Onsdag 26.06.2024

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

God morgen. Velkommen til vårsesongens siste FinShift. Nå blir det noen ukers sommeropphold, så er vi tilbake med nye krefter i august.

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Lang vei til lov

2. Et ventet salg med uventet kjøper  

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

REGULERING

En folkefinansieringsfiende?

Hva er saken? Innføringen av et nytt regelverk for folkefinansiering i norsk lov er en prosess som aldri virker til å ta slutt.

Da Stortinget i forrige uke stengte før sommeren hadde Finansdepartementet fortsatt ikke sendt over den endelige proposisjonen for godkjennelse. Da BankShift spurte om hvorfor ble svaret:

«Verdipapirlovutvalgets utredning om folkefinansiering er til behandling i departementet, med sikte på utarbeidelse av en lovproposisjon som kan legges frem for Stortinget. Det er ikke mulig å angi et konkret tidspunkt for fremleggelse pr. nå.»

Med tanke på at det er litt over 2,5 år siden Verdipapirlovutvalgets utredning med anbefalingen om å innføre EU-forordningen i norsk lov ble overlevert til departementet, er det litt oppsiktsvekkende at prosessen ennå ikke er i mål.

Våren 2022 ble forslaget sendt ut på høring. På sommeren samme år fikk departementet litt pusterom fordi EU-kommisjonen besluttet å skyve på det endelige startpunktet for EU-forordningen i EU- og EØS-området fra 10. november -22 til samme dato i 2023.

Den datoen kom og passerte uten at noe skjedde i Norge, til tross for at regelverket begynte å gjelde fullt ut i EU og at både Kameo og Fundingpartner måtte begynne å forholde seg til ulike regler i Norge og Sverige.

Frem til da kunne Finansdepartementet unnskylde seg med at EU-forordningen ikke var innlemmet i EØS-avtalen. Det ble den to måneder senere.

I januar i år øynet derfor folkefinanseringsbransjen nytt håp om å endelig få det samme regelverket som i resten av EU. Alt som gjensto var å utarbeide en proposisjon og sende den til Stortinget for godkjennelse.

– Jeg håper og tror at de klarer det før sommerferien, sa Kameo-sjef Sebastian Harung i BankShift håpefullt i vinter.

Like fornøyd var han ikke denne uken:

– Det er en EU-forordning. Vi vet at den må implementeres, og så må vi bare sitte og se på at norske myndigheter nærmest stritter imot endringene som kommer fra EU.

Hvorfor er dette interessant? Et av kronargumentene til folkefinansieringsaktørene er at bransjen kan bidra til at den kriserammede byggenæringen kan få tilgang på mer kapital og dermed

– I dagens marked, hvor bankene har strammet til ekstra hardt, er det blitt ekstra tydelig at folkefinansiering fyller et reelt behov for de små og mellomstore bedriftene i Norge. Med dette vedtaket kan vi skaffe finansiering til enda flere bedrifter, sa Fundpartner-sjef Geir Atle Bore til BankShift i februar.

Fascinerende nok er det omtrent det samme budskapet som på ulike måter har kommet fra regjeringen. Da EØS-innlemmelsen var på plass i januar sa statssekretær i Finansdepartementet Geir Indrefjord

«Folkefinansieringsmarkedet kan fungere som et alternativ til mer tradisjonelle finansieringskilder. Når vi får en ny lov om folkefinansiering så vil det kunne gi nye finansieringsmuligheter for bedrifter, samtidig som vi ivaretar tryggheten for forbrukerne».

Og da Jan Christian Vestre fortsatt var næringsminister i fjor høst og forsikret bransjen om at finansminister Vedum var på saken var den andre delen av budskapet «Jeg ser at Norge kunne fått enda flere spennende gründerprosjekter om gründerne hadde et supplement til bankene.»

Men det er ikke alt som tar en evighet i Finansdepartementet. Av en tilfeldighet oppdaget FinShift på tirsdag pressemeldingen «Endringer i verdipapirhandelloven, verdipapirfondloven, AIF-loven og verdipapirsentralloven». Disse handler om gjennomføring av flere forordninger med akronymer som SFTR, EMIR og DLT og endringene trer i kraft fra 1. august.

