Onsdag 17.04.2024

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

God morgen. Her er uken FinShift.

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Kombikortkamp

2. Bitcoinhalvering  

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

«Kampen om kombikortene» satt på vent

Hva er saken? Sist lørdag skulle Visas nye bankkrav ha trådt i full kraft. Slik ble det ikke. I forrige ble det kjent at Visa har utsatt innføringen.

– For å gi kundene våre ytterligere tid til å forberede sine løsninger har vi oppdatert datoen til 12. oktober 2024, skrev Hampus Stenberg, kommunikasjonssjef i Visa Norden, i en e-post til BankShift.

Dermed endte vårens store betalingstriller «kampen om kombikortene» på en måte med en cliffhanger.

Hadde Visa holdt fast ved sine opprinnelige planer, ville norske og danske banker fra nå av ha begynt å legge press på alle mobile lommebøker (fra Apple Pay og Google Pay til Vipps Mobilepay) om å utvikle en løsning, slik at en kombikortsinnehaver i lommeboken skulle foreta et valg om hvilket betalingsnettverk i kombikortene som skulle brukes av en betalingsterminal i en butikk.

Hva betyr det? Da Visa-sjefen for Norden og Baltikum, Philip Konopik, stilte til et eksklusivt intervju i BankShift i begynnelsen av mars, var tonen fortsatt mer bestemt.

– Etter den 13. april vil løsninger som ikke tilbyr et valg være «non-compliant» med vårt regelverk. Det som er viktig for oss er at bankene ikke løper i vei og investerer i løsninger som de etterpå må endre, sa Konopik

Så hva har skjedd i mellomtiden?

Det er vanskelig å la være å rette mistanken mot at det danske konkurransetilsynet, Konkurrence- og forbrugerstyrelsen, har hatt en finger med i spillet. Allerede i februar varslet tilsynet at den ville se nærmere på forholdene rundt kombikort og hvorvidt de nye vilkårene som var varslet var i tråd med EUs IFR-regelverk. Beskjeden var at en oppdatert veiledning ville være på plass før de nye kravene skulle tre i kraft i april.

I begynnelsen av mars ble et utkast til ny veiledning sendt ut på høring til berørte aktører. Nå er det ingen garanti for at et utkast står seg hele veien til endelig tekst. Men i utkastet som FinShift har hatt mulighet til å lese, er det danske tilsynet såpass klare på at det Visa har foreslått ikke er i henhold til regelverket, at det virker lite sannsynlig at kortgiganten til slutt får viljen sin.

Blant annet kommer det frem at tilsynet har vært i kontakt med alle de store big tech-lommebøker (Apple, Google og Samsung), og noterer at ingen har valgt en teknisk løsning for lommeboken som samsvarer med Visas ønsker.

Dette kan føre til flere ting som kan være i strid med EU-forordningen, mener tilsynet, og avslutter utkastet med at man ønsker å innskjerpe at «det kan være i strid med IFR, artikkel 8, stk. 6, hvis kortselskaber indfører vilkår eller andre krav, som i praksis (henset til, hvordan teknologien i en given betalingsapplikation fungerer) medfører, at pengeinstitutter i modsætning til tidligere hindres i at indrullere et co-branded kort i den pågældende betalingsapplikation, men i stedet må indrullere single-brandede kort».

Blir det avsnittet stående i den endelige veiledningen, er det ikke lett å se at Visa kommer lenger med sin sak.

Hva er konsekvensen? Det betyr helt sikkert ikke at Visa gir opp kampen. I e-posten fra Stenberg i Visa står det også:

– Vi har dialog med lokale tilsynsmyndigheter, ettersom de også ser på valgmuligheter i digitale lommebøker. Vi er positive til at vi sammen kan identifisere løsninger i tid til den nye datoen i oktober.

Det store håpet ligger nok et annet sted i utkastet. Det danske tilsynet noterer nemlig også at valg av nettverk på et kombikort skal være en beslutning fattet i felleskap av kunden/betaleren og butikken/betalingsmottakeren. Det skjer gjennom at butikkens terminal finner ut hvilke alternativer som finnes og angir en prioritering og at betaleren deretter skal ha mulighet til å gjøre et valg.

BankAxept og detaljhandelen sier at det kravet er oppfylt gjennom den gule knappen på betalingsterminalen. Trykker kunden på den, finnes muligheten til å velge betalingsnettverk.

