Onsdag 21.06.23

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Et uventet oppkjøp

2. En overraskende klubbløsning

3. Et nei som sparer milliarder

Vil du lese alle Shifters Fintech-nyheter som blir omtalt her?

FOLKEFINANSIERING

Blir tungvekter etter overraskende oppkjøp

Hva er saken? Folkeinvest kjøper Monio av Sparebank 1 SR-Bank og blir dermed det første folkefinansieringsselskapet som skal drive med både aksjebasert og lånebasert folkefinansiering.

Ifølge både Folkeinvest og SR-Bank skal ikke oppkjøpet ses som en direkte konsekvens av E24s gransking av lånebasert folkefinansiering og særlig virksomheten til Monio. Tvert imot skal diskusjonene ha blitt påbegynt i forkant av avsløringene om mangelfull informasjon til investorene og mislighold av lån.

Det kan så være, men forhandlingskortene til Folkeinvest ble neppe svakere av utviklingen som fulgte:

– Det oppsto en veldig fin kjøpsanledning som vi slo til på, oppsummer Folkeinvest-sjefen Øyvind Fries avtalen.

SR-Bank på sin side virker også rimelig fornøyde med å ha funnet en løsning der Monio ikke lenger blir like tett knyttet til banken, men som likevel lar banken fortsette å ha en fot innenfor folkefinansieringsbransjen.

– Det har vært ganske så tydelig for oss at en konsolidering i dette markedet ville være naturlig, sier konserndirektør for teknologiutvikling og forretningsprosesser i SR-Bank Glenn Sæther til Shifter.

– At vi går inn og får en eierpost på 38 prosent i Folkeinvest etter transaksjonen viser jo at vi vil være med videre på denne satsingen, legger han til.

Hvorfor er det interessant? At noe skulle skje med Monio etter vårens krise, var ganske ventet. Et selskap kan ikke, som Monio, drives fra skanse til skanse inntil det punktet der virksomheten må settes på pause, uten at det får konsekvenser.

Selv om nesten alt av problemer, mislighold og fare for tap av penger kan kobles til to aktører, må det ha vært tungt å svelge for SR-Bank å måtte trå til med penger for å begrense mulige tap for cirka 1800 rammede folkeinvestorer.

Å risikere å måtte punge ut med nesten 50 millioner kroner er en sak. At et heleid datterselskap ikke hatt bedre orden i etterrettelighetssysakene må ha vært minst like ille.

At svaret på hva som skulle skje var et oppkjøp fra Folkeinvest, var betydelig mer uventet.

Frem til nå må det innrømmes at FinShift har oppfattet skillet mellom lånebasert og aksjebasert folkefinansiering som ganske så vanntett. Ulike typer konsesjoner og kompetanser har ikke akkurat lagt til rette for virksomheter på tvers av skillelinjene.

At Folkeinvest likevel prøver seg, er en interessant utvikling. Ikke minst fordi det også innebærer at selskapet bytter strategi og venter med en tidligere planlagt utvidelse til Sverige og Danmark, og i stedet satser på å bredde ut produkttilbudet.

Hva er konsekvensen? Om vi forutsetter at Finanstilsynet ikke finner noen innvendinger (sikker kan man ikke være når det gjelder folkefinansiering), skal det bli veldig interessant å se hva som kommer ut av oppkjøpet til Folkeinvest.

FinShift tror ikke Folkeinvest har veldig stor interesse av å bare videreføre virksomheten med lån til eiendomsprosjekter. Øyvind Fries innrømmer også i Shifter at det å kunne tilby en kombinasjon av egenkapital og lån er veldig interessant.

Kapitalmarkedet er tøffere enn på lenge. Investorenes pengekraner er kraftig skrudd til. Det har gjort at stadig flere kapitaltørste selskaper har vendt seg til Folkeinvest og Dealflow, noe som har bidratt til at begge har begynt 2023 rekordsterkt.

Samtidig er det mange som argumenterer for at lån kan være et godt alternativ til emisjon for å unngå at investorer blir altfor utvannet når verdsettelsene er under press.

Om Folkeinvest, når de er ferdig tenkt om nye produkter, kommer ut på den andre siden av sommeren med et folkefinansiert hydbridprodukt, der selskapet kan tilby kapitaltrengende selskaper en kombinasjon av egenkapital og lån i den samme kampanjen, er det ikke vanskelig å se for seg at det er noe som kan slå veldig godt an.

Nå kjenner ikke FinShift detaljene i kjøpsavtalen, men selv om Folkeinvest har gjort et aldri så lite varp, vil vi nok ikke høre SR-Bank klage på oppgjøret.

