Onsdag 29.01.2025

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

God morgen. Velkommen til ukens FinShift.

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

I dagens utgave får du lese mer om:

1.  Sandkasser

2.  En historisk nedgang

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

REGULERING

Større sjanse for suksess med sandkasse for de store

Hva er saken? Etter noen år med egne sandkasser inviterte Finanstilsynet og Datatilsynet i november til en felles sandkasse for prosjekter som utforsker muligheter for datadeling.

Målet med sandkassen er å bidra til å finne løsninger som kan effektivisere det forebyggende arbeidet med å stoppe økonomisk kriminalitet.

I forrige uke gikk fristen ut nå skal tilsynene velge ut ett eller flere av følgende fem prosjekter:

► DNB, Sparebank1, Nordea, Eika og Norsk Regnesentral – Prosjekt som vil se på datadeling som kan forhindre svindel.

► BN Bank og NMBU – Prosjekt som vil redusere rapportering til Økokrim, og heller gi veiledning, ved oppdagelse av mindre alvorlig økonomisk kriminalitet.

► BankID BankAxept. Prosjekt som vil se på datadeling som kan forhindre svindel.

► Finans Norge Forsikringsdrift – Prosjekt om datadeling for å redusere forsikringssvindel.

► Eika Gruppen og KPMG – Prosjekt om transaksjonsovervåking for å oppdage hvitvasking

Hvorfor er dette interessant? Idéen med regulatoriske sandkasser var i først og fremst tenkt som et verktøy for å gi startups og fintech-selskaper fortgang i sin innovasjon og utvikling ved å teste ut nye teknologi mot eksisterende regulering. Selv om det var åpent for alle finanselle aktører å søke.

Da Finanstilsynets regulatoriske sandkasse, som FinShift er best kjent med, ble lansert vinteren 2020 hadde den tre hovedformål: bidra til økt teknologisk innovasjon og flere aktører, øke innovative virksomheters forståelse av de regulatoriske kravene som stilles og øke Finanstilsynets forståelse av nye løsninger i finansmarkedet.

Det kan diskuteres i hvilken grad det har lyktes. På fem år har fem selskaper vært gjennom Finanstilsynets regulatoriske sandkasse.

Den aller første invitasjonen ble en suksess. 12 søknader kom inn og to ble valgt ut: Quesnay, som i dag er blitt kjøpt opp av Stacc og Sparebank 1 SR-Bank.

Året etter ble blokkjedeselskapet Abendum valgt ut blant fem søkere. I 2022 var søkertallet nede i to og R8Me ble valgt ut.

Etter det la tilsynet om ordningen fra puljer til løpende opptak uten at det økte interessen. Da den foreløpig siste deltakeren, Qbig, ble tatt opp i sandkassen høsten 2023 var det etter å ha blitt oppfordret til å søke av Finanstilsynet.

Til sammenligning kan Datatilsynet vise til 13 sluttførte prosjekter og rapporter på sine nettsider. Da skal man huske at Datatilsynets sandkasse begynte i 2021. Nå skal det sies at disse prosjektene i høy grad har handlet om ut utforske ulike KI-prosjekter og om de er i henhold til gjeldende personvernregler, noe som ikke nødvendigvis er like komplisert som å sette ting opp mot finansielle reguleringer.

Når Finans- og Datatilsynet nå går sammen om en felles sandkasse, ser det ut til at fintech- og startup-aspektet er blitt gitt opp. I invitasjonen står det explisitt: «… inviteres banker som arbeider med løsninger for datadeling til å delta i etatenes regulatoriske sandkasser»

Interessant nok var det sannsynligvis en fintech som sådde frøet til det denne nye banktunge sandkassen.

Da Finterai ble tatt opp i Datatilsynets sandkasse i 2022 bisto Finanstilsynet i prosjektet. Ved opptakstidspunktet eksisterte Finterai i prinsippet bare på papiret. For å finne ut om selskapet hadde livets rett, måtte det få svar på et viktig spørsmål: Var det mulig å bygge en maskinlæringsinfrastruktur som kunne gi banker bedre modeller for å avdekke hvitvasking og terrorfinansiering uten å bryte mot GDPR?

Prinsippet kalles føderert læring og går i korthet ut på at aktører skal kunne bruke data fra konkurrenter til å trene sine egne maskinlæringsmodeller uten at sensitiv data blir delt.

