Onsdag 17.04.2024 (1)

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

God morgen. Velkommen til ukens FinShift. Neste uke blir det et kort opphold på grunnn av 1. mai. FinShift er tilbake igjen den 8.

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Fintech-optimisme

2. Shopping-pessimisme  

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

Fintech på vei opp av bølgedalen?

Hva er saken? Fintech-bransjen har vært gjennom noen tøffe år, særlig hva gjelder muligheten til å hente penger. Etter toppåret 2021, da et fintech-selskap kunne hente penger like enkelt som et KI-selskap gjør i dag, har det vært begrenset med lyspunkter.

Ifølge KPMGs undersøkelse Pulse of Fintech sank den globale investeringsaktiviteten i fintech fra 225,8 milliarder dollar i 2021 til 113,7 milliarder dollar i 2023. Trenden var den samme i Europa og her hjemme i Norge.

Og i løpet av fjoråret mistet fintech også tronen som den sektoren som fikk mest penger fra investorene.

Men kanskje, kanskje kan noe være i ferd med å snu. Da Sifted for noen uker siden presenterte tall for den europeiske investeringsaktiviteten i tidligfase-selskaper i første kvartal, ble det gjort et poeng av at fintech var tilbake som den sektoren som fikk mest penger, ifølge data innhentet fra Dealroom.

Nå skal vel ikke 208 millioner euro, cirka 2,4 milliarder kroner, for hele Europa tas som et tegn på at pengene begynner å sitte løst igjen. Det viser likevel at appetitten for fintech ikke er helt borte.

Hvorfor er dette interessant? I Norge fikk fintech-bransjen seg et skudd for baugen i fjor høst. Først la Finansforbundet og Ontogeny Group frem sin fjerde statusrapport om norsk fintech, men med et ganske så dystert budskap.

– Nå har inntektsveksten stoppet opp, hvis vi ser på fintech-segmentet uten de digitale bankene. Dette samtidig som de akkumulerte underskuddene fortsetter å vokse. Det er en ganske negativ trend, sier Marius Nordkvelde, director i Ontogeny Group, som har sammenstilt rapporten på vegne av Finansforbundet.

Kort tid etterpå meldte fintech-pioneren The Factory at til det nye fondet man hadde begynt å se på, var fintech blitt for snevert.

– Fintech kan ikke lenger være hovedområdet for oss. Det er ikke det vi ser på som det mest spenstige i dag, sa The Factory-sjef Ingar Bentsen i Shifter.

En trio som ikke så helt mørkt på situasjonen allerede i fjor var investorene Vidar Aksland fra Finstart Nordic, Johan Lorenzen i danske Upfin, og Armando Coppola i svenske Wellstreet Capital. De kunne alle melde om investeringer i løpet av året. Aksland hadde sluttført tre investeringer i løpet av sommeren i fjor, og danske Lorenzen var relativt optimistisk etter å ha gjennomført syv investeringer på drøyt ett år etter oppstarten av fondet.

– Det har vendt i et tempo som vi ikke helt hadde regnet med, sa Lorenzen i september i fjor.

Hva er konsekvensen? Da trioen Aksland, Coppola, og Lorenzen møttes på scenen under Norway Fintech Festival, var det fortsatt optimisme å spore.

Johan Lorenzen kunne fortelle at Upfin hadde investert i ytterligere tre nye selskaper. Han mente også at Upfin har en fordel av å ikke ha startet før et stykke ut i 2022. Da var verdivurderingene allerede kommet ned fra de mest oppblåste nivåene.

– Jeg tror vi er over det verste og at vi forhåpentlig ser en utflating av de største opp- og nedturene for fintech de kommende årene. Det vil være bra, særlig for tidligfaseselskaper, sa Lorenzen fra scenen og pekte på utfordringene for selskapene som mangler «track record» å vise til, når alle investorer har sett etter inntekter i stedet for vekst.

Armando Coppola avslørte at han hadde signert et par nye avtaler de siste ukene, men at han fortsatt ikke hadde funnet sitt første selskap å investere i, til tross for at han hadde sett på en god del og også hadde vært i omfattende samtaler med et par. Han har imidlertid ikke gitt opp håpet.

Coppola har tidligere fortalt at fintech-selskap som bygger sin forretningsmodell på regelverk og infrastruktur er det beste han kan tenke seg. Om de i tillegg har en klar plan om å bli cash-positive i løpet av 18-24 måneder, er det enda bedre.

Det beste med det tøffe fjoråret, ifølge Coppola, var at de mest «fluffy» forretningsmodellene ble borte og at han i høy grad ble møtt av gründere som hadde tatt inn over seg at man må begynne å tjene penger i relativt nær fremtid.

– Det er veldig positivt å se at det kommer stadig flere selskaper som har med seg en sunn forretningsmodell fra starten av, sa Coppola.

Vidar Aksland har ikke utvidet porteføljen siden i fjor høst, men er i likhet med sine to investorkollegaer opptatt av å se etter en fungerende forretningsmodell, en bra «product-market fit», og en plan for lønnsomhet.

Som leder for et fintech-fond eiet av en bank, ser han etter selskaper som passer inn og kan styrke forretningen til Sparebank 1 SR-Bank.

– Men det er viktig at selskapene vi investerer i ikke er altfor avhengige av oss. De må kunne skalere på egen hånd. Noen av de beste selskapene i vår portefølje er mer tech-selskaper enn fintechs. Det er en god egenskap når det kommer til skalering, sa Aksland.

