Onsdag 22.03.23

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Two henter kapital til tøff BNPL-kamp

2. Ser en fremtid for Silicon Valley Bank

3. Myndighetene setter press på britisk fintech

Vil du lese alle Shifters Fintech-nyheter som blir omtalt her?

B2B BNPL

Store forskjeller mellom «Klarna-er for bedrifter»

Hva er saken? Fintech-selskapet Two har fylt på kassen med 184 millioner kroner i en av Norges største fintech-emisjoner gjennom tidene. Med pengene håper selskapet å kunne befeste en lederposisjon i et kobbel av selskaper som ønsker å tilby utsatt betaling, «kjøp nå, betal senere»-løsninger, i det gigantiske markedet for netthandel mellom bedrifter.

Two sin «hemmelighet» for å lykkes, har vært å innlede samarbeid med investeringsbanken Santander CIB og kredittforsikringsselskapet Allianz Trade. Målet er å skape en global løsning som fungerer for store konsern med virksomhet i store land.

Det er en strategi som flere vil være med på. I forrige uke meldte den britiske konkurrenten Hokodo at de teamet opp med den franske storbanken BNP Paribas for å bygge en lignende bank/startup-konstellasjon.

Denne uken ble det også kjent at Treyd, den svenske utfordreren på dette området, etablerer seg i Norge og får Villoid som første kunde.

Treyd tilbyr kortsiktig kreditt til detaljhandelsselskaper. Målet er at kundene skal få frigjort kapital som ellers ville være låst i leverandørkjeden, i påvente av at innkjøpte varer skal bli levert og solgt.

– Vi gir vekstselskaper muligheten til å holde farten oppe, slik at de slipper å velge mellom å investere i vekst eller varelager, sier Treyd-gründer Peter Beckman til Finansavisen.

Hvorfor er dette interessant? Nesten alle selskaper som driver med utsatt betaling for bedrifter - B2B BNPL - blir på et eller annet tidspunkt kalt for «Klarna for bedrifter» når virksomheten deres skal beskrives - i hvert fall i de nordlige delene av Europa.

Det betyr ikke at alle gjør de samme tingene, selv om målet i de aller fleste tilfellene handler om å gjøre likviditetssituasjonen bedre for bedriftene.

Ta for eksempel Two og svenske Treyd, de to skandinaviske deltakerne i denne konkurransen. De er begge B2B BNPL-selskaper, men befinner seg i så ulike deler av betalingslandskapet at man nesten må bruke oljespråk og kalle Treyd for et oppstrøms- og Two for nedstrømsselskap.

Som nevnt over fikser Treyd kreditten til selskaper som først må kjøpe inn varer og så selge dem, før pengene kommer inn på konto. I så måte har selskapet egentlig vel så mye til felles med Fundingpartners folkefinansierte vekstlån eller kassekreditten til Aprila Bank, som med andre BNPL-selskaper.

Treyd sier at selskapets “cut” ligger på et nivå som er rimeligere enn vanlig kassekreditt.

Two på sin side ligger nærmere det vi er kjent med fra Klarna. De sørger for at det selgende selskapet får betalt med en gang, og gir kunden mulighet å vente med betaling, slik at det minner mer om en vanlig fakturabetaling.

Two tjener penger på en transaksjonsavgift som ifølge selskapet selv er lavere enn den selger må betale til kredittkortselskapene.

Hva er konsekvensen? B2B BNPL-markedet er enormt. Andreas Mjelde mener at det fullt mulig for både Two og alle deres konkurrenter å leve lykkelige i hvert sitt land eller segment i veldig lang tid, uten at konkurransesituasjonen blir et problem.

De tydelige forskjellene på Two og Treyd er et godt eksempel på det.

Det som kan bli virkelig interessant å følge med på, er om det blir flere fintech-selskaper som gjør som Hokodo, og velger Twos samarbeidslinje.

Det skulle om ikke annet bevise at det er faktisk er mulig for fintechs og banker å samarbeide - til og med i global skala.

Relaterte saker

→ Two gjør kjempeemisjon – henter 184 millioner kroner
→ (+) Konkurrentene henter milliarder – for Two-sjefen er samarbeid mer verdt enn kapital
→ Svensk fintech-rakett inn i Norge (Finansavisen)

SVB-KOLLAPSEN

Nå kan kundene få det beste av to verdener

Hva er saken? Kollapsen i Silicon Valley Bank ble raskt gårsdagens nyheter på den globale scenen, da andre, betydelig større banker fikk problemer.

Det betyr ikke at interessen for hva som skjer med Silicon Valley Bank, og hvordan en 2.0-versjon av banken vil se ut, er blitt borte.

SVB skal ha hatt kundeforhold med mer enn halvparten av alle amerikanske tech-selskaper og et sted mellom en tredjedel og halvparten av den britiske «innovasjonsøkonomien». Med tanke på at SVB sies å ha lånt ut cirka fem milliarder til danske og svenske selskaper, så strekker tentaklene seg helt opp til Norden. Men ikke Norge. Da FinShift møtte de nordiske representantene for banken på Slush i fjor, ventet de fortsatt på å få gjennomført det første lånet til et norsk selskap. Riktignok har flere norske gründere i USA benyttet deres tjenester.

