Onsdag 18.10.23

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

I dagens utgave får du lese mer om:

1. PDS3

2. Svadasvar

3. Bildesøk

Vil du lese alle Shifters Fintech-nyheter som blir omtalt her?

REGULERING

Nå kommer PSD3 - men det vil ta tid

Hva er saken? Etter PSD2 kommer PSD3, og da skal finansbransjen til sist begynne å bevege seg fra open banking til open finance. Slik har det vært sagt i flere år nå.

Og mens fintech-selskaper har kranglet med banker og finanstilsyn om mer eller mindre fungerende PSD2 API-er de siste årene, har EU i relativ stillhet faktisk jobbet videre med neste steg.

Nå begynner disse planene å materialisere seg, og dermed inviterte Cicero Consulting og Finance Innovation til Norges sannsynligvis første frokostmøte med PSD3 i overskriften.

Oppmøtet var stort, og blant dem som ville høre mer, var det ikke bare folk fra banker og fintech-selskaper. Forsikringsbransjen bidro også med et betydelig antall besøkende.

Det var ikke så rart, forsikringsselskapene er kanskje dem som vil merke det nye regelverket mest av alle og må forberede seg på å gjøre den samme jobben som bankene måtte gjøre med PSD2. Eller, som Bård Slaatelid fra Vipps konstaterte under paneldebatten:

– Nå er det forsikringsselskapenes tur til å føle hva betalingsselskaper og banker har hatt å stri med de siste årene.

Ikke overraskende blir det et nytt PSD3-direktiv som følger etter PSD2. Enda viktigere er det imidlertid at det kommer en ny EU-forordning kalt Fida - Financial Information Data Access Regulation. Ifølge Pwc-partner Daniel Næsse, som fortalte om nyhetene i den kommende reguleringen, er det Fida som vil være nøkkelen til å ta den europeiske finansbransjen over i en open finance-verden.

Hvorfor er det interessant? Med PSD3 og Fida er det ikke lenger bare bankene som må dele data med andre. Nå vil det bli nødvendig for alle finansforetak, det være seg de som jobber med forsikring, kredittvurdering, pensjon, krypto eller folkefinansiering.

Dataene som deles vil ikke lenger bare komme fra brukskontoen i banken. Lån, sparing, kreditter, aksjer, fond, kapitalforsikring, eiendom - ja, stort sett det meste av finansiell data som kan deles, skal deles.

Ifølge Næsse er det Fida som er den mest nytenkende og ambisiøse delen av den kommende pakken. Den introduserer to nye begreper; «data-user» og «data-holder». Databrukeren er vanligvis tredjepartsaktøren som spør en kunde om få bruke dennes data for å utføre en tjeneste. En data-holder er dermed den som passer på dataene, altså den finansinstitusjon som har kontrollen over kundedataene.

Disse er viktige for noen av de nye funksjonene som skal introduseres. Blant annet må en «data-holder» kunne tilby kunden et dashboard som viser hvilke data som blir delt og har vært delt de siste to årene, og en mulighet for at kunden kan slå av og på delingen.

Fida inneholder også et forslag om at data og måten den presenteres på må standardiseres. Ifølge Næsse skal bransjen selv avgjøre detaljene, gjennom såkalte «financial data sharing schemes», som blir en slags juridisk enhet der folk fra alle leire blir pålagt å delta i standardiseringsarbeidet.

Det høres ut som en lærdom fra PSD2 og utfordringene med å få banker og fintech-selskaper til å snakke samme API-språk. Men å få store finansaktører til å bli enige om noe som er til det felles beste, er jo som kjent ikke helt uten fallgruver.

EU har likevel satt opp noen rammer. Dataene skal deles umiddelbart, kontinuerlig, i sanntid, og være gratis for kunden.

Disse datadelings-schemene skal også bestemme godtgjørelsen for databruk. Det innebærer at «data-holders» kan få betalt for dataene som deles. Ifølge Næsse skal det begrenses til erstatning for kostnader, men det er likevel en forskjell fra PSD2. Da ble bankene pålagt å dele data uten å få noe igjen for det. Det er noen som mener at det bidro til at bankene dro benene etter seg.

