Onsdag 25.10.23

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Bankkundeerobring

2. Uventet Apple-lansering

3. Britisk betalingssuksess

Vil du lese alle Shifters Fintech-nyheter som blir omtalt her?

BANK

Lite tap for noen kan være stor gevinst for andre

Hva er saken? I forrige uke begynte DNB prosessen med å migrere Sbankens 12.500 bedriftskunder over på egen plattform. E-poster ble sendt ut med en invitasjon til å logge seg inn i DNBs bedriftsnettbank.

Veivalget ble kjent for kundene allerede i april i år. Da var DNBs ambisjon å få flyttet kundene direkte over i en ny og moderne nettbankløsning.

Det målet ble ikke nådd. Sbanken-kundene må innom den eksisterende nettbanken før prosessen med å flytte alle DNBs mellom 130.000-150.000 bedriftskunder påbegynnes.

På spørsmål fra Shifter om hvorfor de ikke ventet med flyttingen til den nye nettbankløsningen var klar, svarte Tom Lehrmann, leder for digitale kanaler i bedriftsmarkedet i DNB:

– Det er fordi det er dyrt å ha to kjernebanksystemer i drift samtidig.

En forklaring som er forståelig, da de som skal flyttes utgjør under ti prosent av det totale antallet kunder.

Hvorfor er det interessant? I privatmarkedet førte DNBs oppkjøp av Sbanken til relativt mye støy, ikke minst i sosiale medier, selv om Sbanken fikk leve videre som eget konsept i DNB. Både Bulder og Lunar har meldt om mange nye kunder etter at fusjonen fant sted.

Beslutningen om slå sammen bankenes virksomheter på bedriftssiden førte derimot til omtrent null offentlige protester. Så hvor mange av Sbankens bedriftskunder har stemt med føttene og i det stille flyttet?

– Vi har ikke opplevd at mange bedriftskunder har flyttet kundeforholdet etter fusjonen, sa Lehrmann til Shifter uten å sette tall på frafallet, noe han mener skyldes en rekke inaktive kontoer fra småbedrifter og enkeltmannsforetak.

Det mente Folio-gründer Dag Olav Norem var unødvendig tåkeprat og kunne fortelle Shifter at minst 642 bedrifter og 274 millioner kroner med sikkerhet var blitt flyttet fra Sbanken til Folio siden april i år.

Han la til at selskapet de siste ukene hadde fått inn ytterligere 280 bedriftskunder, og han antok at de fleste også kom fra Sbanken.

Det skulle røft regnet bety at rundt syv prosent av kundene har byttet til Folio det siste halvåret.

Men frafallet er sannsynligvis større enn som så. Etter det FinShift erfarer, regner DNB med å få flyttet rundt 80 prosent av de registrerte bedriftskontoene i Sbanken over til egen plattform.

Hva er konsekvensen? Det kommer helt an på øynene som ser. Hva som er mye eller lite kunder, avhenger av antallet du har fra før.

– For noen er 642 småbedrifter kanskje en bagatell, men i Folio bryr vi oss om hver eneste en, sier Norem i Folio, som per i dag har litt over 9300 kunder.

Slik er det nok ikke helt i DNB. Ikke fordi FinShift tror at DNB gir blaffen i sine kunder, men er driften av to kjernebanksystemer dyrere enn å beholde alle bedriftskundene, så er det akseptabelt å miste noen kunder.

På samme vis som det var bedre for DNB å ta et visst frafall av privatkunder i Sbanken som til enhver pris ville beholde Apple Pay. Det ville ha vært vesentlig dyrere å inngå en avtale med Apple, som innebar å la alle DNB-kunde få tilgang til betaling med den mest brukte mobiltypen i Norge.

Det er slik man forblir Norges mest lønnsomme bank, bare ikke den mest populære.

Relaterte saker
→ – Hver gang DNB kommuniserer noe nytt, får vi en strøm av nye kunder
→ Dette møter 12.500 småbedrifter når de flyttes fra Sbanken til DNB
→ Sbanken Bedrift legges ned etter sammenslåingen med DNB

REGULERING

Med PSD3 kan Apple bli en virkelig trussel

Hva er saken? For noen uker siden sniklanserte Apple ny funksjonalitet i lommebok-appen, som gjør det mulig for britiske Apple-brukere å se hvor mye penger de har på konto, samt betalinger og innskudd til denne kontoen i banker som Barclays, HSBC, Lloyds, Royal Bank of Scotland, Monzo, og Starling.

