Onsdag 30.08.23

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Få finner fintech lokkende

2. Brasiliansk betalingssuksess 

3. Mobilbetalingskutt uten oppstyr

Vil du lese alle Shifters Fintech-nyheter som blir omtalt her?

INVESTERINGER

Har fintech mistet futten?

Hva er saken? The Factory-gründer og daglig leder Ingar Bentsen forteller at fintech-pioneren ikke lenger kan ha hovedfokus på fintech-selskaper.

– Vi har begynt å jobbe med å sette opp et nytt fond, og da ser vi naturlig nok på hva vi skal investere i. Kan vi sette opp et fond på 150-200 millioner kroner, som fortsatt skal investere i de samme segmentene? Svaret er entydig … Det kan vi ikke, sier Bentsen i Shifter, og fortsetter:

– Dealflowen blir rett og slett for liten.

Det er en tøff beskjed fra et investeringsmiljø som begynte som Fintech Factory i 2016 og har vært en særdeles aktiv tidligfaseinvestor i fintech-selskaper.

Hvorfor er det interessant? Beskjeden fra The Factory sper på det mørke bildet av norsk fintech som ble tegnet i den nylige statusrapporten om norsk fintech fra Finansforbundet og Ontogeny Group.

Rapporten viste blant annet at veksten innen fintech har stoppet opp, at det har blitt vesentlig vanskeligere å hente kapital samtidig som de akkumulerte underskuddene vokser raskt. I tillegg var det flere konkurser i 2022 enn noen gang tidligere, og man så derfor en nedgang i antall selskaper for første gang siden 2012.

Dykker man videre ned i tallene, finner man ett tall som i høy grad peker på det samme som The Factorys konklusjon om at det ikke er nok dealflow til å satse på fintech.

Tallgrunnlaget viser av de 13 nye selskapene som ble lagt til sammenlignet med tidligere år, var det bare fire som ble startet i 2022.

Det ligner veldig på The Factorys egne tall over tilsiget til sitt akseleratorprogram. Der det i årene før pandemien lå på mellom 20-30 selskaper årlig, er antallet selskaper som har kontaktet The Factory hittil i år godt under ti.

– Vi har dessverre hatt en halvering fra toppårene, sier Simon Ruud, som leder The Factory Academy til Shifter.

Da FinShift spør Marius Nordkvelde i Ontogeny Group om tallene, bekrefter han at de også har sett en nedgang i antall nye selskaper sammenlignet med noen år tilbake, men poengterer også at man ikke skal ta tallet fire altfor bokstavelig. Akkurat som det i år ble lagt til ni selskaper som var stiftet før 2022, kan det bli lagt til selskaper fra 2022 i løpet av de kommende årene.

Hva er konsekvensen? «Konsekvensene av færre gründere og mindre vekst i fintech-næringen, og blant oppstartsselskaper generelt, er at Norge som nasjon mister svært viktig kompetanse. Vi risikerer å bli akterutseilt,» skriver Finansforbundets Ingeborg Frøysnes i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv i en oppfølging av rapporten.

Hvis antallet selskaper som startes et år (4) er færre enn antallet konkurser (7) holder seg over tid, vil nok akterutseilingen være et faktum raskere enn noen ønsker. Selv om det helt åpenbart finnes en rekke fintech-selskaper som beveger seg i retning lønnsomhet og vekst.

En liten pekepinn om trenden fortsetter i negativ retning vil vi kunne få ganske så raskt. Nå til helgen løper søknadsfristen ut til høstens akseleratorprogram hos Startuplab. I høstprogrammet er DNB og Fremtind med og velger ut deltakere til DNB NXT Accelerator.

For Startuplab mener ikke det er noen krise i tilveksten på gründere rent generelt.

– Dealflowen er veldig god, faktisk! Vi ligger an til å komme på all-time-high på akseleratorsøknader nå i høst som har søknadsfrist 3. september - og vi forventer å investere i mange svært gode, ambisiøse techselskaper, sier Jens Aune som leder akseleratorsatsingen til Startuplab til Shifter.

Det skal bli veldig interessant å se om det også gjelder for fintech-selskaper som vil være med i DNB NXT-delen.

Relaterte saker

→  (+) The Factory snur seg vekk fra fintech
→ Ingen gründertørke hos Startuplab: – Dealflowen er veldig god, faktisk!
→  (+) Ny rapport om norsk fintech: «Man må bare erkjenne at det er et særlig tungt år»
→  Fintech 2023 - Status og trender for den norske fintech-sektoren
 

INFRASTRUKTUR

Brasiliansk digitalisering på steroider

Hva er saken? I november 2020, midt under pandemien, lanserte sentralbanken i Brasil, Banco Central do Brasil, et realtidsbetalingssystem kalt Pix.

