Onsdag 31.01.2024

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

Velkommen til FinShifts oppsummering av enda en intensiv nyhetsuke.

Hilsen Jörgen

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Litt mer om Sbanken

2. En EØS-avklaring

3. Pensjonist-fintech

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

Endelig noen som snakker Sbankensk igjen

Hva er saken? Da Sbanken-kundene for et par uker fikk vite at nettbanken skulle legges ned og dagens bankapp skulle erstattes av en ny, men uten at all funksjonalitet var på plass fra dag én, var det duket for en ny runde med klager fra misfornøyde kunder.

Og akkurat som ved tidligere kundestormer, ble denne fulgt av konkurrenter som glatt kunne fortelle om stort tilsig av kunder på flukt fra Sbanken. Tidligere har støyen ikke ført til kundetap av betydning for Sbanken.

Denne gangen virker det faktisk som om irritasjonen blant kundene er kraftigere enn tidligere, omtrent som om det siste brevet var ble den berømte dråpen. Om det var nedleggelsen av nettbanken, ny app, eller den iskalde måten det ble kommunisert på, eller en kombinasjon av det hele som vekket harme, skal ikke FinShift si noe om.

Men det kan se ut til at man internt i DNB faktisk har merket en genuin forskjell i reaksjonene, og muligens også i antallet tapte kunder.

For sist helg var Øyvind Thomassen uventet tilbake i rollen som frontfigur for Sbanken i et eksklusivt intervju i E24. Han har vært nesten usynlig helt siden oppkjøpet ble kjent våren 2022, til tross for at han har vært sjef og fortsatt er den som leder Sbanken.

(Det eneste unntaket var et intervju i Shifter i fjor, rett etter at kundene fikk vite at de ville miste tilgangen til Apple Pay. Da fortalte han blant annet at han ikke ønsket å gå fra bankdirektør til konseptsjef, og i stedet fikk igjennom tittelen «divisjonsdirigent» – med motivet «litt rebell må man jo være».)

Intervjuet i E24 rivstartet han med å fortelle:

– Kundetilfredshet er det viktigste for meg. Internt har jeg sagt at for meg er dette så viktig at jeg ikke kommer til å klippe håret mitt før vi er tilbake på tronen og har de mest fornøyde bankkundene i Norge. Da blir det veldig synlig.

Og plutselig ble det veldig tydelig hvorfor DNB har hatt så lite suksess med å selge inn «Sbanken – et konsept fra DNB».

Hvorfor er det interessant? DNBs hodepine er at de har fått med seg veldig lite av den goodwill som Sbanken bygget opp som Norges best likte bank over 20 år.

Der kundene før omtalte det å være kunde i Sbanken med en form for stolthet, har det nå nesten gått sport i å kritisere DNB og Sbanken for hver minste lille ting. Dette til tross for at tjenestene som leveres i prinsippet er de samme (i hvert fall frem til mars).

En forklaring er at «Sbanken – et konsept fra DNB» i dag fremstår som et anonymt og ansiktsløst produkt uten leder, som er blitt slukt av det store DNB-maskineriet og som stort sett informerer kundene om hva som skal skje, uten å klare å skape entusiasme rundt nyhetene.

For en Sbanken-kunde er de jevnlige informasjonsskrivene om endringer i tilbudet, omtrent som å åpne en melding fra Skatteetaten med beskjed om baksmell på skatten. Det betyr derimot ikke at alle nyheter fra Sbanken er like kjedelige som det å må måtte betale mer i skatt. Det bare føles sånn.

Tvert imot er de fleste beslutningene DNB har tatt rundt Sbanken rimelig rasjonelle, sett fra bankens ståsted.

► Apple Pay-avtalen måtte avsluttes fordi Sbanken opphørte som selvstendig bank, og en ny var ikke aktuell så lenge Vipps-situasjonen var uavklart.

► At nettbanken legges ned og konseptet blir helt mobilbasert gir også forretningsmessig mening.

► Det å samle all virksomhet på samme teknologiske plattform er også et logisk og nødvendig valg for banken. Om det fører til at man må lage en ny mobilbank-app, ja, så må man det.

Men for å få kundene med på slike tiltak, er det ikke nok bare å informere på e-post.

