Onsdag 19.04.23

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Kameos etterlengtede superinvestor

2. Apples finansielle muskelkraft

3. Vipps uventede avhopp

Vil du lese alle Shifters Fintech-nyheter som blir omtalt her?

FOLKEFINANSIERING

En institusjonell suksessfaktor

Hva er saken? Folkefinansieringsselskapet Kameo kunne denne uken fortelle at nærmere halvannet års arbeid med due diligence-prosesser og analyse av kredittvurderingsmodeller hadde endt i suksess.

Europas fjerde største kapitalforvalter, Insight Investments, skyter til 700 millioner kroner. De plasseres i et nyopprettet datterselskap til Kameo, og skal gjøre det mulig for Kameo å gjennomføre flere og større lån enn tidligere.

Til å begynne med vil pengene bare være tilgjengelige for svenske prosjekter og da først og fremst i bygging av mer energieffektive boliger.

Målet er at pengene etter hvert også skal kunne tas i bruk for prosjekter i Norge og Danmark. I Norge må Kameo imidlertid vente på at det nye folkefinansieringsregelverket endelig blir innført. Å ha 700 millioner kroner til rådighet fra en stor investor, hjelper ikke mye når det er satt en investeringsbegrensning på en million kroner per investor og år.

som skal brukes til å som med en forvaltet kapital på 737 milliarder euro, er Europas

Hvorfor er dette interessant? Folkefinansiering har jo, slik navnet tilsier, vokst frem som en mulighet for folk flest plassere sparepenger i nye alternative investeringsobjekter som unoterte aksjer eller å låne ut pengene til bedrifter, eiendomsprosjekter og privatpersoner i utbytte mot en attraktiv risikojustert avkastning, med andre ord en rente som er vesentlig høyere enn den bankene gir på sparing.

Interessen har vokst fra år til år. Totalvolumet i det norske folkefinansieringmarkedet har siden FinShift skrev den første saken på temaet økt fra 892 millioner kroner til 2,35 milliarder, og antallet folkeinvestorer er blitt stadig flere. I Kameos tilfelle teller «crowden» nå over 40.000 investorer.

Men tusenvis av folkeinvestorer løser ikke i det lange løp ikke den andre drømmen til først og fremst de lånebaserte folkefinansieringsselskapene – å bli et helt naturlig alternativ til bankene for mellomstore selskaper i behov av kapital.

Kameos Sebastian Harung forteller at mer enn halvparten av prosjektene som blir godkjent i Sverige, vil låne 50 millioner kroner eller mer. Det største lånet er på 170 millioner kroner. Selv med en oppdeling i flere trancher kan det være tøft å basere hele utlånsvirksomheten på en «crowd».

Med større institusjonelle investorer får man både pose og sekk. Plattformen kan tiltrekke seg flere større prosjekter, fordi eiendomsaktørene vet at det er større sannsynlighet å få fullfinansiert prosjektet, og for småinvestorene åpner seg en mulighet for å få bedre investeringsobjekter.

Hva er konsekvensen? Sebastian Harung er ikke i tvil om hva det vil bety for Kameo å få den første institusjonelle investoren. En aktør som har mer enn et halvt oljefond under forvaltning på vegne at pensjonsfond og kommuner over hele verden.

– For Insight er dette et bittelite beløp, for oss er det en «gamechanger». For å kunne øke utlånsvolumet trenger vi flere fundingben å stå på, sier Harung i Shifter, og forklarer at det raskt kan bli mer:

– Vi begynner med 700 millioner, men klarer vi å levere kan vi få tilført flere milliarder via denne fasiliteten, fortsetter han.

Det skulle ikke overraske om Kameos fremste konkurrenter på det nordiske markedet Fundingpartner og svenske Tessin jobber på spreng for å finne seg lignende partnere. Fundingpartners Geir Atle Bore har jo vært tydelig på at satsingen på obligasjonslån krever en delvis ny investorbase, med family offices og andre større investorer.

Når norske eiendomsprosjekter eventuelt skulle kunne bli en del av investeringsporteføljen til Insight, er det bare Finansdepartementet som kan svare på, og der har det tilsynelatende vært lite aktivitet på området det siste året.

– Det er trist, for med tilsvarende regelverk som i Sverige og Danmark, kunne vi blitt reell bankutfordrer også i Norge, sier Harung.

Relaterte saker

→  (+) Kameo: – Med samme regelverk som i Sverige, kunne vi blitt reell bankutfordrer også i Norge
→ (+) Fundingpartner blir investeringsbank: – Vi har lyktes med lånene til S-en i SMB, nå går vi for M-en.