Det er blitt hva man må kalle en digitalisering på super-steroider.

I løpet av noen få år er betalingsvanene i landet snudd på hodet. Før var Brasil et land der en stor del av befolkningen verken hadde bankkonto eller kredittkort fordi det var for dyrt, og der kontanter eller boleto (en slags faktura/bankgiroblankett for både off- og onlinebetallinger) var de vanligste betalingsformene.

I dag er 136 millioner brasilianere (nesten to tredjedeler av befolkningen) og 12 millioner bedrifter tilkoblet PIX-systemet.

– Mer en halvparten av våre brukere gjorde sin aller første digitale pengeoverføring da de tok i bruk PIX. Det har satt i gang en massiv digitaliseringsprosess av vårt land, sier sjefen for PIX-avdelingen i Banco Central do Brasil, Carlos Eduardo Brandt.

Den 7. juli i år ble satt ny rekord med 134,8 millioner transaksjoner i løpet av et døgn. Nå er jo Brasil et gigantisk land med rundt 215 millioner innbyggere og et areal som er større enn Europa minus Russland, men til sammenligning viser statistikk fra Norges Bank at det ble gjennomført 259 millioner straksbetalinger i Norge i hele 2022. (Majoriteten er vennebetalingene i Vipps.)

I årets tre første måneder ble det gjennomført over åtte milliarder transaksjoner i PIX-systemet.

Og relativt fersk statistikk fra sentralbanken forteller at PIX er blitt den soleklart vanligste måten å betale på i Brasil. 35 prosent bruker PIX, sammenlignet med kredittkort (20 prosent) og debetkort (19 prosent). Hvor mange som fortsatt bruker kontanter fremgår ikke, men sentralbanken forteller at antallet kontantuttak har gått ned med 25 prosent siden 2020.

En gjennomsnittlig PIX-betaling er på 453 reais, rett under 1000 kroner. Det gjør at PIX regnet i volum fortsatt ikke står for mer enn 12 prosent av betalingene.

Hvorfor er dette interessant? Å bygge en tjeneste som i løpet av sitt første leveår får rundt 45 millioner mennesker å betale digitalt for første gang i sitt liv, etter litt av en prestasjon. Ifølge sentralbanken skal de også ha spart butikker og e-handlere for omtrent 10 milliarder kroner i kortavgifter.

Om FinShift skal prøve seg på en sammenligning med norske forhold skulle man kunne si at Brasil på en måte har laget et sentralbankstyrt betalingssystem som mest av alt ligner på Vipps.

En vesentlig forskjell at brasilianerne har fått mange Vipps å velge mellom ettersom banker, betalingsforetak og fintech-selskaper alle kan koble sine apper til PIX. For banker med over 500.000 kunder er det til og med obligatorisk å koble seg til PIX.

Hva gjelder funksjonalitet er det mye som ligner, men PIX har også en del ting som Vipps ikke har enda.

PIX utfordrer kortgigantene Visa og Mastercard på en måte som Vipps foreløpig ikke gjør, siden man trekker pengene direkte fra en konto også ved betaling i butikk og på nett. I Vipps er det i prinsippet bare vennebetalingene som gjørs konto-til-konto.

Betalinger med PIX blir hovedsakelig gjort med QR-koder, som kan være statiske eller dynamiske. Det vanlige er at kunden skanner en QR-kode i butikken, men det er også mulig å gjøre det omvendt. Slik FinShift skjønner det, funker det omtrent på samme måte som Vipps har tenkt å komme seg tilbake inn som betalingsalternativ i fysiske butikker i den kommende kundeklubbsatsingen, det vil si fortsatt bruk av QR-koder, men ikke via betalingterminalen.

Hva er konsekvensen? Brasil er et land som lenge var dominert av noen få store banker, som ikke akkurat var kjent for å være verken billige eller raske. Det er en anledning til at verdens største digitalbank, Nubank, er fra Brasil.

Gjennom å innføre PIX har sentralbanken i Brasil klart å endre konkurransesituasjonen mellom store og små banker betydelig noe som også har påvirket lånestrukturen i landet.

Kostnadene for å ta i bruk PIX har vært ekstremt lave for alle banker, noe som har gjort at alle banker, store som små har koblet seg til systemet (90 prosent av alle bankkonti i Brasil skal være tilknyttet PIX.) Det er også mulig for betalingsforetak og fintech-selskaper å tilby sine kunder mulighet til å betale med PIX.

For å kunne bruke PIX, må folk ha en en eller annen form for konto, og ettersom som PIX er mer smidig enn kontanter og billigere enn kort, har den tidligere bankløse delen av brasilianerne i raskt tempo skaffet seg bankkonto.

