Onsdag 23.08.23

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Vipps’ ventedilemma

2. Adyens børssjokk 

3. Kontant bøtestrussel

Vil du lese alle Shifters Fintech-nyheter som blir omtalt her?

REGULERING

Vipps ønsker seg raskere avslag

Hva er saken? – Vi har det beste produktet hva gjelder forenkling og engasjement, og Norge har det mest velutviklede markedet på dette området, men vi står overfor sammenhenger der det tar lengre tid å få konsesjoner og godkjenninger enn å utvikle produkter i seg selv. På sikt har vi ikke en sjanse, sa Vipps-sjef Rune Garborg ved lanseringen av en ny interesseforening for tech-selskaper under Arendalsuka.

– Hvis det regulatoriske tar så lang tid å få gjennom, blir vi ikke konkurransedyktige, fortsatte Garborg.

Etterpå utdyper han resonnementet og forklarer at utfordringen ligger i behandlingstiden, ikke nødvendigvis at prosessen ender med et «nei» fra tilsynet.

– For oss handler det om å allokere ressurser til andre ting om det blir et «nei». Et tidlig «nei» er veldig mye bedre enn at det kommer et «nei» etter en gitt periode, sier Garborg til Shifter.

Hvorfor er det interessant? Det er ikke første gang Vipps-sjefen har snakket om lange ventetider i Shifters spalter, men uttalelsene i Arendal var definitivt mer rett på sak om hva som er problemet.

– Etter halvannet år med dialog og venting på svar fra EU-kommisjonen så er det fantastisk at det ikke lenger står noe i veien for oss å starte forenklingsarbeidet på tvers av Norden, sa Garborg til Shifter etter at det endelig ble ja til Mobilepay-fusjonen i oktober i fjor.

Å samle selskapene på en felles plattform var førsteprioritet helt fra oppkjøpet ble kjent. Når så Vipps og Mobilepay måtte vente godt over et år før det felles planleggingsarbeidet kunne påbegynnes, er det lett å skjønne at de begynte å blir noe utålmodige.

Også når det gjelder Vipps’ forsøk på at få godkjent en løsning for utsatt betaling (BNPL) i selskapets egen checkout, er det lett å se at Garborg & Co gjerne hadde ønsket seg en raskere prosess hos Finanstilsynet.

– Løsningen er ferdig utviklet. Nå venter vi på avgjørelse fra Finanstilsynet og håper på grønt lys derfra så vi kan lansere tjenesten om ikke så lang tid, sa Garborg til Shifter i november i fjor. Da hadde man allerede ventet siden februar på beslutningen.

Nå i sommer kunne så Garborg fortelle at det aldri ble noen godkjenning. Finanstilsynets tilbakemelding var at Vipps konsesjon’ som betalingsforetak ikke var nok for å tilby BNPL - til det må man være finansforetak.

En ny søknad om å bli finansforetak ble sendt i mai, og der venter Vipps fortsatt på svar.

Hva er konsekvensen? Det er litt vanskelig ikke å dra paralleller mellom Garborgs uttalelse i Arendal om at «det tar lengre tid å få konsesjoner og godkjenninger enn å utvikle produkter i seg selv» og det faktum at det tok 11 måneder å få beskjed fra Finanstilsynet om at selskapet ikke hadde rett type konsesjon for å få tilby BNPL-løsninger til kundene.

Det må sies å være et godt eksempel på at Vipps-sjefens ønske om et tidlig «nei» hadde vært til gagn for selskapet.

Samtidig er Vipps tydelige på at Finanstilsynet ikke har brutt noen tidsfrister i søknadsprosessen, og Garborg sier i intervjuet at han tror det jobbes fenomenalt hardt i tilsynet, men at mengden oppgaver er enorm.

For Garborg ligger løsningen på raskere svar et annet sted. Han synes politikerne må bestemme seg for at det er et prioritert mål og så legge til rette for at tilsynsmyndighetene får de ressursene som kreves for å bruke mindre tid på å komme til en konklusjon.

En interessant tilfeldighet(?) i denne sammenhengen, er at rett før Vipps fikk avslag på sin søknad, trådte den nye finansavtaleloven i kraft, og med den blant annet strengere plikter for tredjepartstilbydere av BNPL-ordninger.

Hvorvidt loven endret forutsetningene for Vipps’ søknad, tør ikke FinShift å uttale seg om, men selv om BNPL-tilføyelsen bare er et lite punkt i kapittelet som regulerer kredittavtaler, må man anta at det er noe som er blitt diskutert i forkant av innføringen.

Og da kan ikke FinShift la være å lure på hvorfor det må ta 11 måneder å finne ut om et selskap har rett konsesjonstype for å tilby en spesiell type tjeneste. Det høres jo egentlig ut som noe som kunne ha vært løst på en uke eller to. Enten oppfyller du kravene eller ikke.

For det kan vel ikke være slik at loven faktisk hadde en avgjørende påvirkning og at beskjeden ikke kunne gis før etter at den hadde trådt i kraft.

I så fall vil verken penger eller mer ressurser hjelpe på utfordringen med å utvikle et produkt raskere enn man kan få vite om det er i henhold til reglene.

