Onsdag 31.05.23

DNBs store Apple Pay-valg | Norske særregler for krypto | Klarnas snuoperasjon

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

Velkommen til ukens FinShift.

Hilsen Jörgen

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

Jörgen Skjelsbæk

Journalist i Shifter

I dagens utgave får du lese mer om:

1. En bank som snart må ta et valg

2. En sentralbank som har overtro på effektive myndigheter

3. En svensk gigant som kan vare i ferd med å trosse oddsene

Vil du lese alle Shifters Fintech-nyheter som blir omtalt her?

APPLE PAY

DNBs vanskelige Apple Pay-spagat

DNB-sjef Kjerstin Braathen. Foto: Stig B. Fiksdal DNB.

Hva er saken? I forrige uke kom to store Apple Pay-relaterte nyheter. (Ja, egentlig var det tre. Apple Pay fikk jo faktisk ni nye, norske banker på kundelisten også, men det holder vi utenfor denne diskusjonen.)

Sbankens kunder mister tilgangen til Apple Pay i slutten av august fordi DNB sier nei. Hovedårsaken er at Apple nekter tredjepartsaktører tilgang til NFC-chipen i Iphone - det som gjør den mulig å betale kontaktløst med en mobiltelefon. Det går ut over Vipps, og DNB har valgt stå støtt bak Vipps’ kamp for å få tilgang.

BankAxept har påbegynt et stort utviklingsprosjekt for å bli tilgjengelig som et alternativ til Visa og Mastercard for kortbetalinger i Apple Pay. I dag er det bare de to gigantenes betalingsnettverk som brukes for å flytte penger ved en Apple Pay-betaling. BankAxept jobber nå for å komme inn som et lokalt betalingsscheme, og håper å ha alt klart i slutten av året.

Det vil glede ikke minst norske forhandlere, som i så fall vil kunne regne med lavere kostnader for en betaling. BankAxept er regnet for å være klart billigere å bruke enn Visa og Mastercard.

Hvorfor er det interessant? DNB ender her opp i en meget interessant situasjon, der banken egentlig sier både ja og nei til Apple Pay.

Da BankID BankAxept ble skilt ut av Vipps i forkant av fusjonen med Mobilepay, ble det opprettet et nytt selskap: Vipps Holding AS. Det har den samme eierstrukturen med norske banker som Vipps tidligere hadde.

Der er DNB største eier, med 47,3 prosent, fulgt av Sparebank 1 Betaling med 23,9 prosent, Balder Betaling (med bl.a. Sparebanken Vest og Sør på eiersiden) 10,3 prosent og Eika VBB med 8,1 prosent.

I dag eier Vipps Holding 72 prosent av Vipps Mobile Pay og 100 prosent av BankID BankAxept.

Som den største aksjonæren i Vipps Holding, støtter med andre ord DNB opp om BankAxepts satsing på å bli et betalingsalternativ i Apple Pay, mens man samtidig støtter opp om Vipps gjennom å nekte kundene å ta i bruk Apple Pay.

Hva er konsekvensen? Det vil vise seg mot slutten av året, da BankAxept forhåpentlig har fått betalingsløsningen på plass og er tilgjengelig i Apple Pay.

Det ligger nemlig ingen automatikk i at BankAxept vil bli tatt i bruk av norske banker. Det er opp til hver enkelt bank å avgjøre om kundene skal kunne koble sitt debetkort med BankAxept til Apple Pay, akkurat som bankene i dag avgjør om kundene skal kunne bruke kort med Visa eller Mastercard.

Spørsmålet er bare hva DNB da gjør? Hvilket av datterselskapene i Vipps Holding blir det viktigst å støtte?

Skal banken holde fast ved Vipps-linjen og stoppe 2,5 millioner kunder også fra å bruke debetkort med BankAxept i Apple Pay?

Det vil jo være til hjelp for Vipps, men ikke like heldig for BankAxept, som da ikke vil kunne få noen inntekter fra en ganske betydelig andel norske brukere.