Visas motargument er at under 14 prosent av norske betalingsterminaler er satt opp slik at det er mulig for kunden å gjøre et transparent valg. Til og med BankAxept innrømmer at informasjonen om hva en kunde kan gjøre med den gule knappen ikke har vært veldig tydelig.

Her er det nesten så man kan ane konturene av et kompromiss. Danske Bank vil få fortsette med sine kombinerte Dankort/Visa-kort i Danmark. BankAxept får muligheten til å bli ferdig med Apple Pay-integrasjonen (mai er planen), og om norske banker er raske vil også norske kombikort kunne være i drift før neste Visa-deadline, uten at frykten for at de må stoppe igjen trenger å være stor.

På den andre siden vil i så fall alle leverandørene av betalingsterminaler få et klart krav på seg om å gjøre det tydeligere for kunden at valget av betalingsnettverk eksisterer.

I takt med at nye software-baserte betalingsterminaler som vil begynne å spre seg ut i markedet, vil det også bli mye enklere å programmere løsninger som gjør det lettere for kunden å velge. Det er jo ikke slik at de ikke er vant til det fra før.

De fleste digitale checkout-løsninger tilbyr allerede fire-fem ulike alternativer.

→ (+) Danske myndigheter avvisende til Visas bank-krav – nå venter aktørene på det norske Finanstilsynet
→ (+) Dagligvarekonkurrenter i unisont forsvar av BankAxept
→ (+) Visa utsetter nye krav til bankene
 

KRYPTO

Hvor går veien etter ny halvering?

Hva er saken? Bitcoin-verdenen følger OL-skjemaet. Hvert fjerde år halveres antallet bitcoin som deles ut hver gang en ny blokk i blokkjeden genereres.

Og i år er det OL-år, altså er det på tide med den fjerde halveringen for bitcoin. Den skjer i slutten av denne uken, mest sannsynlig fredag. Da går tildelingen fra 6,25 bitcoins per utvunnet blokk til 3,125.

Da bitcoin startet var tildelingen på 50 bitcoins per blokk. Halveringsmekanismen var en måte for bitcoins opphavsperson Satoshi Nakamoto (om det er en person eller en gruppe kan vi se bort ifra nå) å se til at tilførselen av nye bitcoins ble spredt ut i tid.

Hadde belønningen for en blokk fortsatt å være 50 bitcoin, hadde det tatt omtrent syv år før alle bitcoin hadde vært ute på markedet.

En halvering finner sted etter at 210.000 blokker er utvunnet. Det tar cirka ti minutter for en ny blokk å bli «minet», og dermed går det cirka fire år mellom hver gang.

Halveringsmekanismen gjør at det nå drøyer helt til år 2140 før den siste av alle 21 millioner bitcoins blir tilgjengelig på markedet.

Hvorfor er dette interessant? Når tilsiget av en vare strammes inn, oppstår det ikke uventet en forventning om at prisen vil gå opp, gitt at etterspørselen på varen er uendret.

Bitcoin er intet unntak.

– Hvis etterspørselen er lik som nå, vil det bety at prisen vil gå opp. Samtidig vil det bety at minerene vil søke å få høyere pris på bitcoinene de selger, siden produksjonskosten er lik, ifølge administrerende direktør i den norske kryptobørsen NBX, Stig Aleksander Kjos-Mathisen, til BankShift.

Ser man tilbake på de tidligere tre halveringene, har de kommet tidlig i en syklus der bitcoin-verdien har vært på vei opp mot toppen.

Den første halveringen fant sted 28. november 2012. Belønningen for et utvunnet blokk gikk fra 50 til 25 bitcoin. Prisen gikk den gangen fra 12 dollar til 1207 dollar den samme dagen.

Neste gang var 9. juli 2016. 25 bitcoin ble til 12,5. Prisen var da 647 dollar, og var på vei opp fra en bunnotering på 172 dollar nesten ett år tidligere. 17 måneder senere, i desember 2017, nådde bitcoin-hysteriet sin topp og prisen 19.982 dollar.

Den tredje halveringen fra 12,5 til 6,25 bitcoin fant sted 11. mai 2020. Det var et par måneder etter at korona hadde satt verden i lockdown og sendt bitcoinkursen rett i kjelleren. I løpet av et døgn i midten av mars falt kursen fra 7900 til under 3900 dollar.

