Må ut av Norge for å finne de store pengene

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

God morgen. Velkommen til ukens FinShift.

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Norsk storemisjon

2.  Ukens internasjonale nyheter

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

FUNDING

Må ut av Norge for å finne de store pengene

Hva er saken? Kosli henter 10 millioner dollar, cirka 105 millioner kroner, i en serie A-runde. Største investorer er Deutsche Bank og det amerikanske investeringsselskapet Heavybit, som har spesialisert seg på tidligfaseselskaper innen bankinfrastruktur og utviklingsverktøy.

Det er den største norske fintech-relaterte emisjonen siden Strise hentet 118 millioner kroner i sin serie A-runde høsten 2023.

Faktisk er det veldig få norske fintech-selskaper som har hentet mer penger i en enkelt emisjon.

Krypto-plattformen Dune Analytics står i en klasse for seg selv, da de hentet drøyt 600 millioner kroner tidlig i 2022. På høsten samme år fikk Two hentet 184 millioner kroner i sin serie A-runde.

Betalingsselskapet MeaWallet fikk inn drøyt 150 millioner kroner da det britiske fintechkonglomeratet Saltpay ble majoritetseier i selskapet våren 2022. Da hadde Saltpay allerede investert 50 millioner i MeaWallet et halvår tidligere. Et halvår etter brukte britene ytterligere et ukjent antall millioner på å kjøpe resten av selskapet. Men 10 enkeltinvestering gir det en tredjeplass. Deretter følger altså Strise og Kosli.

Hva så med Vipps? I 2023 fikk Vipps Mobilepay nesten 1,2 milliarder kroner i frisk kapital fra sine norske og danske eierbanker. Året før styrket de norske bankene Vipps med 543 millioner på vei inn i fusjonen med Mobilepay. Men selv om virksomheten til Vipps helt klart er fintech, er evnen til å få finansiert virksomheten bokstavelig talt litt for bankers, til at de passer inn i denne diskusjonen.

Det går for all del å diskutere hvis Kosli fortsatt skal telle som norsk startup, ettersom hovedkontoret i dag ligger i USA. Men selskapet så dagens lys i Oslo, og det faktum at daglig leder har flyttet til San Francisco er nettopp et av poengene med hele denne kommentaren.

Noen vil nok også mene at det kan diskuteres om Kosli i det hele tatt er en fintech. Det kan på mange måter være vel så riktig å beskrive det som et tech-selskap med banker som største kunder. Selskapet er imidlertid medlem av Fintech Norway og da er det en fintech i FinShifts øyne.

Hvorfor er dette interessant? Først og fremst er det gledelig å se at selskaper med norsk opprinnelse, også dem som er startet av to briter, klarer trekke til seg betydelig internasjonal kapital.

Det kanskje aller mest spennende med Koslis Serie A-runde er at de har fått en av sine største kunder, Deutsche Bank, som en av to hovedinvestorer. Ifølge Kosli-sjefen Mike Long «ser Deutsche Bank oss som en helt essensiell del av deres teknologiske visjon for de kommende ti årene».

Å åpent kunne fortelle at banken er både investor og kunde, regner Long med vil kunne åpne mange dører fremover.

Et litt kjedeligere faktum, i hvert fall med norske øyne, er at det er langt fra sikkert at Kosli hadde landet sin Serie A-runde på det nivået, hvis de bygget selskapet fra Oslo. Mike Long er i hvert fall ikke i tvil om hans egen flytt til California har vært avgjørende:

– Heavybit, som kom inn i vår andre såkornrunde … anbefalte oss å flytte eierskapet til USA for å gjøre det enklere å tiltrekke seg investorer, sier Long i BankShfit.

– Vår erfaring er at vi har kunnet doble både verdivurdering og beløp vi har kunnet hente, gjennom å gå til USA i stedet for Europa, legger han til.

Hva er konsekvensen? Selv om fintech-bransjen, også internasjonalt, fortsatt er nede i en skikkelig bølgedal (bare se på grafen i notisen nedenfor) er det litt trist at det har tatt halvannet siden sist gang et norsk fintech-selskapet gjennomførte en emisjon i 100-millionersklassen.

Nå er ikke penger nødvendigvis alt for den som vil ut i verden, men en internasjonal skalering vil fort kreve beløp i den størrelsesordenen.