Å få byttet bort en veritabel hodepine med en 38-prosents eierandel i det som plutselig blitt til det kanskje mest spennende prosjektet innen norsk folkefinansiering, høres ut som en ganske så grei deal.

Relaterte saker

→ (+) Kjøpet av Monio tar Folkeinvest i ny retning
→ Monio selges til Folkeinvest
→ (+) 19 prosent misligholdte lån - nå stanser Monio nye lån inntil videre
→ (FinShift) Kostbar innrømmelse fra Monio og SR-Bank 
 

VEKSTSTRATEGIER

Vipps vil vinne lojalitet gjennom kundeklubbene

Hva er saken? Vipps tror de har funnet svaret på det litt irriterende spørsmålet de fleste av oss har fått når vi skal betale i en butikk. Er du medlem?

Sammen med svenske Voyado, Skandinavias største leverandør av kunde- og lojalitetsløsninger, lanserer Vipps nå en løsning som gjør det mulig å bruke Vipps Logg inn for å finne ut om du allerede er medlem, eller bli det på bare et par tastetrykk.

Det er noe som ikke minst butikkene er interessert i. Medlemklubbene er blitt en stadig viktigere kilde til det digitale gullet - kundedata.

Problemet er bare at det evige spørsmålet, Er du medlem?, ikke er en særlig effektiv måte for få folk til å bli medlem og begynne bidra til datainnsamlingen.

Et nylig gjennomført pilotprosjekt sammen med Stormberg tyder på at Vipps-løsningen kan bidra til å endre på dette. Ifølge Stormberg lå selskapet tidligere på en fullføringsgrad for påbegynte innmeldinger på rundt 30 prosent. Etter at de tok i bruk Kundeklubb med Vipps i pilotprosjekt gikk den opp til 90 prosent.

Hvorfor er dette interessant? På papiret kan det se ut som om Vipps er på sporet av noe som nesten skulle kunne kalles et kinderegg.

Hvis økningen i antall påmeldinger fra Stormberg-forsøket holder seg over tid, vil nok butikkene stå i kø for å være med. Noe kommersiell leder Vegar Heir er fullt klar over:

– Vi vil jo få rullet ut dette så fort som mulig, sier han til Shifter.

Payoffen for kundene er ikke først og fremst at det blir enklere å melde seg inn i en medlemsklubb, selv om det må være enkelt for at noen skal gidde å gjøre det. Den virkelig belønningen er at Vipps ser for seg at appen blir stedet som samler og holder styr på kundens ulike medlemskap. Det blir også stedet hvor kundene får tilsendt alle tilbud som skal motivere dem til å fortsette være medlemmer i en klubb.

Det finnes selvfølgelig også en ikke ubetydelig bonus for Vipps selv. Helt siden starten har betaling i fysiske butikker vært det svake leddet i Vipps’ betalingstilbud. Det storslåtte forsøket med QR-koder i betalingsterminalene ble alt annet enn en suksess - og nedlagt i begynnelsen av året.

Nå finnes det en mulighet til å gjøre i hvert fall et lite comeback på området. API-plattformen som fikser hele medlemskapsprosessen er også klargjort slik at butikken samtidig kan sende en betalingsgodkjenning til kundens app, slik at betalingen blir gjennomført på sammen måte som når man betaler for en bussbillett eller leie av sparkesykkel.

Hva er konsekvensen? Vipps har aldri vært redde for å teste ut nye ting. Det har gitt selskapet både store suksesser og skikkelig fiaskoer.

Hvor Kundeklubb med Vipps ender, gjenstår å se. Butikker og kunder vil ganske så sikkert like løsningen.

Det store spørsmålet er om Vipps klarer å overbevise butikkene om at Vipps-betaling også er konkurransedyktig på pris sammenlignet med vanlige kortbetalinger via tæpping eller mobil i betalingsterminalen. Betalingsmuligheten er ikke en obligatorisk del av løsningen. Hver enkelt butikk velger selv om den skal tilbys.

Det vil naturligvis ikke være i nærheten av volumene til vanlige kortbetalinger, eller en gang mobilbetalinger i terminaler, men alternativet burde ha forutsetninger for å kapre mer enn de to promille av markedet som QR-kodene klarte.