At BankAxept vil inn som betalingsalternativ i Apple Pay (som står for godt over halvparten av alle norske mobiltelefoner) og etter hvert også Pay-alternativer i Android-telefoner, er ikke rart. På sikt må selskapet kunne være betalingsmotorveien for mer enn bare fra debetkort i plast i fysiske betalingsterminaler.

Kontaktløse betalinger med mobiltelefon, klokke eller armbånd, vokste med 133 prosent fra 2021 til 2022, viser helt ferske tall fra Norges Bank. Det er imidlertid ikke et helt akutt problem. De 118 millioner kontaktløse dingse-betalingene i fjor, sto faktisk ikke for mer enn fire prosent av alle betalinger på fysiske betalingsterminaler i fjor.

Gjennom å slippe til i Apple Pay, kan BankAxept også få en fot inn på netthandel, hvor BankAxept per i dag heller ikke er et alternativ. Der tar mobilen over for kort som betalingsmiddel i rask takt. I 2021 sto mobilbetalinger for 15 prosent av netthandelen, i år ventes den å være 28 prosent. Men da vil de også bli et konkurrerende alternativ til Vipps, som har hatt stor suksess som betalingsform på nett.

Hva DNB selv tenker om dette dilemmaet, kan vi bare gjette. Shifter/FinShift har bedt DNB om en kommentar. Svaret ble dessverre bare det samme som vi fikk i forrige uke: «Vi i DNB tok denne beslutningen for vår del for lenge siden, og de grunnene vi hadde står ved lag».

Vi ser frem imot den dagen banken er beredt til å si litt mer om saken.

Relaterte saker

REGULERING

Kryptodrømmer fra Norges Bank

Visesentralbanksjef Pål Longva, la frem Norges Banks rapport Finansiell Infrastruktur 2023. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB

Hva er saken? I forrige uke la Norges Bank frem rapporten Finansiell Infrastruktur 2023. Der bruker sentralbanken god plass på å argumentere for regulering av kryptoaktiva, og at Norge bør vurdere å gå raskere frem enn å vente på internasjonale løsninger - som EUs MiCA (Markets in Crypto-Assets), som nylig ble vedtatt av Europaparlamentet.

Ifølge Norges Bank er MiCA ikke et fullstendig regelverk og peker på at de ikke dekker mye av utviklingen innen desentralisert finans, ettersom regelverket i hovedsak retter seg mot sentrale aktører.

Norges Bank noterer seg at EU-kommisjonen har ambisjoner om å gå videre med utvikling av spesialregelverk som går ut over MiCA i nåværende form, men er usikker på hvor lang tid det vil ta.

Derfor tar banken til orde for at det er «hensiktsmessig at myndighetssiden i Norge diskuterer mål og tiltak som kan inngå i en strategi for regulering av kryptoaktiva i Norge». Frykten er at «fraværet av en slik strategi kan gi mer rom for at private aktører kan påvirke den norske reguleringsutviklingen på en lite ønskelig måte».

Forslaget til hva norske myndigheter bør vurdere oppsummeres i to punkter:

► om det er behov for initiativ til mer nasjonalt regelverk

►hvilket handlingsrom for nasjonale regler som eksisterer innenfor EU-regelverket.

Hvorfor er dette interessant? Med 517 stemmer for, 38 mot og 18 som avsto, vedtok Europaparlamentet i slutten av april det felles europeiske regelverket for kryptoaktivamarkeder – MiCA . Det betyr at MiCA formelt trer i kraft i juli i år og vil bli gjeldene i medlemslandene innen 12-18 måneder.

Siden det er en forordning, er det EØS-relevant og må dermed implementeres i norsk rett som lov eller forskrift. Ifølge EY, som har oppsummert konsekvensene av MiCA-beslutningen, vil det bety implementering i Norge i 2024/2025.

Det store spørsmålet er bare hva norske myndigheter får gjort før en slik implementering skal være på plass?

Hva er konsekvensen? Selv om Norges Bank har rett i at MiCA-forordningen er ufullstendig og at det vil være nødvendig med regulering av desentralisert finans (DeFi) og foreteelser som desentraliserte autonome organisasjoner (Dao) og non-fungible tokens (NFT), er FinShift litt i tvil om det å utrede norske særregler vil lykkes.

