Onsdag 29.11.2023

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Uventede rettsavsløringer

2. Virtuell bank-exit

3. Banker med kuttbehov

Vil du lese alle Shifters Fintech-nyheter som blir omtalt her?

JUSS

Systemkritisk tvistesak ingen vil tape

Hva er saken? Sparebank 1 Utvikling og leverandøren av kjernebanksystemer, Tietoevry, har de siste ukene barket sammen i Oslo tingrett.

Formelt sett har Sparebank 1 Utvikling saksøkt Tietoevry, fordi de nekter å betale en ny høyere pris, cirka 240 millioner kroner i året, som Tietoevry ønsker for tjenestene de leverer.

Stridens kjerne ligger i tolkningen av en forliksavtale som ble inngått i 2021, etter at Tietoevry ikke hadde klart å levere et nytt kjernebanksystem til bankalliansen etter planen. Systemet er nå estimert å bli levert til utgangen av 2025.

Sparebank 1 Utvikling mener forliket kun handler om en kompensasjon for forsinket levering av nytt kjernebanksystem.

Tietoevry mener derimot at forliket endrer den opprinnelige leveranseavtalen av kjernebanksystemet fra 2016, slik at selskapet nå har rett til å øke prisene på tjenestene som leveres.

I forliket var det også et punkt om at partene skulle lage en ny avtale høsten 2022, fordi avtalen fra 2016 egentlig skulle løpe ut ved utgangen av året. Det var imidlertid også en opsjon på å forlenge avtalen frem til 2029, med mulighet for utsettelse tilsvarende forsinkelsen på kjernebanksystemet.

Noen ny avtale ble det aldri. Sparebank 1 mener derfor avtalen fra 2016 fortsatt gjelder, fordi man har tatt i bruk opsjonsavtalen. Tietoevry på sin side mener at det innebar at de sto fritt til å endre prisene på noen av tjenestene og at Sparebank 1 Utvikling i praksis opererer uten lisens på sitt kjernebanksystem.

Dette skal ha ført til at Tietoevry truet med å stoppe leveransen av tjenestene. Noe som ikke virker til å ha stresset Sparebank 1 Utvikling fryktelig mye.

– Vi opplever Tietoevry som en ansvarlig leverandør av kritiske systemer for norske banker, og vår vurdering er at det ikke er fare for det. Hadde vi vurdert dette annerledes, kunne vi avverget dette ved å betale fakturaen, sa Sparebank 1 Utviklings Øyvind Aass til BankShift etter den første dagen i retten.

For å komplisere saken ytterligere, argumenterer Tietoevry i tillegg for at prisreguleringsmekanismen i hovedavtalen, som ble signert helt tilbake i 2007, åpner for endringer i pris dersom det er vesentlige endringer i forholdene. Ifølge Tietoevry har kostnadene deres gått opp som følge av ytre årsaker, som pandemi, krig i Ukraina, inflasjon og svekket krone.

Sparebank 1 mener at eventuelle endringer i vederlaget må ta utgangspunkt i avtalens bestemmelser, og at det er vanskeliggjort av at Tietoevry hevder Sparebank 1 ikke har en avtale.

Hvorfor er dette interessant? Det er ikke hver dag to så tunge aktører i bankbransjen møtes i retten. Og når en domstol skal overbevises, betyr det fort at disse aktørene må fortelle åpent om ting de ellers ønsker å si minst mulig om.

Derfor har det seg slik at Tietoevry i sin argumentasjon ikke bare anfører makroøkonomiske forhold som årsak til økte kostnader, men også det faktum at den stadig voksende API-økonomien faktisk også påvirker bunnlinjen. I dag brukes API-kall til det meste: når man logger inn i mobilbanken, betaler en regning, sjekker saldo, eller vippser penger til noen.

Ifølge Tietoevry koster hvert API-kall i snitt 1,9 øre. Da avtalen ble inngått i 2016 håndterte Tietoevry 2,4 milliarder API-kall fra Sparebank 1. I dag er tallet oppe i 9,7 milliarder.