Stopp en hal, tenker dere sikkert, hva er nytt her? Og ja, for nordmenn er dette gammelt nytt. Å kunne se kontobeholdingen andre steder enn i den banken der pengene er plassert, var det første synlige resultatet av open banking-prosessen som ble innledet med innføringen av PSD2-direktivet. Det er blitt helt vanlig i dag.

Også i Storbritannia er dette «old news». Britene blir av de fleste ansett for å være best i klassen på å legge til rette for open banking, så deling av kontoinformasjon via API-er har de hatt lenge. Britenes Open Banking Standard, som i praksis er det samme som det vi kaller PSD2, sørger for at de ni største bankene er pålagt å dele data på samme måte som resten av Europa.

For Apple derimot, er dette nytt territorium. USA mangler nemlig regulering på linje med PSD2. Etter finanskrisen ble det føderale byrået Consumer Financial Protection Bureau, CFPB, opprettet med mål om å beskytte forbrukere av finansprodukter og tjenester. Det ble også innført en lov som sa bankene på forespørsel måtte gi kundene tilgang til egen data.

Det arbeidet har tatt tid. Faktisk helt frem til nå. I forrige uke kunne CFPB endelig presentere «open banking draft rule», med håp om å få få sluttført arbeidet i løpet av 2024.

Det kan bety at USA kanskje kan ha PSD2-lignende regulering på plass omtrent samtidig som Europa går videre med PSD3 og utvider perspektivet fra open banking til open finance.

(Kort tid etter lanseringen i Storbritannia, presenterte Apple en lignende løsning i USA, men den var begrenset til kredittkortskunder fra den amerikanske kortutstederen Discover, ikke et generelt tilbud.)

Hvorfor er dette interessant? Dette er første gang Apple kommer med ny funksjonalitet i lommeboken i et annet land enn USA. Årsaken er nettopp at det finnes en fungerende open banking-standard. Apple ville helt enkelt ikke klart å det samme på hjemmebane.

Dette kan også være det første synlige resultatet av et oppkjøp Apple gjorde i slutten av 2021. Da ble nemlig det britiske kredittscoringsselskapet Credit Kudos snappet opp for 150 millioner dollar. Credit Kudos har nemlig brukt PSD2-API-er for å hentet ut kontoinformasjon til sin kredittvurdering av kunder. Gründeren av selskapet er i dag «senior engineering manager» i Apple Pay, så at det er blitt tweaket litt på API-bruken, høres egentlig ganske så sannsynlig ut.

Hva er konsekvensen? Med tanke på hvor stor frykt «det store, stygge eplet» har skapt i europeisk finansnæring, har Apples Wallet egentlig tilbudt veldig lite sammenlignet med hva amerikanske brukere har å boltre seg med.

I Europa er det Apple Pay og muligheten til å betale med mobiltelefonen som gjelder, mens amerikanerne også kan få kredittkort, sparekonto, BNPL og en rekke andre ting.

Problemet er at finansielle tjenester er regulert, og som notert over, i betydelig større grad i Europa enn i USA. Samtidig kan de finansielle tjenestene være en kilde til nye store inntekter for giganten. Og Apple trenger nye inntektskilder, for det blir stadig tøffere finne helt nye kjøpere av Apple-produkter.

Men hvis Apple vil bli kundens finansielle styringsenhet, må de først knekke reguleringskoden. Og det handler først og fremst å innrette seg etter EUs planer.

Det mener i hvert fall Simon Taylor i nyhetsbrevet Fintech Brain Food. (Et brev som skriver enda lenger og mer detaljert om fintech enn FinShift)

Ifølge Taylor er det utvidelsene og nyhetene i det kommende PSD3-direktivet som virkelig kan gi Apple all nødvendig bankfunksjonalitet uten å måtte bli bank.

Når deling av data utvides til boliglån, kredittkort, investeringer, forsikringer og annet, samtidig som mulighetene til betalingsinitiering allerede er til stede, vil Apple etter hvert kunne tilby nesten alle typer tjenester via sin egen lommebok, mener Taylor.

Han peker også på en nyhet i PSD3. Det er et forslag om å tvinge alle finansinstitusjoner som sitter på kundedata til å opprette et dashboard som gjør det mulig for kundene å se sine egne data og bestemme hvem som skal få tilgang til dem. «Høres det ut som Apple Wallet? Det gjør det for meg», skriver Taylor.

I en tid der EU er på kollisjonskurs med Apple i sak etter sak, og der den regulatoriske kraften til EU faktisk ser ut til å kunne få Apple i kne i sak etter sak, er det utvilsomt et interessant perspektiv.

