Onsdag 24.01.2024

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

Velkommen til FinShifts oppsummering av en intensiv nyhetsuke.

Hilsen Jörgen

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

I dagens utgave får du lese mer om:

1. En klar beskjed

2. En litt mindre klar beskjed

3. … og en tydelig dom

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

Konkurranse på like vilkår

Hva er saken? Apple er nå nær ved å gi etter for kravet om at selskapet må åpne opp iPhone, slik at andre lommebøker kan bruke mobiltelefonen som betalingsmiddel på lik linje med Apple Pay.

Det vil si det Vipps har kjempet for i en årrekke, og som har bidratt til at en majoritet av norske banker har nektet å la kundene betale med Apple Pay.

Men nå skjer det altså ting. Fredag sendte EU-kommisjonen i Brussel ut Apples forslag til løsning på høring. Det innebærer følgende:

► Å gi tredjeparts mobile lommebøker- og betalingstjenester tilgang til og samhandle gjennom et sett med API-er med NFC-funksjonaliteten på iOS-enheter uten kostnad, uten å måtte bruke Apple Pay eller Apple Wallet. Apple vil opprette de nødvendige API-ene for å tillate tilsvarende tilgang til NFC-komponentene i såkalt Host Card Emulation ('HCE') -modus, en teknologi som brukes til å trygt lagre betalingsinformasjon og fullføre transaksjoner ved hjelp av NFC.

► Forpliktelsene vil gjelde alle utviklere av tredjepartsløsninger i EU og EØS, og alle iOS-brukere med en Apple-ID registrert i EØS. Apple vil heller ikke hindre bruken av disse appene for betaling i butikker utenfor EØS.

► Å tilby ytterligere funksjonalitet, inkludert standardisering av foretrukne betalingsapper og tilgang til autentiseringsfunksjoner som FaceID.

► Å anvende «rettferdige, objektive, transparente og ikke-diskriminerende kriterier» for å tildele NFC-tilgang til tredjepartsutviklere, som må inngå en ADP-lisensavtale for å få tilgang, altså en dataprosesseringsavtale.

► Å etablere en mekanisme for tvisteløsning, der Apples beslutninger om å nekte tilgang til NFC-inngang vil bli gjennomgått av uavhengige eksperter.

Hvorfor er dette interessant? For Vipps er dette selvfølgelig gledelige nyheter.

Forsøkene på å finne alternativer som har kunnet gjøre Vipps til en attraktiv betalingsløsning også i fysiske butikker, har ikke vært vellykkede. For omtrent et år siden måtte selskapet gi opp QR-koder i terminaler etter å ha nådd en markedsandel på to promille i Norge.

Denne beslutningen vil snu opp ned på den situasjonen fullstendig. Så til de grader at Vipps-sjefen tillater seg å spå en snarlig død for betalingskort i plast.

– Gjennomføres dette på den måte det ser ut til, ser vi for oss at plastkortene vil bli borte i løpet av kort tid, i hvert fall i de nordiske markedene, sier han til BankShift.

Forslaget fra Apple innebærer også at en hel verden åpner seg for Vipps Mobilepay.

Fusjonen med Mobilepay har først og fremst handlet om å bygge en nordisk aktør som er sterk nok til å motstå den forventede, fremtidige konkurransen fra big tech. Men Apple-forslaget slik det er skissert vil i praksis gjøre Vipps til et betalingsalternativ både i Europa og ellers i verden.

– Crossborder-elementet er utrolig spennende. Vi har jo sett for oss en stund å kunne få til betalinger i det nordiske marked, men nå åpnes hele Europa opp for enkle betalinger med Vipps Mobilepay, sier Garborg.

Hva er konsekvensen? Selv om Rune Garborg i de første reaksjonene på nyheten fra Brussel prøvde å holde igjen med formuleringer som «Det gir et veldig godt utgangspunkt for å tilby enkle løsninger på NFC» og «vi må ta forbehold i forhold til hva som blir sluttresultatet», er det lite tvil om at det mest er formaliteter som gjenstår før han virkelig kan sprette champagnen.

Det er vanskelig å se for seg at noen vil protestere mot detaljene i Apples forslag over.

Tilgangen til NFC-chipen kan faktisk komme raskere enn folk aner. I pressemeldingen som ble sendte ut sto det ikke noe om datoer, men i det 35 sider lange forslaget fra Apple heter det at «The NFC Technical Solution shall be available by March 7, 2024.»

Det er om en drøy måned.