BIG TECH

Apple flekser finansmusklene

Hva er saken? Apple lanserer sparekonto for sine amerikanske brukere av Apple Card. Det skjer i samarbeid med storbanken Goldman Sachs.

Apple Card-brukerne får nemlig 2-3 prosent cashback på alt de betaler med sitt kort. De pengene har hittil gått inn på en brukskonto i Apples lommebok, men nå skal kunden også kunne la pengene forrente seg. Rentetilbudet er heller ikke til å kimse av. 4,15 prosents rente er riktignok ikke det aller beste amerikanere kan finne på markedet, men det er fortsatt mer enn ti ganger bedre enn gjennomsnittstilbudet fra amerikanske banker som ligger på 0,37 prosent.

Kontoen er avgiftsfri og har ingen krav om på minimumsinnskudd. Sparekontoen er heller ikke begrenset å til å ta hånd om cashback-pengene. Det som vil kan flytte sparepengene fra andre banker til Apple-kontoen i Goldman Sachs.

Med Goldman som bankgarantist kan man nemlig sette inn opptil 250.000 dollar, som kjent fra Silicon Valley Bank-kollapsen er jo det grensen for innskuddsgaranti i USA.

Nettopp SVB-kollapsen har satt turbofart på uttak fra innskuddskontoer, blant annet på grunn av dårlig rente. Dette er noe som er ventet til å forsterkes etter tilbudet fra Apple og Goldman. Samme dag som sparekontoen ble lansert, kunne tre store forretningsbanker, Charles Schwab, M&T Bank og State Street rapporterte om fallende innskuddsnivåer i første kvartal.

Hvorfor er dette interessant? Apple har ikke hastverk med å bygge sitt finansielle univers. Etter hvert begynner det likevel å vokse frem et ganske så imponerende økosystem der Apple bruker sin Wallet-app for å samles dem på et sted.

I 2014 kom Apple Pay (i Norge drøyde til 2018 før de første norske bankene åpnet for den mobile lommeboken). Dermed begynte folk å venne seg til tanken å betale med mobilen. Det er en prosess som har tatt lang tid, og fortsatt er det slik at en majoritet foretrekker å bruke et fysisk kort til å betale.

I 2019 ble Apple Card lansert, også det i samarbeid med Goldman. Gjennom å tilby cashback på alle kjøp med Apple-kortet gjorde man det attraktivt å koble det til Apple Pay-løsning i stedet for andre kredittkort. Apple Card er imidlertid ikke lansert utenfor USA etter nesten fire år på markedet.

I slutten av mars i år kom så Apple Pay Later, og dermed muligheten til å dele opp kjøp på mellom 50 og 1000 dollar i fire like store betalinger i løpet av seks uker. Kreditten her håndteres imidlertid ikke av Goldman Sachs, men av et eget datterselskap kalt Apple Financing LLC.

Denne uken kom så sparekonto med høyrente.

Litt utenfor det direkte tilbudet til forbrukerne er Apple også i ferd med å bygge seg en sterk posisjon når betalingsterminaler går fra å være hardware-baserte til å bli software-baserte. Det gjør at klossene vi i dag tæpper kort eller telefon på i butikkene kan erstattes av en Iphone eller hvilken som helst håndholdt enhet.

Hva er konsekvensen? At Apple er på vei å bli en formidabel utfordrer, ikke bare for banker, men for de fleste andre finansielle aktører, er det nok ikke tvil om.

Men er Apple på vei å bli en bank? Det er ikke alle fullt så sikre på.

«Apples virkelige styrke er at selskapet tjener penger på å selge telefoner og datamaskiner og tjenester som ikke er bankrelaterte. Jeg tror Apple kan klare å ta ut økonomien i være bank uten å faktisk bli en bank», sier Christian Owens, sjef i betalingsselskapet Paddle til Financial Times.

Owens mener samarbeidet er med Goldman er et godt eksempel. Apple bruker merkevare sin ut mot kundene, tar en fet margin av inntektene, og overlater alt underliggende ansvar (som innskuddsgarantier og regulering) til Goldman.

Hva så med Norge? Med tanke på at Apple Pay fortsatt er det eneste produktet som er lansert utenfor USAs grenser, er nok det ikke slik at man verken kan håpe eller frykte (avhengig av om du er bank eller forbruker) for at tilbudet kommer hit med det første.

