Onsdag 29.03.23

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Trøbbel for folkefinansierte lån til privatpersoner

2. Trøbbel for folkefinansierngsplattform for lån til bedrifter

3. Trøbbel for amerikansk fintech

Vil du lese alle Shifters Fintech-nyheter som blir omtalt her?

REGULERING

Folkefinansieringssjokket

Hva er saken? Den 1. juli i år blir en helt ny låneformidlingslov innført. Etter at loven ble vedtatt i desember i fjor, fikk Finanstilsynet i oppdrag av Finansdepartementet å få på plass de utfyllende bestemmelser i forskriftene som loven fører til.

Disse ble presentert i et høringsnotat som ble sendt ut i forrige uke. Det kom som et sjokk på den norske folkefinansieringsbransjen. Finanstilsynet mener nemlig at en konsekvens av den nye loven er at «… det bare kan formidles lån til forbrukere fra finansforetak. Formidling av lån fra forbrukere til forbrukere, vil ikke lenger være tillatt».

Med andre ord: folkefinansiering av lån til privatpersoner blir forbudt om Finanstilsynet får som det vil. Forbudet vil ramme to selskap særlig hardt:

• Perx, som i 2022 mer enn seksdoblet utlånsvolumet fra 17 millioner i 2021 til 128,5 millioner kroner i fjor, og viste at det faktisk går an å bygge en virksomhet basert på folkefinansierte lån til privatpersoner.
  

• Lendwill, som skal formidle smålån på opptil 10.000 kroner mellom privatpersoner. Selskapet ble registrert som låneformidler i september i fjor etter å ha ventet i 19 måneder på grønt lys fra nettopp Finanstilsynet, og fikk lansert tjenesten ved årsskiftet. Nå kan mulighetene å drive virksomheten videre i Norge bli stanset nesten før de har kommet i gang.

Bransjeorganisasjonen Norsk Crowdfunding Forening, NCF, ble også tatt på sengen av at den nye låneformidlingsloven skulle føre til dette.

Da selve lovforslaget var ute på høring, ble det vurdert av NCF å ha så liten betydning for folkefinansiering at det ikke var verdt å bruke tid på et høringssvar.

En bidragende årsak til det var, ifølge styreleder Linn Hoel Ringvoll, var at høringsnotatet hadde tittelen «Gjennomføring av deler av boliglånsdirektivet i norsk rett», og at det var fremhevet i høringsnotatet at de forhold som gjelder folkefinansiering ut over boliglån var til vurdering hos Verdipapirlovutvalget og derfor ikke noe som ble særlig behandlet i lovforslaget.

Hvorfor er dette interessant? Det er ikke første gang Finanstilsynet prøver seg på å stoppe folkefinansiering av lån til privatpersoner.

Allerede i 2018, da tilsynet la frem et forslag til regler for lånebasert folkefinansiering, ville man forby lån fra privatpersoner. Da gikk de mye lenger enn de nordiske nabolandene, der man så vidt hadde begynt å diskutere regulering på et overordnet plan, men langt fra var inne på en forbudslinje.

Forbud ble det heller ikke i Norge etter at Finansdepartementet stoppet forslaget i høringsrunden og ga Verdipapirlovutvalget i oppdrag å utrede regelverket for alle folkefinansieringsplattformer.

Resultatet av det arbeidet er det kommende folkefinansieringsregelverket, som venter på godkjenning i Finansdepartementet. Det gjennomfører EU-forordningen, som regulerer europeiske tilbydere av folkefinansieringstjenester til næringsvirksomhet, i norsk lov.

Fordi EU ikke kom til enighet om lån til privatpersoner eller forbrukerkreditt, ble det også tatt ut av det norske regelverket. Men EU jobber med saken, og da det arbeidet er avklart, vil sannsynligvis Verdipapirutvalget også sluttføre sitt arbeid.

Finanstilsynets Jo Gjedrem sier til Shifter at tilsynet i det nye høringsnotatet bare «beskriver virkningen av en lov som er vedtatt og hvilke utfyllende bestemmelser den fører til». Med andre ord at dette slett ikke er et aktivt forsøk på å stoppe låneformen.

Det er jo likevel litt besnærende at Finanstilsynets tolkning av konsekvensene av den nye låneformidlingsloven blir så likt Finanstilsynets opprinnelige syn på området. Og at man vil forby noe uten å vente på en avklaring fra utvalget som allerede utreder saken - og venter på EUs syn på saken.