Vipps Mobilepay vil neppe være på banen så raskt. Garborg var tydelig på at han vil ha med BankAxept på laget. Dette for å overbevise butikkene om at Vipps Mobilepay vil være et attraktivt betalingsalternativ også ut fra et kostnadssynspunkt.

Etter det FinShift kjenner til er Vipps Mobilepay også i sluttfasen av arbeidet med å få virksomheten til de fusjonerte selskapene over på en felles plattform. En milepæl i det arbeidet ble nådd tirsdag, da selskapet lanserte en ny app for de 2,6 millioner Mobilepay-brukerne i Finland. Den danske appen ventes å være lansert før 1. april. Det er garantert en jobb selskapet ønsker å være i mål med før de går løs på Iphone-integrasjonen.

– Det kanskje er litt optimistisk, men vi kommer til å gjøre alt vi kan for at dette skal skje så raskt som mulig, var Garborgs svar på om han trodde Vipps ville klare å lansere en betalingsløsning før sommeren.

Så gjenstår det å se hva dette vil gjøre for norske bankers holdning til Apple Pay. Om de vil følge rådet fra Petter Solerød i Cicero Consulting, som mener det bare er å «åpne opp» – men det er en annen historie.

Relaterte saker
→ (+) Rune Garborg: – Nå åpnes hele Europa for enkle betalinger med Vipps Mobilepay
→ (+) Apple gir etter for EU-krav, åpner for tredjeparter som Vipps
→ Innlegg «Bare for bankene å åpne opp!» (Cicero Consulting)
→ (+) Apple tilbyr å åpne for mobilbetalinger fra tredjeparter midt i konkurransemål mot EU (Wall Street Journal)
→ Kommisjonen ønsker feedback på forpliktelser tilbudt av Apple gjeldene forhold relatert til Apple Pay (EU-kommisjonen)
→ Apple forslag til forpliktelser (EU-kommisjonen)

BANKKONSEPT

Det er neppe imagebygging som er det viktigste

Hva er saken? Kundene i Sbanken har fått et nytt brev om endringer i tilbudet.

Denne gangen var beskjeden at nettbanken blir lagt ned og at Sbanken-kundene skal få en ny app. 

«Fra og med 27. mars i år får vi også felles tekniske løsninger, noe som medfører noen endringer i dine produkter og tjenester. Du som er kunde i Sbanken-konseptet er vant til å ha hele banken i lommen, og appen har lenge vært vår mest populære kanal. Etter 27. mars får du en helt ny Sbanken-app, og vi skal ikke lenger ha en egen nettbank for Sbanken-konseptet. Enkelte tjenester kommer ikke til å være klare i appen fra starten, men disse vil du få tilgang til gjennom DNBs nettbank. Etter at den nye appen er lansert, fortsetter vi å jobbe for fullt for å videreutvikle appen og få på plass alt du trenger», var beskjeden fra DNB-hold

Den ga ikke de svarene som Sbanken-kundene nødvendigvis ønsket seg på en rekke spørsmål, som: Hva betyr det at nettbanken blir borte, og at det kommer en ny app? Hvilke tjenester er det ikke som er på plass og er det noe som forsvinner?

For i dagene etterpå kom den samme runden med meldinger fra konkurrentene om økt pågang fra misfornøyde Sbanken-kunder, som det gjorde ved tidligere beskjeder om endringer i tilbudet.

Det som skilte seg litt ut denne gangen, var at både Kron og Nordnet kom på banen og kunne fortelle om en kraftig økning av personer som ønsket å flyttet sin aksjesparkonto.

Dette er planen! Omsider kom banken til den konklusjonen at det kanskje var nødvending å utdype planene litt mer. I BankShift forteller de to som har hatt hovedansvaret for utviklingen av den nye Sbanken-appen, Lars Hopland Nestås, leder for Sbanken Digital, og Kristin Edith Refvem, ansvarlig for brukeropplevelser i DNBs mobilbank, mer om detaljene i det kommende tilbudet.

Hovedbudskapet er at den nye appen «skal gjøre det enda tydeligere at Sbanken er for dem som vil ha hele banken i lomma».

Underforstått, kunden skal bruke mobilen for å alle bankoppgaver. Med tanke på at rundt 90 prosent av alle innlogginger i Sbanken allerede i dag blir gjennomført på mobilen, er valget å droppe nettbanken ikke særlig overraskende.

At et av hovedpremissene for hele prosjektet er å få bank og konsept på samme tekniske bankplattform, bidrar selvfølgelig også. Sbanken har tidligere brukt Tietoevry, mens DNB bruker sin egen plattform.

