Onsdag 24.05.23

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

I dagens utgave får du lese mer om:

1. En bank som ikke viker fra prinsippene

2. En bransje som går ganske så bra …

3. … og en det ikke går så bra for

Vil du lese alle Shifters Fintech-nyheter som blir omtalt her?

APPLE PAY

DNB frykter ikke sinte kunder i kampen mot Apple

Hva er saken? Sbankens kunder har nettopp fått vite at de etter 27. august i år ikke lenger vil kunne fortsette å bruke Apple Pay. Det er en konsekvens av at banken ikke lenger er en selvstendig bank, men et konsept i DNB.

Hvorfor er det interessant? Helt siden oppkjøpet ble kjent har FinShift vært nysgjerrig på hva som skulle skje med nettopp bruken av Apple Pay.

Sbanken var en av de aller første bankene i Norge som åpnet opp for Apple Pay, og mente ved lanseringen at kundenes «valgfrihet til selv å bestemme hvordan de skal betale» var avgjørende.

DNB på sin side har vært den kanskje aller mest hardbarkede motstanderen av å la kundene få ta i bruk tech-gigantens betalingsløsning. Sistnevnte henger selvfølgelig sammen med at DNB har stått støtt bak hjertebarnet Vipps’ kamp for å få tilgang til NFC-chipen i Iphone. Det er det som gjør den mulig å betale kontaktløst med en mobiltelefon.

På egne hjemmesider har DNB innrømmet at det å tilby eller ikke å tilby Apple Pay har vært mer enn et spørsmål. Det har vært et realt dilemma, der «utfordringene per i dag veier tyngre enn fordelene», og samtidig med en forståelse for at konklusjonen er upopulær blant kundene.

To så ulike holdninger var det jo ikke realistisk å forene under samme eierskap, og status quo var neppe et alternativ - så hvilken linje skulle vinne frem?

Når Shifter-redaksjonen har diskutert temaet de siste månedene, har gjetningene gått i begge retninger. Og det må innrømmes at det var gjetting vi drev med. For bankene har vist en imponerende evne til å holde kjeft om beslutningen.

Ikke en gang etter den formelle fusjonen 2. mai kom det noen hint. Dette til tross for at Sbanken-kundene i noen uker har kunnet fortsette å bruke Apple Pay som før.

Samtidig viser dagens uttalelse fra DNBs Per Kristian Næss-Fladset at det i praksis aldri var aktuelt for DNB å åpne opp for Apple Pay.

–  Vi i DNB tok denne beslutningen for vår del for lenge siden, og de grunnene vi hadde står ved lag.

Med andre ord, Apple Pay-løpet var kjørt for Sbankens kunder i det DNB fikk grønt lys for oppkjøpet.

Hva er konsekvensen? At beslutningen vil føre til en ny runde med høylytte protester på sosiale medier, kan vi gå ut ifra.

Det vil nok også kunne være slik at det å miste Apple Pay blir en så stor ulempe for tilstrekkelig med kunder at det denne gangen vil føre til et reelt kundetap.

Altså ikke som i fjor, da Facebook-gruppen «Redd Sbanken – nei til DNB» på noen uker fikk over 12.000 medlemmer, men da året var omme hadde Sbanken fått flere nye kunder enn hva protestgruppen fikk medlemmer.

Noen vil sikkert også mene at beslutningen også vil forsterke bildet av DNB som den norske bankverdenens «store, stygge ulv», som bare gjør det som er best for banken selv.

For dette vil i praksis ikke påvirke DNB i det hele tatt, i hvert fall ikke økonomisk.

Banken leverte nylig et kvartalsresultat før skatt på 13,6 milliarder kroner. Det var omtrent to milliarder bedre enn analytikernes estimater. Netto renteinntekter endte på 14,5 milliarder kroner, det høyeste noensinne for banken.

Når pengene renner inn på den måten, har det egentlig fint lite å si om noen kunder forsvinner fra et nylig oppkjøpt selskap. For hvor stort kundetap kan det egentlig være snakk om?

Siden verken Sbanken eller DNB har vært særlig taleføre, må vi gjette oss litt frem på dette punktet. Vi vet at Sbanken hadde 500.000 personkunder ved årsskiftet. Alle disse er selvfølgelig ikke Apple Pay-brukere, men hva kan være rimelig å anta?

En mulig pekepinn kan man finne i et blogginnlegg fra Norges Bank fra desember 2021 med tittelen «Husholdningens betalingsvaner». Der kommer det frem at høsten 2021 sto mobilen for 12 prosent av alle betalinger som fant sted på fysiske utsalgssted. Det inkluderte alle typer mobilbetalinger: Apple Pay, alle Android-relaterte løsninger som blant annet Google Pay, og Samsung Pay, Coopay og Vipps.