Hva er konsekvensen? Å la privatpersoner låne ut penger til andre privatpersoner, er absolutt ikke noe som det bør tas lett på. At det må være regulert er en selvfølge, men å helt forby det fremstår som overdrevet strengt.

Vil så Finanstilsynets tolkning vinne frem? Det er langt fra sikkert. Har Finansdepartement sagt nei en gang, kan det vel gjøre det en gang til.

Problemet er muligens at det har vært et regjeringsskifte siden forrige nei, og at de som nå styrer synes de har viktigere ting å takle enn detaljspørsmål som dette.

Interessen for folkefinansiering rent generelt fremstår som begrenset i Finansdepartementet i disse dager. At et ferdig folkefinansieringsregelverk for alt som det ikke er snakk om å forby, har ligget på departementets bord i et år uten at noe har skjedd, er ikke et godt tegn.

Eller som NCF-leder Linn Hoel Ringvoll uttrykker det:

– Det er jo fiks ferdig regulering fra EU som må implementeres i norsk lov. Jeg skjønner ikke hva de venter på.

Relaterte saker

→  (+) Derfor mener Finans­tilsynet at folkefinansierte forbrukerlån må forbys
→  Reagerer på Finanstilsynets grep: «Kommer ut av det blå og gir oss virksomhetsnekt»
→ (+) Gründeren måtte vente 19 måneder på godkjenning fra Finanstilsynet, nå kan hun få et nytt forbud i fanget
→ Forslag til forskrift om formidling av lån og endringer i finansforetaksforskriften (Finanstilsynet høringsnotat mar. 2023)
→ (+) Forslag til regler om lånebasert folkefinansiering (Finanstilsynet høringsnotat des. 2018)

FOLKEFINANSIERING

Tynnslitt tillitt

Hva er saken? E24s gransking av folkefinansieringsselskapet Monio har kommet opp med ny og lite flatterende informasjon for plattformen.

I løpet av en drøy måned i november-desember 2021 ble det lånt ut totalt 4.625.000 kroner fordelt på tre faser til oppføring av en hytte på Uvdal. Det siste lånet på én million kroner skulle gå til sluttføring av innvendige arbeider, og ble utbetalt uten at det ble sjekket om det faktisk var noen hytte under oppføring. Lånene ble utbetalt med pant i eiendommen som da hadde en estimert salgsverdi på 6,25 millioner kroner.

I løpet av 2022 fikk utbyggeren MG Eiendomsutvikling 2 AS problemer, og lån hos Monio for totalt 8,7 millioner kroner ble misligholdt. Omtrent halvparten kom fra nevnte hytte.

I januar i år varslet Monio långiverne om situasjonen. Lånene var ansett som misligholdt og kundene sto i fare for å miste store deler av investeringen. «Megler har utarbeidet en etakst av tomten, der tomten har en verdivurdering på NOK 1 750 000. Estimert verdi er dermed betydelig lavere enn utestående lån», var beskjeden fra Monio.

20. mars i år gikk MG Eiendomsutvikling 2 AS konkurs.

I lang tid forholdt Monio seg til egenerklæringer fra selskap og eier for fremdriften i prosjekt. Men på et tidspunkt, uklart når, begynte Monio å gjøre nærmere undersøkelser. Det endte med at selskapet gikk til politianmeldelse.

– Grunnlaget for anmeldelsen er uberettiget bruk av Monios plattform, skriver daglig leder Marius Dybdahl i en e-post til E24.

Bostyrer i konkursen opplyser til E24 at det ikke er oppdaget noen kriminelle handlinger i forbindelse med selve konkursen.

Hvorfor er dette interessant? Långiverne som står i fare for å miste penger er kritiske til Monios håndtering. «Vi skjønner vi må gjøre egne risikovurderinger, men man må kunne regne med at den opplyste sikkerheten i en snart ferdigbygd hytte faktisk eksisterer», sier en av dem til E24.

Monio på sin side er tydelige på at selskapet ikke utfører fysisk kontroll av prosjekter og heller ikke har tatt på seg en rolle overfor sine långiver-kunder, som innebærer å verifisere låntagers opplysninger om et prosjekts progresjon. Selskapet avviser også at det som plattform for formidling av lån har et juridisk ansvar for å kontrollere opplysningene som låntagere gir dem.

«Det er også en del informasjon som det ikke er praktisk mulig for Monio å hente eller få verifisert fra eksterne kilder. Dette kan gjelde informasjon om låntagerens planlagte utvikling av eiendommen, eller status i pågående prosjekter. Informasjon om dette må da komme direkte fra låntageren, og kan være både forklarende tekst og bilder», skriver Monio til sine investorer.

