Onsdag 22.05.2024

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

God morgen. Velkommen til ukens FinShift.

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Utfordringer for små banker …

2. … og for en litt større  

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

BANK

… og så var de bare seks

Hva er saken? Skudnes & Aakra Sparebank forlater De Samarbeidende Sparebankene (DSS) og Frendegruppen og melder seg inn i Eika Gruppen.

– DSS har vært en veldig god samarbeidsarena for banken i mange år. Et samarbeid som er relativt «lean» og effektivt, men våre vurderinger var at Eika er bedre for vår bank. Så har vi satt utrolig pris på samarbeidet i DSS, sa administrerende banksjef May Bente Olsen til BankShift da overgangen ble kjent.

Dermed har DSS mistet 25 prosent av medlemmene (to av åtte) på litt over et halvår. I november ble det nemlig kjent at Haugesund Sparebank også valgte Eika, etter at fusjonen med Eika-banken Tysnes Sparebank var i boks.

Hvorfor er dette interessant? Fusjons- og alliansekarusellen i bank-Norge ser ut til å fortsette i høyt tempo.

Etter alliansebyttet til Skudnes & Akra Sparebank og Haugesund må man spørre seg hvor lenge De Samarbeidende Sparebankene klarer å fortsette samarbeidet på egen hånd.

Etter det FinShift kjenner til, var det mange som mente at Norges minste bankgruppering, allerede før avhoppene, var for liten for å kunne overleve på egen hånd over tid.

Når de to største bankene, målt i brutto utlån, melder seg ut av DSS blir situasjonen ikke enklere. Haugesund og Skudnes & Aakra tar med seg rundt 40 prosent av det samlede utlånsbeløpet til DSS-bankene. Det inkluderer lån overført til Verd Boligkreditt.

Daglig leder i DSS, Espen Nilsen, tenker imidlertid ikke i slike baner. Da BankShift spør ham om hvor få banker det kan være igjen før DSS ikke lenger er en allianse, svarer han:

«Vi har aldri vært en allianse, vi er et løsere samarbeid mellom selvstendige sparebanker. Det er også vesentlig å forstå at DSS inngår i en større helhet, nærmere bestemt Frendegruppen hvor man finner over 20 medlemmer og mer enn 650 milliarder i forretningskapital. Samlet sett utgjør DSS og Frendegruppen et veldig sterkt samarbeid for bankene våre, og vi jobber for tiden veldig aktivt med å utvikle dette samarbeidet videre.»

Nilsen fremholder også at DSS allerede er gode samarbeidspartnere med den ti banker store Lokalbank-alliansen. Blant annet gjennom at de sammen eier Verd Boligkreditt.

Hva er konsekvensen? Selv om Nilsen mener at DSS ikke er en allianse, men et løsere samarbeid, har nok de aller fleste sett på DSS som en egen bankgruppering for små banker ved siden av Eika og Lokalbank.

Og uansett, det finnes en nedre grense selv for et løsere samarbeid, og DSS kan ikke være langt fra den. Samlet brutto utlån for de seks gjenværende bankene er på i underkant av 47 milliarder kroner.

Skulle én av de to gjenværende bankene med utlån på over ti milliarder, Flekkefjord Sparebank eller Spareskillingsbanken også melde seg inn i Eika, er det nok spikeren i kisten for DSS.

Da spørs det hva de gjenværende bankene gjør.

Slå følge med de tidligere partnerne over til Eika, gå sammen med Lokalbank-bankene, eller prøve å fortsette som en frittstående partner i den betydelig større Frendegruppen?

Med en andel av den totale forretningskapitalen i Frendegruppen på noen få prosent, ville påvirkningskraften i det siste alternativet blitt så minimal at det ikke virker som et sannsynlig alternativ.

Å gå inn i Lokalbank-alliansen ville kunne gi litt mer innflytelse i Frende, men ville på sikt kreve å bytte kjernebanksystem til SDC, ettersom det er det Lokalbank bruker.

Skulle valget derimot falle på å bytte til Eika, har det fordelen at bankene kan beholde Tietoevry som kjernebanksystem. Ifølge May Bente Olsen i Skudnes & Aakra var det et viktig premiss for alliansebyttet.

Det skulle ikke overraske om et svar på det kommer allerede i løpet av året.

Relaterte saker

→ Eika knabber enda en DSS-bank
→ (+) Frendegruppen om bank-exit: – Ikke noe vi mister nattesøvnen av
→ (+) Bare seks DSS-banker igjen: – Samarbeid med Lokalbank er godt
→ (+) Eika: – Vår dør er alltid åpen
→ (+) Skudenes og Aakra om alliansebyttet: – Eika er bedre for vår bank
→ (FinShift) Hvor mange flere håndslag får vi se i år?

KREDITT

Klarna gjør BNPL-endringer etter trussel om tvangsmulkt

Hva er saken? Fintech-giganten Klarna har i det stille havnet i trøbbel etter at Forbrukertilsynet har kommet frem til at selskapets paradeprodukt «Kjøp nå, betal senere» ikke oppfyller kravene i den nye finansavtaleloven som ble innført i fjor.

– Vi mener at denne tjenesten er en kredittavtale etter loven. Da gjelder det strenge lovkrav som Klarna må følge når de tilbyr tjenesten. Det å bruke Klarna skal etter loven være tilsvarende som å bruke kredittkort, med de samme rettighetene for forbrukere til å reklamere til Klarna ved svindel og mangler på produktet, sier Trond Rønningen, direktør i Forbrukertilsynet til Dagens Næringsliv.

I et brev som Forbrukertilsynet sendte til Klarna, og som DN har fått tilgang til, kommer det frem at Klarna:

► Gjør blant annet «ikke kredittvurderinger i samsvar med lovens krav før tjenesten benyttes av forbrukere».

