Onsdag 21.08.2024

Apple finnes ny mate a ta NFC-kontroll | Lunar fikser finansene

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

God morgen. Velkommen til ukens FinShift, der vi ser på kapital og investeringer.

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

Jörgen Skjelsbæk

Journalist i BankShift


I dagens utgave får du lese mer om:

1. Apple med ny NFC-vri

2. Lunar-salg gir friske penger

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?


 

INVESTERINGER

Ny NFC-vri fra Apple åpner for fortsatt kontroll

Hva er saken? At Apple har gått med på å åpne NFC-teknologien slik at selskaper som Vipps kan begynne å lage lommebøker som i teorien skal kunne gjennomføre kontaktløse betalinger like enkelt som Apple Pay, er allerede godt kjent.

Vipps begynte å jobbe med saken allerede i vår, etter at Apple gjorde en detaljert brukerguide tilgjengelig. Med den ble det ble mulig for tredjeparter å kunne utvikle såkalte HCE-apper (Host Card Emulation), som i bunn og grunn er programvarebaserte betalingskort. Vipps var ett av selskapene som da var godkjent som HCE-utvikler av Apple.

Tidligere i sommer ble EU, som har presset på for å få Apple til å endre holdning, enig med tech-giganten om at tiltakene var gode nok til at EU kunne skrinlegge trusselen om kraftige bøter.

I forrige uke kom Apple med nyheter som ser ut til å kunne endre på forutsetningene i kampen om hvem som best kan tilby kontaktløse betalinger.

I Ios 18.1 (den første oppdateringen av den kommende versjonen av mobiloperativsystemet til Apple) lanserer selskapet den egenutviklede NFC- og SE-plattformen. Samtidig lanseres også en API kalt Secure Element. Med dette skal det bli mulig for alle Apple-godkjente app-utviklere å legge til støtte for kontaktløse betalinger rett i en app.

Hvorfor er dette interessant? Apples nye «økosystem» åpner for mye mer enn betalinger. Ved hjelp av den samme teknologien skal digitale bil-, hus- eller hotellnøkler, adgangskort, student-ID, konsert- og kollektivtrafikkbilletter samt lojalitetsprogrammer kunne legges til i tredjepartsapper på en like enkel måte.

Det vil si, det er noe som kan være like interessant eksempelvis for Ruter, UiO, Tesla eller H&M som for Vipps og andre betalingsselskaper.

Det britiske fintech-selskapet Curve er en av aktørene som allerede har meldt sin interesse. «Dette er et positivt trekk som for første gang gir forbrukerne både valgmuligheter og innovasjon innen betaling på Ios», skrev selskapet i en uttalelse delt av sjefen Shachar Bialick.

Selskapet delte også en liten bekymring: «Det som fortsatt er uklart er hvor tyngende Apple avgifter vil bli, og om det blir nok penger til overs for tredjepartsutviklere».

Hva er konsekvensen? Det kan nok oppsummeres på følgende måte: Vips (pun intended) så sitter Apple med de beste kortene på hånden, likevel.

I pressmeldingen fra Apple kommer det frem at NFC- og SE-API-ene vil bli lansert i Australia, Brasil, Canada, Japan, New Zealand, Storbritannia og USA da IOS 18.1 kommer. Men ikke i EU.

Det betyr at, etter det FinShift erfarer, Vipps ikke blir påvirket av nyheten i første omgang. Hvor lenge dette vil være gjenstår å se.

Men det må jo sies at det utvilsomt er en ganske så snedig plan Apple har lagt.

  1. Først ga man etter for EUs press og åpnet opp NFC-teknologien for konkurranse. Det ble gjort på en så overbevisende måte at EU besluttet å droppe bøter.

  2. Som nevnt over, innebærer det at Vipps og andre EU/EØS-baserte aktører må ta utviklingskostnadene med å bygge en egen app fra bunnen. En app som på sitt beste bare kan bli like bra som Apples egen Apple Pay. Det innrømmer til og med Rune Garborg.

  3. Så lanserer man noen nye API-er og en plattform, som på en måte blir en «for dummies»-versjon (om det uttrykket kan tillates om en såpass kompleks infrastruktur) som kan integreres i eksisterende apper uten altfor mye utviklingsarbeid.

  4. Den blir bare tilgjengelig utenfor EU. Dermed kan Apple ta betalt for tjenestene, akkurat som alltid man har gjort med i-app-løsninger og unngå nye etterforskninger om konkurransevridende tiltak. Dessuten vil selskapet sannsynligvis også beholde mye sterkere kontroll over hvordan teknologien blir brukt og hvem som får sine løsninger godkjent.

