Samme sparebankutfordringer med Stoltenberg | En Vought drøm for republikanere

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

God morgen. Velkommen til ukens FinShift. Den uken går vi løs både på Stoltenberg og Trump.

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

I dagens utgave får du lese mer om:

1.  Stoltenberg og Vedum

2.  Trump og Musk … og Vought

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

REGULERING

Ny minister – samme sparebankutfordring

Hva er saken? De siste ukene har høringssvarene til Sparebankutvalgets rapport om fremtiden til norske sparebanker kommet på rekke og rad.

Etter å ha sett på dem, kan man konstatere at det blir litt av en utfordring for Finansdepartementet å lage en proposisjon som gjør alle til lags.

Tungvekterne Norges Bank og Finanstilsynet stiller seg bak utvalgets konklusjoner.

Norges Bank støtter den foreslåtte «eierandelsmodellen» og at bankene selv skal kunne bestemme om de vil forbli en sparebank, men påpeker at omdanning til aksjebank vil gi en enklere struktur «som er kjent av alle aktører».

– Finanstilsynet mener det er særlig viktig å følge opp utvalgets forslag til regelverksendringer om sparebankenes kapitalstruktur, slik at egenkapitalbevisene tilfredsstiller kravene i regelverket, sa finanstilsynsdirektør Per Mathis Kongsrud, i en pressemelding.

Det er det langt fra alle som gjør. Finans Norge, Sparebankforeningen, Eika og Frendegruppen befinner seg på en helt annen banehalvdel. De har trukket i tvil selve grunnlaget for Sparebankutvalgets utredning, og ønsker nye runder og tydeligere avklaringer fra den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA).

– Vi synes det er kritikkverdig om Stortinget blir forelagt et lovforslag hvor man ikke vet premissene om hvorfor denne endringen er påkrevet, sa for eksempel Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge til BankShift.

Sparebankforeningens Therese Riiser mener til og med at det ikke er nødvendig å gjøre noen endringer. «Det er ingen grunn til å endre egenkapitalbeviset eller kapitalstrukturen til sparebankene. Vi mener fortsatt at dagens ordning er fullt ut i samsvar med EUs kapitalkravsregler,» uttalte Riiser i en pressmelding nylig.

I motsatt ende finner vi blant annet 20 sparebankstiftelser som har gått sammen og advarer mot nettopp en ny runde med EBA i et felles høringssvar.

«Vi mener utvalget har løst problemstillingen på en god måte som de argumenterer godt for», kommer det fram i høringssvaret fra sparebankstiftelsene til blant annet DNB og en rekke Sparebank 1-banker.

Riktignok er det en rekke andre stiftelser, som har sitt opphav og eierskap i banker med et annet syn, som har motsatt oppfatning av saken.

Så har vi LO, med drøyt én million medlemmer, som har eierinteresser i Sparebank 1 og tilbyr sine medlemmer gode betingelser gjennom alliansens banker. Hovedorganisasjonen går knallhardt ut i sitt høringssvar og advarer mot «irreversible endringer som vil ha potensielt store uheldige, langsiktige virkninger for bankstrukturen». LO hevder også at EBA «åpenbart har misforstått den norske sparebankmodellen».

Dette gjelder altså bare det som var Sparebankutvalgets hovedformål; om det norske egenkapitalbevisene var i tråd med EU-reglene eller ikke. Høsten og vinterens store stridstema – kundeutbyttet – har vi valgt å holde helt utenfor denne gangen.

Hvorfor er dette interessant? Sist gang sparebankenes virksomhet ble utredet var i 2009. Siden den gang har det skjedd en hel del innen bank og bankregulering, ikke minst i EU. I 2022 konkluderte Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) med at den norske egenkapitalbevisordningen ikke lenger var i tråd med EU kapitalkravsregelverk (CRR).

En utfordring har vært at EBA bare konkluderte med at kapitalstrukturen i norske sparebanker med egenkapitalbevis ikke var i tråd med CRR, uten å nærmere begrunne hvorfor.

