Onsdag 28.02.2024

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

Velkommen tilbake til FinShift. Denne uken ser vi nærmere på noen gjengangere i dette brevet.

Hilsen Jörgen

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

I dagens utgave får du lese mer om:

1. at Visa viser kortene

2. at Lunar må ta et valg

3. at Sbanken må be kundene vente

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

Hvem kommer til kort i betalingskrigen?

Hva er saken? Når nordmenn betaler med kort i Norge, er det i de fleste tilfeller BankAxept som ser til at betalingen blir utført. På begynnelsen av 2000-tallet ble mer en ni av ti korttransaksjoner prosessert av BankAxept. Fortsatt går to av tre kortbetalinger gjennom det norske betalingsnettverket, men trenden er nedadgående og akselererende.

Årsaken er at stadig flere handler på nett og betaler med digitale lommebøker – arenaer hvor BankAxept ikke har vært et alternativ.

Det jobber BankAxept hardt for å endre på. Det samarbeides med dagligvarekjedene om deres digitale lommebøker, å bli en del av Vipps betalingsunivers står også høyt på agendaen, og ikke minst jobber man tett med Apple for at BankAxept skal bli et akseptert betalingsnettverk i Apple Pay.

Nå mener BankAxept at alt dette, og mer dertil, er truet på grunn av at betaligsgiganten Visa gjennomfører vilkårsendringer i avtalene med norske banker.

Fra midten av april krever Visa at bankene må legge til rette for at kortbrukeren må ha en mulighet til å velge hvilket betalingsnettverk som skal brukes når man betaler med en digital lommebok. Eller for å være mer presis, når det kortet som er lagt inn i den digitale lommeboken er et såkalt kombinert debetkort, som inneholder både BankAxept og Visa. Det finnes cirka syv millioner slike kort i Norge, og det er det desidert vanligste norske betalingskortet.

– Får Visa viljen sin, blir det nesten umulig for oss å vinne frem som betalingsalternativ i digitale lommebøker. Betalingsterminalen vil bare se et alternativ og det blir mest sannsynlig Visa, sier Anders Lande, leder for politikk og samfunn i BankID BankAxept.

– Vi ønsker ikke å ta fra butikkene muligheten til å velge billigste betalingsvei. Vi er opptatt av at det er forbrukeren som har siste ordet om betalingen, kontrer Philip Konopik, sjef for Norden og Baltikum i Visa.

Hvorfor er det interessant? At Visa og BankAxept har ulik syn i spørsmål om betaling er ingen overraskelse. De konkurrerer jo om de samme transaksjonene.

I takt med at stadig mer av handelen flyttes over på nett, har særlig Visa (men også Mastercard) kunnet plukke markedsandeler fordi BankAxept ikke har vært mulig å bruke i den digitale verden. At Visa prøver å forsvare disse markedsandelene med nebb og klør, når BankAxept til sist er på vei inn i den digitale verden, er heller ikke veldig overraskende.

Mer fascinerende er det at begge tar utgangspunkt i det samme EU-regelverket, Interchange Free Regulation (IFR), når de skal vise hvorfor den andre siden har feil.

Anders Lande mener at Visas krav er et brudd med den delen av IFR som sier at butikkene har rett til å «styre» kundene mot et foretrukket betalingsnettverk når det betales med kombinerte kort. Dette for å gjøre betalingene så billige som mulig.

Philip Konopik i Visa bruker derimot IFR for peke på at det er forbrukeren som skal ha siste ordet om hvordan hen ønsker å betale. Han er nøye med å poengtere at det er en regel som dagens betalingsterminaler er dårlige på å leve opp til. Ifølge Visas egne undersøkelser er det ikke en gang mulig å bruke Visa-delen av et kombikort i omtrent én av fem norske terminaler, og i majoriteten av de resterende er valget så godt gjemt at de færreste forbrukere finner det.

Ifølge Konopik er vilkårsendringen Visa gjennomfører til for å sikre at den ulempen for Visa ikke blir videreført inn i de digitale lommebøkene.

At det er der fremtiden ligger, er noe både BankAxept og Visa kan enes om. Men så stopper enigheten igjen.

Lande mener den virkelige grunnen til Visas avtaleendringer er at BankAxept er i ferd med å bli tilgjengelig i Apple Pay som betalingsalternativ, og at Visa nå prøver å stoppe dem i døren.

Konopik mener at dette ikke bare handler om Apple Pay, men om alle digitale lommebøker - også Vipps, Swish, Google Pay og så videre. Visa vil at et kombikort som er lagt inn i en mobil lommebok må gi forbrukeren en valgmulighet før betalingen finner sted.