Relaterte saker
→ Apple vil bli en bank i alt unntatt navnet (Fintech Brain Food)
→ Apple Wallet kan nå vise kontoinformasjon fra britiske banker (9to5mac)
→ Forbruker-vaktbikkje foreslår nye regler for deling av finansiell data (Reuters)
→ Open banking-regulering i Storbritannia (Truelayer)

OPEN BANKING

«Stor dag for open banking»

Hva er saken? Den amerikanske fintech-giganten Stripe har i likhet med Apple fått opp øyene for de europeiske mulighetene med open banking og PSD2-direktiv.

Denne uken ble det kjent at Stripe har begynt å samarbeide med britiske Truelayer. Sistnevnte skal tilby straksbetalinger fra konto til konto som et nytt alternativ i Stripes checkout-løsninger.

– Det er en stor dag for oss og for open banking, sier medgründer og toppsjef i Truelayer, Francesco Simoneschi til nettavisen AltFi.

– Dette viser at open banking-betalinger er i ferd med å bli en integrert del av den globale betalingsinfrasstrukturen og at de er blitt enklere enn noensinne å legge til dem som et alternativ i en checkout, fortsetter Simoneschi.

Stripe skal tilby Truelayer som et betalingsalternativ i euro og britiske pund i 21 europeiske land.

Hvorfor er dette interessant? Truelayer var blant pionerene som, i likhet med sine nordiske konkurrenter Tink (kjøpt av Visa), Aiia (kjøpt av Mastercard), Nets (også kjøpt av Mastercard) og Neonomics, startet som såkalte API-aggregatorer. De skulle også bli mellomleddet mellom banker som måtte dele data og tredjepartsaktører som ønsket å bruke disse dataene, men som ikke hadde kapasitet eller ønske om å skaffe seg en egen PSD2-lisens.

Etter hvert har den andre delen som PSD2-direktivet førte med seg - betalingsinitiering - blitt stadig viktigere for disse selskapene.

Neonomics fortalte om en tilsvarende avtale med Worldline for ett år siden, noe gründer Christoffer Andvig beskrev som en avtale med enormt vekstpotensial.

For Truelayer har muligheten til å tilby konto-til-konto-betaling først og fremst manifestert seg i det faktum at selskapet har hatt en eksplosiv tilvekst i såkalte variable recurring payments, eller VRP. Rett før sommeren passerte Truelayer én million transaksjoner totalt. I september alene ble det gjennomført like mange transaksjoner.

Så hva er da en VRP? Strømregningen er kanskje den beste måten å beskrive det på. En gjentakende betaling med beløp som ikke er det samme fra måned til måned. Men i praksis teller også Netflix-abonnementet eller andre faste betalinger som VRP.

For en nordmann høres jo dette rart ut. Vi har jo avtalegiro eller e-faktura som tar hånd om dette, men slik er det ikke ute i Europa. Derav den raske veksten til Truelayer.

Dette var også bakgrunnen for at Andvig og Neonomics gikk til nytt angrep på bankene i fjor høst og mente at om de har løsninger for avtalegiro, e-faktura eller lignende, må grensesnittene også åpnes slik at tredjepartsaktører kan tilby sine egne løsninger. Bankene og Bits var ikke enige og henviste til at kravet brøt med sikkerhetsintensjonenen i PSD2, mens Finanstilsynet så ut til å være mer på linje med Andvig.

Hva er konsekvensen? FinShift har ikke notert seg noen åpenbare endringer som følge av fjoråets mini-krangel om gjentakende betalinger, så at Truelayer kan vise til heftig vekst på området har nok lite å si for norske forhold.

Det er derimot et nytt bevis for at innføringen av PSD2 faktisk begynner å generere business for stadig flere fintech-selskaper.

Relaterte saker:

→ Stripe velger Truelayer for sin første open banking-løsning (AltFi)
→ Truelayer når én million gjentakende varierende betalinger per måned (AltFi)
→ (FinShift) PSD2-krangling med stort potensial
→ Neonomics-sjefen: «Dette gir oss et enormt vekstpotensial»

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ (+) Til kamp om pengene til norske startups
→ Nå får Firi og NBX norsk krypto-konkurranse fra utlandet
→ NBX-oppkjøp «lite trolig»
→ Dintero legger til Klarna-partner i checkout-løsningen
→ Frende tror EUs tidslinje for ny lov er for ambisiøs (FinansWatch)
→ Gjensidige om FIDA: Vi har lang erfaring med å implementere nye regelverk (FinansWatch)
→  Standhaftige sparekunder overrasker DNB: «Nye kunder hele tiden» (FinansWatch)
→ Australsk gründer vil bygge Storbritannias første superapp (Sifted)
→ ChatGPT tolker Fed speak og prøver å forutsi om renten skal opp eller ned (Finextra)

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?