Og slike penger finnes ikke i Norge, i hvert fall ikke blant investorer som tør å investere i fintech. Ser vi på de største investeringene, som er nevnt innledningsvis, har brorparten av pengene samtlige emisjoner kommet fra utlandet, først og fremst USA. Riktignok gikk Antler inn med over 50 millioner kroner i Two-emisjonen, men den investeringen ble gjort fra selskapets London-kontor, ikke fra Norge.

Betyr det da at det flere fintech-gründere bør gjøre som Kosli & Co og flytte hovedkontoret for å lokke til seg de virkelig store pengene? Forhåpentlig er vi ikke der, både Strise og Two har tross alt kunnet tiltrekke seg internasjonalt kapital uten forlate Norge, og så vidt kjent har verken Marit Rødevand eller Andreas Mjelde meldt om flytting.

Men innen fintech er Norge periferien, og da er det vanskeligere å nå ut. Det blir litt som transfermarkedet i fotball. En talentfull fotballspiller i den norske Eliteserien blir normalt solgt for vesentlig lavere priser enn en tilsvarende spiller i dansk Superliga, og skulle spilleren tilhøre en Premier League-klubb blir prisen plutselig absurd.

En slik orden er ikke enkel å endre på, men vi gleder oss til den dagen det er en norsk investor leder en runde som tar en norsk fintech ut i Europa.

Relaterte saker
→ (+) Deutsche Bank leder an når Oslo-startup henter over 100 millioner
→ (+) Vipps hentet 1,2 millarder i fjor – så mye bidro norske banker med 
→ Niklas Zennströms Atomico investerer i Strise (Shifter)
→ (+) Slik fikset Strise avtalen med Atomico (Shifter)
→ (+) Two gjør kjempeemisjon – henter 184 millioner kroner (Shifter)
→ (+) MeaWallet-sjefen etter oppkjøpet: «Vi hadde trengt ytterligere 500-600 millioner for å overleve på egen hånd» (Shifter)
→ Norsk krypto-plattform henter 600 millioner kroner (Shifter)

TIL SIST NOTERER FINSHIFT AT…

... fintech fortsatt ikke fenger. Siden toppåret 2022 har lysten til å investere i fintech falt brutalt. Noe henger selvfølgelig sammen med at det på tampen av året kom en KI-modell som snudde verden på hodet og flyttet investorinteressen et annet sted. Likevel er det lite lystige tall som blir presentert da analyseselskapet Fintech Global oppsummerer 2024.

I volum falt investeringene med 47 prosent, fra 34,6 milliarder dollar til 18,4 milliarder. Det er det overlegent svakeste året på hele 20-tallet. Nedgangen i antall emisjoner var enda verre. Fra 2787 til 1050 runder tilsvarer en nedgang på 62,3 prosent.

Det britiske pengeoverføringselskapet Zepz, en konkurrent til Western Union og Wise, med fokus på de afrikanske markedene, ble fremholdt som et av de få lyspunktene. Zepz hentet 267 millioner dollar i en av fjorårets aller største runder, ledet av Accel. Kanskje var det litt symptomatisk for fintech-næringen at selskapet startet inneværende år med å si opp 20 prosent av arbeidsstyrken og stenge sine kontorer i Polen og Kenya.

EDIT: Selv om det ikke finnes anledning å tvile på trenden i tallene til Fintech Global, kan man likevel lure på hvor nøye selskapet egentlig er i jakten på fintech-emisjoner. I slutten av februar kunne Fintech Global nemlig fortelle at de fem mest aktive landene i 2024 var Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Sveits og Spania. Til sammen sto disse landene for 996 emisjoner. Det betyr at det bare var 54 emisjoner igjen til resten av Europa gitt tallene i den ferske statistikken. Det kan rett og slett ikke være sant.

→ Europeisk fintech-funding halvert i 2024 (Fintech Global Research)
→ Storbritannia, Frankrike og Tyskland fortsetter å dominere investeringene i 2024 (Fintech Global Research)
→ Kilder hender at enhjørningen Zepz sier opp 20 prosent av sin globale arbeidsstyrke (CNBC)

… den digitale euroen har fått en prislapp. Ifølge Piero Cipollone, som sitter i Den europeiske sentralbankens eksekutive styre er innføring og drift av valutaen i 10-15 år ventet å koste 432 millioner euro, cirka fem milliarder kroner. Det er imidlertid knyttet en god del usikkerhet rundt prislappen, ikke minst fordi den juridiske prosessen rundt en innføring av en digital euro ikke er avsluttet.