Hva er konsekvensen? Så lenge man bare forholder seg til IFR-regelverket, så virker det som at begge sider har et poeng. Om det ene er viktigere enn det andre, skal ikke FinShift ta stilling til, men siden EU er involvert, kan det nok ta tid før en slik diskusjon er endelig avklart.

Det er tid som ikke finnes, ifølge Anders Lande i BankAxept. Trekker en slik avklaring ut i tid vil «kua dø, mens gresset gror», sa han nylig til BankShift. Eller for å si det i klartekst: Hvis Visa klarer å stoppe BankAxept fra å etablere seg i den digitale verdenen lenge nok, vil de ha blitt av en brysom konkurrent helt og holdent.

Visa benekter at de prøver å hindre butikker fra å velge de nasjonale nettverkene, som BankAxept, i stedet for Visa i betalingsøyeblikket. Men på et par punkter overbeviser ikke argumentene deres.

For det første: Visa er ganske så prinsipielle; kortbrukeren må få lov til å velge fordi et EU-regelverk sier det. Da er det litt rart de nye vilkårene bare gjelder banker i Norden, og ikke hele EU.

For det andre: Visa vil at alle digitale lommebøker skal bli nødt til å legge inn en funksjon som gir kortbrukerne mulighet til å velge betalingsnettverk.

Dominanten Apple har ikke gjort det, og har så vidt undertegnede bekjent ikke noen planer om å gjøre det heller. Gjør ikke Apple det, vil det neppe skje i noen andre lommebøker heller. Det ville jo være å gi bort muligheten til å utfordre Apple Pay, akkurat i det øyeblikk NFC-seieren er i ferd med å sikres.

Det Visa gjør er å gå etter nordiske banker som utsteder kombikort og true med sanksjoner om de ikke klarer å få de digitale lommebøkene til å endre på oppsettet sitt.

Det fremstår ikke som den mest effektive måten, om valg i lommeboken virkelig er det man vil oppnå.

For de norske bankene, som prøver å finne ut hva de skal gjøre med de nye reglene, er situasjonen pikant. På den ene siden eier de BankAxept og har all interesse i verden av å bevare en norsk betalingsinfrastruktur. På den andre siden samarbeider de tett med Visa og tjener godt med penger som kortutstedere.

En utfordring er at en hel bransje har gjort knefall for Visa. Stort sett alle banker bruker Visa i kombikortene sine. De eneste unntakene er Handelsbanken og Danske Bank, som bruker Mastercard.

Det er ikke umulig å tenke sig at Visa hadde vært litt mer tilbakeholdne med vilkårsendringene sine hvis bankene hadde vært mer jevnt fordelt mellom de to gigantene.

Sikkert er det imidlertid ikke. Mastercard prøvde en lignende taktikk i Italia for et par år siden, der kortgiganten da hadde det samme grepet om markedet, som Visa har her. Mastercard var ute etter å få splittet opp kombikortene. Der fikk myndigheter og bankene til slutt samlet seg, og nå er landets kombikort i ferd med å bli fullt funksjonelle i Apple Pay omtrent samtidig som BankAxept håper å være på plass der.

Hva som til slutt skjer, tør FinShift ikke spå. Det eneste vi med sikkerhet vet, er at dette ikke er siste gang det blir skrevet om denne kampen i FinShift.

Relaterte saker
→ (+) BankAxept mener Visa føler seg truet av Apple Pay-samarbeid
→ (+) Visa slår tilbake mot kritikken fra BankAxept
→ (+) Frykter dødsspiral for BankAxept (Finansavisen)
→ Vi må bevare et nasjonalt betalingsnettverk (IKT-Norge)

BANKKRISE

Ville bli bankenes SAS – nå kan det ende med krasjlanding

Hva er saken? Mandag forrige uke falt dommen i rettssaken mellom aksjonærene i Instabank og den danske utfordrerbanken Lunar.

Det ble tilnærmet full seier til aksjonærene. Dermed står Lunar nå i fare for å måtte betale erstatning på i overkant av 630 millioner kroner, for at aksjonærene aldri fikk solgt aksjene til den prisen som var forespeilet. Summen inkluderer også saksomkostninger og kompensasjon for en skatteulempe.

Dommen var tydelig på at transaksjonsavtalen hadde en vesentlig mangel. «Lunar har eksplisitt ikke tatt finansieringsforbehold, og har innestått for å ha tilstrekkelig kapital til å fullføre tilbudet. Lunar har ikke tatt noe forbehold om eventuelt behov for oppkapitalisering», står det i dommen.

Dermed mente dommeren at Lunars forbehold om myndighetsgodkjennelse og at banken hadde prøvd alle veier for å hente mer penger i et tørt marked, ikke hadde noe å si for dommen.

Lunar anket på stedet. To dager etterpå meldte banken at eksisterende aksjonærer hadde gått inn med cirka 300 millioner kroner frisk kapital, som skulle brukes til vekst – ikke til å dekke et eventuelt tap.