→ Fintech tilbake på toppen og Storbritannia beholder tittelkronen (Sifted)
→ (FinShift) Voldsomt oppsving i fintech-investeringer
Globale fintech-investeringer kollapser i 2023
→ (+) Fem på fintech-festival: «Med all ny teknologi er visjonene veldig store, og er praksisen litt annerledes»
→ (+) Ny rapport om norsk fintech: «Man må bare erkjenne at det er et særlig tungt år»
→ (+) The Factory snur seg vekk fra fintech

KLARNA

«Sosial shopping» – en milliardfiasko

Hva er saken? Klarna selger sin virksomhet for «sosial shopping» til det svenske selskapet Bambuser, som er et av verdens største selskaper innenfor nisjen «video commerce».

I en pressemelding fra Bambuser kommer det frem at selskapet betaler maksimalt 15 millioner svenske kroner for å ta over virksomheten.

Det er omtrent en hundredel av det Klarna betalte for den britiske startupen Hero, som var opphavet til hele satsingen.

I juli 2021 betalte nemlig Klarna cirka 1,4 milliarder kroner for å få lagt beslag på Hero. Oppkjøpet var en del av Klarnas nesten absurde shopping-bonanza i 2021. Det endte til slutt med at Klarna brukte 13,75 milliarder på ti oppkjøp.

Hvorfor er dette interessant? Ideen med «sosial shopping» er at den som handler på nett skal kunne ta kontakt med butikkmedarbeidere via video, chat eller tekstmeldinger. Dette for å skape en situasjon som ligner mer på det å være i en butikk, selv om kjøperen sitter hjemme foran datamaskinen.

Både «sosial shopping» og den nærbeslektede «live shopping» (en glorifisert TV-Shop for internett-generasjonen) var på tidspunktet for Hero-oppkjøpet to asiatiske megatrender, som Klarna trodde kunne få et gjennombrudd også i Europa og USA.

Klarna-sjef Sebastian Siemiatkowski hausset som vanlig opp hva Hero kunne bety for selskapet. «Oppslukende kjøpsopplevelser er noe som forbrukere vil forvente seg når de shopper online i dag, og varemerker som vil ligge foran, vil forsyne kundene sine med en mangfoldig og interaktiv måte å handle produktene på», uttalte han i juli 2021.

Åtte måneder senere var optimismen fortsatt til stede. Integrasjonen med Klarna var i full gang, og produktsjef David Fock fortalte Shifter at Hero, og to av de andre storkjøpene fra oppkjøpsfesten året før, Apprl og Pricerunner, alle var sterke komplement til Klarnas «pre-purchase»-segment.

Ytterligere et år senere, i april i fjor, var budskapet blitt et annet. I et intervju med Dagens Industri fortalte markedssjef David Sandström at satsingen ikke helt hadde gått etter planen.

«Det gikk skeis, må jeg ærlig si», sa Sandström og fortsatte:

«Vi ser mye til Kina, som vi gjerne tror ligger fem år foran oss. Iblant er de virkelig det, andre ganger ligger de på en parallell bane som aldri krysser vår».

Hero-satsingen ble døpt om til «Ask Klarna» og et nytt forsøk ble gjort som en personlig shoppingassistent ved kjøp av luksusprodukter.

Noe som heller ikke kan ha slått an særlig bra, med tanke på sist ukes salg.

Hva er konsekvensen? Kjøperen Bambuser fremstår som fornøyde. I pressemeldingen skriver selskapet at man regner med å få tilført 10–14 millioner svenske kroner i årlige abonnementsinntekter på kort sikt og en betydelig vekst i både ARR og EBITDA på lenger sikt.

«Kjøpet stemmer perfekt med vår visjon», sier Bambuser-sjefen Maryam Gaharemani i pressemeldingen.

Klarna på sin side ser ut til å ha funnet svaret i kunstig intelligens. Intervjuet med Sandström fant sted kort tid etter at Sebastian Siemiatkowski hadde sett til at Klarna ble et av de aller første selskapene med en egen Chat GPT-plugin.

Produktsjefen snakker om at et kjøp ikke lenger begynner med et søk, men med en anbefaling (for øvrig enda en kinesisk megatrend). Det vil ende med e-handel 3.0, der målet er at produkter skal finne mennesker - ikke omvendt, og da er det nok ganske logisk at KI vinner over en videosamtale med en butikkansatt.

Relaterte saker
→ Klarna-flopp solgt til Bambuser - fører til milliardtap (Dagens Industri)
→ Klarna-sjefen fikset unikt samarbeid med Chat GPT (Dagens Industri)
→ Klarna gjør sitt andre milliardkjøp på tre uker
→ Klarna-toppen forteller hvordan fjorårets ti oppkjøp skal smeltes inn i organisasjonen

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ (+) DNB bygger nytt kjernebank­system: – Handler like mye om å forandre kulturen
→ (+) Kun to personer jobbet med flytte­prosessen i Sbanken da det smalt: – Vi undervurderte hvor mange som ville flytte
→ (+) NBX utsteder egne digitale dollar: – Kan bli en billig funding hvis vi blir en bank
→ Ny nordisk fintech-akselerator investerer opptil tre millioner i selskapene som deltar
→ (+) Stort sprik i regionbankenes klima­rapportering: – Flere potensielle feilkilder
→ (+) Knowit satser på banksystem i Sverige: – Vi har som mål å omsette for 100 millioner innen de neste tre årene
→ (+) Finanstilsynet kritiserer Eika-modell: «Vil vurdere hvilke føringer dette bør gi»
→ (+) Dom i Bill Kill-saken: TheFactory-selskap frikjent
→ (+) Utlånsvinnerne kan bli misligholdstaperne: – Tror man skal anta at andre banker er like smarte

/

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?