  5. Apple er tydelig med at den nye teknologien skal lanseres på flere markeder etter hvert. Oddsen for at det på et tidspunkt inkluderer EU, er trolig relativt lav.

Det er ikke rart at Apple i mange år har vært verdens mest verdifulle selskap.

OPPKJØP

Svensk salg gir dansk bank kapital til norsk rettssak

Gjennom å selge den svenske porteføljen med forbrukslån, kan Lunar-gründer ha sikret seg nok kapital til å ha råd til tape rettsaken mot Instabanks aksjonærer enda en gang. Foto; Jörgen Skjelsbæk

Hva er saken? Fredag ble det kjent at Morrow Bank overtar Lunar Banks svenske låneportefølje verdsatt til 1,6 milliarder kroner.

Dermed fikk Morrow Bank-sjefen Øyvind Oanes’ uttalelse om bankens vekstplaner en veldig rask bekreftelse. Da kvartalsrapporten ble lagt frem et par dager før, sa Oanes:

– Det er et godt eksempel på at vi har begynt å se på uorganisk vekst som vei videre fremover.

Det var det andre porteføljekjøpet på kort tid. I juni tok Morrow over en annen svensk låneportefølje på 700 millioner kroner fra Qliro.

Det betyr at Morrow på under to måneder har gjort utlånsvolumet nesten 20 prosent større.

Hvor mye Morrow faktisk betaler for porteføljen er ikke kjent.

Hvorfor er dette interessant? Det er bare å applaudere Morrow som på kort tid har funnet to gode bevis på sin nye vekststrategi.

Men det som gjør denne avtalen spennende for FinShift, er selgeren.

Lunar har vært en flittig gjest i dette nyhetsbrevet av mange årsaker, teknologiske nyvinninger, store ambisjoner og, ikke minst, et mislykket norsk bankoppkjøp.

19. februar i år falt dommen i rettssaken om det fallerte oppkjøpet. Instabank-aksjonærene fikk medhold og Lunar ble dømt til å betale 630 millioner kroner i erstatning.

Den danske banken anket nesten på stedet og har i påvente av neste runde i rettssystemet jobbet hardt med å leve opp til kraftig skjerpede kapitalkrav fra det danske Finanstilsynet.

Blant annet har Lunar hentet penger hele tre ganger etter at dommen falt i februar. Totalt har man styrket finansene med drøyt en halv milliard norske kroner. I all hovedsak fra eksisterende eiere.

Salget av låneporteføljen vil gjøre at banken vil merke noe mindre av pusten i nakken fra Finanstilstynet i Danmark. I en pressemelding uttaler Vibeke Bak Solok, bankdirektør i Lunar:

«Salget av den svenske låneporteføljen markerer et vesentlig skritt, da vi nå lever opp til de regulatoriske kapitalkravene. Vi arbeider nå på den siste delen av planen, slik at vi også lever opp til de nødvendige bufferkravene».

Hva er konsekvensen? At Lunar nå selger sin svenske låneportefølje er egentlig ikke veldig overraskende. Allerede tidlig i vår ble det lagt frem som et av flere mulige alternativer til hvordan Lunar kunne skaffe seg kapital etter å ha ta rettssaken i første instans.

Porteføljen med forbrukslån har også vært litt av en fremmed fugl hos Lunar. Banken har satset på mange ting, men nettopp forbrukslån har egentlig ikke vært en av dem.

Dette er en konsekvens av at Lunar våren 2021 kjøpte den svenske utfordreren Lendify og fikk en portefølje med usikrede lån på cirka tre milliarder kroner. Ifølge den svenske avisen Breakit ble selskapet Lendify verdsatt til cirka 1,2 milliarder kroner ved oppkjøpet.

Lunar-gründer Ken Villum Klausen sa i 2021 at Lendify var en «perfect match» for Lunar, men mellom linjene gikk det frem at kjøpet kom til stand fordi Lunar ønsket å få en fot inn på det svenske markedet, mer enn at banken ønsket å satse på usikrede lån.

Nå er ikke detaljene kjent i kapitalplanen Lunar leverte til danske myndigheter tidligere i år, men det må nok antas at den inkluderer en finansieringsplan i den hendelse Lunar taper rettssaken mot Instabank-aksjonærene også i lagmannsretten.

Kanskje var det den sikkerheten Lunar nettopp fikk på plass.

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?