Onsdag 23.10.2024

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

God morgen. Velkommen til ukens FinShift.

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Bankflukt

2. Betalingssamarbeid

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

DIGITALBANKER

Snart kan fintech-Norges paradegren være borte

Hva er saken? De norske nisjebankene blir stadig færre og snart kan de være helt borte.

I forrige uke kom det nye signaler fra Instabanks Robert Berg. Blant de gjenværende forbrukerrettede nisjebankene, er han den sjefen som hittil har vist minst interesse for å forlate Norge.

– Vi som bank kan ikke sitte og se på over tid at forskjellene er så store som nå uten å ta hensyn til det i våre fremtidsplaner. Vi har et ansvar overfor bankens soliditet og lønnsomhet, og for at aksjonærene får en tilstrekkelig god avkastning på sine sparemidler, sa Berg til E24.

Kollega Øyvind Oanes i Morrow Bank har mer eller mindre innrømmet at fremtiden for banken ligger utenfor Norge. Etter å ha lagt frem resultatet for andre kvartal, fortalte han BankShift:

– Når 75 prosent av eksponeringen vår er utenfor Norge, er det klart at det betyr noe. Etter at Bank Norwegian forsvant og Lea nå er på vei å flytte, er det ikke så mye igjen av nisjebanksegmentet i Norge.

Lea Bank, som altså allerede er i gang med flyttingen til Sverige, fikk i forrige uke et godt bevis på hvorfor det ga mening å forlate Norge.

Da ble det kjent at det Malta-registrerte fintech-selskapet Multitude Bank hadde kjøpt 9,9 prosent av Lea Bank direkte, og ytterligere 8,7 prosent som krever godkjennelse fra tilsynsmyndighetene i Norge og Sverige. For eierandelen på 18,6 prosent betaler Multitude Bank cirka 15 millioner euro, rundt 177 millioner kroner og blir største aksjonær i Lea.

– Dette hadde ikke skjedd hvis ikke vi var på vei over til Sverige, sa Lea-sjef Oddbjørn Berentsen til E24.

Hvorfor er dette interessant? Digitalbankene er jo den egentlige fintech-suksessen i Norge.

I de årlige statusrapportene om norsk fintech fra Finansforbundet og Ontogeny Group, har digitalbankenes andel av omsetning og overskudd vært så mye større, at de har blitt omtalt og så utelukket for at gjennomgåelsen av andre segmentene innen fintech skal bli meningsfull.

I fjorårets rapport kom det frem at 7 prosent av de norske fintech-selskapene var digitalbanker, men at disse stod for 48 prosent av det totale omsetningen.

Rapporten påpekte også at digitalbankene siden 2017 hadde bidratt med et samlet overskudd på 28,9 milliarder kroner, mens det akkumulerte underskuddet for resten av fintech-næringen var på 3,8 milliarder.

Dette var unntatt gruppen Enterprise Financial Software som hadde et akkumulert overskudd på 250 millioner kroner, først og fremst takket være gevinstmaskinen Fiken.

Rapporten kunne også vise at gjennom å ekskludere Bank Norwegian, som ble kjøpt av svenske Noba i 2021, ga en nedgang i omsetningen for hele fintech-næringen på nesten 30 prosent fra 2021 til 2022.

Avtroppende Finance Innovation-sjef og nygammel bankdirektør, Bent Gjendem, er en av dem som har tatt til orde for at digitalbanker burde ha fått mer kred for sitt bidrag til norsk fintech, og at disse bankene nettopp kunne ledestjerner i en norsk satsing på fintech.

«Jeg mener fintech burde vært et mye større satsningsområde for Norge enn det er i dag. Vi har alle forutsetninger for å ta en tydelig posisjon i dette markedet, men det krever at vi setter en tydelig retning og satser politisk på fintech som en fremtidig eksport- og vekstnæring. Det at Bank Norwegian nylig ble solgt til Sverige mener jeg er synd, og et steg i feil retning, ettersom verdifull kompetanse nå forsvinner ut av landet», skrev Gjendem i et debattinnlegg i Shifter for drøyt et år siden.

Dessverre ser ikke ut til at myndigheter og politikere er like interessert i å legge til rette for en slik satsing.

Den røde tråden i nesten all kritikk fra nisjebankene er at norske særregler på alt fra kapitalkrav til eierskap gjør at man ikke kan konkurrere på like vilkår med banker fra EU-land, først og fremst Sverige.

Robert Berg i Instabank anslår at bankens egenkapitalavkastning kunne ha vært rundt seks prosentpoeng høyere om den hadde vært basert i Sverige eller Finland.

– Eiere og aksjonærer er ikke noe annerledes enn andre folk. De velger den banken som gir høyest avkastning, om det er bankkonto eller avkastning på egenkapitalen, sa Berg i E24.

Hva er konsekvensen? I 2018 ble Ya Bank kjøpt av svenske Resurs Bank, i 2022 gikk altså Bank Norwegian samme vei, og i fjor var turen kommet til Bank 2. Kjøper da var svenske Bluestep.