Halvannet år senere kan vi gå ut ifra at andelen betalinger med mobiltelefon og klokke har økt. Samtidig bør noe trekkes fra for de andre mobile betalingsløsningene. Men om vi for enkelhetens skyld sier at det er Apple Pay som i dag har 12 prosent av alle mobilbetalinger og appliserer det på kundemassen til Sbanken skulle det bety rundt 60.000 aktive Apple Pay-brukere.

Selv om alle sammen skulle velge å forlate skipet (noe som garantert ikke vil skje), ville det ikke utgjøre mer enn noen få prosenter av det totale kundemassen til DNB, som ifølge årsrapporten for 2022 var på to millioner personkunder.

Det er definitivt ikke nok for at DNB skal være beredt til å endre mening i en sak der banken har vært veldig prinsippfast.

Relaterte saker

→  DNB tvinger Sbanken til å slutte med Apple Pay
→ (+) Kundestorm ble laber bris – Sbanken har flere kunder nå enn før fusjonen
→ «Husholdningenes betalingsvaner» (Norges Bank)
→ Derfor tilbyr vi ikke Apple Pay til våre kunder (DNB Nyheter)
→ I dag får Sbankens kunder Apple Pay (Sbanken)

FOLKEFINANSIERING

Neste alle piler peker oppover

Hva er saken? Norsk folkefinansiering har tilbakelagt enda et rekordkvartal. Om noen synes den setningen høres kjent ut, beror det på at det bare et kvartal siden sist det skjedde.

Med 813 millioner kroner i totalt volum i første kvartal, ble den gamle noteringen slått med drøyt 160 millioner kroner.

Faktum er at det ikke var særlig langt fra årsvolumet for bransjen i hele 2020. Det endte på 930 millioner kroner.

Hvorfor er dette interessant? Rekordnoteringen kommer etter at flere selskaper kunne melde om «all time high»-noteringer i første kvartal.

Dette til tross for at 2023 så langt har bydd på flere nyheter som skulle kunne ha ført til negative konsekvenser for selskapene.

E24s gransking av eiendomslån plassert på plattformen til Monio, ser først og fremst ut til å ha gått ut over selskapet selv. Inntil Monio har fått ryddet opp i forholdene har selskapene nå stoppet for nye lån på plattformen.

For konkurrentene Fundingpartner og Oblinor går det derimot så det griner. Begge selskapene rapporterte at første kvartal var det beste noensinne.

For Fundingpartner, som i volum regnet er det største av de norske folkefinansieringsselskapene, betød 292 millioner kroner i totalt utlånsvolum til bedrifter og eiendomsprosjekter at selskapet også inntok tetposisjonen i Skandinavia, foran Kameo og Tessin.

På tampen av kvartalet kom sjokkbeskjeden at Finanstilsynet ønsker å forby folkefinansierte lån til privatpersoner. Da hadde det eneste aktive selskapet, Perx, for lengst også notert ny «all time high» med 75 millioner kroner eller 60 prosent av utlånsvolument for hele 2022.

Også for de aksjebaserte selskapene Dealflow og Folkeinvest peker pilene oppover igjen etter et 2022 som var betydelig tregere for emisjoner. Folkeinvest hadde også et «all time high»-kvartal med emisjoner for 152 millioner kroner, først og fremst takket være Torghatten Aquas emisjon på 80 millioner kroner.

For Dealflow var det den beste starten på året noensinne, og med Firi-emisjonen på 46,5 millioner nå i mai, ligger det an til en god fortsettelse for selskapet.

Hva er konsekvensen? Signalene fra selskapene er at den gode starten på året kan fortsette:

– Strengere bankreguleringer ser vi som en mulighet for vår virksomhet. Når tradisjonelle banker avviser prosjekter, står vi klare til å fylle gapet om de eventuelle prosjektene imøtekommer våre kriterier, sier Kristian Gjerde Løkken i Oblinor.

Og Amalie Holt i Folkeinvest har tro på at kjempeemisjonen til Torghatten Aqua har vekket interesse hos selskaper som tidligere ikke har vurdert folkefinansiering.

– Vi er i veldig konstruktive samtaler med noen aktører som ønsker å hente samme type beløp, sier Holt.

Ikke en gang Lars Hafstad i Perx, som risikerer å miste næringsgrunnlaget, klarer å se helt mørkt på 2023.