Dessverre er det norske myndigheters opptreden og tempo på et annet fintech-relatert område - folkefinansiering - som får FinShift til å tvile.

Frustrasjonen over særreglene innen folkefinansiering har vært stor blant aktørene. Linn Hoel Ringvoll, som de siste årene har vært styreleder i Norsk Crowdfunding Forening, har på vegne av bransjen vært rimelig oppgitt over særreglene på området:

- Det er ubetinget bra for Norge at folkefinansieringsregelverket fra EU kommer. I dag er vi underlagt en meningsløs regulering som virker mot sin hensikt, har Ringvoll uttalt i Shifter.

Fremdriften på nevnte folkefinansieringsregelverk, som også er en forordning og må innføres i norsk rett, bidrar heller ikke til at FinShift ser for seg en rask og effektiv prosess med et norsk spesialregelverk for kryptoaktiva.

Et ferdig regelverk som i praksis har ligget i en skuff hos Finansdepartementet i over et år uten å bli innført, er ikke noe som får en til å tro at samme organisasjon vil klare å ta frem grunnlaget til lokale særregler og få dem innført i løpet av et år eller så.

Relaterte saker:

RESULTAT

Skal Siemiatkowski lykkes med snuoperasjonen?

Klarna-sjef Sebastian Siemiatkowski holder fast ved plan om lønnsomhet.
Foto: Jörgen Skjelsbæk

Hva er saken? Fredag i forrige uke la den svenske fintech-giganten Klarna frem resultatet for første kvartal. Tross et resultat før skatt på minus 1.271 millioner svenske kroner og kredittap på 775 millioner, holder selskapet fast ved det tidligere budskapet om å være lønnsomme etter sommeren i år.

«I dette kvartalet klarte vi på imponerende vis å øke GMV og inntekter, samtidig som vi kuttet kostnader og kredittap», skrev Klarna-sjefen i kvartalsrapporten.

Hvorfor er dette interessant? Vi snakker tross alt om et selskap som de siste to årene har rapportert et samlet tap på 17,1 milliarder svenske kroner. (10,5 milliarder i 2022), og fikk verdsettelsen kuttet med 85 prosent ved den siste kapitalrunden i juli i fjor.

Men Siemiatkowski var faktisk inne på lønnsomhetstemaet rett etter at selskapet kuttet staben med 700 personer i mai i fjor.

– Nå vil markedet prioritere lønnsomhet. Det tvinger oss til å bytte fot. Da er det en styrke å ha to føtter, sa Siemiatkowski til Dagens Nyheter i det første intervjuet etter personalkuttene.

På Slush i november hadde optimismen forsterket seg, og fra Siemiatkowski kom følgende uttalelse:

– Det beveger seg i riktig retning. Da vi begynte omstillingen i mai, var vi tydelige med at det vil ta omtrent et år. Forbedringen kommer til å skje gradvis for hvert kvartal og synes mer og mer.

På den andre siden finnes det flere ting som kan forkludre planene. Svenske Breakit listet i april opp tre saker som kan senke lønnsomhetsplanene:

►E-handelskonkjunkturen. Om folk handler mindre på nett, er det dårlig nytt for Klarna.

► Personalproblemer. Ifølge Breakit har det vært urolig på hovedkontor helt siden personalkuttene for et år siden. Slikt kan gjøre jakten på lønnsomhet vanskeligere.

► Tid. Hvis selskapet ikke når lønnsomhet for ved juletider, er det ikke sikkert at selskapet klarer seg uten en emisjon til.

Hva er konsekvensen? Nå gjenstår en eller to kvartalsrapporter før vi får fasit om Klarna-sjefens ambisjoner om lønnsomhet holdt mål, men etter den siste rapporten høres ikke målet like fjernt ut som i fjor, til tross for fortsatt milliardtap.

Skulle Siematkowski komme i land med snuoperasjonen etter planen, vil man kanskje til og med må begynne å tro på det han sa fra scenen på Slush i november: At et marked som legger til rette for børsnotering av Klarna ikke er mer enn 1-2 år frem i tid.

Relaterte saker

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?