Det som skurrer med argumentasjonen, er at det i brevet til kunden står at «enkelte tjenester kommer ikke til å være klare i appen fra starten, men disse vil du få tilgang til gjennom DNBs nettbank» - altså stikk motsatt av det man vil oppnå med den nye appen.

DNB forsikrer at alle viktige dagligbank-tjenester er på plass, som regningsbetaling, boliglån og sparing, og mener at det er et tegn på åpenhet at de har valgt å fortelle at alt ikke vil være helt klart til lansering.

Av reaksjonene å dømme kan det virke som om brukerne av en av Norge mest komplette bank-apper, når det gjelder tjenester, ikke helt har oppfattet nyheten om en ny app der det mangler tjenester fra starten, som et tegn på åpenhet. I hvert fall ikke når det ikke kommer frem hva som mangler.

Noen kunder vil sikkert også reagere på det faktum at den nye Sbanken-appen i stor grad vil ta utgangspunkt i dagens DNB-app, krydret med en del som blir med fra Sbanken.

På den andre siden vil det sikkert være positivt for mangeårige Sbanken-kunder å høre at mulighetene for fondssparing og aksjehandel blir værende i den nye appen. DNB velger altså foreløpig ikke å gjøre den samme oppdelingen av bank-app og spare-app som kundene deres har i dag.

– For Sbanken-kundene blir brukeropplevelsen en annen enn det den er i DNB-appen i dag, bekrefter Refvem i BankShift.

Hva er konsekvensen? «Det ser ut som DNB nærmest foretar en styrt avvikling av Sbanken», sier Obos-bankens sjef Øistein Gamst Sandlie i en pressemelding som ellers forteller at det ble åpnet 2000 nye kontoer i banken, som et resultat av beskjden til Sbanken-kundene i forrige uke.

Dette er vel mest å betrakte som en spissformulering fra en konkurrent. DNB betalte neppe 11 milliarder for å legge ned Sbanken.

Tvert imot peker alt mot at Sbanken i det store og hele skal bli DNBs svar på Bulder. Med boliglån som er litt billigere enn hva DNB selv tilbyr, og en app som inviterer til mest mulig selvbetjening.

Men han har et poeng i at DNB på relativt kort tid har klart å viske ut veldig mye av det imaget Sbanken en gang hadde.

Sbanken var i 20 år banken med Norges mest tilfredse kunder. Så ble DNB ny eier og Sbanken skjøvet ned fra tronen.

Samtidig er det slik at Sbanken ikke har opplevd en kundeflukt som har gjort banken urolig. Både i 2022 og 2023 kunne Sbanken rapportere om flere kunder siste desember enn første januar, så at det er mye medialt støy, tar banken nok ikke alt for hardt på. For hva er vel egentlig litt bråk rundt et bankkonsept, sammenlignet med den rentestormen DNB har stått i det siste året.

Kristin Refvem fra DNB oppfordrer kundene til ikke å ta forhastede beslutninger.

– Mitt råd til kundene er å vente og se. Jeg mener helt oppriktig at kundene, når de får sett og brukt appen, vil oppdage at den er en svært god app å bruke i det daglige, sier hun i BankShift.

Det vil nok kreve litt mer for å kunne ta tilbake tittelen som den kuleste banken i klassen. Men det er kanskje ikke det som er mest prioritert for DNB.

Relaterte saker
→ (+) 11 spørsmål og 10 svar om Sbanken: Lover fortsatt fondssparing i den nye appen
→ Har fått 30 ganger flere kunder fra Sbanken enn normalt
→ (+) DNB: – De sentrale funksjonene vil være på plass
→ DNB skroter nettbanken til Sbanken og bygger ny app

TREND

En knusende bankseier i første runde

Hva er saken? Tingretten var ikke i tvil. Det var Sparebank 1 Utvikling som hadde retten på sin side i tvistesaken med kjernebankleverandøren Tietoevry. Bankalliansen vant på alle punkter.

Den relativt kompliserte konflikten startet for alvor med et forlik i 2021. I det forliket gikk Tietoevry med på å betale 72 millioner kroner til Sparebank 1 som kompensasjonen for at det nye kjernebanksystemet som Tietoevry skulle levere var blitt kraftig forsinket. Dette var partene relativt enige om.

Men forliket kom også frem til at partene skulle inngå en ny avtale innen et halvt år – og dette var et av punktene der meningene var så delte at det til sist endte i retten.