Det er her Øyvind Thomassen kommer inn i bildet, slik FinShift ser det. I løpet av det ene E24-intervjuet fremsto han faktisk som mer forståelsesfull overfor kundene og deres tvil, enn hva DNB som organisasjon egentlig har evnet under hele oppkjøps- og integrasjonsprosessen.

FinShift har allerede hørt flere vitse om at Thomassen vil få fryktelig langt hår om han skal innfri løftet om å igjen ha Norges mest fornøyde bankkunder.

Det kan så være, men poenget er at når Thomassen sier «Jeg går ‘all in’ i dette», er det faktisk første gang at noen fra DNB-sfæren tydelig står frem og sier han skal kjempe for kundene.

Rent faktuelt får kundene nok ikke vite mer en hva den nylige DNB-meldingen informerte dem om; «Du som er kunde i Sbanken-konseptet er vant til å ha hele banken i lommen, og appen har lenge vært vår mest populære kanal. Etter 27. mars får du en helt ny Sbanken-app, og vi skal ikke lenger ha en egen nettbank for Sbanken-konseptet. Enkelte tjenester kommer ikke til å være klare i appen fra starten, men disse vil du få tilgang til gjennom DNBs nettbank. Etter at den nye appen er lansert, fortsetter vi å jobbe for fullt for å videreutvikle appen og få på plass alt du trenger».

Men der «Mr. Sbanken» tar i bruk både etos og patos for å få kundene til å lytte, klarer DNB muligens å bidra med litt logos, om vi nå skal blande inn både Aristoteles og litt kommunikasjonsteori.

Hva er konsekvensen? Om vi sammenligner med et annet bankkonsept lenger vest, må det sies at Torvald Kvammes og Simen Eilertsens betydning for Bulders suksess ikke skal undervurderes.

Mangelen på en tydelig leder, som har kunnet stå frem å fortelle om endringene som kommer og hva de vil bety for kundene, har bidratt til at «Sbanken – et konsept fra DNB» er der det er i dag. Det er FinShift overbevist om.

– Det er alltid lett å være etterpåklok, men kanskje vi har undervurdert hvilke reaksjoner det ville bli. Og kanskje særlig knyttet til nettbanken. Vi skulle nok innsett litt tidligere at dette er en så stor endring at vi burde gitt kunden enda mer tid til å forstå hva dette vil bety, sier Thomassen selvkritisk i E24-intervjet.

Det kunne nok vært lurt å ta med lederrollen i etterpåklokskapen. Kanskje er det det DNB nå har innsett.

Relaterte saker
→ (+) Sbanken-sjefen om kundeflukten: – Sørg for å bli enten elsket eller hatet (E24)
→ (+) 11 spørsmål og 10 svar om Sbanken: Lover fortsatt fondssparing i den nye appen
→ Har fått 30 ganger flere kunder fra Sbanken enn normalt
→ (FinShift) Det er neppe imagebygging som er det viktigste for DNB 

FOLKEFINANSIERING

Den lange regelverksreisen

Hva er saken? Den tilsynelatende evighetslange prosessen med å innføre et nytt folkefinansieringsregelverk i Norge tok fredag et stort skritt fremover.

Da besluttet regjeringen at «Norge vil delta i EØS-komiteens beslutning om å innlemme folkefinansieringsforordningen i EØS-avtalen 2. februar 2024».

Det var 2 år, 1 måned og 12 dager etter at Verdipapirlovutvalget overleverte utredningen «Ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet - Gjennomføring av forordningen om europeiske tilbydere av folkefinansieringstjenester til næringsvirksomhet (folkefinansieringsforordningen)» til Finansdepartementet, med nettopp den anbefalingen.

Nå mangler bare den formelle godkjenningen fra Stortinget før regelverket kan få en startdato.

Hvorfor er dette interessant? For den lånebaserte delen av norsk folkefinansiering vil det nye regelverket være en «gamechanger». Det er aktørene enige om.

Blant annet forsvinner den særnorske investeringsgrensen på én million kroner per investor, uansett hvem investoren er. I det nye regelverket gjør man i stedet en forskjell på profesjonelle og ikke-profesjonelle investorer.

