Onsdag 27.11.2024

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

God morgen. Velkommen til ukens FinShift.

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

I dagens utgave får du lese mer om:

1.  Hårete mål

2. Kunnskapsløse boter

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

I årets mest hårete mål er minibanker en del av planen

Hva er saken? Revolut ser ut til å ha fått opp dampen skikkelig etter at selskapet endelig fikk banklisensen i Storbritannia innvilget i sommer.

Den siste uken har gründer Nik Storonsky vært på scenen både på Slush i Helsinki og på Revoluts eget event Revolutionaries i London. Begge steder kom det spennende konkretiseringer om hvordan Revolut-sjefen ser på fremtiden.

På Slush-scenen ble han lurte utspørrer Martin Mignot på hvordan han så for seg fremtiden til Revolut. Svaret kan ikke betegnes som annet enn årets mest hårete mål:

«Vi vil gjøre Revolut til verdens fremste globale bank i 100 land, med 100 millioner aktive kunder og 100 milliarder i omsetning», svarte Storonsky uten å blinke og la til:

«Det er definitivt mulig å få til, markedet er så stort og fragmentert.»

Omtrent samtidig annonserte selskapet at man er halvveis til målet når det gjelder antallet kunder. 50-millionersmerket ble passert etter at Revolut den siste tiden har vokst med rundt én million kunder hver tredje uke.

Hvorfor er dette interessant? Så hvilke produkter er det da som skal bidra til å øke interessen for Revolut ytterligere. På Revolutionaries i London presenterte Storonsky og medgründer Vlad Yatsenko fire nyheter som kommer i løpet av neste år.

► En finansiell KI-assistent skal begynne å introduseres for kundene. Bit for bit skal den lære seg kundens brukermønster i appen og etterhvert begynne å guide kunden i retning av smartere finansielle avgjørelser.

Det minner en god del om den langsiktige visjonen om en finansiell bestevenn som Lunars CTO Kåre Kjelstrøm la frem i BankShift nylig.

► Boliglån. Planen er å begynne å tilby helt digitale boliglån i Litauen, Irland og Frankrike i løpet av 2025. Målet er å kunne innvilge lån innen én arbeidsdag

► Kassekreditt. Revolut Business skal introdusere selskapets første bedriftsrettede kredittprodukt i Europa det kommende året. i Business-satsingen inngår også Revolut Kiosk som er en kasseløsning for restauranter og butikker og der selskapet tester ut biometriske betalingsløsninger.

► Minibanker. Det kanskje mest overraskende punktet på Revoluts liste av nyheter. Men ikke desto mindre et faktum. De første minibankene skal begynne å plasseres ut i Spania tidlig neste år. Det skal bli mulig å ta ut både kontanter og Revolut-bankkort for automatene. Etter hvert skal det også gå å sette inn penger på sin Revolut-konto.

► Aksjehandel. Dette var ikke en del av lanseringen på Revlutionaries, men beskjeden fra det britiske finanstilsynet Financial Conduct Authority om at Revolut hadde fått tillatelse å operere som investeringsfirma kom også i forrige uke.

Det innebærer at Revolut nå kan begynne å med kjøp av slag av britiske og europeiske aksjer fra neste år. Frem til nå har selskapet kunnet tilby handel i amerikanske aksjer til sine 650.000 handelskunder i Storbritannia.

Hva er konsekvensen? Det er kjent fra før at Nik Storonsky sannsynligvis er fintech-verdens mest krevende sjef. På årets Slush kunne han fortelle at alle produktsjefer og landsjefer rapporterer direkte til ham eller hans «chief of staff» og at han fortsatt godkjenner all produktutvikling personlig. At en ny landsjef rapporterer direkte til gründeren ser han også som en stor fordel.

«Da lærer de raskere», sa Storonsky.

Samtidig er han en mann som faktisk ser ut til å levere på det han sier. Da FinShift møtte ham på Slush for to år siden rådde det stor tvil om situasjonen i selskapet. Årsresultatet for 2021 var ikke levert, verdivurderingen fremsto som oppblåst, siden alle store fintech-selskaper, uten Revolut, hadde foretatt kutt i verdivuderingen.

Storonsky viftet vekk all kritikk med at folk ikke skjønte hvordan Revolut var skrudd sammen, at selskapet ikke skulle trenge å hente penger flere ganger og at det faktisk allerede var lønnsomt.

Det siste skulle vise seg være korrekt, da resultatet for 2021 til slutt ble levert. Noen nye kapitalrunder virker heller ikke aktuelle. Resultat før skatt i fjor var på nesten seks milliarder kroner og den nye verdivurderingen av selskapet fra august i år var på 45 milliarder dollar, opp fra 33 milliarder.

Så når Storonsky sier at Revolut skal bli den fremste globale banken i verden, er det verdt å ta mannen på alvor.

Relaterte saker
→ (video) Martin Mignot intervjuer Nik Storonsky på Slush november 2024
→ Revolut avslører 2025-planer og planlegger AI-assistent, boliglån og minibanker (Revolut)
→ Fintech-giganten Revolut skal begynne å tilby handel i britiske og europeiske aksjer (Forbes)

BOLIGLÅN

Om manglende kundeservice og begrensede chatboter

Hva er saken? Da Nordea overførte rundt 235.000 kunder fra Danske Bank nylig, virker det meste til å ha gått på skinner.

Ja, bortsett fra den lille detaljen at, som Danske Bank uttrykte det, «et svært begrenset antall kunder» noen få dager på forhånd fikk beskjed om at boliglånene deres ikke ville bli overført til Nordea.

Danske Bank var svært lite interessert i å si noe som helst om årsaken til dette. Nordea var en anelse mer frittalende.