Men leser man på hva som faktisk står i prospektet for fase 3-lånet, synes nok FinShift at Monios unnskyldninger ikke holder mål.

Om lånefasene informeres det følgende:

Fase 1: Kjøp av tomt og bestilling av byggesett kr 2 500 000. Utbetalt 09.11.21

Fase 2: Oppføring av hytte og start på innvendige arbeider kr 1 125 000. Utbetalt 01.12.21

Fase 3: Sluttføring innvendige arbeider kr 1 000 000 (dette lånet)

Og på punktet fremdrift står det følgende: «Siden forrige lån har MG Eiendomsutvikling 2 AS kjøpt og overtatt tomten og bestilt materialer og byggesett. De er i gang med å oppføre hytten.»

Når det skrives at «de er i gang med å oppføre hytten», leser i hvert fall FinShift det som at Monio på en måte går god for informasjonen i setningen, siden det faktisk står på Monios sider. Man kan også spørre seg hvorfor Monio ikke har tenkt tanken at det i oppfølgende lån blir vedlagt bilder som viser fremdriften. Selskapet antyder jo selv at det kan være et alternativ.

I dette spesifikke tilfellet kan man i tillegg mene at fremdriftsplanen burde ha fått noen bjeller til å ringe hos både Monio og dem som valgt å låne ut penger til den siste millionen. FinShift har aldri hørt om en utbygger som er så effektiv at den en drøy måned etter å ha fått penger til å kjøpe tomten, er klar for å sluttføre de innvendige arbeidene.

Hva er konsekvensen? – Tillit er den eneste langsiktige valutaen for en slik tjeneste, sier NHH-professor Tor W. Andreassen til E24, og konstaterer at Monio håndtering ikke er holdbar.

Det er det Monio selger når de på egne sider skriver: «Kort fortalt kobler vi gode eiendomsprosjekter med kapital. Vi presenterer kvalitetssikrede eiendomsprosjekter med god informasjon, slik at alle typer investorer skal kunne gjøre sine egne beslutninger.»

I dette tilfellet må det kunne sies at det har vært så som så med kvalitetssikringen, selv om Monio på papiret har levd opp til sine forpliktelser.

Dette går ut over tilliten. Ikke bare til Monio, men til hele den unge folkefinansieringsbransjen. FinShift kan godt tenke seg at de tre andre lånebaserte selskapene, Fundingpartner, Kameo og Oblinor, er lite happy med det som har kommet frem om Monio.

Norsk Crowdfunding Forenings styreleder Linn Hoel Ringvoll har vært inne på dette tidligere i Shifter: «Det er nok med en sak som gir negativ publisitet, for at det skal kunne ramme alle plattformene.»

Relaterte saker:

→ Småsparere kan tape millioner: - Slett håndverk (E24)
→ NHH-professor hardt ut mot Monio: - De tar snarveier (E24)
→ 1 av 3 lån var refinansiering - Nettopp det som er alvorlig (E24)
→ Hvem vil sist inn i denne lånekøen? (E24)
→ Prospekt Hytte i Uvdal fase 3 (Monio)

BETALING

En vekkerklokke for fintech-bransjen

Hva er saken? Shortselger-gjengen i Hindenburg Research fant seg i forrige uke en ny målskive - Twitter-gründer Jack Dorseys fintech-selskap Block, der han i dag er sjef.

I to år har Hindenburg samlet informasjon om virksomheten i Block, og konklusjonen er nådeløs. Ifølge rapporten er Block overhodet ikke en disruptiv innovatør (som fintech-selskaper gjerne liker å omtale seg selv som), men et selskap som har tjent på å nærmest legge til rette for svindel av kunder og det offentlige gjennom elendig kundekontroll, som gjør det enkelt å opprette falske kontoer i appen Cash. I tillegg skal selskapet ha gjort alt for å unngå regulering, forkledd dyre lån og høye avgifter som nyskapende teknologi, og lurt investorer med oppblåste brukertall og underkommuniserte kundeanskaffelseskostnader.

Resultatet ble ikke overraskende at børskursen til Block falt med oppimot 20 prosent de påfølgende dagene.

Hindenburg ble globalt kjente da det for drøyt to måneder siden kom med en lignende rapport om Indias største familiekonglomerat Adani Group. Den barberte vekk 110 milliarder dollar i børsverdier og gjorde det til det største shorting-angrepet noensinne. Større enn både Enron og Wirecard.