Finansieringen vil skje på samme måte som med sedler. «Kostnadene vil bli dekket av seignoirage-inntekter generert av den digitale euroen», uttalte Cipollone. Det er nettooverskuddet man får ved å utstede en valuta. Det vil si forskjellen mellom den nominelle verdien på en valutaenhet og den faktiske kostnaden for å trykke, distribuere og trekke pengene tilbake fra sirkulasjon.

Ifølge ECB-toppen er «den digitale euroen en strukturell nødvendighet for det europeiske betalingsmarkedet, uavhengig av den siste utviklingen i andre land.» Det er kjent fra før at ECB har et sterkt ønske om å minske Visas og Mastercards sterke grep om betalingsmarkedet i Europa.

→ Kostnaden for utrullringen av EUs digitale euro er beregnet til 432 millioner euro (Delano)

… Sam Altman planlegger en «ny verden». At Open AI-sjefen har flere jern i ilden enn ChatGPT, er vel ikke noe som overrasker. Et av dem er Tools of Humanity, et selskap han startet sammen med tyske Alex Blania i 2019. Det er et selskap som ifølge seg selv har til mål å skape et mer rettferdig økonomisk system.

Kanskje man til og med kan prate om en ny økonomisk verdensorden. Hos Tools of Humatity heter nemlig alt noe med World. Hovedproduktet er Worldcoin som, navnet til tross, faktisk handler om digital identitet. Planen om å skape en global digital ID basert på iris-skanning er omstridt og har støtt på problemer i flere land rundt om i verden.

Blokkjedeøkosystemet, som blant annet skal lagre den digitale ID-en, kalles World Network. Tidligere i mars lanserte det World Chat, som blant annet lar brukere av nettverket sende kryptobetalinger til hverandre. World Network forvalter også en kryptolommebok kalt World Wallet. Og det er her nyheten gjemmer seg. Ifølge Coindesk skal World Network nemlig være i samtaler med kortgiganten Visa.

Tanken er at kryptolommebøkene kobles sammen med kortfunksjonaliteten til Visa, slik at fiat-valuta og kryptovaluta sømløst skal kunne veksles i lommeboken, at penger enkelt kan sendes til og fra lommeboken fra andre kontoer og at stablecoins blir et betalingsalternativ når en kunde bruker kortet sitt i en av alle millionvis av butikker rundt om i verden som tar Visa.

«Planen er å bygge opp en helhetlig strategi for tilkoblede lommebøker. I bunn og grunn handler det om å gjøre World Wallet til en bankkonto for alle som ønsker det», sier en kilde med innsikt i planene ifølge Coindesk.

→ Sam Altmans Wolrd Network i samtaler med Visa om lommebok for stablecoin-betalinger (Coindesk)

ALLE SAKER DU BØR FÅ MED DEG FRA DEN SISTE UKEN:
→ Ingjerd Blekeli Spiten klar for ny jobb i dansk bank: – Gleder meg skikkelig
→ (+) Røper strategien som har sørget for to år med supervekst
→ (+) Ledere selger egenkapitalbevis for tosifret millionbeløp: – Klokkertro på vårt prosjekt
→ Tietoevry selger avdeling for milliarder
→ (+) Bekymret for digital overvåkning av bankansatte: – Fare for at det oppstår en usunn konkurranse mellom kolleger
→ (+) Klar for tøff kamp på bortebane
→ Norsk betalings-fintech med svensk samarbeid: – Et betydelig skritt
→ Sbanken faller i omdømme­måling – Vipps på topp
→ (+) Fintech-gründer går i gang med nytt selskap til glede for SMB-er
→ Signerer fem nye år med Bank Norwegian
→ (+) Sbanken klar for å innovere igjen: – Jobben vår er å vise at vi gjør kundenes hverdag enklere
→ (+) Foreslår omfattende tiltak for å sikre betalingssystemet i krisetider
→ DNB-sjefen tjente 16,9 millioner i fjor
→ (+) Slik rigges den nye Private Banking-satsingen i Nord-Norge: – Vi skiller oss fra andre banker
→ (+) Regnskapsbyråer investerer villig i høyt priset regnskapsutfordrer
→ Forbrukerrådet mener Vipps bryter loven: – Det siste vi trenger
→ (+) Bankenes rolle i okkupasjons­tiden granskes i ny bok: – Et sjeldent eksempel på motstand mot nazifisering av bankvesenet
 
 
Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?

/