Allerede i oktober samme år ble den gamle toppnoteringen passert og i april ble neste topp nådd, med en pris på 63.000 dollar for en bitcoin.

Denne gangen er bildet litt annerledes. Etter at amerikanske myndigheter ga sin godkjenning til børshandlede bitcoin-fond, såkalte ETF-er, har kursoppgangen i begynnelsen av 2024 vært kursoppgangen massiv - allerede før halveringen. Den foreløpige rekorden på 73.750 dollar ble nådd 14. mars. I dag ligger btc-kursen på rundt 63.000 dollar.

Så hva betyr det for denne ukens halvering? Historisk har altså halveringer ført til ytterligere oppgang i prisen. Selv om det kan ta litt tid å nå toppen. Men er det gitt at det skjer når en ny all time high-topp nås i forkant av en halvering?

– Mange ønsker derfor å kjøpe nå for å være tidlig inne, i tilfelle trenden med økende etterspørsel skulle fortsette. Denne dynamikken har potensialet til å skape en selvoppfyllende profeti, med en feedback-loop mellom prisoppgang og økt etterspørsel, sier Torbjørn Bull Jenssen i K33 til BankShift.

Internasjonalt spriker forventningene.

Kryptoanalysefirmaet Bernstein var i det positive hjørnet etter toppen i mars, og spådde en ny topp på 150.000 dollar i midten av 2025.

Et annet selskap, Mizuho Securities, sendte denne uken ut sin analytiker Dan Dolev med et motsatt budskap. Han mener at vinterens og vårens «fear of missing out»-baserte rally allerede er i ferd med å dabbe av. Han advarer om at bitcoin-kursen derfor raskt kan falle ned til 30.000 dollar, kanskje helt ned i 20.000 dollar om det blir en skikkelig «istid».

Hva er konsekvensen? Hva kursen på en bitcoin er om en uke, en måned eller et år har FinShift ingen planer om å gjette på. Det kan spåkulekikkere og analytikere bruke tiden på.

Men med innføringen av bitcoin-ETF-er kan man nok legge ballen død om bitcoin og andre kryptovalutaer har en fremtid eller ikke.

Det har de. I hvert fall som en aktivaklasse blant andre aktivaklasser – bare en i det aller mest spekulative hjørnet, siden kursen med all sannsynlighet vil fortsette å svinge kraftig.

De svingningen utelukker samtidig at den store massen seriøst vil bruke dem til det den vanlige betegnelsen - kryptovaluta - antyder at de skulle kunne brukes til.

Relaterte saker
→ (+) Bitcoin-inflasjonen bråbremser: – Hvis etterspørselen er lik som nå, vil det bety at prisen vil gå opp
→ Bernstein skrur opp forventningene på ny all time high-pris for bitcoin (The Street)
→ Bitcoin-prisen kan halveres når den fomo-styrte rallyen er over, tror topp-strateg (Market Insider)
→ Halvering av Bitcoin - Hva er det, og hvorfor øker Bitcoin-prisen hvert fjerde år?
→ Bitcoin sin kursutvikling gjennom historien

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ (+) Eget samlivsbrudd ga Eilin Schjetne ideen til ny fintech
→ (+) Ny æra for Aera – nå skal norske betalingsløsninger erobre Europa
→ DNB-kunder kunne se andres konti under flyttingen av Sbanken
→ Vipps henter Foodora-sjefen
→ (+) Inkassotoppen vil ikke lenger betale hva bankene krever: – Betalings­villigheten har gått betydelig ned
→ DNB bruker norsk VR-startup for å knytte sammen kontorer i Bergen og San Fransisco
→ (+) Hun får ansvaret for DNBs personkunder og 54 kontorer i regionene: – En balansegang å finne ut hva som må og skal digitaliseres
→ DNB-yndlingen Celsia er solgt for tresifret millionbeløp
→ (+) Finanstilsynet lekket taushetsbelagt informasjon om sparebank: – Her har det skjedd en teknisk feil
→ Oppkjøpet av Spenn Technologies godkjent
→ Horde klager inn Lendo til Konkurransetilsynet for misbruk av markedsmakt
→ Finansforbundet slår alarm om bruk av KI i rekruttering
→ Finanstilsynet refser Eika for «flere kritikkverdige forhold» i fondssatsing: – Erkjenner at teksten og ordlyden har vært for dårlig
→ (+) Slår alarm om Mybank og Espen Aubert: – En avtale med djevelen (Finansavisen)

/

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?