Utvalgsleder professor Tore Bråthen har overfor BankShift fortalt at utvalget prøvde å få for en forklaring fra EBA om hvorfor norske regler ikke var i tråd med CRR, men at EBA ikke ønsket dialog med andre enn «national competent authorities», det vil si Finanstilsynet.

Dermed måtte Sparbankutvalget gjøre egne tolkninger basert på teksten i CRR. Den analysen kom frem til at kapitalstrukturen i norske sparebanker mest sannsynlig ikke er i tråd med regelverket.

Resultatet ble en ny «eierandelsmodell» som lander et sted mellom å la ting være som de er eller legge ned egenkapitalbevisordningen helt og tvinge frem en overgang til aksjebanker.

Hva er konsekvensen? Da Sparebankutvalgets rapport ble presentert på Sparebankdagene i Tromsø i november i fjor, varslet daværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum behandling i løpet av våren og et lovforslag før sommeren.

Vedums løfte om fremdrift var uvanlig offensivt, med tanke på hvor lite som ellers ble utrettet når det gjaldt å imøtekomme EU-krav på hans vakt. Det store spørsmålet, som vi aldri får svar på, er om et Vedum-ledet departement fullt ut hadde kunnet akseptere Sparebanksutvalgets konklusjon som i så stor grad tar kravene til EBA til etterretning. Det høre ikke så veldig sannsynlig ut.

Men Vedum har, som kjent, forlatt regjeringen og blitt erstattet med norsk politikks egen «supermann», Jens Stoltenberg. Kan han klare å holde Vedums løfte om et lovforslag før sommeren?

Det nok ikke umulig, men den betydelig mer EU-vennlige Stoltenberg vil uansett måtte forholde seg til de samme sprikende og uforenlige høringssvarene som den mer EU-skeptiske Vedum hadde måttet gjøre.

– Det er nå behov for at Finansdepartementet går i dialog med EU-myndighetene for å foreta nødvendige avklaringer. Etter vår forståelse oppfyller norske egenkapitalbevis alle relevante EU-krav, og dette burde være utgangspunktet for norske myndigheters oppfølgende dialog med EBA, sier Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge i en pressemelding.

Samtidig er utvalgsleder Tore Bråthen sikker i sin sak: endringer må til for å etterleve de europeiske kravene. Han advarer også om at å «ta opp kampen» med EBA. Skulle det ende med en rettsprosess for å avklare hvem som har tolket CRR riktig, kan det fort ta 3-5 år før et svar foreligger.

Litt satt på spissen kan man si at dette viser at norsk banknæring her har sin egen lille «strømkrise», som til syvende og sist handler om i hvilken grad norske regler skal harmoniseres med EU-regler.

Å gjøre alle fornøyde i denne situasjonen vil bli krevende, til og med for en tidligere Nato-sjef med Trump-erfaring.

Relaterte saker
→ (+) Norges Bank ønsker flere aksjebanker velkommen og vil fjerne kundeutbytte
→ (+) En rekke eiere advarer mot omkamp med EBA: «Kan ha store negative konsekvenser»
→ (+) Sparebankutvalget får tilnærmet full støtte fra Finanstilsynet
→ (+) Anklager myndighetene for abdikasjon overfor EBA: – Det ville ikke skjedd andre steder
→ (+) Krever ny runde med EBA før det konkluderes om egenkapitalbeviset
→ (+) Sparebankforeningen: – Ingen grunn til å endre egenkapitalbeviset eller kapitalstrukturen til sparebankene
→ (+) Maner til fremdrift tross regjeringskrise: – Helt uansvarlig å la denne saken ligge åpen lenge
→ (+) Eika uenig med Sparebankutvalget: – Endring for endringens skyld uten gevinst gir bare kostnader
→ (+) Advarer mot å trosse EBA: – Ingen snakker om konsekvensene for banksektoren
→ (Innlegg) En debatt om sparebankenes fremtid bør være uten falske premisser

INTERNASJONALT

Finansiell forbrukervaktbikkje i faresonen

Hva er saken? Torsdag forrige uke ble Russell Vought godkjent av Senatet som Donald Trumps nye budsjettsjef. En stilling han også hadde i Trumps første presidentperiode.