Det endelige svaret var ja, men veien videre ble vanskelig for Finterai.

– Vi kunne ikke bygge dette bare med norske banker, fordi bankene ikke hadde høy nok tillit til hverandres arbeid, og fordi det er for liten vilje til å ta risiko på potensielt banebrytende teknologier, sa gründer Alexander Skage til BankShift i fjor vår.

Hva er konsekvensen? Nå skal altså bankene selv skal få gjøre et forsøk på finne måter å dele data på, samtidig som det ikke går på bekostning av personvernet.

Det er etter det FinShift forstår ikke helt enkelt. Noen mener til og med at GDPR er et av de største hindrene for å kunne bedrive effektivt anti-hvitvaskingsarbeid.

Et annet aspekt med søknadene, med tanke på gründer Skages erfaringer, kan nok være å finne ut om bankene virkelig stoler nok på hverandre til å begynne å dele data.

Responsen, i hvert fall med Finanstilsynets sandkasseøyne, kan tyde på man har truffet en nerve – – noe som bransjen ser et behov av og synes er verdt å bruke tiden på å skrive en søknad.

Fem søknader med rimelig tunge aktører som avsendere, er ikke ille det.

Relaterte saker
→ (+) Ønsker veiledning heller enn rapportering ved mindre økonomisk kriminalitet: – Banker bruker mye tid og energi på å granske økonomien til personer som har gjort småfeil
→ DNB, Nordea, Eika, og Sparebank 1 foreslår felles prosjekt i kampen mot svindlerne
→ (+) Antihvitvask-gründer retter blikket mot Baltikum:  – Norske banker hadde ikke høy nok tillit til hverandres arbeid
→ (+) Finanstilsynets «regulatoriske sandkasse» er ikke som andre sandkasser (FinansWatch)

FOLKEFINANSIERING

Hump i veien eller varig nedgang?

Hva er saken? Etter åtte år med uavbrutt vekst i volum, måtte den norske folkefinansieringsbransjen for første gang akseptere at pilene peket nedover.

Det samlede volumet falt fra 2509 millioner kroner til 2115 millioner. En nedgang med drøyt 15 prosent.

Volumstapet på nesten 400 millioner kroner er ganske så jevnt fordelt. Omtrent 200 millioner kommer fra en kraftig nedgang i emisjoner, der særlig Folkeinvest hadde et tøft år. Med 107,8 millioner kroner fordelt på 18 emisjoner var det svakeste året siden 2019.

– 2024 var uten tvil et svært krevende år for kapitalmarkedet generelt, og for tidligfasemarkedet spesielt. Svekket investeringsvilje og et tøft økonomisk klima skapte en spesielt vanskelig situasjon for oppstartsbedrifter, som ofte opererer på små marginer og med usikker kapitaltilgang, forklarte kommunikasjonssjef Amalie Holts i en e-post til BankShift.

Den andre halvdelen av nedgangen kommer fra det klart største av folkefinansieringsselskapene i Norge. For første gang siden Fundingpartner startet måtte selskapet akseptere et lavere utlånsvolum enn året før. Nedgangen fra 955 millioner i 2023 til 751 millioner i fjor var et fall på drøyt 20 prosent.

Ifølge daglig leder Geir Atle Bore er nedgangen en direkte konsekvens av at rundt 80 prosent av utlånsvolumet kommer fra eiendom.

– Når eiendomsmarkedet går ned så mye som det har gjort, så går også våre volum ned, sa Bore til BankShift,

Hvorfor er dette interessant? Raset var både ventet og uventet på en måte.

Med tanke på utfordringene både i kapitalmarkedet og eiendomsmarkedet, som forklaringene over peker mot, er det ikke overraskende at det buttet imot.

At det mot slutten av sommeren ble alt mer tydelig man måtte se langt etter en rentesenkning fra Norges Bank, var ytterligere en demper på investeringslysten.

Frem til da, var optimismen fortsatt relativt stor i bransjen. Etter første halvår var volumet på 1,22 millarder og troen hos stort sett alle aktørene var at det skulle gå å nå enda en ny rekord.

Dealflow eksemplifiserer bråstoppet best. Etter første halvår hadde selskapet gjennomført emisjoner for 175 millioner. Siste fem måneder bidro med én emisjon på rundt fem millioner.