Relaterte saker

→  (+) Vipps-sjefen ber politikerne få opp tempoet hos Finanstilsynet: «På sikt har vi ikke en sjanse»
→ Eierne spyttet inn 543 millioner i Vipps før fusjonen
 

RESULTAT

Børsraset ingen forventet seg

Hva er saken? Torsdag la den nederlandske betalingsgiganten frem resultatet for første halvår. Det viste at omsetningen hadde økt med 21 prosent sammenlignet med første halvår i fjor og endte på cirka 8,5 milliarder kroner. Selskapet kunne også vise til et EBITDA-resultat på cirka 3,5 milliarder kroner.

Så da var alt i skjønneste orden? Ikke akkurat. Dette var tall markedet ikke ville se. 21 prosents omsetningsvekst var nemlig den laveste i Adyens historie og en EBITDA-margin på 43 prosent var heller ikke noe som gledet, når den var ned fra 59 prosent i samme periode året før.

Adyen kunne også fortelle at lønnskostnadene hadde økt med 80 prosent, en konsekvens av at selskapet har ansatt folk i et rasende tempo. I slutten av juni hadde Adyen nesten 3900 ansatte, 34 prosent flere enn et år tidligere.

Dermed gikk kursen på Amsterdam-børsen rett i kjelleren. I løpet av torsdagen falt den med hele 40 prosent, og har siden falt med ytterligere tre-fire prosent. Børsverdier for godt over 200 milliarder kroner var borte før helgen.

Et børsras som, ifølge nyhetsrapporteringen, omtrent ingen hadde forventet. Majoriteten av analytikerne hadde kjøp eller behold som anbefaling i forkant av rapporten, ikke en gang short-selgerne hadde snust seg til muligheten for å gjøre en kule på Adyen.

Hvorfor er dette interessant? Adyen er langt fra det mest kjente fintech-selskapet, men det er uten tvil et av de mer suksessrike.

Et selskapet som konkurrerer med Paypal, Stripe, Square og for all del også Klarna, om være den foretrukne betalingsleverandøren til store selskaper.

På kundelisten står selskaper som Meta, Netflix, Spotify, Ebay, Linkedin, Microsoft og McDonalds. I Norge har blant annet Oda, Elkjøp, H&M og Sats valgt selskapet.

Adyen begynte som kortinnløser for butikker og har bygget mye av sin suksess på å tilby butikker og netthandlere en betalingsplattform som lar kunden velge hvilken måte hen ønsker å betale på: debetkort, kredittkort, kjøp nå betal senere eller via en mobil lommebok. (Det er for øvrig omtrent det samme prinsippet som norske Dintero bygger sin virksomhet på, men i litt mindre skala).

Satsingen har gitt resultater. I 2015 hadde Adyen nettoinntekter på 98,5 millioner euro. I 2022 hadde det økt til 1330 millioner euro. EBITDA-resultatet de tre siste årene har vært på henholdsvis 402, 630 og 728 millioner euro. Det er en lønnsomhet som få, om noen, innen fintech kan matche.

Hva er konsekvensen? På kort sikt kan de skuffende tallene ramme selskapet en del. Yahoo Finance forteller at den mest pessimistiske av analytikerne som følger Adyen, Pavan Daswani i Citigroup, kuttet 12-måneders kursmål fra 1050 euro til 750, og mener at kursen kan falle ytterligere 14 prosent fra fredagens sluttkurs.

Og det er klart - økte lønnskostnader på 80 prosent høres jo urovekkende ut, i tider der lønnsomhet går foran vekst hos marked og investorer. At markedet reagerer slik på et selskap som faktisk ER lønnsomt, gjør at det blir veldig interessant å se hvordan reaksjonene blir når halvårsresultatene fra andre fintech-giganter som Stripe og Klarna dukker opp de kommende ukene.

Kanskje sier det brutale kursraset mest om den negative innstillingen som råder i fintech akkurat nå.

Relaterte saker
→ (+) Adyen faller nesten 40 prosent etter skuffende tall (Financial Times)
→ Adyens 20-milliardersras tok nesten alle på sengen (Yahoo Finance)
→ Den mest pessimistiske Adyen-analytikeren tror på fortsatt fall (Yahoo Finance)
→ Stripe-rivalen Adyen faller 39 prosent etter svakeste salgsvekst noensinnene (CNBC)
→ Adyens årsrapport 2022

REGULERING

Truer banker med bøter for manglende kontanttilbud

Hva er saken? Den britiske regjeringen vil verne om pundet i fysisk form.

Denne uken gikk det ut et påbud fra Finansdepartement om at banker som ikke kan tilby kunder og bedrifter gratis kontantuttak eller mulighet å sette in penger vil risikere bøter, ifølge en ny lov som ble godkjent tidligere i sommer.

Ifølge en ny policy må folk i sentrale strøk ikke ha lengre enn én mile (1,6 kilometer) til nærmeste sted. På landsbygden er avstanden utvidet til tre miles.