Relaterte saker:

→ Apples angrep på bankene starter med innskudd­s-rente på 4,15 prosent
→ (+)Apple og Goldman tilbyr amerikansk sparekonto med 4,15 prosents årlig rente (Financial Times)
→ (+)Innskuddkunder tar ut nesten 60 milliarder dollar fra tre amerikanske banker samtidig som presset øker fra Apple (Financial Times)
→ Apple Cards nye høyrentekonto er nå tilgjengelig og tilbyr en rente på 4,15 prosent (Apple)

ANNONSE

VIPPS

Et overraskende avhopp

Hva er saken? MobilePay-sjef Claus Bunkeborg hopper av etter bare et halvår som leder for vekstinitiativer, landssjef for Danmark og viseadministrerende direktør i det sammenslåtte Vipps MobilePay.

– Noen ganger etablerer man en ny relasjon med de beste intensjoner. Så må man bare erkjenne at det ikke blir som forventet, og at det da er best å gå hver sin vei. Dessverre har det blitt konklusjonen om min rolle i Vipps Mobilepay-fusjonen. Vi skilles som venner og jeg ønsker virksomheten det beste.

Slik lød Bunkenborgs usedvanlig kontante forklaring til avhoppet i forrige uke.

Hvorfor er dette interessant? Når sjefen for det ene av to fusjonerte selskap forsvinner allerede etter et halvår og formulerer seg slik, pleier det å være et tydelig tegn på at noe i de opprinnelige planene gått skeis.

Av Vipps har det ikke mulig å få noen ytterligere detaljer. Da FinShift spurte, ble det bare henvist til uttalelsene i pressemeldingen og de rosende ordene fra Rune Garborg: «Claus har vært en viktig samarbeidspartner for meg og teamet for å realisere drømmen om Vipps MobilePay».

Det er heller ikke mer enn to måneder siden de Garborg og Bunkenborg var i Brussel sammen og la frem sine argumenter til hvorfor EUs konkurransemyndigheter må tvinge tech-giganten til å åpne Iphone for andre mobile lommebøker enn Apple Pay.

Heller ikke i danske medier har det kommet frem noen svar på årsaken til avhoppet. Da Bunkeborg i forrige uke la frem 2022-resultatet og et tap på 342,5 millioner danske kroner lot han også antyde at tiden for gratis vennebetaling i Mobilepay kunne gå mot slutten.

Den er den eneste uttalelsen FinShift har funnet som på noen måte skulle kunne tolkes som sprikende mening på et tema. Men Vipps tar seg allerede betalt for overføringer over 5000 kroner og vennebetalinger er uansett ikke det Rune Garborg har vært mest opptatt, da han har snakket om fusjonen. Det er dermed ikke en veldig sannsynlig årsak.

Hva er konsekvensen? Norske banker har hatt full kontroll på eierskapet i det nordiske lommeboksprosjektet hele veien. Da fusjonsplanene første ble kjent var eierbrøken Norske banker: 65%; Danske Bank: 25%; og Pivo-eier OP Financial Group: 10%. Etter at Pivo fikk nei til å være med av EU, ble brøken endret til 72,2 % til norske banker og 27,8 %. til Danske Bank.

Det er vel ikke helt usannsynlig at den norske dominansen internt i selskapet vil bli enda mer påtagelig etter Bunkeborgs avhopp. I pressemeldingen kom det bare frem hvem som tar over rollen som sjef for Danmark.

Om det blir en ny viseadministrerende eller hvem som tar over vekstinitiativene ble det ikke sagt noe om i pressemeldingen.

Relaterte saker

→ Skulle få Vipps til å vokse, men nå slutter Mobilepay-sjefen etter kun seks måneder
→ Vipps til angrep på Apple bak lukkede dører i EU
→ (+) Gratis bruk av MobilePay kan snart være over (Børsen.dk)

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ Sbanken Bedrift legges ned
→ Ny innovasjons­­direktør i DNB
→ Ny direktør i Finanstilsynet
→ (+) Fintech ikke lenger investorenes favoritt
→ (+) Lokker småsparere med mangedobling (Finansavisen)
→ Nytt krav til systemrisikobuffer fra EU: – Dette vil styrke konkurransevilkårene for norske banker (FinansWatch)
→ (Kronikk fra Monio) -Vi er ikke så dårlige (E24)
→ Mastercard lanserer verktøy for grensekryssende betalinger (Finextra)
→ Venmo og Paypal åpner opp for vennebetalinger på tvers av plattformer (Finextra)

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?