Onsdag 30.10.2024

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

God morgen. Velkommen til ukens FinShift.

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Kombikortkonklusjon

2. Handelsplattformsoppkjøp

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

DIGITALBANKER

Ventet nei fra Finanstilsynet betyr ikke at striden er over

Hva er saken? Torsdag forrige uke satte Finanstilsynet en foreløpig strek over striden om bruken av kombinerte betalingskort, altså debetkort med både BankAxept og Visa som betalingsalternativ.

Ikke uventet gjorde tilsynet den samme tolkningen av EU-forordningen Interchange Fee Regulation (IFR) som den danske Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen kom frem til før sommeren.

Det betyr at dagens praksis der butikken først velger om BankAxept eller Visa skal være foretrukket valg i betalingsterminalen og at kortholder deretter har en mulighet til å overprøve det valget, er helt i tråd med IFR-regelverket.

Årsaken til at myndighetene har vært nødt til å komme med en oppdatert tolkning av IFR, beror på at Visa har prøvd å innføre nye krav for norske og danske banker som utsteder kombikortene. I en hverdag der stadig flere kort blir lagt inn i mobile lommebøker, ønsket Visa at bankene måtte legge til rette for at kundene skulle velge mellom Visa og BankAxept i den mobile lommeboken, før butikkens betalingsterminal fikk mulighet til å gjøre et valg.

Det har det nå blitt satt en stopper for. Finanstilsynet slår fast at «IFR gir norske banker rett til å utstede kombinerte betalingskort, og det er ikke tillatt å innføre krav som innskrenker denne retten eller som medfører at kortet mister egenskapene som et kombinert kort».

Tilsynet påpeker også at «IFR gjelder for digitale kort på lik linje med fysiske kort» samt at «det bryter med IFR å innføre krav som medfører at butikkene mister sin reelle mulighet til å foretrekke et betalingsnettverk».

Dermed har myndighetene både i Danmark og Norge helt og holdent gått med på de nasjonale nettverkenes tolkning av IFR-regelverket, mens kortgiganten Visa blir stående igjen som den tapende parten.

– Med denne avgjørelsen får ikke Visa hindret bankene i å legge BankAxept inn i digitale lommebøker. Dermed kan BankAxept fortsette å være en solid og konkurransedyktig aktør i det norske betalingsmarkedet, også når kundene betaler med mobilen. Når stadig flere av betalingene skjer med betalingskort i digitale lommebøker, er det helt avgjørende at BankAxept er med og konkurrerer, sier Øyvind Brekke, adminstrerende direktør i BankID BankAxept.

Hva Visa synes om beskjeden fra Finanstilsynet er ikke kjent. Selskapet har ikke besvart mediehenvendelser etter at tolkningen ble publisert. Men det er trolig at kortgiganten skjønte at den ikke ville vinne fram med sine krav allerede etter den danske uttalelsen.

I en debatt med Øyvind Brekke på Arendalsuka i august sa Visas Norge-sjef Bente Josefsen følgende: «I IFR-reglementet så står det helt tydelig at det er kortholder som skal ha siste valg. Det står ikke hvilken rekkefølge. Vi tolket regelverket, for å sikre kundereisen for våre kortholdere, at man kan legge siste valg i appen. … der har vi blitt overstyrt av forbruker- og konkurransestyrelsen i Danmark. Og det tar vi selvsagt til etterretning.»

Hvorfor er dette interessant? Noe av det mest fascinerende med denne striden er at den på mange måter har vært et klassisk «chicken race».

Begge sider har brukt den samme EU-forordningen som utgangspunkt for å hevde at man har rett, men siden en bestemt rekkefølge ikke gjerne kan være variabel i ett regelverk, måtte noen tape. Det ble Visa denne gangen.

At BankAxept frem til nå har manglet løsninger for netthandel og mobile lommebøker, har gjort at det nasjonale kortnettverket har tapt markedsandeler i høyt tempo de siste årene. Tall fra Norges Bank-rapporten «Kunderetta betalingsformidling 2023» viser at BankAxept sto for 53 prosent av de drøyt tre milliarder korttransaksjoner som ble gjennomført i fjor. I 2020 var den andelen 66 prosent.

Det er ikke vanskelig å skjønne at Visa har ønsket å verne om det overtaket selskapet har fått på nettbetalinger og også den sakte, men sikkert økende andelen av betalinger med mobil eller klokke i fysiske butikker.

Det er litt vanskeligere å skjønne hvorfor Visa valgte en form for «bølletaktikk» overfor bankene, gjennom å innføre regelendringer bankene i praksis ikke kunne ha levert på uten å samtidig har tatt knekken på hele kombikortsordningen. Når man leser Finanstilsynets presiseringer av hvordan regelverket skal tolkes, er det ikke helt enkelt å skjønne hvordan Visa trodde at det forsøket skulle lykkes.