Tietoevry mente at forliket satte en strek over en tidligere avtale fra 2016. Den omfattet blant annet en opsjonsavtale til Sparebank 1, som hadde en varighet til 2029. I 2016-avtalen sto det at opsjonstiden kunne utvides hvis kjernebanksystemet ble forsinket utover 2022. Estimert leveringstid er i dag 2025. Ved inngangen til 2023 mente Tietoevry at det ikke lenger fantes en avtale, og begynte å sende ekstrafakturaer på 20 millioner kroner i måneden til Sparebank 1. Fakturaer som bankalliansen nektet å betale.

I dommen skriver Oslo Tingrett at Sparebank 1 ikke bare har rett på opsjonene frem til 2029, men også at de har rett til at opsjonene kan utvides i takt med det forsinkede kjernebanksystemet. Hvis det blir levert i 2025, så varer opsjonene til 2034.

Det andre punktet som aktørene kranglet om, handler om hva Sparebank 1 skal betale for tjenestene. Betalingen fordeles i tre poster: fastprisavtaler, volumavtaler og engangskostnader for tjenester. Fastpristjenestene deles deretter opp i vanlig fastpris og fastpris med degressive priser. Ifølge avtalen fra 2016 skal prisen på den sistnevnte delen av avtalen reduseres med 2,85 prosent årlig.

Det mente Tietoevry gjorde prisen altfor lav og argumenterte for at de hadde rett til å sette opp prisen, uavhengig av om forliket annullerte tidligere kontrakter. Ifølge Tietoevry hadde kostnadene økt både på grunn av makroøkonomiske forhold og at antallet såkalte API-kall var blitt firedoblet i løpet av syv år. Hvert slikt kall koster i snitt 1,9 øre, men den typen vekst er det ikke tatt høyde for i den opprinnelige avtalen mellom partene.

Også dette slo Oslo Tingrett fast at de ikke hadde rett til.

Hvorfor er det interessant? Tietoevry hevdet i rettssaken at hvis selskapet måtte holde fastprisene på dagens nivå, ville det føre til et tap på om lag 1,4 milliarder kroner.

Hvis dommen blir stående, er det en heftig økonomisk smell for selskapet. Det er en regning som noen må ta, og Sparebank 1 Utvikling er ikke blant dem.

Det betyr at andre kunder av Tietoevry kan risikere økte kostnader. Men betalingsvilligheten blant disse er sannsynligvis begrenset.

I løpet av rettssaken kom det nemlig frem at Sparebank 1 har forhandlet frem at bankalliansen alltid skal ha den laveste prisen blant alle bankkundene til kjernebankleverandøren.

I sin argumentasjon mot Sparebank 1 oppga Tietoevry at Sparebank 1 betaler 196 kroner per kunde bankalliansen har. Den banken som har nest lavest pris betaler 392 kroner per kunde og snittet for bankene hos Tietoevry er 558 kroner per kunde.

Etter det FinShift har hørt, var det informasjon som ble mottatt med stor interesse mange steder i bank-Norge.

Hva er konsekvensen? Alt taler for at Tietoevry vil anke dommen, slik situasjonen er nå.

Tap på begge punkter i rettsaken, økende underskudd i avtalen med den største kunden helt frem til 2029 og bitre miner fra resten av kundene som har fått vite at de har langt fra like gunstige avtaler som Sparebank 1.

Det er neppe bare å slå seg til ro med.

Så gjenstår det å se om Tietoevry velger å klage på alt, eller bare et av punktene.

Relaterte saker:

→ (+) Tietoevry har gått på en milliard­smell i retten – dette er saken
→ (+) Milliardseier til Sparebank 1 over Tietoevry: – Vi ønsker et godt samarbeid videre
→ (+)Lokalbank om Tietoevry-dommen: – Kunne ikke skjedd med SDC
→ (+)Tietoevry kan tape 1,4 milliarder kroner på Sparebank 1-avtale

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ (+) Bulder-sjefen inn i konsernledelsen: – Blitt så store at vi påvirker resten av banken
→ (+) Fire år etter søknaden, har NBX fått tillatelsen som åpner for krypto-kredittkort i hele Europa
→ (+) Dintero sikrer nær dobling av kundebasen med enkel frisørbetaling
→ (+) Milliardseier til Sparebank 1 over Tietoevry: – Vi ønsker et godt samarbeid videre
→ (+) Lunar skylder på investortørke: – Det var helt dødt. Det var ingen interesse
→ (+) Interne meldinger i Lunar: «Dette er et sjakkspill. Vi er opp mot dumme nordmenn»
→ (+) DNB: – Man må vite hvilke problem man forsøker å løse før DSP innføres

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?