► «Gir ikke lovfestede opplysninger før avtaleinngåelsen».

► «Oppfyller ikke kravene til form, inngåelse og innhold i avtalen, herunder signering av avtalen fra forbrukerens side».

► Og «følger ikke lovens krav når det gjelder informasjon om klagebehandling og tvisteløsning ved klager fra forbrukere».

Dette var så store avvikelser fra loven at Forbrukertilsynet stilte krav til Klarna om å innrette seg etter loven, eller betale en ukentlig tvangsmulkt på 15 millioner kroner, skriver DN.

Summen ble fastsatt etter tilsynet regnet seg frem til at Klarna tjener 14,6 millioner kroner i uken på BNPL i Norge.

I utgangspunktet fikk Klarna tre uker på seg til å rette opp. Den fristen ble utsatt med ytterligere et par uker. Klarna har sagt fra at selskapet skal gjennomføre endringene som tilsynet krever, men at det teknisk ikke lar seg gjøre å få på plass før i midten av juni.

– Klarna har meddelt at de vil innrette seg etter loven. Vi går nå gjennom svaret fra Klarna for å undersøke om tiltakene er tilstrekkelige, og om tidsplanen er akseptabel, sier Rønningen i DN.

Hvorfor er dette interessant? Klarna og toppsjefen Sebastian Siemiatkowski er ikke veldig kjent for å legge seg flate på første forsøk, når det blir rettet kritikk mot dem.

Høsten 2021 var Klarna beredt til å gå sak etter at den svenske Finansinspektionen økte kapitaldekningkravet til banken Klarna med omtrent 80 prosent. Selskapet var uenig i metodikken og antakelsene som var lagt til grunn for beslutningen.

Og i fjor høst sa Siemiatkowski at han aldri skulle skrive under på den kollektivavtalen som fagforeningen Unionen hadde lagt frem etter åtte måneders forhandling. Det var først etter brudd i forhandlingene og minutter fra streik av Klarna til sist ga med seg og signerte avtalen.

Denne gangen velger Klarna å gi etter med en gang, selv om selskapet også nå sier at de er uenige med Forbrukertilsynet i lovtolkningen.

«Den nye norske finansavtaleloven skiller seg på flere områder fra tilsvarende lovverk i resten av EU. Gjennom hele lovforarbeidet har vi fått klare signaler – både fra det norske Justisdepartementet og ESA – om at vår tolkning av dette har vært riktig», skriver kommunikasjonsdirektør Joel Hedin i Klarna i en e-post til DN.

Hva er konsekvensen? Det skulle overraske om Forbrukertilsynet slår til med noen ukers tvangsmulkt, når Klarna har sagt at de skal rette seg etter tilsynets krav.

Samtidig er det uventet at Klarna tilsynelatende gir etter uten strid, til tross for at selskapet sier seg å være uenig i lovtolkningen. Særlig som det kan virke som at en forskjell mellom EU-lov og norsk lov kan ligge til grunn for uenigheten.

«Når nå Forbrukertilsynet er av en annen oppfatning retter vi oss selvsagt etter det. Implementeringen er allerede godt i gang. Klarna er aktiv i 45 land og følger alltid lokale lover og reguleringer», skriver Hedin.

Det siste er det kanskje ikke alle tilsynsmyndigheter som holder med om. Samtidig må det nok sies at Klarna har gjort mer enn de fleste andre typiske BNPL-selskaper både når det gjelder kutte ut gebyrer og legge frem statistikk på bruken av tjenestene.

For et par uker siden meddelte Klarna at man skal begynne å dele informasjon om kundenes BNPL-kjøp med to britiske kredittopplysningselskap. Ifølge Klarna gjøres dette for å gjøre BNPL-bruken mer transparent, hjelpe britiske forbrukere med å bygge en bedre kreditthistorie, samt forhindre at forbrukerne pådrar seg en uhåndterlig gjeldsbyrde fra mange ulike kreditorer.

At britiske myndigheter de siste årene har ønsket å få på plass en strengere BNPL-regulering spiller sikkert også inn.

Det vel heller ikke umulig at denne «sjarmoffensiven» på ulike hold i verden, kan ha noe å gjøre med de stadig sterkere ryktene om at en børsnotering av Klarna kan komme allerede i tredje kvartal.

I forkant av notering av den størrelsen (over 20 milliarder dollar, ifølge CNBC), er det viktig å pusse bort alle skavanker.

Da er enklere å bare godta en lovtolkning man er uenig i, enn å risikere å måtte forklare for investorene hvilke konsekvenser den der norske boten som koster 15 millioner i uken, kan ha for selskapet.

Relaterte saker
→ Mener Klarna bryter med finans­avtaleloven - kan få kjempebot
→ (+) Klarna fikk refs – retter seg inn for å slippe bot (Dagens Næringsliv)
→ Går rettens vei for å stoppe skyhøye kapitalkrav (Shifter)
→ Klarna inngår stor betalingsavtale med Uber i forkant av forventet børsnotering (CNBC)
 

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ Bane Nor flytter milliardbeløp til Fixrate
→ (+) Avdekket 130.000 bedragerier i fjor: – Nå har vi satt i gang en pilot for å stoppe token-bedragerier
→ (+) DNB: – Vi kommer ikke unna at kvaliteten og tilgangen på data vil være relativt lav de første årene
→ (+) Meling: – Jeg burde vært tiltalt når Sandnes Sparebank er det
→ (+) Sprik i forklaringene til Sandnes Sparebank og Økokrim i retten
→ (+) Aprila-sjefen legger underskuddene bak seg
→  Kredinor doblet underskuddet
→  Sparebank 1-eide Fleks konkurs: SB1 Mobilitet vil utforske nye områder
 

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?