Hva er konsekvensen? Finanstilsynets uttalelse gjør at BankAxept i fred og ro kan utvide basen av norske banker som utsteder kombikort som kan brukes i Apple Pay. De første kom jo som kjent på plass i mai i år, med Spareskillingbanken som den aller første.

Selskapet kan også jobbe videre med å få rulle ut BankAxept eBetaling, netthandelsløsningen som brukes for betalinger som går via internett med godkjente lommebøker og apper, og ikke via betalingsterminalen. DNB, Sparebank 1-bankene, Eika Gruppen og Obos-banken sto bak løsningen da den ble lansert i august.

Om det er nok for at BankAxept skal kunne øke markedsandelen på korttransaksjoner gjenstår står å se. Det er fullt mulig, men vil nok ikke bli en enkel oppgave.

Hva så med Visa? Vil de bare stille og rolig akseptere Finanstilsynets konklusjon og gå videre? Neppe, tror FinShift.

Det finnes nemlig et punkt i regelverket der Visa har en god sak. Det handler om den gule knappen, det vil si muligheten for kunden å overprøve butikkens valg av betalingsnettverk i en fysisk betalingsterminal.

Den løsningen har åpenbare svakheter, slår tilsynet fast: «Løsningen er i liten grad kommunisert til kortholdere (betalere), og er tilnærmet ukjent. Ved utprøving av løsningen har det i flere tilfeller ikke vært mulig å endre varemerke og personalet til handelsstedene har ikke kunnet veilede. I sum fremstår løsningen derfor som lite anvendelig i sin nåværende form», skriver tilsynet og konkluderer med at det er «grunn til å stille spørsmål ved om betalere hindres i å tilsidesette betalingsmottakerens prioriterte valg».

Til og med BankAxept innrømmer at løsningen ikke er god nok.

– Vi er enige i at det bør være bedre informasjon om forbrukernes mulighet til å overstyre butikkens betalingsvalg. Det har vi tydelig formidlet til terminalleverandørene at de må få på plass, sa Anders Lande, leder for politikk og samfunn i BankID BankAxept til BankShift i forrige uke.

Da Visa-sjefen for Norden og Baltikum, Philip Konopik, lot seg intervjue i BankShift i vår, var dette et av punktene han pekte på som problematisk.

– Våre tall viser at det i Norge var under 14 prosent av alle betalingsterminaler som var satt opp slik at det var mulig for kunden å gjøre et transparent valg.

Hadde Visa presset hardere på det punktet fra begynnelsen, er det godt mulig at selskapet ville ha lyktes bedre. Det er mye som taler for at vi ikke har hørt det siste om den gule knappen.

Relaterte saker
→ (+) Finanstilsynet avviser Visa-krav
→ (+) Dansk veiledning til hjelp for BankAxept
→ (FinShift) «Kampen om kombikortene» satt på vent
→ (+) Danske myndigheter avvisende til Visas bank-krav – nå venter aktørene på det norske Finanstilsynet 
Med Trumf Pay åpnes nye betalings­veier der Visa ikke får være med
→ (FinShift) Hvem kommer til kort i betalingskrigen?
→ (+) Visa slår tilbake mot kritikken fra BankAxept
→ (+) BankAxept mener Visa føler seg truet av Apple Pay-samarbeid
→ Valg av betalingsvaremerke ved bruk av kombinerte betalingskort (Finanstilsynet) 
→ Kunderetta betalingsformidling 2023 (Norges Bank) 

ANNONSE

SPARING

Kan gi DNB sparetilbud på steroider

Hva er saken? Da DNB i forrige uke kjøpte investeringsbanken Carnegie for 12 milliarder kroner, fulgte det med en plattform for handel med aksjer og fond som etter planen skal lanseres ved årsskiftet.

Montrose by Carnegie skal, ifølge gründerne Alexander Boman og Karl Skarman, være en plattform for folk med en investeringsinteresse som krever litt mer enn det Avanza eller Nordnet kan tilby.

«Vi vil nå dem som har kommet et stykke på vei på sin investeringsreise og har litt mer kapital. Vi tror at vi kan lage en bedre tjeneste og høyere servicegrad gjennom å tilby færre mennesker et riktig bra produkt», sa Boman til Dagens Industri i september i fjor.

Ifølge hjemmesiden til selskapet skal kundene tilbys handel på 18 markeder uten kurtasjeklasser og fondsprovisjoner og lavt valutagebyr. Man skal også tilby tilgang til over 80 nøkkeltall, historikk tilbake til 80-tallet, estimater fire år frem i tid, samt deler av den aksjeanalysen som bare har vært tilgjengelig for Carnegies institusjonelle kunder.