Mandag denne uken gikk situasjonen for Lunar fra vondt til verre. Banken hadde innsett at kravet i dommen måtte føres opp som et potensielt tap, slik det danske Finanstilsynet krevde. Dermed klarte Lunar ikke lenger å leve opp til tilsynets nye strengere kapitalkrav.

Nå har Lunar fått frem til fredag på å legge frem en plan om hvordan man skal løse de nye og mye strengere kapitalkravene. Det mangler 76 millioner danske kroner, cirka 116 millioner kroner.

Hvorfor er dette interessant? «Vi ville bli bankverdenens SAS, med skandinavisk fokus og tilstedeværelse i Danmark, Norge og Sverige».

Slik beskrev Lunar-gründer Ken Villum Klausen gründerdrømmen, da han vitnet i rettssaken i Oslo tingrett tidligere i år.

Og langt på vei har Klausen og medgründerne lyktes i ambisjonen. I dag har banken rundt 800.000 kunder i de tre skandinaviske landene. Det er den eneste banken ved siden av Nordea som er tilkoblet clearingsystemene til alle de tre skandinaviske kronene, og det egenutviklede kjernebanksystemet er så moderne at Lunar har turt å invitere tredjepartsaktører til å gjennomføre grensekryssende konto-til-konto-betalinger i det.

Men pengebruken har vært heftig, og gevinstene ikke-eksisterende. En rekke tunge investorer, både danske og internasjonale, har siden starten bladd opp nærmere seks milliarder kroner for å bygge det skandinaviske Lunar.

Samtidig har tapene vært gigantiske. På 2,5 år, fra januar 2021 til juni 2023, hadde Lunar et samlet underskudd på 3,4 milliarder kroner. Selv om Klausen har uttalt at de første tegnene på overskudd i regnskapet vil vise seg i 2024, er banken ikke der enda.

Pengene har vært brukt på avanserte it-systemer, ansatte og til å kjøpe selskaper. Svenske Lendify ga banken en låneportefølje, danske Paylike bidro med betalingsløsninger som tiltrekke seg flere småbedrifter, og norske Instabank skulle bli gjennombruddet i det markedet der Lunar var svakest.

Og som alle i dag vet, gikk det siste oppkjøpsforsøket helt galt.

I stedet for å oppfylle drømmen, kan Klausen nå stå i fare for å miste alt.

Hva er konsekvensen? Det danske Finanstilsynet har gitt Lunar en veldig konkret hjemmelekse som må være klar til fredag. Lunar må fortelle hvilket av seks mulige tiltak som kan ta Lunar på rett side av de nye strengere kapitalkravene:

• Fusjon
• Ny egenkapital
• Tilførsel av ansvarlig kapital
• Reduksjon av bankens risikovektede eiendeler
• Salg av låneporteføljen eller deler av virksomheten
• Reduksjon av fradrag i kapitalbasen

Den danske avisen Børsens redaksjonssjef David Bentow har en i meget lesverdig analyse (se lenke nedenfor) gått gjennom alle seks. Den ultrakorte versjonen av hans konklusjon er at ingen av dem er bra for Lunar.

Basert på tallene i Finanstilsynets rapport har avisen har regnet seg frem til at Lunar har tapt cirka 23 millioner kroner i måneden siden juli i fjor. Med en egenkapital som synker i et slikt tempo er valgmulighetene begrensede.

Fusjon kan være en av dem, og den Finanstilsynet trekker frem først. Både britiske Monzo og tyske N26 sies å ha vist interesse. Så sent som i oktober i fjor måtte Klausen avvise at en fusjon med Monzo var på trappene.

Bentow tviler imidlertid på at det vil være mulig å finne en kjøper som betaler en god nok pris. Dermed kommer han frem til at dagens eiere til syvende og sist må bla opp det som trengs for å unngå en avvikling av banken.

Det er vanskelig å motsi den utviklingen, men FinShift vil likevel kaste inn et virkelig outsider-alternativ i oppkjøpskabalen.

Da Lunar kom med budet på Instabank våren 2022, fortalte Klausen i et intervju med Shifter at Lunar hadde hatt kontakt med Kistefos helt siden 2019 og at det var folk fra Kistefos som initierte kontakten med Instabank, som ledet frem til oppkjøpstilbudet.

Det hadde jo vært litt morsomt om den lange oppkjøpskrangelen hadde endt med at Instabank hadde benyttet seg av aksjonærenes seier i retten til å snu situasjonen på hodet. Det er kanskje ikke så sannsynlig, men det høres ut som noe Kistefos og Christen Sveaas kunne ha fått for seg å gjøre.

