Onsdag 22.11.2023

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

I dagens utgave får du lese mer om:

1. ESA-krangel

2. Google-investeringer

3. Stacc-oppkjøp

Vil du lese alle Shifters Fintech-nyheter som blir omtalt her?

REGULERING

Kan Norge leve som Hurdalsplattformen lærer?

Hva er saken? De norske nisjebankene Aprila, Instabank og Nordic Corporate Bank er oppgitt over norske særregler om eierskap og kapitalkrav som begrenser deres virksomhet.

De tre bankene mener særreglene gjør det umulig å konkurrere på hjemmebane fordi norske storbanker og direkte utenlandske konkurrenter blant annet kommer «billigere» unna i kapitalkravene.

Robert Berg i Instabank mener noe spissformulert at «the endgame» for en norsk nisjebank er å bli kjøpt av en utenlandsk bank.

– Så vil tjenestene og produktene bli levert i Norge mer eller mindre som før, men da ut fra en svensk virksomhet, underlagt svenske tilsynsmyndigheter, i stedet for ut fra en norsk virksomhet, underlagt norske myndigheter. Ikke minst vil skatteinntektene lande på den andre siden av grensen. Kan det være en ønsket utvikling? spør Berg i BankShift.

Erling Astrup i Nordic Corporate Bank sier de som en liten nisjebank må ha så mye mer kapital bak hvert lån enn det storbankene må ha, at det ikke er mulig å konkurrere på pris. Han sammenligner med Sparebank 1 SR-Bank etter den forestående fusjonen med Sparebank 1 Sørøst-Norge vil få frigjort cirka 2,5 milliarder av kjernekapitalen som skal absorbere eventuelle tap.

Ifølge Astrup fører disse reglene bare til at de store bankene kan kjøpe de små, og kan holde mindre kapital bak en identisk portefølje, men uten at det blir mindre risiko i systemet.

Et annet problem er at eierskapsreglene setter en effektiv stopper for mulighetene for å få kapitalsterke eiere med seg på en internasjonal ekspansjon.

Det siste er noe har vært en kilde til frustrasjon for Aprila-gründer Per Christian Goller, som forteller BankShift at Aprila har fått nei fra over 50 internasjonale fond som har vist interesse for å være med på en internasjonal satsing.

– PE-fond vil gjerne gå inn med 10-50 millioner euro i en slik satsing, så oppdager de at de norske reglene gjør at de bare kan investere 3-4 millioner euro. Og så skjønner de at det ikke er nok for en europeisk ekspansjon, sier Goller.

Hvorfor er dette interessant? Det er ikke bare norske nisjebanker som har synspunkter på de norske særreglene.

Overvåkningsorganet ESA (Efta Surveillance Authority), som skal sørge for at EØS-avtalen blir etterlevd i medlemslandene har i flere såkalte grunngitte uttalelser markert at de norske reglene ikke er i henhold til EØS-avtalen.

Finansdepartementet har avvist ESAs tolkning i to av tre aktuelle tilfeller.

Det første tilfellet, som omhandler meldeplikt til Finanstilsynet når norske finansinstitusjoner kjøper såkalt «kvalifisert eierandel» i, eller etablerer, et finansforetak i andre EØS-land, er allerede blitt sendt videre til Efta-domstolen for endelig avgjørelse.

Norge og Finansdepartementet mener at meldeplikten først og fremst fyller et informasjonsbehov som gjør det mulig for Finanstilsynet å føre effektiv kontroll med kapitalkrav på konsernnivå.

ESA hevder det gir Finanstilsynet en «vetorett» på etableringen, og mener den norske loven er i strid med ikke mindre enn fem direktiver, og i tillegg EØS-avtalens grunnleggende regler om etableringsfrihet.

Det andre tilfellet som omhandler eierskapsregler har ikke kommet like langt. Finansdepartementets svar ble levert i begynnelsen av november og er under behandling. Men også her avviser Norge ESAs lovtolkning.

– Vi er nå i ferd med å gå gjennom svarbrevet fra norske myndigheter, og vil deretter bestemme veien videre, sier kommunikasjonssjef Jarle Hetland i ESA til Bankshift.

Det meste taler nok likevel for at Efta-domstolen får avgjøre også denne tvisten.

I det tredje tilfellet har Norge bedt om mer tid fordi det jobbes med tilpasninger i finansforetaksloven om kriterier for egnethetsvurdering.

Hva er konsekvensen? Det vet vi først da Efta-domstolen har sagt sitt, og det kan nok ta sin tid. Men med tanke på hvor opptatt EU er av likeverdige regler i alle markeder, kan det virke noe vanskelig for Norge å vinne frem med sin egen tolkning av regelverket.