Lea Bank flytter altså ved årsskiftet og det vil overraske lite om Morrow og Instabank i løpet av neste år også velger seg et nytt hjemland. Om det skjer gjennom konsesjonssøknad, oppkjøp eller å bli kjøpt opp, blir spennende å se.

Det som gjenstår av norsk digitalbanknæring er i så fall bedriftsbankene Aprila og Nordic Corporate Bank. Heller ikke der i gården er de tilfreds over situasjonen.

– Vi har blitt kontaktet av over 50 internasjonale fond, som har vist interesse for å hjelpe oss ut i Europa, men det har endt med nei før vi engang har kommet til due diligence-prosessen, sa Aprila-gründer Per Christian Goller, da han skulle forklare hvorfor en ekspansjon til utlandet i praksis var umulig for banken.

Erling Astrup i gründer og daglig leder Nordic Corporate Bank har beskrevet utfordringen med norske kapitalkravsregler på følgende måte:

– Det norske embetsverket synes det er bra med mye kapital i norske banker, da blir det et solid system. Det er ikke noe feil i det, men de ser alt som en helhet. Det blir litt som at du har hodet i ovnen og føttene i fryseren og måler temperaturen til 37 grader på magen.

Det skulle ikke komme som en overraskelse om også Aprila og NCB etter hvert kommer til konklusjonen om at fremtiden ligger et annet sted.

Så hvor står norsk finansnæring da? Ganske så langt fra det sted som regjeringen lovet i Hurdalsplattformen: «Vi vil legge vekt på at reguleringen av norsk banksektor ikke skal påføre mindre banker unødig strenge regulatoriske krav. Det er viktig å sikre likeverdige konkurransevilkår mellom små og store banker og mellom norske og utenlandske banker.»

Et EU-fiendtlig Finansdepartement og et konservativt Finanstilsyn ser ut til å være en særdeles dårlig kombinasjon for å forhindre en norsk bank-eksodus.

Robert Berg mener at det eneste norske myndigheter oppnår med dagens praksis er at Finanstilsynet får færre færre selskaper å føre tilsyn med.

– Alt annet er negativt for det norske samfunnet; inntekter, arbeidsplasser og tilgang på kapital for norske små og mellomstore bedrifter, sier Instabank-sjefen til E24.

Relaterte saker
→ Bank vurderer utflagging: – Kan ikke sitte og se på at forskjellene er så store (E24)
→ (+) Norsk bank får ny storeier: – Hadde ikke skjedd hvis ikke vi var på vei til Sverige (E24)
→ (+) Norge alt mindre viktig for Morrow Bank
→ (+) Aprila har avvist over 50 internasjonale fond på grunn av norske særkrav
→ (+) Nisjebanker mener norske særregler gjør det umulig å konkurrere på like vilkår
→ Unødvendig svartmaling av norsk fintech – bransjen er fortsatt ung

ANNONSE

BETALING

Store barn leker best

Hva er saken? At Klarna skulle bli et betalingsalternativ i Apple Pay var det ikke mange så for seg da Apple Pay Later ble lansert for et par år siden, men nå har det altså skjedd.

Sist uke ble det mulig for Apple Pay-brukere i USA og Storbritannia å dele opp sine innkjøp i fire rente-frie delbetalinger. Canada står nest på tur. Når EU og Norge eventuelt får ta del av det samme tilbudet, er ikke kjent.

– Det er et stort skritt mot vårt mål om å tilby Klarna til forbrukerne i hver gang de skal betale, sa Klarna-sjefen Sebastian Siemiatkowski i en pressemelding.

Nyheten kommer omtrent en måned etter at Klarna-konkurrenten Affirm ble aktivert som ny BNPL-partner i Apple Pay, og fire måneder etter at Apple fortalte verden at den egne løsningen Apple Pay Later legges ned.

Det er faktisk den andre nyheten fra disse selskapene nå i oktober. Måneden begynte nemlig med at Klarna meldte at de nå kunne kalle seg offisiell Apple-forhandler. Dette etter tech-giganten var den siste i en lang rekke selskaper som nå har åpnet «butikk» i Klarna-appen.

Klarna lanserte da også et nytt betalingsalternativ kalt «Upgrade Financing», men som i praksis ser ut til å være et rimelig tradisjonelt avbetalingslån på 24 eller 36 måneder.

Apple er den siste i en lang rekke globale selskaper som har flyttet inn i Klarna-appen det siste året. Uber, Electronic Arts, New Balance og StubHub er noen andre.

Hvorfor er dette interessant? At utsatt betaling/BNPL etter hvert har vist seg å ha en del utfordringer for tilbyderen har både Klarna og Apple fått erfare på hver sin måte.