Plattformen skal tilby tre ulike abonnementsnivåer: Start, Plus og Premium. Disse koster fra 49 til 499 kroner per måned, men kan også tas i bruk uten månedsavgift om man har fra 250.000 opp til fem millioner kroner i kapital.

Hvorfor er dette interessant? Når det gjelder å tilby handel med aksjer og fond for folk flest, har nisjeaktører som Nordnet og Avanza stort sett vært bedre på å bygge attraktive plattformer enn hva de store tradisjonelle bankaktørene har vært.

Montrose by Carnegie ville vært ytterligere et eksempel, i likhet med de andre svenske aktører, Savr og Levler, som er tett knyttet til Söderberg & Partners. I tillegg har en ny dansk plattform, Pluto, kommet på banen. Her kan vi også ta med de norske aktørene Kron, som nå er i ferd med å integreres inn i Storebrand Bank og Stack X Me, som etter oppkjøpet av Economista nå vil utfordre også på det svenske markedet.

Da storebror i dette selskapet, Nordnet, i forrige uke la frem tall for tredje kvartal, brukte administrerende direktør Lars-Åke Norling god tid på å snakke om den økende konkurransen på området, dog uten å nevne DNB ved navn.

– Vi har alltid vært en utfordrer og blir inspirert av konkurranse. Vi legger mye tid på å samle alt en investor trenger på vår plattform og skal fortsette å jobbe med nye produkter og funksjoner. Det er helt avgjørende, sa Norling til Dagens Industri.

Hva er konsekvensen? Nå skal Montrose by Carnegie til å begynne med lanseres i Sverige, men at DNB synes at plattformen har et stort potensial er åpenbart.

– Vi ser veldig frem til å kikke under panseret og finne ut hva de holder på å bygge, sa Håkon Hansen, konserndirektør for alt av formuesforvaltning i DNB til BankShift.

Han kunne også fortelle at planene til Montrose stemmer godt overens med DNBs egne erfaringer og hva banken ønsker å tilføre bankens egen Spare-app av nye tjenester.

– Dette handler ikke lenger bare om privatkunder som sparer noen tusenlapper i måneden. Vi ser at også private banking-segmentet vårt i stadig større grad ønsker selvbetjente digitale løsninger, sa Hansen.

Riktignok mener han at bankens egen Spare-app med 770.000 kunder allerede i dag står seg godt i den norske konkurransen med Nordnet når det gjelder antall kunder og aktivitet.

Men om vi forutsetter at DNBs Carnegie-oppkjøp blir godkjent uten problemer, er det ikke til å komme unna at DNB ut på vårparten neste år vil være eier av en enda skarpere utfordrer i markedet.

DNB ville også være den første av de skikkelig store nordiske bankene med fullt eierskap til en slik plattform. Det åpner uten tvil for en del spennende muligheter.

Relaterte saker
→ (+) DNB får potensiell Nordnet-utfordrer på kjøpet – lanseres på nyåret
→ DNB-topp etter milliardoppkjøpet: – Vi ser veldig frem til å få kikke under panseret 
→ Nordnet-sjefen om økt konkurranse: – Det er avgjørende (Dagens Industri)
→ Ikke forvent stor kundeflukt (Dagens Industri)
Carnegies Avanza-utfordrer våkner til liv: – Har gått uforskammet bra

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ (+) Ser tilbake på tre år som banksjef i Obos: – Hvordan kundene opplever tryggheten i prosessen vil skille bankene
→ Frendegruppen jubler over Eika-bankens inntreden i Brage Finans
→ 99 folkeinvestorer låner ut til Remarkable
→ Fikk hjelp av ChatGPT til hvitvasking: – En korrupt finansiell rådgiver i lommen
→ (+) Han får digitalbank-konkurranse fra egen allianse: – Det hadde vært fint hvis Penni ikke hadde vært en strategisk satsing i Eika
→ (+) Møre vokser kraftig i Oslo: – Ligger foran planen
→ Lunar bruker KI for å ta kundeservice til nytt nivå
→ (+) Superveteranen dropper pensjonist-tilværelsen for å guide Jan-Erik Kjerpeseth ut 2025: – Så får vi se hva som skjer
→ Høyere inntekter og svakere resultat før utflagging
→ Klar til å ta det store Kron-spranget
→ Lea Bank tar med Stacc på flyttelasset til Sverige
→ Satte ned renten før sterk kvartalsrapport: – Sterke resultater for banken skal komme kundene til gode
→ Kameo med rekordkvartal – formidlet lån for 734 millioner
→ Schibsted vil kvitte seg med Lendo
 

 

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?