Onsdag 25.09.2024

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

God morgen. Velkommen til ukens FinShift.

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Svenske planer

2. Omstruktureringsplaner

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

LOMMEBØKER

En Swipps-app vil vi nok aldri få see

Hva er saken? Denne uken påbegynte Vipps Mobilepay erobringen av Sverige. Nå skal svenskene overtales til å ta i bruk appene Vipps og Mobilepay for å kunne vippse penger til venner og kjente i nabolandene.

Ifølge sjefen for Vipps Mobilepay, Rune Garborg, har hensikten vært å lage en tjeneste som gjør det like enkelt å betale venner på tvers av land som i ett land.

Til å begynne med er det bare Vipps-appen som svenskene kan laste ned, men i løpet av kort tid skal også Mobilepay bli tilgjengelig. Det er viktig fordi det er i grensetraktene det med sannsynligvis vil være enklest å lokke svensker til å laste ned et utenlandsk alternativ til Swish.

Etter at Vipps Mobilepay lanserte grensekryssende vennebetalinger mellom Danmark, Finland og Norge i sommer har volumet stabilisert seg på litt over 1000 transaksjoner per dag totalt. Det er ikke særlig vanskelig å tenke seg at det volumet kan bli mye, mye større ved hvert enkelt grenseområde mellom Sverige og de tre nabolandene.

Det finnes for eksempel over 12.000 nordmenn med hytter i Sverige. De vil neppe mislike å kunne vipps småbeløp til sine svenske naboer. Det samme gjelder i Skåne og Norrland.

Fra dag én vil en svenske kunne ta turen til Norge og betale med Vipps alle steder det er mulig. Det omvendte, å la en nordmann betale med Vipps i Sverige vil ta lenger tid. Ifølge Garborg er det en prioritert oppgave å få koblet på så mange butikker som mulig i grenseområdene.

Lykkes man med det, vil det nåværende volumet enkelt kunne slås bare av nordmenn på handletur til kjøpesenteret Nordby ved Svinesund.

Grensekryssende vennebetalinger er bare begynnelsen på Garborgs nordiske plan, som begynte med fusjonen mellom Vipps og Mobilepay

– «Cross-border payments» er helt avgjørende for at vi skal få tatt ut potensialet i fusjonen med Mobilepay og Sverige, er helt avgjørende for at vi skal få opp volumet, sier Garborg.

Hvorfor er dette interessant? At Sverige har vært en uunnværlig brikke i det nordiske lommebokspillet, har Rune Garborg vært helt åpen med siden de norskdanskfinske fusjonsplanene ble kjent sommeren 2021.

Frem til nå har de aller fleste antatt at Swish skulle bidra med det svenske alibiet til det nordiske samarbeidet. Derfor er ganske så overraskende at Vipps Mobilepay går inn i Sverige uten at det finnes en avtale mellom selskapene.

Begge sider uttaler høfligheter om at man ønsker samarbeid, men leser man bare bitte litt mellom linjene i uttalelsene fra selskapet, virker avstanden relativt stor.

– Vårt forslag var jo å etablere interoperabilitet mellom Vipps, Mobilepay og Swish. Det er deres vurdering at de ønsker å stå utenfor en sånn interoperabilitet, sier Garborg til BankShift.

– Vi er positive til samarbeid med våre nordiske motparter og har allerede et samarbeid med … ambisjon om å gjøre det mulig for Swish-brukere å swishe Vipps Mobilepay-burkere, og omvendt, skriver kommunikasjonsrådgiver Greta Hultman i Swish i en e-post til BankShift.

Det er langt fra nok til at man skal begynne å tro på en fremtidig Swipps-app.

Hva er konsekvensen? Om FinShift skal spekulere litt over dette pokerspillet kan det faktisk se ut til at Vipps og Norge nå sitter med de sterkeste kortene.

Da fusjonsplanene ble kjent i 2021 ble det sagt at Vipps, Mobilepay og Pivo den gangen hadde 11 millioner brukere og at det ble gjort til sammen 700 millioner transaksjoner på årsbasis. Tilsvarende tall for Swish i 2022 var åtte millioner brukere og 880 millioner transaksjoner.

