Onsdag 29.05.2024

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

God morgen. Velkommen til ukens FinShift.

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Apple Pay-holdinger

2. Merkelig bankjakt  

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

BANK

Bankenes nei til Apple Pay på vei til å mykes opp

Hva er saken? Spareskillingsbanken ble i forrige uke Norges første bank til å tilby BankAxept-betalinger i Apple Pay.

I løpet av de kommende ukene skal ytterligere åtte banker rulle ut løsningen og etter sommeren skal Sparebanken Vest komme på plass.

Det betyr at BankAxept har nådd en milepæl, som kan bli veldig viktig i konkurransen med de internasjonale betalingsnettverkene Visa og Mastercard.

Betalingsløsningen det er snakk om handler om at betalingsterminaler i fysiske butikker fra nå av merker om betalingskortet som er lagt inn i Apple Pay er et såkalt kombikort med både BankAxept og Visa som betalingsalternativ. Dermed kan terminalen sende en instruks om at betalingen skal gjøres med BankAxept-delen, siden den er det foretrukne alternativet hos i prinsippet alle norske betalingsterminaler.

Hvorfor er dette interessant? For den som har fulgt med på vinteren og vårens strid mellom Visa og BankAxept, vet at akkurat denne muligheten er noe som har blitt sett på som nærmest avgjørende for det norske betalingsnettverkets fremtid.

– Skal vi overleve i det lange løp, må vi inn som betalingsalternativ i mobiltelefonen, sa Anders Lande, leder for politikk og samfunn i BankID BankAxept, til BankShift tidligere i vinter.

Da advarte selskapet om at Visas nye krav på norske banker risikerte å stoppe BankAxept fra å bli et reelt betalingsalternativ i mobiltelefonen.

– Det er mer sannsynlig at den virkelige grunnen er at vi er i ferd med å gå inn i Apple Pay med det nasjonale betalingsnettverket, og nå prøver de å stoppe oss i døren, sier Lande.

Til sist viste det seg at Visa ikke var helt umedgjørlige. For å komme i mål med Apple Pay-prosjektet var BankAxept avhengig av at Visa gjorde noen tekniske justeringer i sine systemer, noe som ble gjort til avtalt tid, ifølge Jes Rasmussen, som har vært ansvarlig for integrasjonsprosjektet i BankID BankAxept.

En annen interessant utvikling finner vi blant bankene som innfører løsningen. Ni av de ti pioner-bankene er nemlig på vei over til allianser (Sparebank 1, Eika og Lokalbank) som fortsatt bekjenner seg til nei-leiren når det gjelder Apple Pay.

Det betyr ikke at de vil møte samme skjebne som Sbanken. Tre av fire banker BankShift snakket med bekreftet at de beholder Apple Pay inn i ny allianse. For Sparebanken Sogn og Fjordane som blir tatt opp i Sparebank 1-alliansen til høsten er målet det samme, men der fremstår forhandlingene som tøffere.

– Det er uten tvil et sentralt punkt i diskusjonene med alliansen. Vi jobber med å finne en løsning som ivaretar interessene til begge parter, sa bankens teknologidirektør Reiel Haugland i BankShift.

Hva er konsekvensen? Bank-Norges avvisende holdning til Apple Pay har vært tett knyttet til at Apple har nektet Vipps muligheten til å kunne opptre som lommebok på lik linje med Apple Pay i Iphone.

I vinter ga Apple etter for presset fra EU, og nå jobber Vipps med å få laget en «tæppe»-lommebok. Selv om ingen vet med sikkerhet når det skjer, ligger det likevel så nært i tiden at det ville være urimelig å nekte bankene som nå innfører BankAxept-løsningen å fortsette med den.

Særlig Eika Gruppen virker klar for å la bankene ombestemme seg. Haugesund Sparebank og Skudenes & Aakra Sparebank som er på vei til Eika får begge beholde Apple Pay. Dermed burde det ligge an til at alle andre Eika-banker får muligheten til det valget etter hvert.

– Det vil vi vurdere etter hvert som Vipps og andre blir klare med sine lommebøker, sa kommunikasjonsdirektør Sigurd Ulven i BankShift.

Det spørs om DNB og Sparebank 1-alliansen vil være like raske med en kursendring, men at de også snur kan vi gå ut fra.

Kanskje er det slik at BankAxept faktisk spiller en rolle for hvor raskt den snuoperasjonen går. Vipps har hele tiden sagt at det er viktig å ha med seg sin tidligere partner. Og en kommentar fra Haugland i Sparebanken Sogn og Fjordane kan tyde på at også bankene synes dette er av stor betydning for norsk handel.