Vought regnes som en av arkitektene bak «Project 2025»; et omstridt konservativt politisk initiativ som har til mål å omstøpe det amerikanske statsapparatet, slik at presidenten enklere skal kunne gjennomføre sin politiske agenda uten å bli stoppet av verken lovgivende eller dømmende makt.

Mye tyder på at mesteparten i tsunamien av beslutninger som Trump har levert etter at han tok over, har sitt opphav i det 900 sider lange manifestet fra tenketanken The Heritage Foundation.

Hvorfor skriver da FinShift om denne mannen? Jo, fordi han dagen etter også ble utnevnt til fungerende sjef for Consumer Financial Protection Bureau (CFPB).

CFPB er et føderalt byrå som ble opprettet etter finanskrisen og har hatt til oppgave å beskytte forbrukere mot urimelige finansielle tjenester.

Det første Vought gjorde som ny CFPB-sjef, var å sende ut en e-post til alle ansatte med beskjed om å stoppe med alle arbeidsoppgaver, blant annet etterforsking og utstedelse av nye regler og retningslinjer.

Søndag skrev han på X at CFPB hadde blitt en «woke and weaponized agency» som måtte avsluttes med en gang.

I en annen X-melding skrev han at CFPB ikke ville ta imot neste utbetaling av budsjetterte midler fra Sentralbanken, og at byråets nåværende balanse på 711,6 millioner dollar var mer enn nok. «Tappekranen, som i lang tid har bidratt til CFPBs uansvarlighet, blir nå stengt», skrev Vought på søndagen.

Og mandag morgen var det ikke lenger mulig å besøke nettsidene til byrået. «404: Page not found» var beskjeden som møtte alle som prøvde.

Hvorfor er dette interessant? CFPB blir ofte omtalt som den finansielle vaktbikkja som med relativt stor suksess har hjulpet enkelte forbrukere i kampen mot «big business».

Siden starten skal CFPB ha bidratt til at amerikanske forbrukere har fått refundert over 20 milliarder dollar som følge av alt fra urimelige avgifter til svindel.

Det er faktisk ikke mer enn et par uker siden FinShift fortalte at byrået hadde besluttet å utøve tilsyn også med ikke-banker som tilbyr finansielle tjenester, som betaling og mobile lommebøker. Oppdraget skulle kun gjelde selskaper som håndterer minst 50 millioner transaksjoner årlig.

Det innebar at Apple, Google, Amazon, Paypal, Block og vennebetalingstjenestene Venmo og Zelle havnet i søkelyset til CFPB.

«Digitale betalinger har gått fra nyhet til nødvendighet og vårt tilsyn må reflektere den forandringen», sa CFPB-sjefen Rohit Chopra i en uttalelse da regelendringen ble lagt frem.

1. februar fikk han sparken av Trump. I noen dager fungerte finansminister Scott Bessent som fungerende sjef før Russell Vought altså tok over.

Det var ikke uventet at CFPB ble en målskive for Trump & Co. Byrået har vært en torn i øyet på den republikanske siden av amerikansk politikk helt siden opprettelsen. Det har heller ikke vært særlig populær blant banker og finansforetak.

Det var heller ikke uventet at kritikerne kom raskt på banen. Den demokratiske senatoren Elisabeth Warren, som var med på å opprette CFPB, slo tilbake på X og mente Vought med sitt tiltak «ga store banker og store bedrifter grønt lys til å svindle familier».

En ansatt i CFPB fortalte NBC News: «De fjerner hundrevis av etterforskere fra felten – folk som ser til at din bestemor ikke blir lurt av svindlere eller at dine barn blir bedratt av frekke studentlånsselskaper».

Hva er konsekvensen? Med nær sagt all virksomhet stoppet, ser det ut til at Vought har ryddet veien for Elon Musk og det kontroversielle kvasidepartmentet DOGE (Department of Governmental Efficiency), som nå kan begynne å gjennomgå systemene og dataen til CFPB.

