Onsdag 26.04.23

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Kameos etterlengtede superinvestor

2. Apples finansielle muskelkraft

3. Vipps uventede avhopp

Vil du lese alle Shifters Fintech-nyheter som blir omtalt her?

BANKSAMARBEID

Storbankene klarte ikke å bli enige om KYC-samarbeid

Hva er saken? Det trengtes ikke mer enn en helg før at de nordiske storbankenes evne til å samarbeide om fellesnordiske satsinger fikk seg enda et skudd for baugen - og nye tap på flere hundre millioner.

Etter P27 i forrige uke var det mandag dags for Invidem å kaste kortene. Da melde at de seks eierbankene DNB, Danske Bank, Nordea, Handelsbanken, SEB og Swedbank at de forberedte en nedleggelse av selskapet.

Også her var det snakk om et satsing med store ambisjoner. Bankene hadde som mål å gjøre Invidem til «kjenn din kunde»-verdens første rørleggerbedrift. Det betyr at Invidem skulle bli det nordiske navet for innsamling og videreformidling av all nødvendig informasjon om nordiske bedrifter fra offentlige register, og samtidig skape en felles standard for hvordan informasjonen skulle bli samlet inn.

Til forskjell fra P27, var dette altså et prosjekt DNB mer enn gjerne var med på. Bankens mann i Invidem-styret, Anders Grevstad oppsummerte fordelene med satsingen på følgende måte til Shifter:

- KYC-informasjon bør ikke være konkurransevridende og skaper liten verdi for hver bank isolert sett. Derfor tror vi det er mer kostnadseffektivt og samfunnsnyttig å samle inn denne type data ett sted, til glede for eierbankene og alle andre som trenger den samme informasjonen

Hvorfor er dette interessant? Slik ble det altså ikke. Etter at det første planene var lagt, kom det en pandemi og bremset fremdriften. Dermed kunne Invidem ikke starte opp virksomheten før på sensommeren 2021.

Norske Marit Bø Bornstein var den som skulle lede satsingen fra Stockholm.

- Vi samler inn all generisk selskapsinformasjon og verifiserer og validerer at den er korrekt for vi selger den videre til banker og andre finansielle aktører som må ha den for å kunne være «compliant» i myndighetenes øyne, sa Bornstein til Shifter rett etter lanseringen.

Men inntektene lot vente på seg. Først i april 2022 kunne selskapet melde om den første eksterne kunden - et svensk fondsselskap.

Hva er konsekvensen? Ifølge kilder Dagens Industri har vært i kontakt skal den kanskje viktigste årsaken til at prosjektet havarerte vara at bankene aldri klarte å bli enige om de felles standardene som skulle til for å virkelig få sving på satsingen.

En person med innsyn i virksomheten forklarte at «alle prøvde å se til at sluttproduktet inneholdt noen små variasjoner, som gjorde at akkurat deres bank fikk noen fordeler som var litt bedre enn de andres».

Styreleder i Invidem, Stefan Stignäs skriver på selskapet nettside at «de deltakende bankene har de siste årene utviklet og styrket sine egne KYC-prosesser og -plattformer, og at arbeidet nå fortsetter på individuell basis.

Ifølge Dagens Industri hadde bankene investert nesten 450 millioner svenske kroner frem til 2021 og at det sammenlagte tapet er på rundt 600 millioner.

Med tanke på hvor mange ganger FinShift har hørt store ord brukes om evnen til samarbeid, dugnader og slutte seg til felles standarder her oppe i nord, og at det er en avgjørende årsak til at Norden ligger så langt frem på fintech-området, er den siste ukens nyheter foruorligende.

Resten av verden blir neppe veldig imponerte av slike prosesser, særlig ikke fra dem som innimellom sier de er best. Og stemmer informasjonen at alle eiere prøvde å skaffe seg fordeler på bekostning av de andre, er det jo faktisk litt pinlig for de nordiske storbankene.

Relaterte saker

→  (+) Ny fiasko for storbankene - enda et prosjekt havarerer (Dagens Industri)
→ (+) Bak denne ukjente regtech-startupen står Nordens seks største banker
→ De nordiske storbankenes «kjenn din kunde»-samarbeid har fått sin første eksterne kunde
→ Det var et par bankdirektører som mistet fotfestet og ga klar beskjed om at dette ikke var måten å møte kunder på (FinShift)

REGULERING

Uten lisens - ingen suksess

Hva er saken? Det er ikke mer enn to uker siden FinShift spekulerte på om moroa var over for P27 om heftige drømmen om å bygge verdens første konto-til-konto-betalingsplattform som kunne håndtere batch-betalinger, og deinnenriksbetalinger og grensekryssende betalinger i sanntid og i flere valutaer.