Ifølge statistikk det britiske Finanstilsynet (Financial Conduct Authority, FCA) bor nemlig fortsatt 95 prosent av britene innen en radius på én mile fra en minibank, en bank eller et postkontor, 99,7 prosent innen tre miles.

Så avstanden er valgt for å beholde det nåværende nivået. Den nye policyen slår til og med fast at om en minibank eller et bankkontor skal stenges, må en erstatning være på plass før stengingen finner sted, skriver BBC.

«Folk skal ikke trenge å kjøre i timevis for å ta ut ti pund og putte i et bursdagskort. Småbedrifter skal heller ikke være nødt kjøre lange strekninger for å få levere inn kontantene», sier Andrew Griffith, som er en av toppene i departementet med tittelen Economic secretary to the Treasury.

I den rollen har han blant annet ansvaret for finansielle tjenester og reformer, regulering og oversyn av disse.

Hvorfor er dette interessant? Sett fra et land der andelen kontantbetalinger er nede på 2-3 prosent, fremstår denne omsorgen om sedlene mest som litt rar, og sånn passe britisk bakstreversk.

Men så sent som i 2021 ble 15 prosent av alle betalinger i Storbitannia gjort med kontanter, og ifølge statistikken fra FCA var brukte omtrent seks prosent av alle briter (3,1 millioner) kontanter som i prinsippet eneste betalingsmetode i 12-månedersperioden frem til mai 2022. Så utgangpunktet er litt forskjellig.

Spør du en gjennomsnittlig nordmann om når hen brukte sedler sist, vil de fleste ikke en gang huske når det skjedde.

Nå er imidlertid ikke britenes bekymringer over at i snitt 50 bankkontor i måneden har forsvunnet helt siden 2015, ikke helt fjernt fra standpunktet til Norges Bank.

I rapporten Finansiell infrastruktur 2023 slår Norges Bank fast at «selv om bruken av kontanter er lav, vil kontanter ha en viktig rolle i betalingssystemet også fremover» og for at kontanter skal kunne fylle sine funksjoner, «må de være tilstrekkelig tilgjengelige og anvendelige».

Og det sistnevnte bekymrer Norges Bank. I bank Memo 1 2023 (Kunderetta betalingsformidling 2022) kommer det frem at det ved utgangen av 2022 fantes 56 bankkontor igjen der det var mulig å gjøre uttak. I tillegg hadde Norge på det tidspunktet 878 minibanker, 98 rene innskuddsautomater og 353 resirkuleringsautomater for veksling og innskudd av dagsoppgjør.

Derimot har tjenesten «kontant i butikk» vokst kraftig og ved utgangen av 2022 var 1456 butikker tilknyttet tjenesten. For Norges bank er det imidlertid ikke en helt fullverdig erstatning og «legger til grunn at klargjøringen av bankenes plikter til kontanttjenester fører til at manglene og sårbarhetene i kontanttjenestetilbudet reduseres fremover».

Altså ikke helt ulikt hvordan britene tenker, men uten trusler om bøter.

Hva er konsekvensen? Uansett hva britiske myndigheter prøver seg på for å gjøre det så enkelt som mulig for innbyggerne å få tak i kontanter, vil de nok merke at utviklingen går i samme retning som det har gjort i Norge.

Britene ligger jo tross alt langt foran nordmenn når det gjelder å betale med mobiltelefonen. Allerede i 2021 hadde pandemien bidratt til at over 20 prosent av britene hadde begynt å bruke mobiltelefonen til å betale med, ifølge statistikk fra Emarketer.

Norges Banks statistikk viser at i 2022 utgjorde betaling med mobiltelefon, klokke eller armbånd fire prosent av alle betalinger mot fysiske betalingsterminaler.

(Ja da, FinShift er klar over at utbredelsen i Norge begrenses av at det finnes banker som ikke vil tillate betalinger med en viss type telefon og at statistikksammenligningen over, er av «epler og pærer»-karakter, men det var nå ikke hovedpoenget her.)

Relaterte saker:

→ Banker risikerer bøter om de bryter reglene for tilgang til kontanter (BBC)
→ Ny lov gir FCA bedre virkemidler for å beskytte tilgangen på kontanter (FCA)
→ Finansiell infrastruktur 2023 (Norges Bank)
→ Norges Bank Memo 1 2023/Kunderetta betalingsformidling 2022 (Norges Bank)

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ (+) Adminflow ut av skyggen til Dealflow
→ Dette er kjøperen av boet til Quickorder
→ (Innlegg) «Det er mer enn tøffere økonomiske tider som ligger bak den bratte fintech-motbakken»
→ (+) Tjommi-gründeren kjøper eget konkursbo og driver videre
→ Klagesaker kostet Monio nesten 30 millioner kroner
→ (+) Finansgiganter tar sats i kryptovaluta (Finansavisen)
→ (+) Andersen i Horde om fintech-rapport: – Det er nå man skiller klinten fra hveten (FinansWatch)
→ (+) Lånehaien som slukte kreditorene (Kapital)
→ Klarna outsourcer kundservice - 250 ansatte for ny arbeidsgiver (Sifted)

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?

219Tenger