Hadde alle fire vært involvert i den første fusjonen, hadde det vært nesten umulig å ikke la Swish spille hovedrollen siden svenskene var så mye større enn de andre hver for seg. Nå skal det tillegges at Swish på den tiden var dypt involvert i det havarerte P27-prosjektet og nok mindre opptatt av bygge nordiske løsninger med noen andre lommebøker. Det skulle jo P27 løse.

Spoler vi frem til i dag har Swish 8,4 millioner brukere og litt over én milliard transaksjoner, mens det samlede Vipps Mobilepay har 12 millioner brukere og 1,3 milliarder

Skulle det bli tale om et tettere samarbeid i dag, vil Rune Garborg og Co kunne ta føringen i de samtalene på en helt annen måte.

Vipps Mobilepay vil selvfølgelig aldri kunne utfordre Swish på betalinger mellom svensker, men kan nok bli et irritasjonsmoment på andre områder.

Det kan virke som om Swish ikke er helt ubevisst den situasjonen. Hultman skriver i e-posten til BankShift:

– Vi har flere nye tjenester på vei som vil gjøre hverdagen enda enklere for svenskene. Vårt fokus er å skape en så attraktiv og nyttig tjeneste at våre brukere velger å bli hos oss.

Underforstått, Swish er helt på det klare over at de kan miste kunder.

Det store spørsmålet er hva som skjer når Vipps Mobilepay gjør appen til en lommebok á la Apple Pay. Det er type tjeneste som Swish så vidt kjent ikke har planer om.

Vipps håper jo seriøst på å kunne bli et alternativ når nordmenn for alvor begynner å betale med mobiltelefonen i butikkene.

I fjor ble omtrent åtte prosent av alle fysiske butikkbetalinger gjort med mobiltelefoner eller klokke ifølge Norge Bank. Tilsvarende tall i Sverige var ni prosent i følge Sveriges Riksbank.

Om Vipps skulle lykkes bli nordmenns foretrukne betalingsmåte, er det vel ganske så mye som taler for at også svensker kan tiltrekkes en slik løsning, når et svenskt alternativ mangler.

Relaterte saker
→ Vipps utfordrer Swish på hjemmebane: – Denne løsningen er blitt etablert fordi vi ikke ble enige
→ (+) Ønsker konkurransen fra Vipps velkommen: – Så vidt vi forstår finnes det en del begrensninger

BETALING

I valget mllom DNB og Sbanken, vinner alltid DNB

Hva er saken? Sbankens «divisjonsdirigent» har fått ny jobb. I tillegg til å fortsette å lede konseptet blir Øyvind Thomassen nå også leder for digitalt salg for både DNB og Sbanken i personmarkedsdivisjonen.

Da DNB nylig varslet om kutt av 500 årsverk, meldte banken også om en ny strategi. Den nye stillingen er en konsekvens av at DNBs nye konserndirektør for personmarkedet, Maria Ervik Løvvold nå foretar en større omorganisering som følge av strategioppdateringen. En viktig endring er at alt digitalt salg samles i en ny divisjon.

– For oss er det et stort steg at vi legger alt digitalt salg til Øyvind Thomassen. Det er en markør internt om at vi har satset også på Sbanken, sier Løvold i et intervju med E24.

Hvorfor er dette interessant? Nå skjønner jo FinShift at omorganiseringer på denne størrelsen ikke er noe som fikses over en lang kaffepause, men det virker jo veldig beleilig at denne nyheten kommer en uke etter at Sbanken på to år har gått fra å være den best likte banken i Epsis årlige kundetilfedshetsundersøkelse til å få den laveste scoren i undersøkelsens historie.

Det var en knalltøff tilbakemelding for Thomassen som har vært med helt siden reisen startet som Skandiabanken i 2000. I E24 forteller han:

– Kundene har vært gjennom et utrolig tøft siste år, hvor det er mange endringer som kundene ikke har bedt om. Kundene har også hatt et følelsesmessig forhold til Sbanken, ikke bare et rasjonelt partnerskap.

– Da treffer det enda hardere. Tilliten mellom oss og kundene er virkelig brutt. Vi har skjønt at det eneste som gjelder nå er at vi må levere bevis, bevis og bevis.