Og over var det … mye raskere enn hva FinShift hadde trodd. Fredag kom spikeren i kisten da P27 Nordic Payments for andre gang trakk søknaden om å bli internasjonal clearingvirksomhet hos Finansinspektionen, FI.

Alle internasjonale satsinger er dermed over. Danske Bank, Nordea og OP Financial Group ser ut til å ha forlatt prosjekt. Det som gjenstår er hvordan de tre gjenværende svenske bankene, Handelsbanken, SEB og Swedbank skal klare å redde stumpene, slik at det svenske betalingssystemet med Bankgiro får sin nødvendige fornyelse.

«Vi er i en ny situasjon der banken må sikre at Sverige også i fremtiden har en fungerende har et fungerende betalingssystem», sa FIs sjefjurist Eric Leijonram til Dagens Industri etter at havariet var blitt kjent.

Hvorfor er dette interessant? For det første at et prosjekt som tenker i nye baner må ta høyde for hva aktuelle reguleringsmyndigheter kan ha å si om planene.

Helt siden P27 startet for drøyt fem år siden var tanken at Mastercard skulle stå for drift og utvikling av systemene i P27-universet. I løpet av disse årene har myndighetenes syn på sikkerhet i betalingsinfrastrukturen endret seg kraftig.

Allerede høsten 2021 sa daværende P27-sjef Lars Sjögren til Shifter: «Vi har fått et vesentlig økt ansvar for å ha en egen selvstendig innsikt i datasentrene og hvordan de fungerer. Slike krav påvirker mer om du er på vei å få en lisens enn du allerede har en.»

Den uttalelsen kom etter P27 hadde trukket sin lisenssøknad første gang, og startet om med en ny plan, som blant annen inneholdt egne datasenter og mindre outsourcing til Mastercard.

Åpenbart var heller ikke endringene etter Finansinspektionens smak. Etter at søknaden ble trukket i forrige uke, bekreftet FIs sjefjurist overfor Dagens Industri at det tette samarbeidet med Mastercard har vært problematisk:

«Å outsource store deler av driften til en tredjepart stiller store krav til driften.», sa han.

Lignende signaler har også kommet fra Anna Kinberg Batra, som har ledet en utredning om hvilke grensedragninger som må gjøres mellom offentlig og privat virksomhet i fremtiden, også på det finansielle området.

«Dette viser att det er vanskelig å kombinere menneskers forventninger på – og de teknologiske mulighetene til – grenseoverskridende betalinger i sanntid med de krav på sikkerhet som staten fortsatt ønsker å ha».

Uten sammenligninger ellers, høres det litt ut som det samme uføret Easee har endt opp i. Det hjelper lite å tenke nytt om myndighetene ikke mener sikkerhetskravene er tilfredsstilt.

Et annet interessant punkt er at den som kjører seg fast i reguleringsspørsmål, også risikerer å bli frakjørt av den teknologiske utviklingen. Noe som ser ut til å skjedd med P27.

«Den opprinnelige ideen med et nordisk betalingssystem, som var en god idé, finnes ikke lenger. Det har kommet nye europeiske løsninger som gjør det tvilsomt at P27-prosjektet noensinne kommer til å løfte», sa en toppsjef på en av de nordiske storbankene til Dagens Industri allerede for selskapet kastet kortene.

Hva er konsekvensen? For svensk betalingsinfrastruktur og dem som skal se til at den ikke svikter, venter nok en hektisk tid. Det drøyt 60 år gamle Bankgirot, som tilsvarer det norske NICS-systemet, er overmodent for en oppgradering.

Og det er fortsatt P27s ansvar, ettersom de tok over eierskapet i oktober 2020. Etter planen skulle den oppgraderingen skje i løpet av 2023. Om den tidsplanen står fast etter fredagens beskjed er ikke kjent.

Fra før av er det dem som mener at prosjektet har undervurdert omfanget av arbeidet som skal til når samtlige svenske bedrifter skal reimplementere sine integrasjoner med svenske banker og gå fra en batch-infrastruktur til en realtidsinfrastruktur.

Her finnes det jo som kjent en norsk aktør som ser store muligheter for å bidra. Bergensselskapet Aritma mener seg å ha løsningen på problemet.

– De hypoteser vi har hatt om behovet for et bindeledd som gjør at bedriftene kan kjøre videre på gamle systemer til de er klare, mens bankene kan ta imot på nye ISO-formater fra første dag, er blitt ettertrykkelig bekreftet, sa Aritmas nygamle sjef Tor Kristian Seth til Shifter nylig.