– Våre jevnlige markedsundersøkelser viser at 11 prosent av Norges befolkning spontant navngir Perx når de blir spurt om de kjenner til noen norske folkefinansieringsplattformer. Det er klart høyest av alle de norske aktørene, sier han til Shifter.

Relaterte saker:

→ (+) Nytt rekordkvartal for norsk folke­­finansiering: «Det var helt texas»
→ Store underskudd ­i fjor, men nå går det bedre med Dealflow og Folkeinvest
→ (+) 19 prosent mislighold - Monio stanser nye lån inntil videre

KREDITT

BNPL-kollaps «down under»

Hva er saken? Denne uken la myndighetene i Australia frem ny regulering som innebærer en kraftig innstramming av et BNPL-marked som i prinsippet har vært uregulert siden 2014.

«Å ikke gjøre noe er ikke lenger et alternativ. BNPL ser ut som kreditt, fungerer som kreditt og har samme risiko som kreditt». Det var budskapet fra vise-finansminister Stephen Jones da han presenterte de nye kravene mandag.

Innstrammingen kommer etter at det er blitt observert en urovekkende trend der stadig flere australiere drar på seg betydelig mer gjeld fra BNPL-kontoer enn hva de hadde kunnet gjøre med et kredittkort eller via såkalte «payday loans». Det siste er en type usikrede lån til høy rente som løper frem til neste lønning.

En undersøkelse fra i fjor gjennomført av det australske finanstilsynet ASIC, viste at 19 prosent av alle BNPL-kunder kunne påvise to eller flere tegn på finansiell stress.

Hvorfor er dette interessant? For folk her oppe i det kalde nord er det Klarna som er kongen av BNPL, og ofte sett på som det selskapet som mer eller mindre la grunnen til at de finnes et marked som blir kalt «kjøp nå, betal senere».

På den andre siden av kloden er man av en litt annen mening. Australia ser seg i like høy grad som BNPL-bransjens hjemland. Det er heller ikke uten grunn.

Om vi skrur klokken tilbake et par år, var flere av Klarnas fremste utfordrere på den internasjonale arenaen fra nettopp Australia, som Afterpay, Zip og Openpay.

I 2021 sto BNPL-industrien i Australia på toppen. Da var hele 12 selskaper notert på ASX-børsen i Australia og den samlede verdien på selskapene var fort en kort periode på hele 58 milliarder dollar.

I dag er det fem børsnoterte selskaper igjen med en samlet verdi på 928 millioner dollar. Dette etter at aksjekursen har falt med 94 prosent eller mer.

Tallene kommer fra en av Linkedins mest uttalte BNPL-kritikere, Grant Halverson, sjef i det australske betalingskonsluentselskapet McLean Roche, som har vært omtalt her i FinShift tidligere.

Han omtaler det som Australias kanskje største børskollaps noensinne.

Hva er konsekvensen? Av selskapene som har forsvunnet fra børs er det flere som har gått konk, eller står i fare for å gjøre det, noen utenlandske selskaper har frivillig avlistet seg og forlatt Australia, og ytterligere noen er i ferd med å pivotere helt bort fra BNPL.

Nå har FinShift langt fra det hele bildet av hva som har skjedd «down under», men det kan jo fremstå som markedet har klart å sanere seg selv raskere enn hva myndighetene har klart å ta kontroll.

Relaterte saker

→ (+) Nå venter tøff ny regulering for Buy Now, Pay Later (Sydney Morning Herald)
→ Payright forlater ASX (Linkedin-inlegg fra Grant Halverson)

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ BankAxept skal inn i Apple Pay - det gleder norske handlere
→ Spenn-gründer Jens Glasø vil overta Norwegian Block Exchange
→ Status quo for Axeptia i fjor, men nordisk satsing gir sjefen tro på forbedring i år
→ Astat-gründeren går til strømselskap
→ Firi hentet 46,3 millioner
→ Firis folkefinansiering nådde førti i en fei, men Thuc var ikke ferdig
→ Slår sammen boliglåns­virksomhetene
→ Barndomsvenner skapte pengemaskin (Dagens Næringliv)
→ (+) Madeleine (33) startet et selskap der alle jobber hjemme (E24)
→ Visa skal rekruttere 1500 personer til ny tech-hub i Polen (Finextra)
→ (+) Kostnadshopp for Finanstilsynet (FinansWatch)
→ Klarna tar strid om nattarbeid mens fagforening tar strid med Klarna (DI Digital)
→ Bank of England overveier å avslå Revoluts lisenssøknad (Sifted)
→ Den britiske regjeringen ber om møte med Revolut (Sifted)
→ Dette står på spill om Revolut ikke får sin britiske banklisens (Sifted)
 

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?