Utad har Thomassen alltid fremstått som en nesten ukuelig optimist, overbevist om at han skal lykkes med det han ønsker å oppnå. Et godt eksempel på det er løftet om å ikke klippe seg før Sbanken-kundene igjen var Norges mest fornøyde.

I E24-intervjuet får man faktisk et hint av at også til og med Thomassen kanskje begynner å innse at akkurat det er et Sisyfos-arbeid, selv om det skulle være slik at han får styrke av å la håret vokse, for plutselig sier han:

– … eller så får jeg gi opp den dagen jeg innser at det faktisk ikke er mulig.

Men så er optimisten tilbake:

– Dit har jeg ikke kommet, snarere tvert imot. Nå tror jeg enda mer på det enn noen gang. Det driver meg.

Hva er konsekvensen? Er det noen som skulle kunne vende trenden for Sbanken, så er det trolig Thomassen. For FinShift høres det imidlertid ut som en heltidsjobb, og vel så det.

Derfor er det noe som skurrer når Thommassen nå også skal få ansvaret for digitalt salg for hele det store DNB i tillegg til det egne konseptet.

Strategiendringene er helt garantert logiske fra et konsernperspektiv, noe annet skulle vel bare mangle fra en aktør som DNB. Men er det å samordne salgsinnsatsene virkelig til det beste for Sbanken? Det er ikke like åpenbart.

I hvert fall ikke om sluttmålet er å få Norges mest fornøyde kunder igjen.

Et viktig element i misnøyen hos Sbankens kunder, må sies å være det faktum at det er nettopp DNB som er eieren. Det naturlige måten å gjenoppbygge tilliten hos kundene burde vel da være å dyrke den egenarten, som førte til det følelsemessige forholdet mellom kunde og bank som Thomassen nevner over.

Gjør man det gjennom å samordne salgsplanene til den store banken som skal tilby alt og konseptet som skal pushe alt gjennom en app? Tvilsomt.

På den andre siden kan man jo tenke at Sbanken legger følelsene til side og velger å skaffe seg et mer rasjonelt partnerskap med kundene. Det foreløpig sterkeste kortet på Sbankens hånd er at boliglånsbetingelsene står seg veldig godt i en stadig tøffere konkurranse. Det som er bra for lommeboken, er fort noe som kan få den sureste kunden til å bli.

Thomassen er selv inne på noe lignende.

– Svakt omdømme og mindre fornøyde kunder i seg selv betyr at vi må overbevise enda mer for å klare å tiltrekke kunder. … Da må prisen være enda bedre for at kunden skal komme til oss, sier han til E24.

Det høres jo som at salgsleder Thomassen i Sbanken skulle kunne slå til med en overraskende rentesenkning på 0,25 prosentpoeng for å ta tilbake initiativet i kundekampen.

Det virkelig interessante bli da hvordan salgsleder Thomassen i DNB legger opp taktikken for å forklare for sine kunder hvorfor de skal betale høyere renter på sine boliglån.

Relaterte saker
→ Sbanken-sjefen: – Tilliten mellom oss og kundene er virkelig brutt (E24)
→ Sbanken-sjefen blir leder for digitalt salg i DNB
→ DNB-topp slutter
→ (+) DNB-direktøren om ansattkutt: – Tar grep mens vi fortsatt har et godt arbeidsrom
 

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:
→ (+) Her kjemper bransje­aktørene om de klokeste studenthodene: – Målet er å spre ordet
→ (Innlegg) DNBs tolkning av «sikker konto»-svindler er banal og lite reflektert
→ Kunden får alltid erstatning for denne svindelen - DNB uenig
→ (+) Nordea om «sikker konto»-svindel: – Kan ikke utelukke at saker kan bli tatt til domstolene
→ (+) Lokalbank oppretter eget team for bekjempelse av økonomisk kriminalitet
→ Svensk Dintero-konkurrent skal vokse i Norge - henter 50 millioner kroner
→ Nå skal den norske startupen utfordre bankene på betaling i Sverige og Danmark også
→ (+) Bygger europeisk ID-imperium
→ (Innlegg) En bedre fremtid for banker med teknologi og AI
→ (+) Har økt staben med 400 ansatte hvert år siden hun tok over sjefsstolen i DNB – nå skal Kjerstin Braathen kutte

 

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?