Den store datadelingsdugnaden

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

God morgen. Velkommen til ukens FinShift. Det er sjelden dette nyhetsbrevet eksperimenterer med formen. Men denne uken blir en test med litt flere korte notiser og en lengre tekst. Kom gjerne med en tilbakemelding hva deres synes om det.

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

I dagens utgave får du lese mer om:

1.  Datadeling i sandkassen

2.  Morsomheter fra Bank-Norge

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

REGULERING

Den store datadelingsdugnaden

Hva er saken? Fem prosjekter meldte interesse for å delta i Finanstilsynets og Datatilsynets felles regulatoriske sandkasse for å utforske bedre datadeling i kampen mot økonomisk kriminalitet. Mandag meldte tilsynene hvem som var blitt valgt ut.

Svaret ble som et kjent politisk slagord - alle skal med.

At det ble resultatet er nok ikke så mye en hyllest til den nye finansministeren. Det er et tegn på at de stadig økende problemene med svindel i finansbransjen, er noe som blir tatt på største alvor hos både tilsynsmyndigheter og finansnæring.

De som nå skal få teste sine ut sine ideer om mer effektiv datadeling, er følgende prosjekter:

► DNB, Norsk Regnesentral, Sparebank 1, Nordea og Eika, som skal utforske mulighetsrommet for informasjonsdeling knyttet til bekjempelse av økonomisk kriminalitet, og spesielt bedrageri.

► BankID BankAxept, som skal vurdere problemstillinger rundt utvidet innsamling, deling og behandling av data fra brukerstedene.

► BN Bank og Skatteforsk – Centre for Tax Research ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), som vil utforske muligheten for bedre utnyttelse av informasjonen som samles inn og rapporteres av norske banker knyttet til økonomisk kriminalitet.

► Finans Norge Forsikringsdrift, som skal se nærmere innhenting og deling av informasjon for å avdekke og forhindre forsikringssvindel.

► Eika Gruppen og KPMG, som vil vurdere mulighetsrommet for mer sentralisering av antihvitvaskingsarbeidet til bankene i gruppen.

Hvorfor er dette interessant? – Det er svært gledelig å se den store interessen fra næringen, sier finanstilsynsdirektør Per Mathis Kongsrud i en pressemelding.

Og det er jo ikke så rart at han synes det. I Finanstilsynets egen regulatoriske sandkasse har søkertallet ikke vært på det nivået siden 2021.

Spøk til side. Med tanke på hva man ønsker å oppnå er det nettopp «svært gledelig» at omtrent hele Bank-Norge og og noen andre ønsker å være med på noe som ser ut til å kunne bli en skikkelig datadelingsdugnad.

– Det er viktig at næringen og myndighetene arbeider sammen for å bekjempe økonomisk kriminalitet. For Finanstilsynet er det også viktig å bidra til forenklinger og en effektiv drift i bankene, sier finanstilsynsdirektør Per Mathis Kongsrud. 

Det første av de fem prosjektene over, ser på papiret ut til å ha litt større tyngde enn de andre, med tanke på hvor stor andel av norske bankkunder som DNB, Nordea, Sparebank 1-alliansen og Eika Gruppen representerer.

DNB tar det i hvert fall på stort alvor. Kjerstin Braathen ble intervjuet til sammen med tilsynssjefene til avsløringen av hvilke prosjekter som var valgt ut, og kort tid etterpå sendte banken ut en melding om at man tar ledelsen i prosjektet.

Nå har ikke FinShift hatt mulighet til å se nærmere på hva hovedtemaet i «bankkonsortiets» projekt er, men gitt tidligere uttalelser fra Kjerstin Braathen, er det ingen stor overraskelse om det inkluderer en nærmere oversyn av hvilke begrensninger GDPR legger på bankenes mulighet til å dele data.

– Vi vet også at nå er det kriminelle nettverk som tjener mer penger på økonomisk kriminalitet enn de tjener på narkotikasalg. De tar jo ikke så mye hensyn til GDPR, hvis jeg kan si det sånn. Eller landegrenser, eller jurisdiksjoner, sa Braathen i DN-intervjuet.

Hva er konsekvensen? I første rekke handler «dugnaden» om å finne nye muligheter innenfor eksisterende regelverk. Når det gjelder informasjonsutveksling mellom banker skal det fortsatt finnes noe å gå på, ifølge folk som jobber med disse spørsmålene til daglig.

– Det at vi nå får så mange tunge aktører med på laget, viser hvor viktig dette er for bransjen. Det gir oss også mulighet til å se problemstillingene fra flere vinkler, sier Kongsrud til Dagens Næringsliv og høres ut som om han tenker i de samme banene.

Om man utvider tidshorisonten, er det sannsynlig at sandkassearbeidet etter hvert vil føre til direkte lovendringer.

– Vi har tro på disse sandkasseprosjektene. Vi tror også det vil veie tungt hvis både Finanstilsynet og Datatilsynet og finansbransjen kommer til lovgiver og sier at vi trenger endringer eller nye lover, sier Datatilsynets direktør Line Coll i det samme DN-intervjuet.

At det kan være behov for det, kom tydelig frem da DNBs nylig presenterte sin egen rapport «Finansiell trygghet: Hvem kan du stole på?»

I takt med at alt fra misbruk av trygdeordninger til MVA-svindel har blitt en stadig større del av den økonomiske kriminaliteten, har behovet av bedre informasjonsutveksling mellom finansnæring og offentlige etater blitt alt mer tydelig.