På en måte er det bare mer av det samme, som allerede er blitt fortalt om Musk og hans bande av 20-åringer.

Det går likevel an å hevde at det her oppstår interessekonflikter på et helt nytt nivå.

Den 28. januar i år meldte nemlig X-sjefen Linda Yaccarino på X at selskapet lanserer en ny betalingstjeneste senere i år. X Money skal tilrettelegge for straksoverføringer fra bankkonto til lommebok og vennebetalinger à la Vipps. Etableringen skal skje i samarbeid med Visa.

Da er det ikke uproblematisk at X-eier Elon Musk potensielt kan få tilgang til sensitiv informasjon om konkurrenter til hans planlagte lommebok.

Gitt nevnte selskaper ovenfor, som CFPB ønsket å regulere, og Musks egen dokumenterte motvilje mot reguleringer, er det også lett å se at han har et egeninteresse av stoppe en myndighet som kan tenkes å bli et irritasjonsmoment for ham.

Om vi for et øyeblikk ser bort fra at CFPB faktisk ble opprettet fordi det ikke gikk så bra sist gang amerikanske politikere prøvde seg på å avregulere finansnæringen i altfor stor grad. Det er mange som mener at loven om modernisering av finansielle tjenester, også kjent som Gramm-Leach-Bliley Act, fra 1999 var en av de tingene som bidro til finanskrisen et knapt tiår senere.

Men selv den som er veldig for et lite regulert finansmarked, burde synes at bukken-og-havresekken-prinsippet med å la Elon Musk få fritt spillerom på denne måten, er en altfor åpenbar interessekonflikt til å kunne få passere helt uten tiltak.

Relaterte saker
→ (+) Bak kulissene på Trumps og Musks krig mot CFPB (Rolling Stone)
→ Dette står på spill når Trumps menn sikter inn seg på CFPB (NBC News)
→ CFPB nøytralisert av ny Trump-sjef (Reuters)
→ Russell Vought, CFPBs nye direktør utsteder direktiver som stopper deler av virksomheten (NBC News)
→ (+) Trump sa han ikke kjente planen. Nå gjør han alt som står der. (Aftenposten)
→ Elon Musks X varsler lansering av digital lommebok – inngår partnerskap med Visa

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:
→ (+) Instabank-sjefen oppgitt etter vellykket kursendring: – Det har hatt absolutt null effekt på våre kapitalkrav
→ (+) Berg om Lunar-forliket: – Har løftet stemningen
→ Nordnet stengte ned – avviser hacking
→ (+) Netcompany kjøper SDC: – Vi blir en mer kommersiell aktør
→ (+) Skal gjøre kjernebank-valg før sommeren: – Forventer at dette skjerper både Tietoevry og SDC
→ Tidligere DNB-topp og Stoltenberg-rådgiver klar for ny jobb
→ (+) Kraft Bank på vei ut av en egen «rente-skvis»
→ (+) SDCs antisvindel-program bygger på nordisk samarbeid: – En felles kamp for hele sektoren
→ (+) Da Vipps slapp løs «Olga» ble svindelen nesten borte
→ (+) Lager verktøyet som gjør faktasjekken i sanntid: – Vet at bankene er opptatt av KYC
→ (+) Blir største sparebank, men mener det ikke er så viktig: – Opptatt av å være den beste
→ (+) Ikke lenger størst: – Bare positivt
→ (+) Eika: – Tilfører kraft i alliansen
→ (+) Vurderte flere allianser: Slik var prosessen som førte KLP inn i Eika
→ (+) Gavekortsgründere med Lego-løft sikter mot Premier League
→ Lunar har funnet sin Moonrise-sjef
→ DNB gir 138 millioner til ansatte
→ (+) Solid hopp, men Handelsbanken taper terreng i bedrifts­markedet: – Vi har tatt grep
→ (+) DNB har allerede fonds­produksjon utenfor Norge: – Nei, vi kommer ikke til å flytte
→ (+) Beste utvikling i utlån til bolig på syv år: – Markedet har endret seg betydelig gjennom året
 
 
Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?

/

/