Siden starten i 2020 har Hindenburg sluppet rapporter om cirka 30 selskaper. Alle har falt kraftig på børs rett etter publiseringen. Selv om metodene er omstridte, skal Hindenburg Research ikke ha blitt avslørt med å legge frem informasjon som har vist seg å være feil.

Hvorfor er dette interessant? Kombinert med kollapsen i Silicon Valley Bank og noen andre banker, gikk det amerikanske nettstedet The Information så langt som å kalle de siste ukene for «Fintech’s big wakeup call».

At de store visjonene som er blitt malt opp i fintech-universet de siste årene, kanskje var like lite «Den nye økonomien» som da det samme begrepet ble brukt under dotcom-årene.

Ifølge The Information peker den siste utviklingen på at flashete bank- og betalingsapper ikke kan operere med betydelige lavere kostnader enn tradisjonelle banker, som de har påstått. At (den i noen tilfeller bevisste) uviljen mot regulering har gjort dem mer utsatte for svindel, og i stedet for å disrupte den finansielle verden, har de bygget en skyggeøkonomi på toppen av mellomstore og mindre regulerte banker.

«Hele forholdet gjør det på en måte mulig for fintech-selskapene å unngå den regulering som ellers finnes for aktører som tar imot lånesøknader og utfører betalingstjenester», sier Robert Wildhack, analytiker på Autonomous Research til The Information.

At det er Block, som tidligere het Square, som blir hengt ut er ikke uten betydning. Det er nemlig et av det mer profilerte fintech-selskapene i USA. De viktigste delene er det opprinnelige Square, som er en betalingsplattform, og Cash, en app som lar det overføre penger til venner direkte, men også til og fra bankkonti egne og andres mot en avgift.

Som Square kjøpte selskapet i 2021 Klarna-konkurrenten Afterpay for rundt 250 milliarder kroner. En avtale som i ettertid er blitt sett på som en stor fiasko. Dessuten eier Block faktisk også den opprinnelig norske Spotify-konkurrenten Tidal.

Hva er konsekvensen? Block nylig rapporterte fjerdekvartalstall som i og for seg kunne vise til bedre omsetning og bruttofortjeneste enn ventet, men også rapporterte resultat etter skatt på minus 114 millioner dollar, cirka 1,2 milliarder kroner.

Med slike tap liker ikke markedet nyheter som sår tvil om virksomheten. Investorer vil ikke bli fortalt at de kan blitt lurt av altfor optimistiske tall om kunder og virksomhet.

At Block blir fremstilt som et selskap tar veldig lett på lover og regler, eller heller ikke godt nytt, når amerikanske myndigheter også ser ut til å være på offensiven i reguleringsspørsmål.

Og for å avslutte på temaet til den røde tillitstråden i dette nyhetsbrevet.

Det kan ikke være bra for troverdigheten til Block når Hindenburg Research viser hvordan de kan bestille et betalingskort i navnet Donald J. Trump uten å bli stilt en enste spørsmål, at folk som jobber med å stoppe sexhandel uttaler «når det gjelder trafficking i USA, er Cash App den desidert mest refererte plattformen», eller at det finnes er rekke fake-konti i navnet Jack Dorsey hvorav flere skal være satt opp for å svindle Cash App-brukere.

Relaterte saker

→ Block: How Inflated User Metrics and “Frictionless” Fraud Facilitation Enabled Insiders To Cash Out Over $1 Billion  (Hindenburg Research)
→ Short-selgeren Hindenburg sikter inn seg på Jack Dorseys Block (CNN) 
→ Block bommer på inntjening, slår forventningene på omsetning og bruttofortjeneste (CNBC)

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ Luksusfellen-Hallgeir: «Målet er å tilintetgjøre min rolle som programleder»
→ EQT satser én milliard på ESG-rapportering
→ Slik gikk det med Finstart Nordic i fjor
→ First Citizens Bank kjøper SVBs innskudd og lån  (E24)
→ Klarna-veteran om hvorfor det er idiotisk å gjøre engleinvesteringer, men likevel verdt det (Breakit)
→ Baltzersen: – Vi er bedre stilt enn vi var høsten 2008 (FinansWatch)
→ Bankfeil har gitt kunder tusener ekstra på kontoen (E24)
→ Er Revolut virkelig verdt 33 milliarder dollar i dag? (Sifted)

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?