Relaterte saker:

→ Nå skal Vipps bli samlested for butikkenes kundeklubber
→ Vipps-funksjon legges ned: «Ingen hemmelighet at det finnes enklere løsninger

JUSS

Domstol avviser milliardkrav på svensk Bank-ID

Hva er saken? Denne uken kunne svenske Bank-ID med stor sannsynligvis legge bak seg en juridisk krangel som har pågått siden 2017.

Da gikk nemlig det svenske tech-selskapet Accumulate til sak mot Finansiell ID-Teknik BID, eierselskapet bak svenske Bank-ID. BID eies av storbankene Handelsbanken, Swedbank, SEB, Skandiabanken, Danske Bank, Ikano Bank og Länsförsäkringar Bank.

Men opprinnelsen til krangelen er enda eldre. Accumulate var med i prosessen da Bank-ID på mobil ble laget i 2009, og ble sett på som en mulig underleverandør. Selskapet mente at det i den prosessen delte viktig informasjon om sin teknologi under taushetsplikt, og at den informasjonen så skal ha blitt brukt da BID gikk videre med en egenutviklet løsning året etterpå.

Rettssaken fra 2017 endte med et soleklart tap i Stockholm tingrett. Accumulate hadde ikke klart å bevise kopiering, selv om det fantes likheter mellom teknologiene.

Kort tid etterpå gikk Accumulate konkurs fordi selskapet ikke klart å betale domstolskostnadene. Konkursforvalteren ga ikke opp. Han klaget beslutningen inn for lagmansretten og krevde 1,3 milliarder kroner i erstatning, retroaktive lisensinntekter og rente.

Etter 16 dagers forhandlinger i mars i år, kom dommen denne uken. Den var en reprise på dommen fra tre år tilbake. Lagmannsretten skriver i sin beslutning at Accumulates løsning «ikke var unik, og kjent av andre i bransjen og dermed ikke kunne være en bedriftshemmelighet».

Dermed får konkursboet ytterligere seks millioner svenske kroner å legge til de 14 millioner kroner som det allerede er skyldig etter tapet i tingretten.

Hvorfor er dette interessant? I bunn og grunn er det en klassisk David mot Goliat-historie, om det lille selskapet som føler seg overkjørt og lurt av det store konsortsiet. Denne gangen med ulykkelig utfall for underdogen.

Eller ulykkelig og ulykkelig. Begge dommene fremstår som ganske så tydelige på at selskapet ikke har hatt særlig god grunn for sine påstander.

«Dommen er som forventet og vi har hele veien vært sikre på at Mobilt Bank-ID har vært vår helt egne tekniske løsning», skriver Charlotte Pataky, presseansvarlig for BID i en e-post til Dagens Industri, som skrev om dommen først.

Men hva om vi for et øyeblikk hadde lekt oss med litt kontrafaktisk historieskrivning. Med over åtte millioner brukere er svensk Bank-ID nesten på samme popularitetsnivå som den norske.

Hva hadde skjedd om den lille utfordreren hadde vunnet frem? Hadde det vært nok med erstatning, eller ville den mest sentrale id-løsningen vært nødt til å bli grunnleggende gjort om, og hva hadde det betydd for det fremtidig digitaliseringsarbeid?

Noen gang ganger er det nyttig å bli minnet på at en litt uventet beslutning er alt som kan skille orden fra kaos.

Hva er konsekvensen? Om vi dropper tankelekene og går tilbake til virkeligheten.

Selv om den svenske lagmannsretten har åpnet for muligheten å klage avgjørelsen inn for Høyesterett på grunn av sakens teknologiske og komplekse art, er det faktisk ingenting som taler for at denne historien skulle slutte med en overraskende tvist.

Og med den kjedelige konklusjonen tar FinShift nå sommerferie.

God sommer, kjære lesere.

Relaterte saker

→ Storbankene får rett: Krav på 1,3 milliarder kroner avvist i lagmannsretten (Dagens Industri)

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ (+) «Mr. Sbanken» i første intervju på to år: Vil fortsette å være litt rebell
→ (Innlegg) «Hjemme på berget betaler vi fortsatt med plastikk »
→ Trøblete start på året for Horde, men gründeren har ståltro på høsten
→ Bruker egen metode på egen portefølje: strålende resultater
→ (+) Advokat: Problemet med Finanstilsynet er at de er lovgiver, politi, påtalemyndighet og domstol i ett (FinansWatch) 
 → Klarna-konkurrent med mystisk børsrally - dette er (kanskje) årsaken (Breakit)
→ Åtte forlater Avanza og går til konkurrent (Breakit)
→ Adyen opphav dusinvis av gründeren: Her er 10 fintechs du burde kjenne til (Sifted)

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?

21