Om ESA-diskusjonen inneholder flere situasjoner der man på en måte kan si at Norge møter seg selv i døren, finnes det jo faktisk et vel så interessant motsatsforhold på hjemmebane. I Hurdalsplattformen skriver regjeringspartiene at de skal «legge vekt på at reguleringen av norsk banksektor ikke skal påføre mindre banker unødig strenge regulatoriske krav. Det er viktig å sikre likeverdige konkurransevilkår mellom små og store banker og mellom norske og utenlandske banker».

Det er det åpenbart ikke alle som mener de har vært i nærheten av å gjøre.

Relaterte saker
→ (+) Har avvist over 50 internasjonale fond på grunn av norske særkrav
→ (+) Nisjebanker mener norske særregler gjør det umulig å konkurrere på like vilkår
→ (+) Norge på kollisjons­kurs med ESA over bankregler

TEKNOLOGI

Google-eier vurderer investering i Monzo

Hva er saken? Alphabet, morsselskapet til Google, skal etter sigende være interessert i den britiske digitalbanken Monzo.

Ifølge Sky News pågår det samtaler mellom Monzo og Capital G, investeringsfondet til Google-sfæren. Disse går ut på at Capital G tar rollen som hovedinvestor i en runde som skal sikre Monzo minimum 300 millioner pund, drøyt fire milliarder kroner. Om emisjonen finner sted vil den verdsette Monzo til fire milliarder pund, eller 53 milliarder kroner etter penger.

I tillegg til å være en av årets største fintech-emisjoner globalt, ville Monzo faktisk også lykkes med å øke verdsettelsen på selskapet i et år der nesten alle slike piler peker nedover, og til tross for at Monzo rapporterte et tap på rundt 1,5 milliarder kroner i det siste årsresultatet.

Det sist kjente verdivurderingen av Monzo er fra desember 2021, da banken hentet 500 millioner dollar og ble verdsatt til 3,4 milliarder pund.

I tillegg til Capital G skal flere av Monzo eksisterende investorer være interessert i å bli med, til tross for en høyere verdsettelse. Blant disse finner vi navn som Tencent, Accel, General Catalyst og Passion Capital.

Hvorfor er dette interessant? Selv om Monzo har rapportert om lønnsomhet på månedsbasis i 2023, går motstrøms hva gjelder verdsettelse, og er blitt Storbritannias syvende største bank målt i antall kunder, er det faktisk ikke Monzo som har fanget FinShifts interesse.

Det er hvem som har planer om å investere. Gjennom fondet Capital G, har Alphabet etablert seg som den mest aktive av big tech-selskapenes venture-armer. Capital G har investert godt over 40 milliarder kroner i 55 selskaper, blant annet Stripe og Airbnb.

Likevel ville en investering i Monzo nok bety et skifte i hvordan Alphabet/Google tenker rundt fintech.

I mai 2022 uttalte sjefen for betalinger i Google, Arnold Goldberg:

«Vi er ikke en bank, og vi har heller ingen planer om å bli en bank. Derimot er vi opptatt av å koble sammen ulike tjenestetilbydere med forbrukere som bruker tjenestene».

Det ble sagt i forbindelse med at selskapet vekket til live Google Wallet som et komplement til Google Pay. I Google Wallet kan man lagre lojalitetskort, ulike typer ID-kort, alt fra bibliotekskort til førerkort. I februar la Google til muligheten til å bruke virtuelle kort, som kan brukes ved netthandel.

Hva er konsekvensen? Det er vanskelig ikke å tenke på Apple, når man hører om de mulige investeringsplanene til Google/Alphabet/Capital G.

Når det kommer til finansielle tjenester på mobiltelefonen, har Google konsekvent kommet til kort sammenlignet med Apple.

Markedsandelen til Google Pay er bare en brøkdel av den Apple Pay har. Og mens Apple har brukt de siste årene til å fylle den amerikanske lommeboken sin med stadig mer innhold, har Google altså forvart sin i en skuff store deler av tiden.

For noen uker siden skrev FinShift om Apple, som for første gang hadde presentert ny funksjonalitet i Apple Wallet i et annet land enn USA. Nyheten var ikke mer spennende enn at å brukeren kan se hvor mye penger hen har på konto i sin bank direkte i Apples lommebok.

Altså typisk PSD2-funksjonalitet, men det kan være et første skritt på veien (PSD3 må på plass først) til å gjøre det mulig for Apple å tilby bankfunksjonalitet uten å måtte bli bank.

Med det i bakhodet føles det plutselig litt mindre rart at gigantfondet Capital G viser interesse for en britisk bank. Skulle Google ha noen lignende planer, er det ingen ulempe å investere i noen som faktisk vet hva som kreves for være en reell open banking-aktør.