– Det er Danske Bank sine kunder. Det vi kan si, er at vi i oppkjøpet satte noen kriterier for hva som skal til for at en kunde skal overføres, sa Anders Karde, digitalsjef i Nordea, til BankShift og la til:

– Vi vet bare at de ikke oppfyller krav til å bli overført hos oss.

Hvorfor er dette interessant? I E24 sto en kunde med seks og et halvt år igjen av en fastrenteavtale frem som en av dem som så sent som i begynnelsen av november fikk beskjed fra Danske Bank om at «Du får samme rente og termingebyr som du har i Danske Bank den dagen du overføres til Nordea». Fire dager før flyttingen kom en kontrabeskjed fra banken om at lånet ikke ville bli overført likevel. Begrunnelsen var riktignok at medlåntakeren ikke skulle overføres til Nordea, og at det var for sent å gjøre noe med dette.

Men var det den lange fastrenteavtalen eller medlåntakerskapet som var hovedproblemet?

Det virker jo ikke helt usannsynlig at Nordea kan ha lagt inn en klausul i avtalen som sier at banken ikke skal tape penger på å ta over en boliglånskunde fra Danske Bank, noe som fort kunne ha blitt et faktum om kunder har veldig gode fastrenteavtaler.

Hvis det var tilfelle, høres dette ut som en beskjed som burde vært rimelig enkel å formidle til «et svært begrenset antall kunder». Det kunne et par flinke kunderådgivere ha fikset på en ettermiddag eller to.

Det gjelder strengt tatt også om kravet var at både låntaker og medlåntaker måtte være kunde i Nordea.

Danske Bank valgte i stedet automatisk informasjon til alle kunder. Det ble beskrevet på følgende måte i E24: «Alle kundene har mottatt informasjon 90, 60 og 30 dager før overføringen, og vi har jevnlig oppdatert kundene om flytteprosessen på bankens nettsider, i mobilbank, i nyhetsbrev og på SMS.»

Det endte altså med at de rammede kundene gikk fra en beskjed om automatisk overflytting, til oppfordring om å reforhandle lånet med en annen bank, til at lånet kunne bli igjen i Danske Bank likevel, selv om personmarkedsdelen av banken var avviklet og personalet flyttet til Nordea.

Pressesjef Anna-Lena Nordling i Danske Bank skriver i en e-post til E24 at kundene som ikke blir flyttet, fortsatt vil beholde sitt lån på gjeldende vilkår i banken og at banken skal bistå de kundene som tar kontakt med å finne en løsning.

«I forbindelse med at Danske Bank avvikler personmarkedstilbudet i Norge, anbefaler vi kunder som ikke flyttes til Nordea å opprette en ny bankforbindelse så raskt som mulig for å fortsette å motta banktjenester», skriver pressesjefen i e-posten.

Hva er konsekvensen? Det fremstår jo mest som om Danske Bank pakket sammen den personlige kundeservicen i god tid før banken var avviklet, og glemte at det fantes noen kunder som falt mellom stolene.

Håndteringen blir ikke mindre merkelig av at Nordling plutselig bekrefter overfor E24 at Danske Bank vil dekke mellomlegget hvis de berørte kundene ender opp med en dyrere fastrenteavtale enn den de hadde.

En slik beskjed kunne ha vært formidlet til kundene for flere uker siden. Strengt tatt burde vel Danske Bank ha gjort opp med Nordea om akkurat det i god tid før flyttingen, hvis det var der skoen trykket for den nordiske kjempen.

Nå kan det jo ikke helt utelukkes at det var det nevnte medlåntakerkravet som var problemet. Men om det var utfordringen, er det kanskje ikke så rart at budskapet ikke nådde frem til de blivende Nordea-kundene.

Det er nemlig ikke Nordeas automatiserte kundehjelper heller kjent med.

Som fremgår av skjermdumpen nedenfor, ble FinShifts spørsmål «Om man skal søke boliglån hos Nordea, må både låntaker og medlåntaker være kunde i Nordea?», for vanskelig for Nordeas chatbot Nova. Forsøk på å omformulere spørsmålet hjalp ikke. Svaret ble det samme.

Kanskje er det slik at automatisering ikke er svaret på allting?

Relaterte saker
→ (+) Får ikke flyttet boliglånet til Nordea: – Skal ikke gå ut over oss
→ (+) Boliglån blir værende igjen hos Danske Bank – oppfyller ikke kravene i avtalen
→ (+) Nordea i høy beredskap før flytting av 235.000 kunder: – Har et stort register med reserveplaner
→ (+) Overføres fra Danske Bank til Nordea – får ikke med lånet (E24)
→ (+) Danske Bank får kritikk av kunder: – Dårlig kommunikasjon (E24)

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ Tok imot nye kolleger på blå løper
→ 16 anbefalinger: Slik kan trygge og enkle betalinger for alle sikres fremover
→ (+) DNB kritisk til myndighetenes kontant-iver: –Vi møter dette med viss skepsis
→ Oppfordrer bankene til å gjøre endringe 


→ Ansatte i Intrum har fått tilbud om sluttpakker: – Nødvendig tiltak
→ (+) Nye tap i Huddlestock: – Et «snapshot» av en virksomhet i endring
→ Slik blir den nye konsern­ledelsen
→ (+) Kræmer slanker organisasjonen – nå jakter hun ny konsernsjef for PM
→ DNB sikrer 2,2 milliarder kroner til grønn finansiering
→ (+) «All time high» søkere til DNB-akselerator: Her er de ni utvalgte
→ (+) Ny standardmetode vil frigjøre mye kapital for JBF: – Det er på tide
→ (+) Bankene inviteres til dugnad for å forbedre deling av data: – Går vesentlig raskere enn en lovendringsprosess

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?