► For Apple var utsatt betaling nok først og fremst en tjeneste som skulle bidra til å styrke den eksisterende businessen. Og selv om Apple Pay Later var pakket inn som et Apple-produkt var det i realiteten forretningsbanken Goldman Sachs som tok all kredittrisiko i produktet. For Goldman Sachs ble BNPL-løsningen i kombinasjon med samarbeidene om kredittkortet Apple Card og sparekonto en økonomisk fiasko. Og for Tim Cook & Co var det kanskje slik at BNPL var et område de innså at de ikke kunne bli best på, og valgte da å avslutte satsingen.

► For Klarna, der utsatt betaling har blitt selve kjernevirksomheten, har utfordringen først og fremst vært regulatorisk. Etter noen vill vesten-år under pandemien, vokste det frem en innsikt hos tilsynsmyndigheter verden over at BNPL er et kredittprodukt og må behandles som et slikt. Dette bidro for eksempel til at Forbrukertilsynet tidligere i år truet Klarna med tvangmulkt om det ikke fikk på plass kredittavtaler med hver enkelt kunde. Formelt sett fikk Klarna frem til 1. november på seg å løse problemet. Med tanke på at FinShift selv måtte signere en slik kredittavtale i Klarna-appen nylig, taler mye for at den svenske fintech-giganten vil klare seg unna norske millionbøter.

Hva er konsekvensen? For BNPL-konkurrenten Affirm var Klarna-beskjeden neppe veldig gledelig. Å ende opp som et alternativ i Apple Pay ved siden av dominanten på området var nok ikke helt hva de tenkt seg da de ble Apple første eksterne BNPL-tilbydere.

Nå er det vel nesten større fare for at Affirm vil tape kunder, gjennom å være juniortilbyderen på utsatt betaling.

Det er imidlertid ikke vanskelig å se at Klarna og Apple har noe å tjene på å samarbeide. Betaling er et volumspill og her er to aktører som bringer volum til hverandre.

Apple Pay passerte 500 millioner brukere i 2023, mens Klarna med en global kundebase på 85 millioner, er i en klasse for seg selv blant BNPL-aktørene. De nærmest etterfølgende aktørene Paypal, Afterpay og Affirm om litt over halvparten så store som Klarna til sammen.

At 575.000 butikker inngår i Klarna-nettverket høres sikkert også forlokkende ut på Apple på samme måte som Klarna tiltrekkes av det faktum at 90 prosent av alle forhandlere i USA aksepterer Apple Pay.

Man pleier jo å si at like barn leker best, men her kanskje det er mer på sin plass å si at store barn leker best.

Vipps meldte nylig at satsingen på BNPL-alternativet Vipps Senere er lagt ned. Med tanke på at Vipps og Rune Garborg mener man må være minst like bra som Apple Pay for å kunne utfordre, må vi vel nesten forutsette at Klarna blir løsningen for utsatt betaling også i Vipps nær den nye appen lanseres med NFC-tilkobling.

Relaterte saker
→ (+) Vipps dropper egen satsing på utsatt betaling etter nesten tre år
→ Apple og Klarna i samarbeid om BNPL (Payments Dive)
→ Klarnas betalingsmulighet er nå tilgjengelige ved checkout i Apple Pay-appen og online (pressemelding Klarna)
→ Klarna blir offisiell Apple-forhandler i appen (pressemelding Klarna)
→ (FinShift) Moody’s sår tvil om BNPL-selskapenes fremtid

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:
→ (+) DNB får potensiell Nordnet-utfordrer på kjøpet – lanseres på nyåret
→ (+) Oppkjøpet kan løfte inntektene 30 prosent: – Transaksjonen gir oss et kvantesprang
→ (+) Kjøper selskap med 850 ansatte parallelt med storstilt nedbemanning: – Viktig å ikke koble alle prosesser
→ – Sterkere konkurranse i det norske bank­markedet har ikke påvirket oppkjøpet
→ Europeisk PE-fond kjøper majoritetspost i regnskapsrakett
→ Ble beskyldt for å stjele konseptet – nå er verdien skrevet til null
→ (+) Flere titalls småbanker har store deler av sine utlån fordelt på svært få kunder
→ (+) Gir bankene datagrunnlaget for hva en grønn bolig er: – Vi har prøvd å stikke hodet frem for å skape en felles metodikk
→ Spår bred bedring etter flatt kvartal: – Flere begynner med nye prosjekter
→ (+) Offensiv Storset før egen exit: – Kanskje det dukker opp nye muligheter for oppkjøp
→ (+) Klasseskillet mellom bankene øker: Småbankene tar høyere risiko
→ (+) Svindeljeger advarer mot nye angrep: – Vil bli verre og verre
→ Ny undersøkelse: Fire av ti bruker aldri kontanter
→ (+) Neonomics lanserer AI-app: – Leder an for å gjøre «open banking» til noe helt nytt
→ (+) Høyre-ordfører stilte opp for DNB – fikk ikke vite at han skulle brukes i reklame
→ (+) Visa la nesten 10 milliarder kroner på bordet for antisvindel-teknologien: Nå vurderer flere norske banker KI-løsningene til britiske Featurespace
→ (+) – Hvorfor i all verden skal Sparebanken Norge bry seg om resten av den alliansen?
 

 

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?