Relaterte saker:

→ DNB sparte 100 millioner på å droppe samarbeidet med de nordiske naboene - nå ligger betalingsdrømmen i grus
→ (+) Storbankene kalt til krisemøte etter P27-fiasko (Dagens Industri)
→ (+) P27 Nordic Payments gir opp – 700 millioner er tapt (Dagens Industri)
→ Tunge sjefsavhopp fra Bankgirots eierselskap (Dagens Industri)
→ (+) Aritma etter sjefsavhopp: Vekstplanene ligger fast

ANNONSE

VERDSETTELSE

Gjett hvor første kvartals eneste enhjørning kom fra?

Hva er saken? Funding til fintech-selskaper på global basis endte på 15 milliarder dollar, cirka 159 milliarder kroner, i første kvartal. Om man tar på deg de aller mest rosaskimrende brillene kan det faktisk selges inn som en suksess.

Det var nemlig 55 prosent bedre enn funding-tallene for fjerde kvartal i fjor, viser CB Insights State of Fintech-rapport.

Tar man vekk Stripes kjemperunde på 6,5 milliarder dollar i mars, og det bør man vel strengt tatt gjøre siden den i stor grad handlet om å betale skatter for de ansattes opsjonavtaler, ikke tradisjonell funding. Da blir bildet et annet.

De gjenværende 8,5 milliardene ville nemlig tilsvare et fall på 12 prosent sammenlignet med kvartalet før og med 72 prosent sammenlignet med første kvartal 2022. På det nivået er førstekvartalsinvesteringene tilbake på samme nivå som i 2019.

Antallet dealer sank også. Helt marginalt sammenlignet med kvartalet før. Ned fra 1007 til 983. Sammenlignet med første kvartal 2022 var fallet på 40 prosent, ned fra 1629 kapitalrunder.

Enhjørningsproduksjonen i kvartalet var også på sitt laveste siden siste kvartal i 2016. Et eneste selskap nådde unicorn-status i første kvartal.

Denne enhjørningen er imidlertid verdt å fortelle litt mer om. Hjemlandet er nemlig ikke kjent som storprodusent av enhjørninger. MNT-Halan, som selskapet heter, er nemlig fra Egypt.

I februar hentet selskapet totalt 400 millioner dollar via en emisjon på 260 millioner og gjeldsfinansiering på 140 millioner. Det ga selskapet en push opp til den magiske grensen på én milliard dollar.

MNT-Halan er Egypts største utlåner til gruppen som på ikke veldig godt norsk norsk blir kalt for «underserved and unbanked». Og dem finnes det en del av i Egypt. Ifølge egne hjemmesider har selskapet hittil lånt ut cirka 2,5 milliarder dollar på over fem millioner egyptiere.

Hvorfor er dette interessant? Tallene bekrefter bare at fintech-verden er på vei å finne seg til rette i en ny å trangere økonomisk virkelighet. De såkalte megarundene (på 100 millioner dollar eller mer) sto for mesteparten av beløpet, 61 prosent for å være presis.

Ifølge CB Insights er tegnene dog tydelige på at investorene ikke over seg av begeistring for å være med i runder til selskaper som nå skal ned fra oppblåste verdivurderinger fra 2020 eller 2021.

Det har ført til en tydelig økning i andelen tidligfaseinvesteringer, som blir sett på som mindre risikable ur investeringssynspunkt. Fra å ha ligget på rundt 65 prosent hvert kvartal siden 2019 økte andelen nå til 72 prosent.

USA-baserte CB Insights noterer seg også at seks av de ti største såkornrundene kom i ikke-amerikanske selskaper.

Hva er konsekvensen? Det som kan gi håp om en morgendag for fintech, er vel at investorenes interesse for tidligfaseinvesteringer ser ut til å øke.

At mer av pengene går til selskaper i andre land enn USA må vel i et globalt perspektiv være positivt.

Og at kvartalets eneste enhjørning hører hjemme på det afrikanske kontinent, er jo direkte morsomt.

Relaterte saker

→ Det ble bare skapet en enhjørning i første kvartal (Techcrunch)
→ Fintech-verdens tilstand i fem grafer (CB Insights)
→ Egyptisk fintech verdsatt til én milliard dollar etter runde på 400 millioner (Techcrunch)

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ Sikre på seier i kampen mot Apple
→ Klarna satser hardt på AI og gjenbruk i globalt «vårslipp»
→ (+) Boligkjøps­­­hjelpere henter 13 millioner
→ Svensk forsikrings­utfordrer tapte 200 millioner kroner
→ Færre nordmenn eier krypto
→ Dintero kommer de nordiske kjempene i forkjøpet med Apple Pay
→ Krav fra Finanstilsynet bryter med EØS-reglene
→ Forbruksgjelden: Øker for første gang på fire år (E24)
 

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?