Hvorfor er dette interessant? Behovet for en bank som skjønner behovene til et oppstartselskap er ikke blitt borte bare fordi den mest populære av dem er blitt borte.

Amerikanske tidligfase-selskaper ser ikke ut til å ha mistet troen på SVB, eller Silicon Valley Bridge Bank, som den myndighetsstyrte etterfølgeren heter. Brett Hellman, gründer av MatterApp, forteller til Pitchbook om hvordan han raskt klarte å flytte bedriftens penger torsdagen da det smalt. Men også hvordan han overbeviste styret i selskapet om å flytte tilbake 250.000 dollar til sin SVB-konto.

– Jeg fikk lån hos SVB før mitt selskap hadde noen inntekter. Hadde jeg fått det hos Bank of America? Neppe, sier Hellman, som ble kunde i banken allerede i 2010.

Prisen selskaper som MatterApp måtte betale for å låne penger av SVB, var at de også puttet all sin kapital i banken, litt som de fleste norske banker som gir deg boliglån også krever at du har lønnskonto der. Det betød at mange selskaper, til forskjell fra MatterApp, ikke hadde noe sted å flykte, fordi den eneste bankkontoen var i Silicon Valley Bank, og at 90 prosent av alle selskapet hadde innskudd langt over innskuddsgarantien på 250.000 dollar.

De selskapene som klarte å ta ut penger brøt på den andre siden med låneavtalen, og skulle dermed bli tilbakebetalingsskyldige. De er likevel blitt invitert tilbake, med beskjed om at avtalebruddet ikke vil få konsekvenser.

– Det kan være et kraftig insentiv for en del gründere som er i akutt behov av penger, sa Yevgeny Gelfand i Alumni Ventures til Pitchbook.

Hva er konsekvensen? Tiltakene fra Silicon Valley Bridge Bank gjør at det finnes muligheter for at en del SVB-kunder kan få det beste av to verdener.

Banken senker kravet om at all innskuddskapital må være plassert i SVBB ned til 50 prosent. Det gjør det enklere for oppstartsselskapene å skaffe kundeforhold i flere banker, og dermed spre risikoen med ha store innskudd på ulike konti. Samtidig kan de fortsatt låne penger relativt billig hos banken.

Dermed oppfordres alle tidligere låntakere i Silicon Valley Bank til å bruke lånemuligheten for alt det er verdt. Så lenge banken er i hendene på myndighetene, er blir det sett på som et av de sikreste lånene man kan tenke seg.

De litt uforutsette konsekvensene av at tech-selskaper sto i fare for ikke å kunne betale ut lønn fordi de hadde alle pengene i en bank, ser også ut til å få hele bransjen til å tenke nytt.

– Å ikke kunne betale lønn var det virkelige dramaet alle slet med for en uke siden. Om selskapene hadde hatt 50 prosent av pengene plassert et annet sted, hadde det ikke blitt samme drama, sa Noah Breslow, partner i Bain Capital Ventures.

Relaterte saker:

→ Noen SVB-låntakere kan få det beste av to verdener etter kollapsen (Pitchbook)
→ Tidligfase-gründere vil ikke avskrive SVB 2.0 (Pitchbook)
→ Derfor var Silicon Valley Bank så viktig for britisk banksektor (The Guardian)

REGULERING

Advarer fintech-selskaper om uakseptabel risiko

Hva er saken? I forrige uke fikk 291 sjefer i britiske fintech-selskaper brev fra Financial Conduct Authority, FCA, altså det britiske Finanstilsynet.

I brevet får selskapene sviende kritikk - og en klar beskjed om at hvis de ikke umiddelbart retter opp i problemer som utgjør en «uakseptabel risiko» for både forbrukere og det finansielle systemet i seg selv, kan de si takk og farvel til sin e-pengelisens, skriver Matthew Long, direktør for betalinger og digitale tilganger, som kanskje kan sies å være Storbritannias svar på Olav Johannessen.

De aller fleste selskapene er nemlig e-pengeforetak, det vil si at de har rett til å utstede elektroniske penger og utføre betalingstjenester, men kan ikke holde innskudd på vegne av kunder eller yte lån, slik en bank kan.

I brevet nærmest hudfletter Long selskapene for ikke å beskytte klientenes penger godt nok, ha betydelige utfordringer med styringssystemer, brudd på personal med kunnskap og erfaring på avgjørende områder som compliance.

«FCA er bekymret for at mange betalingsselskaper ikke har robuste nok kontrollsystemer, og, som et resultat av dette, at noen bedrifter utgjør en uakseptabel risiko for både kunder og den finansielle systemintegriteten», skriver Long, uten å peke ut noen enkeltselskaper.

Det er lett å tro at brevet kan ha en kobling til den siste tidens finansielle uro, men slik er det ikke.

