Onsdag 27.09.23

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Håpefull fintechdebatt

2. Gavekort med internasjonalt preg

3. Bankdrømmer på vent … igjen

Vil du lese alle Shifters Fintech-nyheter som blir omtalt her?

DEBATT

Det finnes håp for norsk fintech

Hva er saken? I forrige uke inviterte The Factory til frokostmøte der temaet var «Norsk fintech i motbakke, eller på vei mot toppen?»

Årsaken var selvfølgelig de siste månedenes tydelige tegn på at fintechnæringen går gjennom en tøff periode. Et bilde som The Factory bidro til da gründer og daglig leder Ingar Bentsen fortalte i Shifter at det nye fondet de var i ferd med å sette opp, ikke lenger ville ha hovedfokus på fintech.

Alt begynte ellers med rapporten «Fintech 2023 – status for den norske fintech-sektoren» fra Finansforbundet og Ontogeny Group. Den viste at inntektsveksten til selskapene hadde stoppet opp, at de akkumulerte underskuddene økte, flere konkurser enn noen gang tidligere og altfor få helt nye fintech-selskaper som ble lagt til i statistikken.

På frokostmøtet pekte Finansforbundets Ingeborg Frøysnes nettopp på de få nykommerne (de var fire i rapporten) som et faresignal, hvis det fortsetter på det nivået også i kommende rapporter. På den andre siden mente hun at et lyspunkt i rapporten er den store variasjonen av norske fintech-selskaper, som fordeler seg ganske så jevnt mellom de syv segmentene i rapporten: Betalingstjenester, data og analyse, finansiell programvare, forsikring, kapitalforvaltning, kapitalinnhenting samt sikkerhet og compliance. Egentlig inngår en åttende - digitalbanker - men de ni bankene i den gruppen er så mye større at de forstyrrer de akkumulerte tallene og blir derfor holdt utenfor store deler av undersøkelsen.

Frøysnes fremholdt også at selv om de akkumulerte tallene i rapporten ikke ser pene ut, så mangler det ikke eksempler på enkeltselskaper som viser tydelige tegn på at veksten er i ferd med å ta fart.

Hvorfor var det interessant? The Factory hadde samlet et godt og variert panel for å besvare det innledende spørsmålet. Her er noen av de mest interessante kommentarene FinShift klarte å fange opp:

– Jeg var med å starte Netfonds på slutten av 90-tallet. Vi gjorde det mulig å handle aksjer på nett. Vi var en fintech, og vi var disruptive. Om man tar det som et startpunkt, så er fintech definitivt i en motbakke nå. Vi er ikke nær toppen, jeg trot det er ganske langt igjen, sa Anita Olsrud, CCO i Stack by me.

For Olsrud finnes det en hovedårsak til de tøffe tidene. Penger er ikke lenger gratis:

– Rammebetingelsen som er endret, er renten, så enkelt er regnestykket for meg. Den påvirker meg privat fordi boliglånet blir dyrere, og den gjør stor forskjell i en bransje som sliter med inntjening,

Dintero-sjef Daro Navaratnam mente at fintech er en av de vanskeligste bransjene å lykkes i, og pekte blant annet på at etablerte banker har gammel teknologi som skaper problemer for nye aktører å komme inn å endre på verdikjeder. Samtidig noterte han seg at mange banker i Norge og Norden er så digitalisert at de på mange måter kan kalles for fintechs.

Camilla Wollan, partner i advokatfirmaet DLA Piper har vært involvert i mange fintech-søknader til Finanstilsynet. Hun mente at det finnes forbedringspotensial i det arbeidet fra begge sider.

– Det er en veldig høy inngangsbarriere. Det krever en kompetanse som fintechs ikke alltid har. Nå kommer etter hvert PSD3, MiCA -regulering av digitale aktiva og Dora om IKT-krav, så det er veldig viktig at vi kompetansemessig henger med.

Hun mente også at tilsynet kan bli bedre på å overholde saksbehandlingsfrister og gi bedre veiledning om når en søknad kan være klar.

Christine Spersund Haug, bransjeleder i Virke Finans, kom med et lite innblikk fra den politiske verden og at fintech ikke nødvendigvis står veldig høyt på agendaen.

– Jeg jobbet åtte år i Næringsdepartementet. Da jeg kom til Virke i 2021, hadde jeg ikke hørt om fintech. Det var ikke interesse for en så spesifikk bransje på departementsnivå.

Hva er konsekvensen? Er det håp for norsk fintech, spurte møteleder Hans Christian Bjørne fra The Factory mot slutten av seansen. Ikke helt overraskende ble det besvart med et tydelig ja fra paneldeltakerne, som kom med en rekke tips til veien videre.

– Den ballen kan vi legge død med en gang, sa Liv Freihow i BankID BankAxept , og mente at fintechs på en måte har en bedre posisjon enn på lenge.