Relaterte saker
→ Alphabet-fond betyr hopp i verdsettelsen for den britiske digitalbanken Monzo (Sky News)
→ (+) Big tech-selskapenes siste inntog på markedet for finansielle tjenester (American Banker)
→ (+) Google Wallet gjør comeback som app som digital legitimasjon (American Banker)
→ (FinShift) Kan Elon Musk gjøre bank til en X-faktor?
→ (FinShift) Med PSD3 kan Apple bli en virkelig trussel

OPPKJØP

Stacc gjør dansk stopp på veien ut i Europa

Hva er saken? Stacc slår til med enda et oppkjøp. Denne gangen i Danmark.

Selskapet som ble slukt denne gangen heter Bytelab og jobber med såkalt «asset finance»; altså andre typer finansiering enn klassiske lån. Leasing av bil er et typisk eksempel. Det er også et segment Bytelab har vokst i.

Etter to oppkjøp i Sverige det siste året, faktura- og inkassoselskapet The Farm Interactive og boliglånselskapet Stoer Technologies, som man overtok fra Söderberg & Partners, var det ikke helt uventet at Danmark var neste stopp på den internasjonale reisen.

I vår inngikk Stacc et strategisk samarbeid med SDC, som er en av tre danske leverandører av kjernebanksystemer.

Hvorfor er dette interessant? Helt siden Stacc ble etablert i 2016 av Geir Hamre Nordrik, administrerende direktør, og Henrik Lie-Nielsen, styreleder, har målet vært å bygge en internasjonal software-leverandører for bank- og finansnæringen.

Bit for bit har Stacc skaffet seg nye moduler til det stadig større Stacc-universet.

Da Shifter møtte Nordrik høsten 2021, mente han at den norske plattformen var komplett og klar og for en internasjonal satsing. Da hadde han på under et år kjøpt på seg tre norske virksomheter som alle fylte ulike hull i Stacc-puslespillet.

Og da blikkene ble rettet utenfor Norges grenser har selskapet altså fortsatt i samme stil.

– Stacc sin strategi om å levere modulære løsninger til våre kunder står fast. Sammen med Bytelab dekker vi nå hele verdikjeden innen bilfinansiering, leasing, flåtestyring og equipment finance, kunne Nordrik melde i forbindelse med oppkjøpet av Bytelab.

Det første målet er å bli markedsledende i Norden innen «asset finance». Deretter venter Europa, sammen med alle de andre modulene til Stacc.

Hva er konsekvensen? Bytelab er neppe det siste oppkjøpet vi får se fra Stacc. Det skulle overraske mye om det ikke etter hvert kommer flere oppkjøp også lenger sørover enn Danmark.

Av alle relativt unge norske fintech-selskaper er Stacc et av de selskapene som i størst grad har valgt har Visma-veien til ekspansjon.

Den nærmeste konkurrenten på oppkjøp er Signicat. Trondheim-selskapet er for all del nesten ti år eldre, men har gjort sine oppkjøp i omtrent samme periode som Stacc. Signicat har også i større en grad enn Stacc vært på oppkjøpstokt ute i Europa, med funn i Litauen, Spania og Storbritannia.

Foreløpig er Stacc det selskapet som best har klart å balansere vekst gjennom oppkjøp med en solid bunnlinje.

Signicat-konsernet, som er et av Norges største fintech-selskaper, omsatte i 2022 for 620 millioner kroner og fikk et resultat på minus 39 millioner kroner.

Stacc omsatte på konsernnivå for 220 millioner, men endte fjoråret med et overskudd på nesten 16 millioner kroner. Inkludert oppkjøpet av Bytelab ventes Stacc å omsette for 280-290 millioner kroner, men resultat før skatt vil være noe lavere enn i fjor.

Relaterte saker:

→ Stacc fortsetter å kjøpe seg til nordisk fintech-posisjon
→ Tre oppkjøp på et år, men sjefen er klar for å utvide Stacc-puslespillet med nye brikker

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:
→ (+) Finanstilsynet svarer på kritikken av sanksjons­rapport
→ (+) Kritikk av Finanstilsynet får AI-støtte
→ (+) Kritiserer sanksjonsrapport: «Fremstår som uklart»
→ Nær halvparten har tatt i bruk BankID-appen
→ (+) Huddlestock henter million­er - og vil ha mer
→ (+) Banktrio i tet for ny løsning som minimerer tiden det tar å starte selskap
→ (+) Han styrer startup-lommeboken til Nordea og har noen klare krav til vekstselskaper som vil låne penger
 

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?