Relaterte saker
→ (+) Avtalepunktet som felte Lunar – må betale over 600 millioner
→ Lunar henter 300 millioner – til vekst
→ (+) Analyse: Lunar har flere muligheter til å overleve – ingen av dem er gode (Børsen)
→ (+) Finanstilsynet: Lunar har en uke på å levere plan for kapitalkrav (Børsen)
→ (+) Lunar-direktør i motvind; Vi ville være bankbransjens SAS (Børsen)
→ (+) Instabank-advokat etter varlset anke: – Tenker det alltid er lurt å sette seg ordentlig inn i dommen før man tar sånne avgjørelser
→ (podkast) Ny runde i ringen for Lunar
→ (+) Derfor vil Lunar kjøpe Instabank (Shifter)

SPARING

Kundene stoler ikke på Sbankens «sparetiltak»

Hva er saken? Uroen i Sbanken-leddene har ikke stilnet. Med under en måned igjen til kundene skal flyttes over i ny app, har DNB-konseptet fått et annet problem.

Backlogen av kunder som ønsker å flytte sine aksjesparkontoer til en annen bank har vokset seg så stor at man nå har måttet trykke på pauseknappen.

Den siste uken har har de som har vært på vei ut med sine ASK-kontoer fått beskjed om at de må smøre seg med tålmodighet og at flyttesøknader (Request For Holding, RFH) fra og med mandag 26. februar ikke vil bli behandlet inntil videre.

«Vi tar imot RFH og samler opp for innlesing senere. Så lenge kunde står i vent på behandling av flytt, har kunde tilgang til sitt depot og kan kjøpe, selge og ta ut penger av depotet. Vi antar at vi vil bruke perioden fra nå til påske med å ferdigstille ASK flytt som allerede er i prosess. Vi vil komme tilbake med mer informasjon så snart vi igjen kan besvare RFH», kommer det frem i en e-post Sbanken har sendt til andre tilbydere i markedet, som igjen har spredd seg til kunder på flyttefot.

Hvorfor er det interessant? I midten av januar kom DNB med nyheten om at Sbanken-kundene skulle få ny app og at nettbanken skulle legges ned. Det resulterte i en ny bølge protester.

Denne gangen fra en litt annen type kunde enn tidligere. Det var sparekundene som var blitt i tvil om sparingen ville bli videreført som en integrert del av den nye appen. Plutselig kunne både Kron og Nordnet melde om en heftig økning i nye ASK-kontoer.

En slags første fasit på flukten kom da DNB la frem Q4-rapporten i slutten av januar. Banken hadde tatt frem statistikk som viste at antallet Sbanken-kunder vare flere nå, enn da DNB la inn bud på Sbanken. Men tallene viste også at veksten hadde stoppet opp eller sunket det siste året. Blant annet kom det frem at Sbanken i løpet av januar hadde mistet omtrent 2000 kunder.

Den flukten har sikkert bidratt til å bygge opp etterslepet, som gjør at Sbanken nå må trykke på pauseknappen.

Hva er konsekvensen? Utfordringene er neppe over for Sbanken.

Selv om man klarer å ta unna hele køen før alle kundene flyttes over på ny app og plattform til påske, vil det parallelt bygges opp en ny kø som må påbegynnes i april. Hvor stor den er da, er det ikke noen som vet i dag. Men vi kan nå gå ut ifra at den ikke er helt ubetydelig.

Skulle noe gå feil i påskens flytteprosess, eller at den nye appen blir dårlig mottatt, kan fort gå mot et nytt berg av flyttesøknader.

Relaterte saker:

→ Sbanken-kunder får ikke flytte aksjesparekonto før over påske – grunnet stor pågang
→ (+)Spiten: – Sbanken er en bankbyttebank
→ DNB skroter nettbanken til Sbanken og bygger ny app
→ (+) Var det dråpen for Sbanken-kundene?
→ (+) Har fått 30 ganger flere kunder fra Sbanken enn normalt

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ (+) Mener han driver Norges mest lønnsomme småbank
→ Her er de første bildene av den nye Sbanken-appen til DNB
→ (+) SDC kvittet seg med stormaskiner for ti år siden: – Vi betaler ikke for antall MIPS og API-kall
→ (+) Lokker med rekordhøy rente på innskudd – nå snuser banken på Norge
→ (Debatt) «Norske banker bør ta mer ansvar – her er tre ting vi kan lære av britene»
→ (+) Jakter på norske bedrifter, drømmer om finske boliglån og utelukker svensk satsing
→ Huddlestock skjerper fokuset på lønnsomhet
→ Tror Handelsbanken er neste Norge-exit: – Villig til å sette penger på at det vil skje
→ (+) DNB med tiltak etter tilsynsbesøk: – Tydeligere og bedre interne prosesser
→ Fusjon mellom SB1 Østlandet og Totens Sparebank vedtatt
→ 

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?