Tietoevry peker direkte på de siste årenes sterke transaksjonsvekst for Vipps som en del av kostnadsøkningene.

– Utviklingen har vært eksplosiv siden 2020. Det er også verdt å legge merke til at den eksplosjonen skjer samtidig som Vipps for alvor vokser. Siden 2020 har API kall økt med om lag 147 prosent og det kommer med en kostnad som Tietoevry må bære, sa Tietoevry-advokat Andreas Johansen på dag to retten.

Hvem ante at Vipps’ vekst kunne ha slike konsekvenser?

I avtalen fra 2016 var partene enige om at deler av de eksisterende stormaskinprosessene kunne flyttes til andre land i Europa. Men bare to år senere sa Sparebank 1 Utvikling nei da Tietoevry ville bruke et datasenter i Ungarn.

I avtalen er det også et punkt som sier at bankalliansen skal ha den laveste prisen blant alle bankkundene til kjernebankleverandøren. Ifølge Tietoevry betaler Sparebank-bankene 196 kroner per kunde. Den banken som har nest lavest pris betaler 392 kroner per kunde, og snittet for bankene hos Tietoevry er 558 kroner per kunde.

Det mener Tietoevry er urimelig lavt. Man skal nok ikke se bort fra at et par andre Tietoevry-kunder, som har fulgt med på rettsprosessen, kan tenke i de samme banene.

Hva er konsekvensen? Det spørs om vi får det endelige svaret når Oslo tingrett avsier sin dom. Det er ikke helt lett å se at noen av partene vil akseptere en dom som går i den andres favør.

Samtidig er det to parter som på mange måter er avhengige av hverandre. Det beste ville nok vært et oppgjør begge kan leve med.

Et kjernebanksystem kan ikke bare erstattes over natten. Det viser jo ikke minst denne saken, så Sparebank 1 Utvikling kan ikke bare gi slipp. Alternativene er heller ikke mange. Danske SDC, som er hovedkonkurrentene til Tietoevry, utvikling av et eget system, eller satse på utfordreren fra Bergen, Stacc, er vel de alternativer som FinShift kommer på i farta. Men alle alternativene vil uansett ta tid.

Selv om Tietoevry-konsernet er et veldig lønnsomt, er ikke årlige inntekter rundt en halv milliard kroner i året fra én kunde noe som man bare gir fra seg. I 2022 betalte Sparebank1-alliansen 440 millioner kroner pluss engangskostnader. I år har Tietoevry fakturert 240 millioner ekstra, som Sparebank 1 altså ikke går med på.

Tietoevry mener riktignok at de risikerer å tape 1,4 milliarder kroner frem til 2029, hvis de må overholde avtalen slik opsjonen stipulerer. Det utregningen baserer seg på, er en eksponentiell vekst i kostnadene, slik at de største tapene kommer i sluttet av perioden.

På rettssakens siste dag valgte den andre Tietoevry-advokaten, Halvor Manshus, å spørre seg hvorfor Sparebank 1 Utvikling har agert som de har gjort. Hans eget svar var at alliansebankene bak Sparebank 1 Utvikling har presset på for å holde kostnadene nede.

Det er godt mulig at han har et poeng der. Men det er også lett å se at Tietoevrys konsernledelse i Helsinki ikke er superhappy med en avtale som har vesentlig lavere marginer enn andre og eventuelt kan føre til tap i årene som kommer.

Kanskje det til slutt kan settes strek med et nytt forlik. Det virker jo ikke helt urimelig med noen kostnadsjusteringer i en avtale som opprinnelig ble inngått i 2007. På den andre siden bør det ha en pris ikke å ha levert et kjernebanksystem to år etter det første forliket om forsinkelser ble avtalt.

Relaterte saker
→ (+) Mener alliansebankene legger stort press på Sparebank 1 Utvikling
→ (+) Beskylder Tietoevry for å gamble med underleverandørene
→ (+) Tietoevry truet med å stoppe tjenestene til Sparebank 1 – nå møtes de i retten
→ (+) Tietoevry kan tape 1,4 milliarder kroner på Sparebank 1-avtale

METAVERSET

Fremtidens bankfilial er allerede blitt gårsdagens

Hva er saken? Noen som husker hypen rundt metaverset? For drøyt halvannet år siden var den på topp. Det skulle etableres kontorer over en lav sko i den virtuelle verdenen.