Samtidig er ikke bildet fullt så enkelt. Selv om Fundingpartner gikk på en smell, så klarte de tre andre låneselskapene seg bedre. Oblinors utlånsvolum gikk ned med ti milloner kroner men både Perx og Kameo økte utlånene litt.

I Kameos tilfelle betyr litt kun det norske markedet. I Sverige derimot nærmest eksploderte virksomheten og Kameos samlede utlånsvolum i Norge, Sverige og Danmark gikk fra 1,4 milliarder i 2023 til nesten 2 milliarder i fjor.

Faktum er at Kameos utlånsvekst bare i Sverige var større enn nedgangen i det samlede norske markedet.

Skal vi ytterligere nyansere bildet, bør det også påpekes at donasjons- og belønningsvirksomheten til Spleis passerte 300 millioner kroner i innsamlet beløp for første gang, mye takket være TV-aksjonen.

Hva er konsekvensen? Selv om det en rekke gode makroøkonomiske forklaringer til at folkefinansieringsbransjen på en måte møtte veggen i 2024, viser utviklingen til Kameo at heller ikke helt kan bortse fra et regulatorisk aspekt.

Når Kameo-sjef Sebastian Harung skal forklare suksessen i Sverige, som til og med gjorde selskapet lønnsomt før første gang, er det en ting som stikker seg ut.

– Skal jeg peke ut én ting som virkelig forklarer forskjellen så er det regulering, eller mer nøyaktig at reguleringen i Norge ikke er lik som i resten av Europa. sa Harung i BankShift.

I Sverige forholder seg Kameo til EUs folkfinansieringsregelverk. Ja, nettopp det regelverket som den norske bransjen har ventet på i årevis. Det har ikke noen begrensning på én million i investert kapital per investor og år, Dermed har Kameo sett en sterk vekst i institusjonelt kapital på plattformen i Sverige, men det i norsk sammenheng er tilnærmet ikke-eksisterende.

Så hvordan vil 2025 arte seg? Forsiktig optimisme, skulle man kunne oppsummere aktørenes syn. En par rentesenkninger vil bedre humøret, at norske husholdninger ser ut til å få litt mer til overs i lommeboken kan også bidra, men det største forskjellen vil likevel være at Finansdepartementet klarer å få fremmet proposisjonen om folkfinansieringsregelverket i løpet av våren.

Da kan høsten gi, i hvert fall den lånebaserte delen av norsk folkefinansiering, et skikkelig løft. Om nå ikke en tarifftruende Trump eller en kinesisk KI-outsider snur opp ned på alle forutsetninger.

Relaterte saker
→ (+) Folkefinansiering møtte veggen
→ (+) Rekordvekst i Sverige gjør Kameo lønnsomt for første gang

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:
→ (+) Lavere inntektsvekst for Vipps – tror fortsatt hårete resultatmål kan innfris
→ (+) DNB satser igjen på kryptofond for massene – lanserer produkter fra svenske Virtune
→ (+) Løftes frem på prestisjeliste: – Jeg har jobbet veldig mye
→ Kortgebyr for uttak får kunder til å reagere
→ (+) Handelsbanken legger ned ett og slår sammen seks kontorer
 Rekord i krevende marked for Pareto Bank: – Tilgangen på attraktive kunder og prosjekter vært god
→ (+) Advarer mot å trosse EBA: – Ingen snakker om konsekvensene for banksektoren
→ (+) Kjøper britisk fintech: – Strategien har alltid vært å komme ut i Europa
→ (+) Rører ikke motsyklisk kapitalbuffer: – Ingen grunn til at vi skal trenge så mye mer kapital enn utenlandske banker
→ (+) Uenige i Finanstilsynets vurdering: – Vi mener de ikke har rettslig grunnlag for dette
Nye skatteregler skal stanse flukten over grensa
Får gebyr på 50 millioner kroner – varslet selv
→ (+) Får kapitallettelser verdt 97 millioner kroner: – Instabank får med det økt vekstkapasitet
→ (+) Kampen om norske kryptokunder tilspisses: – Vi er ikke ukjent med konkurranse
→ (+) Gikk konkurs med shopping-app – plukket opp av fintech
 
 
Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?

/