Hva er konsekvensen? EUs mål er å kunne fatte et vedtak i løpet av 2024. Det skulle bety at PSD3 og Fida på papiret kan tre i kraft i løpet av 2025 eller inn i 2026.

I den etterfølgende paneldebatten med Andreas Mjelde fra Two, Trond Inge Østbye fra Nordea, Baard Slaatelid fra Vipps, Bent Gjendem fra Finance Innovation og Daniel Næsse fra PwC, var enigheten nærmest total både om at finansnæringen trenger open finance og at tre år er alt for kort tidshorisont til å kunne se noen resultater.

– Hvis vi hadde sagt 5, 6, 7 år, ville jeg sagt ja i større grad. Men det er superviktig at vi allerede nå begynner å forbedre oss på en helt annen bransje der vi som etablert bank forstår vi må skape verdi for våre kunder også utenfor bankens tradisjonelle «fire vegger», sa Trond Inge Østbye.

– Erfaringen er at dette er en reise. Det viktigste EU har gjort er å peke ut en retning, Fida er bare det siste stoppet på den reisen. Det er det vi lærer oss underveis som er det viktige, mente Baard Slaatelid,

Panelens fintech-alibi Andreas Mjelde var den som prøvde å provosere mest. Han mente at PSD2 først og fremst ble en fantastisk advarsel til bankene og at det til syvende og sist var DNB og kanskje noen store banker til som virkelig tjente på innføringen. Dette fordi de fikk en periode til å omstille seg der reguleringen likevel var så løs i sømmene at de fikk på plass nye produkter som posisjonerte dem bedre inn mot open banking.

Mjelde var heller ikke sikker på om PSD3 egentlig er så veldig viktig for Norge.

– I Norge er vi allerede gode på samarbeid og har vært det lenge, Norge trenger kanskje ikke PSD3, men hvis Norge skal samarbeide med resten av Europa, eller hvis en norsk bedrift enten det er en bank eller fintech, har en ambisjon om å gå utenfor Norge, så blir det nødvendig.

Daniel Næsse var også inne på at PSD2 ikke ble det som fintech-selskapene hadde tenkt seg og at de fant ut at det å brøytekjøre ikke førte til så mye.

– Med de nye forslagene fra EU, håper jeg at det vil vokse

frem en mye bredere bransje, med langt flere fintech-selskaper enn i dag, sa Næsse

Relaterte saker
→ Unødvendig svartmaling av norsk fintech – bransjen er fortsatt ung

REGULERING

Ministersvada

Hva er saken? «Ditt innspill om harmonisering av regelverket for folkefinansierte prosjekter er interessant. Jeg ser at Norge kunne fått enda flere spennende gründerprosjekter om gründerne hadde et supplement til bankene. Jeg kan forsikre om at finansministeren er på saken.», skrev næringsminister Jan Christian Vestre i et debattinnlegg i Finansavisen i helgen.

Det var et tilsvar til et innlegg fra Kameo-gründer Sebastian Harung, som etter å ha vært invitert til Vestres gründermøte om næringspolitikk måtte komme med et aldri så lite hjertesukk over mangelen på samordning mellom nærings- og finansdepartement.

«Jeg savnet finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), for uten samarbeid med finanspolitikken, vil Vestres forsøk på å fremme gründerskap og skape flere norske enhjørninger ikke lykkes», skrev Harung.

I møtet fortalte han nemlig Vestre om folkefinansieringsselskapenes lange venting på et nytt regelverk, som har ligget til behandling på finansdepartementet i to års tid, og behovet for å få det innført.

« … akkurat nå hindrer de (Finansdepartement, reds anm) vekst ved å ikke iverksette EU-forordningen for folkefinansiering, som ville ha styrket forbrukerbeskyttelsen og muliggjort skala og vekst for konseptet i Norge, samt forenklet norske investeringer i byggeprosjekter til entreprenører og gründere», skrev Harung om hva han mente var et akutt problem for bransjen, og oppfordret Vestre og Vedum til å samsnakke bedre.