Hva disse medfører er ikke så interessant i denne sammenhengen. Det vi oppdaget var imidlertid at den siste om DLT hadde en høringsfrist så sent som 1. desember i fjor. Så det er ikke all finansrelatert regulering som må ta en evighet på seg.

Hva er konsekvensen? Med tanke på at budsjettarbeid er høyt prioritert på høsten er faren stor for at folkefinansieringsselskapene må belage seg på ytterligere et antall måneders venting.

Det er nesten så man må spørre seg om finansminister Vedum og hans departementet har noe imot folkefinansiering som finansieringsalternativ, til tross for at det innimellom høres ut som de mener noe annet.

Skulle det ikke komme en avklaring for det er blitt 2025, ville det ikke overraske om kreves et regjeringsskifte for å få fortgang i saken.

Relaterte saker
→ (+) I oktober forsikret næringsministeren at Vedum var på saken – men norsk folke­finansiering venter fortsatt på nytt regelverk
→ (+) Nå gjenstår det bare én ting før folkefinansierings­selskapene endelig kan juble
→ (+) Låneutfordrerne trosset dyrtiden og fortsatte å vokse
→ (+) – Regjeringen gjemmer seg bak EØS-byråkratiet, det holder ikke
→ (+) Finans­­departementet somler med nye regler som skal gjøre folkefinansering tryggere for vanlige folk - nå velger Kameo å gjøre jobben selv
 

BETALING

Klarna selger arvesølvet

Hva er saken? Klarna Checkout er solgt til et konsortium av svenske investorer. Ifølge den svenske avisen Breakit er prislappen på totalt 5,4 milliarder svenske kroner. 2 milliarder i betaling for virksomheten og cirka 3,4 milliarder kroner fra en avtale om inntektsdeling.

Avtalen finansieres med et obligasjonslån på 1,7 milliarder kroner.

Kjøpere er et konsortium av svenske investorer som ikke kan sies å være superkjendiser, i hvert fall ikke i Norge. Hovedperson er entreprenøren Kamjar Hajabdolahi, administrerende direktør og partner i BLQ Invest. I konsortiet inngår også Ashkan Pouya, gründer av Systematic Growth og Martin Randel, medgründer av energidrikkselskapet Vitamin Well og styreleder i Budbee.

Ingen av dem har direkte erfaring med checkout-løsninger som Klarnas, men BLQ Invest er medeier i det svenske selskapet Ingrid, som er en digital plattform for booking og styring av pakkelevering fra netthandelen.

– På omveier fikk jeg høre at Klarna ønsket å selge sin kasseløsning og meldte min interesse. Gjennom vår investering i Ingrid har vi fått stor forståelse for verdikjedene, sier Kamjar Hajabdolahi i et intervju med Dagens Industri.

Han legger til at han ser naturlige synergier mellom selskapene, men at det ikke finnes noen uttalte ambisjoner om å slå sammen selskapene.

Ellers ønsker han ikke å gå mer i detalj om hva planene er før kjøpet er helt fullført 1. oktober.

Hvorfor er dette interessant? Klarna Checkout ble lansert i 2012, og ble en ganske så umiddelbar suksess. Den var en sterkt bidragende årsak til at Klarna ble en fintech-gigant før noen egentlig hadde begynt å snakke om fintech som en egen bransje.

– Klarna Checkout betyr veldig mye for meg og har hatt en enorm betydning for Klarnas reise, sa Klarna-sjefen Sebastian Siemiatkowski i en pressemelding

Kasseløsningen bidro sterkt til at Klarna fikk et veldig sterkt grep om e-handelsmarkedet i Sverige og Norden. Den dag i dag har Klarna Checkout en markedsandel på 40 prosent i Sverige og over 20 prosent i Norden.

Internasjonalt har man derimot kommet til kort mot aktører som eksempelvis Adyen og Stripe. Det var en innsikt som begynte å synke inn for flere år siden.

– For fem til syv år siden tok vi en strategisk beslutning om å fokusere mer på forbrukerprodukter, sier Klarnas kommersielle sjef David Sykes i et intervju med Dagens Industri.