– Akkurat nå er folk ganske så misfornøyde med bankene sine. Først og fremt på grunn av høyre renter, men også fordi de mister tjenester som Apple Pay.

Freihows oppskrift på suksess ville være å finne en nisje som ikke er veldig regulert (regtech, biometri, sikkerhet) og levere en teknologikomponent til bankene som de trenger, innenfor et område det ikke er naturlig for dem å være det.

Finansforbundets Ingeborg Frøysnes var inne på samme tema og fortalte at de har sett en tydelig endring i at etablerte banker i stadig høyere grad ser fintech-selskaper som samarbeidspartnerne mer enn som trusler.

Også Jarle Holm i Kron var inne på en lignende fremtid for norske fintech-selskaper.

– For norske fintechselskaper vil en B2C-modell i de aller fleste tilfeller kreve altfor mye penger. Jeg tror B2B2C, å selge løsninger til selskaper som selger til sluttkunder er en mye bedre modell i Norge. Den gir også muligheter til å kunne bli med partneren/kunden ut i verden.

Sven Richard Samdal, head of growth i Signicat, var også han inne på en lignende tankegang, men valgte å peke på ulike fintech-relaterte segmenter med gode vekstmuligheter.

– Det er enklere for SaaS-selskaper som ligger litt ved siden regulering. Det gir større muligheter til skalering enn om du skal ta en cut av en betaling.

– ID og KYC som vi, BankID, Strise, Enin og andre driver med har jeg selvfølgelig stor tro på, men også innen kapitalforvaltning, grønn finans og blokkjede tror jeg det vil skje mye spennende, sa Samdal.

INTERNASJONAL SATSING

Digger det nye franske samarbeidet

Hva er saken? Gavekortselskapet Diggecard fra Bergen har nettopp offentliggjort en partneravtale med verdens største leverandør av betalingsterminaler, Ingenico.

Diggecards plattform som håndterer hele verdikjeden til digitale gavekort er blitt integrert i Ingenicos terminaler. Over tid kan det være snakk om at Diggecard kan bli tilgjengelige i opptil 40 millioner terminaler på global basis.

– Historisk har det vært en utfordring for oss å få innpass i kassasystemene hos butikkene. Det finnes enormt mange leverandører av såkalte POS-systemer. Gjennom vårt API kan Ingenico nå onboarde butikker automatisk. Det gir oss en kjapp tilgang til markedet og en veldig lav kostnad for å rulle ut nye kunder, sa medgründer og markedssjef Kristian Stølen i Shifter.

Hvorfor er dette interessant? I løpet av forhandlingsprosessen med Ingenico har Diggecard gått fra å være en leverandør av gavekortløsninger som en verdiøkende tjeneste til å bli en av tre strategiske partnere innen PPaaS (Payment Platforms as a Service).

– Ingenico har begynt å se på gavekort som et strategisk viktig element i tjenestene de leverer til «merchants» i årene som kommer, forklarte Arvid Tørset, teknologisjef i Diggecard.

Det betyr at for Ingenico er Diggecard like viktig på gavekort som Klarna er på kredittkjøp. Den svenske tech-giganten er nemlig en av de to andre strategiske partnerne.

Den internasjonale tilnærmingen til gavekort som Diggecard forteller om, er også veldig langt fra de tradisjonelle og etter FinShifts mening ganske så idiotiske plastkortene som man i beste fall klarer å få brukt før gyldighetstiden har løpt ut.

Diggecard-sjefen Olav Balandin forklarer det med at Norge ligger på etterskudd i bruk av gavekort, både fysiske og digitale. Årsaken er at vi her til lands ser på kortene som en erstatter for penger.

– I andre land er det en vesentlig del av markedsføringsbudsjettet til store selskaper, noe man bruker for å lokke folk til butikken både fysisk og på nett og for å skape lojalitet, sier Balandin.

Hva er konsekvensen? For Diggecard kommer nesten all omsetning fra virksomheten i Storbritannia. Godt over 90 prosent av fjorårets 982 millioner kroner i inntekter kom derfra. I år regner Balandin med å omsette for 1,3-1,4 milliarder.

Da er ikke effektene av Ingenico-avtalen medregnet. En avtale som Diggecard-gründerne mener kan sette turbo på veksten i selskapet.

– Den har enorme skaleringsmuligheter, særlig om vi klarer å lande noen større internasjonale bankavtaler. Da blir det mer riktig å sammenligne oss med svenske Bambora, enn med noen norske fintech-satsinger, sa Balandin i Shifter.

Og for Bambora sluttet det ganske så bra. Det svenske betalingsselskap ble kjøpt av nettopp Ingenico i 2017. Prislappen var på hele 14 milliarder svenske kroner. I 2021 ble så Ingenico kjøpt av Worldline, også fra Frankrike, for drøyt 80 milliarder kroner.

En slik reise ville utvilsomt gjøre Diggecard til en milepæl i den norske fintech-historien.