Hvorfor er dette interessant? En EU-harmonisering av regelverket for bedrifter som driver med folkefinansiering, er en prosess som har pågått i lang tid.

Det ble vedtatt på høsten 2020 og trådte i kraft 10. november 2021. En måned senere konkluderte Verdipapirlovutvalgets utredning med at forordningen må innføres i Norge. Utvalgets forslag ble sendt ut på høring på nyåret og i april var svarene innlevert til departementet. Siden da har lite skjedd.

I august i fjor spurte Shifter Finansdepartement om status. Det skriftlige svaret ble da: «Departementet jobber for tiden med å følge opp høringen, men det er for tidlig å si når en eventuell proposisjon vil bli fremmet».

Riktignok så EU-kommisjonen selv til å gi aktørene mer tid. I fjor sommer forlenget de den endelige fristen da alt må være på plass til 10. november i år. Altså om mindre enn en måned.

Som fremgår av Harungs spørsmål har det fortsatt ikke kommet en proposisjon fra Finansdepartementet.

Selv om Vestre selvfølgelig ikke kan ta ansvar for hva som skjer eller ikke skjer i et annet departement. blir likevel litt spesielt når han velger å kalle Harungs etterlysning av en startdato for EU-forordningen om folkefinansiering for «innspill» og at det er «interessant».

Det fremstår mest som et klassisk svadasvar fra en politiker som vil unngå å snakke om ting som ikke passer med narrativet hans – at den nåværende regjeringen fører en aktiv gründerpolitikk og den nylig foreslåtte pakken på 220 millioner kroner vil monne.

At startup-Norge er lite imponert over den politikken, kommer tydelig frem i en rekke debattinlegg på Shifter. Selv om den kritikken i høy grad handler om skattepolitikk og økonomiske insentiver, mer enn om fintech-regulering, koker det likevel ned til samme sak som Sebastian Harung etterlyser:

Skal Norge klare å få en næringspolitikk som hjelper, må Vestre og Vedum begynne å samordne seg.

Hva er konsekvensen? Det store spørsmålet er da om Vestre og Vedum virkelig klarer å trekke tauet i samme retning. Om vi går tilbake til EU-forordningen.

I sitt svar til Harung skriver Vestre at: «Jeg kan forsikre om at finansministeren er på saken.»

Vel, finandepartementet har brukt nærmere to år på ikke å komme i mål med arbeidet. Noen uker før EU-kommisjonens utvidede frist skal tre i kraft, har bransjen har så vidt kjent enda ikke fått noen svar på hva som skal gjelde på de punkter der EU-forordningen og norsk lovgivning ikke stemmer overens.

Allerede i august i fjor sa Kameos juridiske direktør, Linn Hoel Ringvoll til Shifter:

– Nå får vi regulering av noe som ikke har vært regulert i Norge. Det vil påvirke skatteregler, prosessregler, finansavtaleloven og andre regler. Å se på dette, er en jobb Finansdepartementet må gjøre i høst, sier Ringvoll.

At norske folkefinansieringsaktører fortsatt mangler svar og at det fortsatt ikke er fremmet en proposisjon fra departementet fremstår i betydelig større grad som at finansministeren IKKE er på saken.

Relaterte saker
→ (Debatt) Vestre må snakke mer med Vedum (Finansavisen)
→ (Debatt) Tenk stort (Finansavisen)
→ Nytt regelverk skulle gi folkefinansiering et løft. Nå er det satt på vent

HANDEL

Klarna møter Google i ny søkekamp

Hva er saken? I forrige uke var det dags for Klarnas store høstlansering Spotlight Fall. I klassisk Apple-ånd prøver den svenske fintech-giganten å skape blest rundt produktnyhetene.

I år handlet det mest om AI-drevne produkter og hva Klarna har fått til etter at de som første fintech-selskap i verden fikk en egen integrasjon med Open AIs ChatGPT.