– Det er helt avgjørende at vi kommer i forkant av disse forsøkene. Med en gang vi kommer i etterkant, er pengene borte. At vi kan jobbe sammen for å bekjempe, forhindre og forebygge, er løsningen fremover, sa Nina Schanke Funnemark, skattedirektør i Skatteetaten, i en paneldebatt og kom med et konkret eksempel:

Hvis en bank sender en hvitvaskingsmelding til Økokrim som gjelder skatt, så når ikke den meldingen Skatteetaten, slik det fungerer i dag.

FinShift tør nesten vedde på at det blir en av de konkrete endringene som kommer ut av sandkasseprosjektet.

Relaterte saker
→ (+)Vi ser i økende grad direktørsvindel (Dagens Næringsliv)
→ Tilsynene glade over interessen fra bankene – da får alle søkere være med i sandkasse
→ (+) Ønsker veiledning heller enn rapportering ved mindre økonomisk kriminalitet: – Banker bruker mye tid og energi på å granske økonomien til personer som har gjort småfeil
→ (FinShift) Datadeling og tillit er svaret, men har alle tillit nok til å dele dataene?
→ (FinShift)Større sjanse for suksess med sandkasse for de store
 

TIL SIST NOTERER FINSHIFT AT…

..,. lønnsomhet blir sett på som en gjentakende virksomhet i Sparebank 1 Nordmøre. Etter å ha iverksatt et lønnsomhetsprogram som forbedret resultat før skatt med nesten 200 millioner kroner i fjor, konkluderer banken i rapporten at programmet videreføres.
«Det innebærer at vi fortsatt vil at alle medarbeidere skal fokusere på bankens lønnsomhet fremover, og at dette ikke bare var noe vi gjorde i 2024»
Det er bra for bankens eiere å vite at lønnsomhet ikke er en engangspost.

→ (+) Slik er programmet som sørget for saftige kutt i kostnadsandelen til Sparebank 1 Nordmøre i fjor

… det «I år er 500 år siden Hans Tausen brakte reformasjonen fra Wittenberg til tvillingriket Danmark Norge. Pavens absolutte forbud mot renter ble gradvis erstattet av John Calvins stilltiende aksept av moderate renter for kommersielle lån. Europas første legalisering av renter kom i 1545 med bannlyste Henrik VIII’s ‘Usury Act’». Den som står for den ikke helt dagligdagse historieleksjonen i en årsrapport er Erling Astrup i Nordic Corporate Bank. Han går videre med å forklare at «Usury» var begrepet for lån som utnyttet noens nød, lettsinn, uforstand eller avhengighetsforhold, og at den som ga ut slike lån ble straffet med at hovedstol og gevinst ble konfiskert. For kommersielle lån som bidro til verdiskaping ble rentene kalt «interest», altså at långiver hadde en interesse i låntakers kommersielle suksess. Astrup bruker dette historiske poenget til å melde at NCB kun yter lån av den sistnevnte typen. Slikt nerderi liver opp i en hektisk rapportsesong.

→ Årsrapport 2024 Nordic Corporate Bank

… at Bulders Simen Eilertsen har alle muligheter til å kunne ta innersvingen på Elon Musk til neste år – i hvert fall på i den norske kåringen Digital Innovasjonsindeks, som toppes av Tesla to tidels poeng før Bulder. Den som mener det er kommersiell leder i Bulder Eirik Bø Bakke. I den siste ukens morsomste post på Linkedin, har Bakke oppskriften på hva som skal til for at sjefen hans skal gå til topps neste år. Eilertsen må bare unngå strake armer, la være å kjøpe Linkedin eller flytte inn på statsministerens kontor.

→ Her er Bakkes kommentar

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:
→ (+) Se, en nisjebanksjef som ikke vurderer å forlate landet
→ (+) Desinformasjon trussel nummer én mot den globale økonomien: Trollfabrikker kan påvirke norske banker
→ (+) Hili har hastverk: – Det er ingen i Europa som gjør det vi gjør
→ Zwipe er konkurs – lyktes ikke med skiftet bort fra betalingskort
→ (+) Forsker på Bulders suksess: – Skulle gjerne holdt vår oppskrift for oss selv
→ (+) Spiten gjør sitt første intervju etter DNB-exiten: – Alternativet for Sbanken var ikke å fortsette alene, men å bli svensk
→ Norsk fusjonsrush trekker ned resultatet til Tietoevry Banking
→ (+) Inn i Sparebank 1: – Det er vemodig å gå fra verdens beste mobilbank til Norges beste
→ Stoltenberg unngår å knytte seg til Vedums sparebank-deadline
→ Kjempevekst for Landkreditt Bank: – Lever opp til vårt formål
→ (+) Ber myndighetene «ta til fornuft» etter superår
→ Full oversikt: Her er styre­kandidatene til Norges største sparebank
→ Heder Bank henter tidligere leder fra DNB og Sbanken
→ (+) Tøffere konkurranse på kostnader: – Hele bransjen rigger seg for andre tider
→ Høyeste avkastning på 30 år etter fusjon
→ (+) DNB og Innovasjon Norge inngår nytt samarbeid – skal dekke 75 prosent av bankens tap
→ (+) DNBs lyspunkt i svindelåret: – Vi klarte å sette oss i et rom med politiet
→ (+) Sterk utlånsvekst i Storebrand Bank
→ (+) SMN vil dele ut nesten 3 milliarder i totalt utbytte: – Bak det ligger et godt resultat
→ (+) Varsler nedbemanning: – Ingen sjokkbeskjed

→ (+) DNB har allerede fonds­produksjon utenfor Norge: – Nei, vi kommer ikke til å flytte
→ (+) Beste utvikling i utlån til bolig på syv år: – Markedet har endret seg betydelig gjennom året
 
 
Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?