Relaterte saker
→ (+) Gavekortgründere tror på gyllene tider sammen med gigant

RESULTAT

Den årlige Revolut-utsettelsen

Hva er saken? Det kan fort bli litt hakk i plata, når FinShift skal skrive om Revolut. Men da Europas, på papiret, mest verdifulle fintech-selskap driver med en egen helt spesiell form for resultatrapportering blir det fort slik.

For andre år på rad har nemlig Revolut bedt om og fått innvilget en forsinket innlevering av resultatrapporten med tre måneder.

I utgangspunktet er 30. september siste frist for britiske selskaper å levere inn resultatet fra året før. Nå har Revolut altså fått ut året på seg å bli klare.

I fjor var ikke det nok. 2021-resultatet var ikke klart før 1. mars 2023. På det tidspunktet forventet Revolut å kunne levere 2022-resultatene før deadline.

I stedet er det slik at den forrige utsettelsen skal være selve årsaken til at Revolut igjen ber om mer tid, ifølge Sifted.

«Vi ser frem imot å publisere vår 2022-revisjon og årsrapport i god tid. Vi er fortsatt fornøyde med veksten, nye produkter, flere brukere økte volumer og bedre finansielle tall som en følge av dette», sier selskapet i en uttalelse som er det eneste som er blitt sagt derfra.

Hvorfor er dette interessant? Det er som alltid et fascinerende paradoks at et selskap som sikler etter status som bank i hjemlandet, og samtidig sutrer offentlig over lang og treg behandlingstid av søknaden, ikke klarer å holde tidsfrister for noe så grunnleggende som en årsrapport.

Ifølge Sifted er det også slik at et nærmest plettfritt 2022-resultat vil være helt sentralt for at det skal finnes håp om et grønt lys fra Bank of England's Prudential Regulation Authority (PRA), den litt striktere av Storbritannias to Finanstilsyn og det som overvåker store banker og finansforetak. Det andre, som nok er mer kjent blant fintech-selskaper, er Financial Conduct Authority, FCA, som regulerer og gir råd til dem som driver med finansielle tjenester og innovasjon.

Til saken hører også at da 2021-rapporten endelig ble lagt frem, fulgte det også med en uttalelse fra revisjonsselskapet BDO om at det fantes en mulighet for at 477 av selskapets 636 millioner pund i inntekter kan ha vært «materially misstated», det vil si at den finansielle informasjonen kan forventes å påvirke beslutninger som blir tatt basert på den.

Hva er konsekvensen? «The same procedure as every year, James». Så lenge Revolut ikke klarer å overholde grunnleggende rapportfrister, er det vanskelig å se at et strikt Finanstilsyn lar dem få fullstendige bankrettigheter.

At sikkerheten i Revolut systemer kan diskuteres, er heller ikke noen fordel. I fjor sommer rapporterte Financial Times at Revolut hadde tapt mer 20 millioner dollar, etter at hackere i USA hadde utnyttet et hull i selskapets betalingssystem.

Men den kanskje største trusselen mot en fremtidig lisens er vårens krangel med Softbank om preferanseaksjer. PRA skal nemlig ha stilt som krav at Revolut rydder opp endrer seks aksjeklasser til én, om de skal kunne få lisens. For å gi opp fordelene knyttet til aksjene, skal Softbank ha krevd dobbelt så mange vanlige aksjer som det Revolut var villige å tilby.

Softbank var hovedinvestor i serie E-runden på 800 millioner dollar sommeren 2021 som endte med at Revolut ble verdsatt til 33 milliarder dollar (som fortsatt er den offisielle verdsettelsen ettersom Revolut ikke har hentet penger etter det.)

Etter det FinShift kjenner til er aksjespørsmålet fortsatt ikke løst.

Relaterte saker:

→ Revolut utsetter resultatrapport for andre år på rad (Sifted)
→ (+) Revolut får innvilget forlengelse av rapportinnlevering for andre år på rad (Financial Times)
→ (+) Revolut i aksjekrangel med Softbank samtidig som lisenssamtaler stopper opp (Financial Times)
→ Full klinsj når Revolut og Softbank ikke når enighet (AIBC)

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ (+) Sa opp etter fire måneder som sjef i fintech-startup – blir erstattet av gründeren
→ Strise er årets vinner av Oslo Innovation Award
→ (Innlegg) «Tenk om Norges sterkeste merkevare var en fintech-app som fikk pengene til å vokse i stedet for å bruke penger»
→ Myndigheter godkjenner aksjekjøpsavtale mellom Bluestep og Bank2 (FinansWatch)
→ Fransk KYC-selskap henter 3,8 millioner euro i såkornrunde (TechEU)
→ Britisk plattform for finansiell velvære henter 4,75 millioner dollar (TechEU)
→ Chase UK forbyr kryptorelaterte transaksjoner (Finextra)
→ Solaris mangler kapital til prestisjefylt kredittkortskontrakt (Finextra)

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?