Profesjonelle investorer kan investere større beløp, mens ikke-profesjonelle investorer kun får lov til å investere 1000 euro, drøyt 11.000 kroner, i hvert prosjekt. Det betyr at de minst erfarne må spre investeringene sine over mange lån, og sprer risikoen bedre.

Ifølge daglig leder i Kameo, Sebastian Harung, er det en reell forbrukerbeskyttelse av uerfarne investorer, som helt mangler i det regelverket aktørene følger i dag.

For å effektivisere den prosessen, åpnes det også for såkalt autoinvestering, det vil si at plattformene legger til rette for spredte investeringer uten at investoren må taste inn hvert enkelt lån selv.

Det nye regelverket har også en øvre grense for hvor mye penger hver enkeltprosjekt får hente på fem millioner euro, cirka 56,5 millioner kroner med dagens kurs.

Både Harung og Geir Atle Bore i konkurrenten Fundingpartner mener fjerningen av «milliongrensen» vil gjøre plattformene enda mer relevante som finansieringsalternativ til tradisjonelle banker.

Harung mener også at timingen for å få innført det nye regelverket er bra, i en situasjon med ekstremt lav boligbygging og mange utbyggere som sitter på sidelinjen og venter på en mulighet til å få finansiering til sine prosjekter.

Interessant nok er den andre delen av folkefinansieringsbransjen som omfattes av forslaget langt fra like happy. For de aksjebaserte selskapene Dealflow og Folkeinvest skaper grensen på fem millioner euro nemlig mer byråkrati enn tidligere.

De har begge konsesjon som verdipapirforetak, som er mer omfattende og stiller større krav enn det nye folkefinansieringsregelverket. Det har vært en diskusjon om verdipapirkonsesjonen skulle trumfe folkefinansieringsregelverket, men det man har landet på er at alle emisjoner under fem millioner euro behandles etter «snillere» folkefinansieringsregler, mens de over må forholde seg til de «strengere» verdipapirreglene.

– Det gjør at vi må vurdere hvilken konsesjon som skal brukes fra prospekt til prospekt og ta noen avgjørelser på forhånd, sier Dealflow-sjefen Stine Sofie Grindheim Sørensen til BankShift.

Det betyr også at de to selskapene må etablere rutiner for et enklere regelverk enn det de driver etter i dag.

Amalie Holt i Folkeinvest peker på en annen risiko innføringen kan lede til. Frem til nå har Norge vært uinteressant for utenlandske aktører på grunn av flere særnorske regler. Nå frykter hun at de norske selskapene kan bli utfordret av utenlandske aktører underlagt det mindre modne nye regelverket, som kan komme inn å konkurrere på emisjoner under fem millioner euro.

– Selv om det er lovet adekvat omstillingstid, er det interessant hvordan tradisjonelle verdipapirforetak skal forholde seg til runder under fem millioner euro og de potensielle innskrenkningene i et modent og etablert kapitalmarked, skriver Holt i en melding til BankShift.

Hva er konsekvensen? Det gjenstår for Finansdepartementet å legge frem en proposisjon som Stortinget kan godkjenne, før en endelig startdato kan settes.

Sebastian Harung er forsiktig optimistisk:

– Jeg håper og tror at de klarer de før sommerferien, slik at de ikke krasjer med budsjetter og annet på høsten. Men jeg har stor respekt for at det er mye annet som skal opp i Stortinget, sier han til BankShift.

Det høres jo ikke helt urealistisk ut, men tidsbruk er vanskelig å forutsi. Det har jo hele denne prosessen vist.

BankShift spurte Finansdepartementet mandag om hvor lang tid det kan ta før en proposisjon kan være klar. Denne forespørselen er foreløpig ikke blitt besvart.

Relaterte saker
→ (+) Nå gjenstår det bare én ting før folkefinansierings­selskapene endelig kan juble
→ (+) I skvis med nytt regelverk: – Noe vi ikke synes er positivt i det hele tatt
→ Har fått 30 ganger flere kunder fra Sbanken enn normalt
→ (+) DNB: – De sentrale funksjonene vil være på plass
→ DNB skroter nettbanken til Sbanken og bygger ny app

TREND

Mangler vi fintech-tjenester for pensjonister?

Hva er saken? «Jeg feiret jul med mine foreldre, som begge er i midten av 70-årene og har vært pensjonert i et tiår. De shopper online, booker ferieturer online og betaler regningene online».