Brønnøysundregistrene og Skatteetaten var raskt på banen. Det var også Sparebank 1, som kjøpte tomt i metaverset, og ga Snøhetta i oppdrag å tegne det nye bankkontoret «The Sandbox».

På Arendalsuka i fjor kunne Jan-Frode Janson, konsernsjef i Sparebank 1 SMN og samfunnskontakt i Sparebank 1-alliansen, Morten Søberg, presentere prosjektet som ble kalt «Newfoundland».

– Vi kjøpte tomta og tenkte; hvem er best til å formidle historien og det et bankbygg skal stå for? Og svaret falt på Snøhetta. Jeg kan si at jeg har ikke peiling på dette, men jeg er veldig begeistret, sa Jansson til FinansWatch i forbindelse med lanseringen.

Hvorfor er dette interessant? Det ble fremført flere begrunnelser for hvorfor et bankkontor i metaverset hadde noe for seg; alt fra å nå ut til unge mennesker og vise frem det siste av teknologisk utvikling, til å på sikt få inn nye kunder som av en eller annen grunn ikke kan å komme seg til et fysisk banklokale.

Men som så mange andre haussede fenomener de siste årene, var kontor i metaverset av den kortlivede typen.

Etter lanseringen i fjor i ble det fort veldig stille rundt Sparebank 1-prosjektet, og nå bekrefter Jan-Frode Jansson overfor BankShift at prosjektet er stilt i bero.

– Prosjektet handlet om å få prøve ting selv. Teste ut, lære. Vi har ikke gått for noen videre etablering der, sier Janson til BankShift.

Hva er konsekvensen? Ifølge nettstedet MN24 skal Sparebank 1 har brukt rundt 800.000 kroner på prosjektet.

For noen høres det sikkert bare ut som sløsaktig bruk av penger. Men tenker man på at en aktør som Bloomberg hevdet at det globale metaversmarkedet kunne være verdt 800 milliarder dollar allerede i 2024, er det ikke så rart at bankalliansen synes det var verdt å satse noen hundre tusen kroner.

Det er viktig å tørre å satse, men det like lurt å kunne kutte pengebruken om man ser at et prosjekt ikke fører noe sted.

Relaterte saker
→ Metavers-filialen til Sparebank 1 er stengt: – Vi skal tørre å prøve
→ (+) Slik skal bankbygget til Sparebank 1 se ut i metaverset (FinansWatch)
→ (FinShift) Synger på det neste ... verset

BANK

Tøffe beskjeder fra britiske kjemper

Hva er saken? Det britiske bankmarkedet har i lang tid vært dominert av noen få store banker. Den siste uken kom det dårlige nyheter fra to av de aller største.

► Torsdag ble det kjent at Barclays jobber med et program som skal kutte kostnader for cirka 1,25 milliarder pund, nesten 17 milliarder kroner. Det betyr at oppimot 2000 personer risikerer å miste jobben, hovedsakelig innen back office, ifølge Reuters, som meldte nyheten. Sparemålet tilsvarer rundt syv prosent av bankens totale driftsutgifter på 15 milliarder pund i 2022.

Avdelingen Execution Services, som er en støttefunksjon til Barclays’ to store forretningsområder, privatmarked UK og privatmarked International, er den der mesteparten av jobbene vil forsvinne. Den hadde i 2022 rundt 22.300 ansatte.

► Fredag var turen kommet til Lloyds. Der er 2500 jobber i faresonen, kunne The Guardian melde. Men i Lloyds’ tilfelle skal det handle om mellomlederstillinger, blant annet innen analyse og produkt, som kan ryke.

