden går ned:
→ (+) Full forvirring om bærekrafts­rapportering i mange småbanker
→ Instabank i gang i Tyskland
→ (+) Snart klare for å velge kjernebank-leverandør: – Oppkjøpet har ikke påvirket vår prosess
→ (+) Krisehøst preger resultatet til Dealflow
→ (+) Vraker SDC og melder overgang til Tietoevry; – Risikoen ble rett og slett for stor
→ SDC droppes etter oppkjøp: – Skuffet
→ (+) Regionbanken som ikke skal åpne et Oslo-kontor: – En effektiv og rasjonell måte å jobbe på
→ (+) Er Oslo stor nok for alle disse bankene?
→ (+) Penni dobler innskudd­s­­­renten på brukskonto:  – Trenger å vise oss frem
→ (+) DNB låner ut 2,5 milliarder kroner med EU-garanti: – Antar at bedrifter rett og slett ikke vet om denne finansieringsmuligheten
→ Hili åpner opp i Danmark
→ (+) Tietoevry kvitter seg med «nøkkelpartner» for Banking: Ny leveransemodell på plass for kjernebank
→ (+) Tilsynet advarer mot bruk av KI til investering: – Ikke et egnet verktøy for rådgiverne
→ (+) Ga storlån til kjendis-investorenes tapssluk – Fjellbanken med nær dobbel tapsavsetning i fjor
→ (+) Reagerer på «intetsigende» minister-svar om gjeld og selvmord
→ Vaktskifte i Nordea

 
 
Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?