– Akkurat som internett ga oss tilgang til informasjon, så gir AI oss tilgang til intelligens, kontekst og personifisering. Vi har tatt i bruk dette for å bygge bro mellom den fysiske og den digitale verdenen. Det gjør vi gjennom å koble sammen hvordan mennesker blir inspirert av hvordan datamaskiner søker. Jeg er superstolt over at Klarna leder denne revolusjonen innenfor retail, uttaler Sebastian Siemiatkowski i forbindelse med produktlanseringen.

Hvorfor er dette interessant? Den største nyheten var den såkalte «shoppinglinsen». Kort forklart betyr det at Klarna har kommet opp med en måte å bruke kunstig intelligens for å omvandle bilder til søkeord som så kan gi brukeren av Klarna-appen beste kjøpstilbud på noe som hen nettopp har fotografert.

Eller «snap it, search it, shop it» som den korte, effektive engelske beskrivelsen lyder.

ifølge Klarna kan «shoppinglinsen» identifisere over 10 millioner forskjellige objekter. Disse matches mot mer enn 50 millioner butikktilbud i Klarnas søk- og prissammenligningsverktøy, Svaret kommer ikke bare med pris, men også med produktinformasjon, vurderinger og forslag på lignende produkter.

I et førsøk på å gjøre Klarna-appen mer brukt også når brukeren befinner seg i fysisk butikk har selskapet åpnet for å skanne strekkoden på en vare i butikken og få frem omtrent den samme informasjonen som om man tar et bilde av produktet.

Ifølge Klarna skal begge funksjonene bli tilgjengelige i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Storbritannia, men da FinShift skulle teste var det ikke mulig å finne en måte å fotografere et produkt og få frem pris, verken som norsk eller svensk bruker.

Hva er konsekvensen? Selv om FinShift ikke fikk testet ut hvor flink Klarnas nyhet er til å gjenkjenne ulike produkter, høres tjenesten ut som noe som faktisk kan påvirke måten Klarna-brukerne velger å handle ting på.

Det Klarna ikke snakker så mye om, er at de ikke er alene om å transformere bilder til søk til kjøpstilbud. Den store amerikanske søkegiganten lanserte Google Lens allerede i 2017 og gjorde det mulig å omvandle bilder på en nettside til kjøpstilbud i 2021. Nå ser det ut til at Google har brukt sin egen AI-modell Bard til å ta frem løsning som i høy grad minner om det Klarna skriver om sin egen tjeneste.

Dermed er det vel lagt til rette for fortsatt kamp om shoppingkundene mellom Klarna og Google.

Da Klarna betalte ni milliarder kroner for prissammenligningstjenesten Pricerunner for nesten to år siden konkluderte den globale produktsjefen David Fock med at Klarna «bedret forbrukernes mulighet til å finne rett produkt og betale for den på den måte som passer dem best» og slo fast at:

«Oppkjøpet sementerer også at Klarna ikke er en markedsplass, men et konkurransekraftig alternativ til Amazon, Google og Facebook for våre bedriftspartnere».

Omtrent som i dag, med andre ord.

Relaterte saker:

→ AI bak de største nyhetene i Klarnas høstlansering

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ (+) Horde kaster seg på ChatGPT-bølgen
→ Slutt for mobilbetaling-startup brukt av Narvesen og Backstube
→ (Innlegg) «Et heiarop til de som prøver å skape morgendagens næringsliv - også de som går konkurs»
→ (+) Norsk gründer sikret skyhøy prising - til nordisk fintech-startup å være
→ Folkeinvest passerte milliarden
→ Hun investerte gründermillioner for storbanken, nå går hun inn i venture-teamet hos ny gigant

→ Aritma henter direktør fra Autostore
→ Afrikansk betalingsselskap henter 500 millioner kroner
→ NBX inngår nytt samarbeid: – Kommer til å bli en del av vår kjernevirksomhet
→ DNB-toppens tre tips for at kunstig intelligens virkelig skal bety noe for selskapene
→ Fikk sparken i selskapet til påstått bitcoin-oppfinner
→ Misforståelse sendte NBX på straffe­benken til Oslo Børs

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?