Med andre ord, begynnelsen til slutten for Klarna Checkout kom allerede da Klarna gikk all in på å bli selskapet som personifiserte trenden med utsatt betaling, kjøp nå, betal senere, BNPL eller hva man nå foretrekker å kalle det.

Det gjorde det mulig for Klarna å gjennomføre sin internasjonale ekspansjon og få et gjennombrudd i USA og Storbritannia, men der har Klarnas BNPL-løsninger med å betale etter 30 dager eller i delbetalinger stort sett vært distribuert ved siden av andre betalingsalternativ som Visa, Mastercard eller Paypal hos nettopp aktører som Adyen og Stripe.

– Vi har samarbeidet med dem for å distribuere våre betalingsprodukter globalt, samtidig som vi har konkurrert med dem i Sverige og Norden. Å få bort den interessekonflikten har vært viktig for oss, sier Sykes til Dagens Industri.

Hva er konsekvensen? På kort sikt vil salget ikke påvirke Klarna veldig mye. I Sykes-intervjuet kommer det frem at rundt 70 prosent av alle betalinger i Klarna Checkout bruker en av betalingsløsninger, så mesteparten av volumet vil selskapet uansett beholde.

I tillegg har man avtalt med de nye eierne om at Klarna skal være standard betalingsmetode i minst fem år i alle markeder.

Det er nok også et klassisk eksempel på rendyrking av virksomheten i forkant av den ventede børsnoteringen.

Betalingsløsninger er et produkt som raskere kan skaleres inn i nye markeder, så med de globale ambisjonene er det logisk at Klarna går den veien.

Å lansere en kasseløsning på et nytt marked krever mye mer arbeid, noe svenskene allerede har erfart. Da er det enklere å gjøre som Klarna gjorde med Dintero i fjor. Inngå partnerskap med lokale checkout-løsninger på nye markeder.

Samtidig gjør det selskapet mer sårbart. Skulle for eksempel Adyen finne ut at noen annen kan levere BNPL bedre enn Klarna, er veien kort til at veldig mye business blir borte over natten.

Hva så med Klarna Checkout, eller hva selskapet vil hete etter hvert? Vil de nye eierne klare å opprettholde markedsandelen i Sverige og Norden i konkurranse med de internasjonale kjempene Adyen og Stripe, med Nets og Dintero eller at Apple meldte om planer for å tilby BNPL-alternativer i Apple Pay med en rekke forskjellige samarbeidspartnere.

Det kan bli tøft, etter hvert som båndene til Klarna blir svakere og svakere.

 Relaterte saker

→ Klarna selger checkout-løsning for 3,4 milliarder
→ Kjøperen av Klarnas checkout snakker ut: «Kalkylen ser bra ut» (Breakit)
Klarna om milliardavtalen: – Større en prislappen (Dagens Industri)
→ (FinShift) Noen sjekker inn, mens andre gjør en checkout

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:
→ (+) Henter 250 millioner kroner: – Skjer ikke fordi vi skal ha pengene til noe spesifikt
→ (+) De vanligste svinderforsøkene mot bedrifter: – Noe av det som gjør at dette fungerer i Norge, er at vi har et tillitsbasert samfunn
→ Hentet 42 mill. fra eierne, men leverte røde tall
→ «Fintech-profil» blir sjef for DLA Piper i Norge
→ Investerer i fremtiden for banken og Kron
→ (+) Obos-banken forlenger avtalen med Tietoevry – jobber med helautomatiske låneprosesser
→ (+) Kritiserer Vipps-gebyr på fire prosent: – Rett og slett ran på høylys dag
→ (+) «Svært sannsynlig» at bankansatte blir fortrengt av KI, ifølge ny rapport
→ En tastefeil gjorde at SB 1 Sørøst-Norge utbetalte 250.000 kroner for mye – har ikke rett på å få pengene tilbake
→ Apple inngår forlik med EU – unngår gigantbot
→ – Da Bank Norwegian ble tatt av børs, døde mye av interessen for oss andre nisjebanker
→ Danske Bank uenig i Finansklagenemndas avgjørelse i Vipps-svindel


 

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?