Årsaken er at Storbritannia 31. juli i år innfører nye regler som skal gi bedre forbrukerbeskyttelse. Og det er i arbeidet med å tilpasse seg disse reglene at de britiske fintech-selskapene står til stryk.

«Å leve opp til kravene vil kreve en betydelig endring i både kultur og atferd», skrev Long i et annet brev, som ble sendt ut til de samme mottakerne i slutten av februar.

Hvorfor er dette interessant? I fintech-kretser blir Storbritannia nesten alltid løftet frem som skoleeksempelet når det gjelder å legge til rette for innovasjon.

Siden e-pengeforetakslisensen ble innført på begynnelsen av 2000-tallet, har Storbritannia fått omtrent 250 selskaper med en slik lisens. Blant disse finnes Revolut, Wise og Curve, for å nevne et par selskaper som er godt kjent i Norge.

Og det ser ut til at det ikke har vært helt enkelt å holde styring på alle sammen. I brevet kommer det frem at FCA i løpet av de siste to årene har identifisert store utfordringer i arbeidet med å bekjempe finansiell kriminalitet.

Det pekes særlig på at disse selskapene kan være et mål for aktører med skumle hensikter, på grunn av mulighetene å tilby banklignende tjenester, en villighet til å betjene høyrisikokunder, og, i en del tilfeller, ha svakheter i systemer og kontrollarbeid.

Økokrim kommer til omtrent samme konklusjon om e-pengeforetak i Nasjonal risikovurdering 2022. «Risikoen for hvitvasking via e-pengeforetak vurderes som BETYDELIG. Dette relateres spesielt til neobanker og upersonlige forhåndsbetalte kort utstedt av utenlandske foretak som selges hos norske distributører«, skriver Økokrim.

Hva er konsekvensen? Det skal bli interessant å se hvor hardt det britiske Finanstilsynet tør å gå frem. Er det slik at myndigheten bare vifter med pisken i håp om at selskapene skjerper seg, eller kan det faktisk bli slik at FCA setter en stopper for flere selskaper?

I så fall vil Storbritannia nok bli sett på som et foregangsland igjen, om enn av litt andre årsaker.

I Norge trenger vi nok ikke vente oss noe lignende. Her til lands er det registrert seks e-pengeselskaper. Og noe sier FinShift at Finanstilsynet ikke har planer om å trekke lisensen til Vipps eller Buypass.

Relaterte saker

→ (+) Det britiske Finanstilsynet retter sterk kritikk mot «uakseptabel risiko» hos betalingsselskaper  (Financial Times)​​​​​​​
→ (+) E-pengeforetak trenger «betydende kulturendring» ifølge FCA (Financial Times)
→ Nasjonal risikovudering 2022 (Økokrim)

Ukens Shifter

I denne spalten presenterer vi startups som utfordrer bank- og finansbransjen.

Dagens gjest er Marius Blaker Høgevold, COO i Firi

Pitch selskapet på én setning: Nordens største og raskest voksende kryptobørs som tilgjengeliggjør krypto for alle og er broen mellom det gamle og det nye finanssystemet.

Hva eller hvilken bransje utfordrer dere? Vi utfordrer aksje- og fondsinvestorer til å diversifisere porteføljen med krypto. Det kan være en smart investering for fremtiden. Jeg vil tro det er mange aksjeinvestorer som begynner å ta krypto på alvor i disse dager.

Hvorfor kommer akkurat dere til å lykkes med dette? Fordi vi allerede er markedsleder med snart 200,000 kunder og besitter en sterk kompetanse og gjennomføringsevne som jeg tror er vanskelig å kopiere. Nettverkseffekter og den kommende EU-reguleringen kan gjøre det krevende for nye aktører.

Hva blir deres største utfordring? Å klare å kommunisere hvilket utrolig potensial som ligger i krypto. Foreløpig er mange skeptiske, blant annet grunnet en sensasjonspreget mediedekning. Men når det først snur, så snur det fort. Se bare på AI og chatGPT den siste tiden.

Fortell noe om deg selv, som vi ikke kan lese på LinkedIn? Jeg er svak for NFT-pingviner. De er bare så søte.

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG

→ (+) MeaWallet-sjefen: «Vi hadde trengt ytterligere 500-600 millioner for å overleve på egen hånd»
→ (+) – Vi skal ta høy risiko, feile mye og satse på mange ting hele tiden
→ Stacc med gjennombrudd i Danmark
→ Mens verdens børser raser, stiger prisene på kryptovaluta
→ Perx får hjelp av Neonomics med pengeoverføringer
→ Lever godt med tap på ti millioner
→ (+) Lunar-eierne har skutt inn milliarder: Ser ikke behov for ytterligere emisjoner (FinansWatch)
→ Mastercards ID-app godkjent i Storbritannia (Finextra)
→ Binance mister britisk partner og stopper pundinnskudd (Finextra)
→ Nigeria innfører PSD2-lignende lovgivning (Finextra)

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?