Slik innleder Rob Moffat, partner i venturekapitalfirmaet Balderton Capital, et debattinnlegg i den britiske nettavisen Sifted.

Noen lurer kanskje på hva i all verden dette har å gjøre med FinShift, men Moffat fortsetter med å vise til statistikk som forteller at 74 prosent av briter over 65 år bruker bank- og betalingsapper, og 65 prosent skal være åpne for å ta i bruk nye finansielle tjenester og betalingsmetoder, før han hamrer inn sitt poeng:

«Samtidig fokuserer omtrent 0 % av alle fintech-selskaper på denne målgruppen.»

Og det utsagnet mener FinShift er av interesse også for norske fintech-nerder. Er det slik også i Norge?

Hvorfor er det interessant? Det må innrømmes at Moffat kan ha et poeng. Hvordan Millenials og Gen Z som er vokst opp med internett og mobiltelefonen forholder seg finansielle tjenester er skrevet uendelige mengder tekst om. Også FinShift har vært inne på temaet flere ganger.

Ikke minst fordi Z-generasjonen anses å ha hatt en betydelig påvirkning på fremveksten av BNPL.

Men hvor mange ganger har vi egentlig hørt noen snakke om startups som satser på Boomer-generasjonen – altså de som er født i perioden 1945-64, og aldri fikk en bokstav som representerte dem? Nei, nettopp. Det har vi ikke.

Det henger selvfølgelig sammen med at eldre mennesker sjelden blir sett på som «early adopters» og dermed lite interessant å begynne med. De fleste gründere er også betydelig yngre og har kanskje verken kunnskap om eller interesse for behovene til en eldre generasjon.

Samtidig er det slik at Boomer-generasjonen både i Storbritannia og Skandinavia også noen ganger blir kalt for dessert-generasjonen. De som litt spissformulert har levd på en evig opptur og i dag sitter igjen med store verdier og pensjonsutbetalinger som kommende generasjoner bare kan drømme om.

Det vil si en kjøpesterk gruppe der mange ikke har behov for hjelp til å finne frem i den digitale verden.

Moffat løfter frem kapitalforvaltning, pensjonsplanlegging, boliglån og andre lån for mennesker som ikke lenger er i arbeid, samt testamenter og arveskatteplanlegging. Sistnevnte er ikke så viktig her til lands.

Trenger vi det? Til og med FinShift har sett norsk reklame for en del av de tjenestene Moffat nevner. Om det er fra nystartede selskaper eller etablerte aktører, tør vi derimot ikke å si noe om.

Men spørsmålet gjenstår. Er Moffat på bærtur eller har han et poeng? Hva mener FinShifts lesere?

Relaterte saker:

→ Hvorfor bryr seg ikke fintech-selskaper om boomer-generasjonen? (Sifted)

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ (+) ECB ber banker overvåke sosiale medier i frykt for bankkrise: – Naturligvis én av mange kilder
→ (+) Svensk politi mener at regelverk ødelegger oversikten over bedrageri i Norge
→ (+) Braathen i samtaler med justisministeren for å bedre samarbeid om økonomisk kriminalitet
→ (+) Slik forsvarer DNB seg mot stadig flere cybertrusler: – Vi får blikk fra andre land
→ (+) Sterk økning i spesielt én type svindel: «Den mest lønnsomme metoden for kriminelle»
→ (+) Økning i antall sikkerhetshendelser for DNB – konsulent la inn feil i IT-systemet med vilje
→ (+) Axeptia: – Når 2024 er over skal vi ha kunder i alle de nordiske landene
→ (+) Forbud stoppet ikke Perx fra nytt rekordår
→ (+) For den nye Huddlestock-sjefen blir kostnadskontroll en prioritet
→ Huddlestock-sjefen går av – erstatteren er allerede kjøpt inn
→ (+) Danner ny bankallianse: – Vi skal være et alternativ for selvstendige banker
→ (+) LBA om Frende Gruppen: – På sikt vil vi se etter en felles IT-plattform
→ (+) SDC ser muligheter med Frendegruppen: – Det bra at vi har etablert oss i Bergen
→ (+) Bankinvestor om Frendegruppen: – Samarbeidet fikk jo noen små skudd for baugen i fjor

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?