► Tirsdag var det dags for enda mer støy rundt Barclays, da Financial Times kunne omtale at banken vurderer å kvitte seg med de minst profitable av de drøyt 10.000 kundene i selskapets investeringsbank. Det skal være snakk om mer enn 2500 kunder.

Hvorfor er dette interessant? Beskjedene kommer bare noen uker etter at Barclays rapporterte at resultatet før skatt i tredje kvartal falt med fire prosent sammenlignet samme periode året før. Resultatet endte likevel på 1,9 milliarder pund, drøyt 25 milliarder kroner.

Bankene kunne også melde om nedgang i innskudd og at rentemarginen for banken sannsynligvis vil bli lavere i fjerde kvartal, noe som ville sette ytterligere press på bankens inntekter.

Konsernsjef C. S. Venkatakrishnan varslet derfor en bølge av strukturelle kostnadskutt for å bedre på resultatet og mulighetene for å levere utbytte til investorene.

Å trimme kundebasen i investeringsbanken ville gjøre det mulig for Barclays å kvitte seg med sine mest risikable lån. Den divisjonen skal stå for to tredjedeler av bankens totale risikovektede eiendeler. Styret i banken har gitt investeringsbanken beskjed om at egenkapitalavkastningen må opp til 14-15 prosent fra dagens 11,5 prosent, ifølge kilder med kjennskap til prosessen. Det skulle kunne nås gjennom et slikt tiltak.

Interessant nok ble Lloyds’ resultat før skatt i tredje kvartal nøyaktig like stort som Barclays’, 1,9 milliarder pund, men i Lloyds’ tilfelle var det litt bedre enn forventet.

Budskapet om fremtiden var derimot likt. Renteøkningene ser ut til å flate ut og nettomarginene presses. Dermed venter banken, som er størst på boliglån i Storbritannia gjennom datterselskapet Halifax, trangere tider fremover, og følgelig behov for kostnadskutt.

Hva er konsekvensen? At de britiske bankene vil gjennomføre i hvert fall deler av sine kuttplaner, må vi gå ut ifra. Kanskje blir det ikke fullt så store som det spekuleres om, men kutt kommer det sikkert.

Nå er jo Barclays og Lloyds veldig mye større enn noen norsk bank. De er henholdsvis Europas fjerde og tiende største bank, mens DNB kommer først på 33. plass.

Men om vi likevel tillater oss en liten sammenligning med norske forhold, kan FinShift ikke la være å la seg fascinere over forskjellen i reaksjoner på gigantiske bankoverskudd.

To britiske kvartalsresultat på rundt 25 milliarder kroner fører til nesten umiddelbare diskusjoner om jobbkutt fra ledelseshold, i håp om å kunne bedre resultatene fremover og levere utbytte til investorene.

I Norge leverer DNB et resultat før skatt på 13,2 milliarder kroner og er på stø kurs til å levere rekordutbytte - uten det minste behov av å gjøre noe med antallet ansatte.

Relaterte saker:

→ Barclays overveier muligheten å droppe tusenvis av investeringsbankkunder (Financial Times)
→ Mer enn 2500 jobb i fare i Lloyds (The Guardian)
→ Barclays jobber med spareplan på 1,25 milliarder pund (Reuters)
→ Barclays-sjefer frykter jobb-kutt etter at synkende overskudd (The Guardian)
→ Europas 50 største banker i 2023 (Insider Intelligence)

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ (+) Vil gi Tiktok-generasjonen muligheten til å få utbetalt lønn hver dag
→ (+) Hundrevis i sving for å holde tritt med kunstig intelligens i DNB - her er de viktigste prosjektene
→ Sparebanken Vest investerer 300 millioner kroner i Sparebanken Sør
→ (+) Sparebanken Vest ville ta et større jafs av Sparebanken Sør
→ Litauens sentralbank ilegger Solaris-eid britisk fintech bot på åtte millioner for AML-brudd (Finextra)
→ Europeiske tilsyn advarer om brister i bankenes etterlevelse operasjonell motstandsdyktighet (Finextra)
→ Svenske Lassie henter 270 millioner til husdyrforsikring (Dagens Industri)

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?