Det har vært til fordel for småbankene ut i på landsbygden, som plutselig har tatt en vesentlig større del av innskuddskaken. Med større innskudd ble det også mulig for småbankene å låne mer penger. Det var ikke minst viktig under pandemien, som rammet Brasil hardt.

Forskeren Sergey Sarkisyan ved The Wharton School i USA har i en avhandling regnet seg frem til at markedet for bankinnskudd ville ha vært 34 prosent mer konsentrert om PIX ikke hadde blitt innført.

Han identifiserer også tre ting som også andre markeder bør tenke på ved innføring av sanntidsbetalingssystem.

1. Systemet må være billig for butikker og banker og gratis for forbrukerne.

2. Et sanntidsbetalingssystem må være tilgjengelig for alle finansielle institusjoner. Da kan man nå ut til alla deler av befolkningen og samtidig bedre konkurransen mellom bankene.

3. Suksessen til PIX ligger i at forbrukerne kan betale i butikk og på nett, ikke bare overføre penger.

For et par uker siden ble det også kjent at PIX til våren 2024 planlegger å ha på plass en løsning for VRP, variable recurring payments. Det vil si en automatisk godkjenning av trekk for en viss periode fremover.

Her til lands blir Netflix eller strømregningen oftest nevnt som eksempler på VRP. Som noe av avbetalingenes forlovede hjemland - omtrent alt kan kjøpes etter «Pay Later»-prinsippet, vil dette være et opplegg for noe annet. For der resten av verden snakker om «Pay in 3 eller 4» er det helt vanlig med opp til 12 eller 24 måneder avbetaling til og med på vanlige forbruksvarer i Brasil.

Da vil automatisk styring av betalingene via en app få en helt annen betydning.

Relaterte saker
→ (Lærdommer fra PIX: Hvordan bygge en plattform for realtidsbetalinger på sitt fulle potensial (CTPI)
→ Brasils PIX-system lærer oss en verdifull lekse (The Banker)
→ På to år ble Pix den mest brukte betalingsformen i Brasil (Fintech Nexus)
→ PIX slår rekord med 134,8 millioner transaksjoner på et døgn (Startupi.com.br)
→ Norges Bank Memo 1 2023/Kunderetta betalingsformidling 2022 (Norges Bank)

BETALING

Apple Pay-nekt uten store bølger

Hva er saken? Natt til mandag var det slutt på forholdet mellom Sbanken-kundene og Apple Pay, tilsynelatende uten noen store protestytringer fra brukerne.

Hvorfor er dette interessant? Da DNBs planer om å kjøpe Sbanken ble kjent, var protestene voldsomme. Facebook-gruppen «Redd Sbanken – nei til DNB», fikk på noen uker over 12.000 medlemmer.

Så har det bit for bit blitt synlig at alle som mener at norske bankkunder stort sett er lite bevegelige, har fått rett. Da Sbanken satte punktum for 2022 viste det seg at bankene hadde fått flere kunder - ikke færre.

Da fusjonen var i boks i vår og DNB noen uker senere meldte at Apple Pay ville forsvinne over sommeren, blusset protestene opp litt, men heller ikke da ser det ut til at frafallet ble voldsomt stort.

De som byttet bank (Bulder gikk neppe i minus på DNBs valg), gjorde det nok uten å si så mye om det, så det er ikke så lett å vite omfanget. DNB og Sbanken vil nok neppe fortelle i detalj hvor mange som har dratt.

Hva er konsekvensen? Det sies at omtrent 7 prosent av norske bankkunder bytter bank hvert år. Det hadde vært interessant å få vite hvor stor prosentandel av Sbankens kunder som har flyttet på seg. Det skulle ikke overraske om det holder seg under gjennomsnittsnivået.

Det andre som hadde vært interessant å vite er hvor mange som har skaffet seg adapter-løsningen Curve. Kort-løsningen som lar både DNB- og Sbanken-kunder omgå Apple Pay-blokkaden uten at det koster noe særlig.

– Det er flere som har blitt oppmerksomme på at det finnes ulike digitale lommebøker, og vi vet at mange kunder har tatt i bruk Curve, uttalte Sbankens tidligere markedssjef Hanne Krum til Shifter før helgen.

Relaterte saker:

→ Nå har Sbanken stengt for Apple Pay

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ (+) Grepene som løftet Aprila til lønnsomhet
→ Ble hentet inn som COO i april - nå tar Lars Vangen Jordet over roret i Spense
→ Flere Klarna-brukere betaler direkte
→ Trustly kjøp fransk selskap for 830 millioner kroner 

(DI Digital)
→ Norwegian til kamp mot gamlebanken (Dagens Næringsliv)
→ Bedre resultat enn ventet for Klarna-konkurrenten Affirm (DI Digital)
→ Ansetter 25 personer midt i fintech-krisen (Breakit)

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?

219Tenger