– Dette er jo et fantastisk øyeblikk både for norsk betalingsinfrastruktur og for norsk næringsliv. Betaling har hatt et veldig fokus på den som betaler, og lite på den som tar imot betalingen. Jeg synes at det er veldig bra at næringslivsperspektivet nå har blitt en sentral del av diskusjonen, sa Haugland i BankShift.

Relaterte saker
→ (+) Spareskillingsbanken først med BankAxept-betaling i Apple Pay
→ (+) Får beholde Apple Pay inn i «Apple-nei»-allianser
→ (+) BankAxept mener Visa føler seg truet av Apple Pay-samarbeid
 

RETTSSAK

Kunne man ikke bare ha sendt et rundskriv?

Hva er saken? Mulla Krekar fortsetter å lage hodebry i det norske rettssystemet, selv om han sitter i italiensk fengsel.

Denne gangen er imidlertid ikke mullaen som er i retten, men Sandnes Sparebank som har nektet å godta et forelegg på én million kroner for uaktsomt brudd på sanksjonsregelverket.

Dette har sin opprinnelse i at Krekars advokat Brynjar Meling opprettet en klientkonto i banken 2. april 2020. Det skjedde et par uker etter at Krekar var blitt utlevert til Italia, og kontoen ble merket med Krekars folkeregistrerte navn, Najumuddin Faraj Ahmad.

Det avgjørende spørsmålet i tingretten er om kontoen ble opprettet «med» eller «i» Krekars navn – eller i praksis hvem som eide eller hadde kontroll over pengene som sto på kontoen.

Banken mener at kontoen ble opprettet med Krekars navn, men at det var andre personer enn Krekar som hadde kontroll over den. Er det slik er kontoen ikke underlagt sanksjonsregimet.

PST kom, etter innspill fra Finanstilsynet, frem til at kontoen var opprettet i Krekars navn, eller på vegne av ham. Dermed fikk banken forelegg for ikke å ha fryst midlene på kontoen til en person på sanksjonslisten til FN etter forskrift om sanksjoner mot ISIL og Al-Qaida paragraf 3.1.

En kompliserende faktor her er at det er Utenriksdepartementet som skal håndtere saker som har kobling til FNs sanksjonsliste, mens saker som faller under Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering er Økokrims oppgave.

I retten kom det dessuten frem at veilederen for hvordan penger skal fryses i forbindelse med sanksjonssaker er uklar når det gjelder klientkontoer.

Hvorfor er dette interessant? Det er veldig mange saker som gjør denne rettssaken til noe utover det vanlige. Hvem som er tiltalt, hvem som ikke er det, og hvorfor ulike myndigheter har agert, som de har gjort.

► Det var Sandnes Sparebank selv som oppdaget at kontoen kunne være i brudd med sanksjonsregelverket, men konkluderte med at kontoen tilhørte Melings advokatfirma og derfor ikke var det. Etterpå tok banken kontakt med Økokrim for å få veiledning om hvordan transaksjonene skulle vurderes oppimot loven om terrorfinansiering. Det førte til at kontoen ble satt under overvåking, men midlene ble ikke fryst med en gang.

– Da vi oppdaget kontoen var vår vurdering at Meling ikke lenger var Krekars advokat ettersom Krekar hadde fått en ny advokat i Italia. Flere av overføringene var også merket med rettshjelp. Etter vår oppfatning var klientene de som satte inn penger på den kontoen, forklarte bankdirektør Trine Karin Stangeland i retten.

28. april sendte banken en melding om mistenkelig transaksjoner til Økokrim basert på overføringene til klientkontoen. Politiet ba om mer dokumentasjon og 12. mai ble banken anbefalt å ta kontakt med Finanstilsynet. Det skjedde 14. mai, dagen etter valgte banken å fryse midlene på kontoen, og den 17. mai ga tilsynet beskjed om at det måtte gjøres.

– Det riktige ble gjort til slutt, men alt for seint, sa tidligere seksjonssjef i Finanstilsynet, Anders Schiøtz Worren da han vitnet i retten.

Worren konstaterte også at den største feilen Sandnes Sparebank gjort var at de ikke kontaktet Utenriksdepartementet parallelt med at Økokrim ble kontaktet første gang.

► I alt 14 transaksjoner på totalt 45.000 kroner ble innbetalt til klientkontoen før det ble fryst. Ti av disse kom fra DNB, ni av dem som korrespondentbank for innbetalinger fra utlandet. I retten kom det frem at DNB selv mente at transaksjonene var i strid med UDs frysforpliktelser i korrespondanse med departementet.

Det fikk imidlertid ikke noen konsekvenser for DNB. – Det ble vurdert, men ikke gjennomført. sa Schiøtz Worren i retten.

