Onsdag 28.08.2024

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

God morgen. Velkommen til ukens FinShift, som er tungt dominert av folkefinansiering.

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Apple med ny NFC-vri

2. Tidenes beste investering

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

FOLKEFINANSIERING

Stabile tall på vei mot en ny rekord

Hva er saken? Etter første halvår i år har norske folkefinansieringsselskaper lagt til rette for litt over 1,2 milliarder kroner i lån, emisjoner, donasjoner og belønninger.

Det viser tall som BankShift har samlet inn fra selskapene.

Sammenlignet med tidligere statistikk, har det skjedd en stor endring. Lån privatpersoner er blitt borte. Dette etter at Finanstilsynet og Finansdepartementet etter noen runder i fjor vår til slutt kom frem til at for å få yte lån med pant i bolig må man ha konsesjon som finansforetak. Det kan ikke privatpersoner få. Dermed måtte Perx skifte kurs på virksomheten.

Hvorfor er dette interessant? Bortsett fra Perx’ bytte fra privatpersoner til bedrifter på låntakersiden, er det meste «business as usual» i halvårstallene.

Lånebasert folkefinansiering er fortsatt klart størst, aksjebasert folkefinansiering kjemper på og nordmenns vilje til å donere penger er omtrent på samme nivå som tidligere.

Det mest overraskende, er nok at bransjen rusler på som vanlig uten å la seg påvirke av ytre omstendigheter i noe særlig grad.

Nyboligbyggingen har nesten stoppet opp, men det er likevel ikke noen mangel på eiendomutviklere som ønsker å låne penger. At renten de må betale har gått opp, grovt regnet, fra 10 til 15 prosent, har ikke lagt noen demper på lånelysten. (At bankene på de nivåene sier nei til flere prosjekter bidrar selvfølgelig til at den som trenger penger går dit pengene fortsatt finnes.)

Fjorårets skandale rundt Monio viste at det er lite som skal til før ting går skikkelig skeis. Men at Monio gikk under på grunn av feilgrepene ser ikke ut til å ha skadet bransjen.

Ingen av de andre selskapene ble tatt i å ha slurvet med risikovurderingen av låneobjektene sine, og selv om alle selskaper nå melder om økt mislighold, er det fortsatt ikke veldig høyt. Det er det på omtrent samme nivå som norske småbankers, det vil si på rundt fire prosent.

Det ser ut til å være noe folkinvestorene lever fint med. Men om det er et resultat av nøye gjennomtenkt risikokalkulering eller drømmer om høy avkastning, tør FinShift ikke helt å avgjøre.

Aksjebasert folkefinansiering har ikke den samme muligheten å lokke med tosifret avkastning på pengene i løpet av et par år. Emisjoner har ikke det korte perspektivet. Viljen til å være engleinvestor i det lille, er det likevel mange nok som vil være.

Man skal ikke undervurdere drømmen om kunne ende opp som en av de aller tidligste investorene som treffer blink. (Se neste post)

Med emisjoner for 241 millioner i første halvår taler mye for at også Dealflow og Folkeinvest klarer å nå samme nivå som i fjor. Dealflow reddet den første halvdelen med to store emisjoner på 40 og 60 millioner kroner. Folkeinvest varsler at de har flyttet noe større emisjoner til høsten.

Hva er konsekvensen? At folkefinansieringsbransjen nok klarer å holde liv i den ubrutte rekken av stabler som blir litt større for hvert år.

Når over halvparten av selskapene kommer med optimistiske tilbakemeldinger om et bedre andre halvår, taler mye for at 2024-stabelen til slutt ender på 2,6-2,7 milliarder.

Skulle Vedum og Finansdepartmentet mot all formodning klare å få gjort noe med den sterkt forsinkende innføringen av det nye folkefinansieringsregelverket i løpet av høsten, kan det gi ytterligere en uventet bonus på sluttresultatet.

Relaterte saker

→ (+) Slik gikk det for norsk folke­finansiering i første halvår

INVESTERINGER

Drømmen om monsteravkastning skal ikke undervurderes

Hva er saken? Revolut stryker posisjonen som det mest verdifulle fintech-selskapet i Europa.

Etter et større aksjesalg nylig, hvor blant annet de ansatte fikk en mulighet til å cashe inn, ble verdsettelsen av selskapet skrudd opp fra 33 til 45 milliarder dollar. Det bekreftet selskapet nylig.

På kjøpersiden finnes store selskaper Tiger Global, D1 Capital Partners og Coatue.

«Nik Storonsky og hans team har klart å navigere i det komplekse finansielle landskapet og har levert en imponerende produktportefølje som møter behovene til en raskt voksende kundebase» uttalte Coatue-gründer Phillipe Lafont etter aksjekjøpet.

Hvorfor er dette interessant? Fordi Revolut-vurderingen kan fungere som en liten forklaring på hvorfor så pass mange nordmenn finner det forlokkende å satse penger i norske startups, selv om de vet at veien til avkastning er veldig lang.

Det har seg nemlig slik Revolut i 2016, året etter selskapet ble startet av Nik Storonsky og Vlad Yatsenko, skulle hente penger én million pund via crowdfundingplattformen Crowdcube.

Først til mølla-prinsippet gjaldt, noe som innebar at i alt 433 investorer fikk mulighet til å investere i Revolut før målet var nådd. Beløpene varierte fra 100 pund opp til 5000 pund.

De få som var tøffe nok til å gå inn med maksimumsbeløpet, som med datidens pundkurs var på rundt 55.000 kroner, sitter i dag med aksjer verdt over 2 millioner pund, eller mer enn 27 millioner kroner.

Det er en avkastning på rundt 40.000 prosent, ifølge Sifted, som forteller historien.

– Det er et ganske enestående tilfelle i britisk og europeisk tech. Det finnes nesten ingen andre eksempler der vanlige investorer eller tidlige brukere har fått mulighet til å investere i noen av de mest verdifulle selskapene i Europa, sier medgründer i Crowdcube, Matt Cooper til Sifted.

Hva er konsekvensen? Sjansen for å treffe så mitt i prikk med en startup-investering, er vel på nivå med en Lotto-gevinst. Og, om vi skal være ærlige, for norske forhold, nærmer det seg nok en Eurojackpot.

Uansett, gjett om denne historien vil vekke nye drømmer om å skyte gullfuglen blant mange småinvestorer med sansen for startups.

Relaterte saker
→ Tidlige folkeinvestorer i Revolut med avkastning med 40.000 prosent (Sifted)
→ Revolut bekrefter verdsettelse på 45 milliarder etter aksjesalg (Sifted)

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ (+) Fikk mye høyere pris for Frende enn mindre bank: – Uaktuelt å selge for en vesentlig lavere pris
→ (+)

Dette er de røde flaggene ESG-analytikeren ser etter hos bankene
→ (+) Møter over 10.000 gründerspirer i året: – Fintech-boomen kommer ikke
→ Nordmenn vippser mest til utlandet
→ (+) Suksess for Staccs AML-satsing – vinner viktig avtale med KLP
→ (+) Ilegger flere banker krisebuffer: – Kravene for de nye bankene blir enklere
→ Tidligere børsdirektør blir styreleder i Folkeinvest
→ Fusjonsplan signert

 

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?