► Heller ikke advokat Brynjar Meling, som opprettet klientkontoen, er i myndighetenes søkelys, noe han selv fant pussig.

– Jeg burde vært tiltalt når Sandnes Sparebank er det. Det kan ikke være slik at å ikke oppdage et lovbrudd er verre en selve lovbruddet, sa Meling til BankShift etter at han hadde vitnet.

► Finanstilsynet var derimot ikke ferdige med Sandnes Sparebank. 26 juni meldte tilsynet banken til PST, og dagen etter varslet de stedlig tilsyn om antihvitvasking og terrorfinansiering i banken. Tilsynet blir gjennomført på høsten uten at anmeldelsen ble nevnt. Anmeldelsen ble banken kjent med sommeren 2021.

– Jeg er overrasket over Finanstilsynets oppførsel i denne saken. De har brukt opplysninger gitt i en rådgiversituasjon til å anmelde oss. Det undergraver tilliten mellom bankene og tilsynet at de agerer på den måten, forklarte bankdirektør Stangeland i retten.

Hva er konsekvensen? Dommen er ventet i løpet av neste uke, og det skulle overraske FinShift om Sandnes Sparebank kommer tapende ut av denne saken.

Fra sidelinjen fremstår det mest som et forsøk fra myndighetene å skyte spurv med kanon i en sak som kan diskuteres om det en gang er en sak.

Ironien er nemlig at kort tid før saken kom opp i retten, ble det kjent at Utenriksdepartementet ga dispensasjon for at pengene som var på klientkontoen kunne overføres til Krekars advokat i Italia. I alt ble 4.000 euro overført. Noe som utvilsomt kan peke mot at dispensasjonen kunne ha blitt gitt allerede 2020.

At Sandnes Sparebank kunne ha gjort det enklere for seg selv gjennom å kontakte Utenriksdepartement tidlig, fremstår også som klart. Og selv om det skulle være feil at de ikke gjorde det, virker et forelegg på én million kroner som et veldig hardt straff for en bank som prøvde å få svar fra myndighetene om hvordan en klientkonto skulle håndteres i forhold til gjeldene regelverk.

Merkeligst av alt er egentlig hvordan Finanstilsynet har agert. Å anmelde banken på bakgrunn av informasjon banken hadde gitt fra seg når den søkte veiledning, fremstår som veldig mye paragrafrytteri i en situasjon der reglene ikke var klokkeklare.

En advarsel til Sandnes og et rundskriv til alle banker der det tydelig slås fast hva som gjelder når klientkontoer krasjer med sanksjonsregelverket hadde vært en mer pragmatisk og mindre tidsødende variant.

Sannsynligvis også betydelig mer tillitsvekkende overfor bankene, som nå må tenke både en og to ganger på hva som kan sies til tilsynet uten at det i ettertid kan føre til rettssaker.

 Relaterte saker
→ (+) Sandnes Sparebank i retten: – Jeg er overrasket over Finanstilsynets oppførsel i denne saken
→ (+) Finanstilsynet nekter å svare på hvorfor de anmeldte Sandnes Sparebank og DNB slapp unna
→ (+)– Dømmes Sandnes Sparebank så er det kroken på døren
→ (+)Sprik i forklaringene til Sandnes Sparebank og Økokrim i retten
→ (+) Meling: – Jeg burde vært tiltalt når Sandnes Sparebank er det

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:
→ (+) Nesten halvparten av Norges fintech-startups ekskluderes: – Lyser av misunnelse lang vei
→ Sbanken stuper i rangering: – Største fallet vi har registrert
→ (+) Gikk fra politi til bank: – Overrasket over hvor mye ressurser som brukes på antihvitvasking
→ (+) Blir inspirert av kritikken: – Det er ikke mediebildet som definerer hvem DNB er
→ (+) Personaliserer 10 millioner betalingskort i året: – Føler oss ikke truet av digitale betalingskort
→ (+) DNB etterlyser mer sanksjons-støtte: – Dette skaper en betydelig risiko for oss
→ (+) Redusert kapitalkrav for Instabank: – Burde vært enda lavere
→ (+) Inn i DNBs konsernledelse for andre gang: – Man blir litt overrasket selv
→ – Jeg hadde ikke funnet på dette hvis jeg ikke visste at fusjonsprosessen var trygg
→ (+) Styreleder for det som blir Norges største sparebank: – Fusjonen er ikke avhengig av én person
→ (+) Fusjonspartneren ble overrasket av Schilbred Fasmers avgang
→ (+) Finanstilsynet nekter å svare på hvorfor de anmeldte Sandnes Sparebank og DNB slapp unna
→ (+) Disse tiltakene skal hjelpe norske banker å bekjempe svindel
 

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?