Onsdag 17.01.2024

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

Velkommen til ukens FinShift.

Hilsen Jörgen

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Folkefinansieringstall

2. Kursendring

3. Banktrender

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

Motstandsdyktig bransje

Hva er saken? Bankshift har de siste dagene presentert fjorårets tall for lånebasert og aksjebasert folkefinansiering.

Dealflow og Folkeinvest la til rette for emisjoner til en verdi av 572 millioner kroner. Det ikke helt på nivå med rekordåret 2021 da emisjonene endte på 625 millioner, men langt bedre enn i 2022.

Begge selskapene noterte sine største emisjoner noensinne, investorbasen til selskapene vokste med rundt 30 prosent og gjennomsnittlig investert beløp nådde nye rekordnivåer. Folkeinvest kunne også notere «all time high» i totalt emisjonsvolum med 357 millioner kroner.

Innen lånebasert folkefinansering spriker bildet litt mer. Året begynte med at E24 avslørte at Monio ikke hadde hatt full kontroll på alle sine låntakere.

Da selskapet satte stopp for nye utlån i mai var 19 prosent av låneporteføljen misligholdt. Det endte med at selskapet måtte legge ned virksomheten, og etterpå bli solgt til Folkeinvest. I halvårsrapporten til eieren Sparebank 1 SR-Bank kom det frem at det kostet nesten 30 millioner kroner i erstatning til de långivere som ble rammet av Monios manglende låntakerkontroll.

For de tre gjenværende selskapene, Fundingpartner, Kameo og Oblinor, var bildet et annet. Alle tre økte utlånsvolumet og har aldri lånt ut mer penger enn i 2023. Selv om året var preget av tøffe tider i eiendomsmarkedet klarte trioen å unngå den samme typen smeller som Monio.

Til sammen gjennomførte de tre rundt 650 lån. Av disse ble 16 misligholdt. Fundingpartner var det eneste selskapet som måtte notere at mislighold også førte til reelle tap. De endte på litt over 10 millioner kroner.

Verken Oblinor eller Kameo har hatt noen realiserte tap, men begge selskapene har fortsatt misligholdte lån som er under inndrivelse og som dermed kan ende med faktiske tap.

Det er også verdt å noterte at Oblinor for andre år på rad er det eneste selskapet som faktisk går med overskudd.

Hvorfor er dette interessant? Med tanke på at 2023 var preget av ord som dyrtid, inflasjon, renteheving (ikke én, men åtte ganger), byggestopp, kapitalkrise og konkurs, burde pilene for folkefinansieringsbransjen strengt tatt ha pekt betydelig mer nedover enn hva som faktisk ble tilfelle.

Dealflow og Folkeinvest måtte notere flere konkurser blant selskapene som har hentet penger på plattformene i 2023, enn hva som har funnet sted totalt i årene før.

Den største fant sted i november. Da måtte oppdrettsselskapet Skjerneset Gruppen gi opp, bare et drøyt halvår etter at selskapet hadde hentet 32,8 millioner fra 100 investorer på plattformen til Dealflow. Sykdom i oppdrettsanlegget gjorde at all fisk måtte destrueres. Det førte til så store tap at selskapet ikke kunne reddes. Hendelsen illustrerer godt hvilken risiko som ligger i å investere i unoterte selskaper.

Tross et rekordstort antall konkurser og at all statistikk viser at en majoritet av startups vil ende opp med å gå dukken, fikk altså de to selskapene registrert over 20.000 nye investorer. I tillegg til at det gjennomsnittlige investeringsbeløpet økte.

Det samme gjelder egentlig for de lånevillige folkeinvestorene. Utsiktene til å få 15 prosent rente på utlånt kapital, ser ut til at vært et betydelig større trekkplaster enn hva de har blitt skremt av turene rundt Monio og klisjebildet av folkefinansieringsplattformene som et sted for tvilsomme eiendomsaktører som ikke får låne penger av banken.

Faktum er at plattformene ser ut til å ha omtrent like god kontroll på sine låntakere som bankene. Antallet misligholdte lån i fjor for de tre aktive plattformene utgjorde 2,45 prosent av det totale antallet lån.

Til sammenligning viser Finanstilsynets siste rapport over tap og mislighold i banker frem til 30. september i fjor at misligholdsandelen i bedriftsmarkedet var 2,41 prosent for alle banker og på 3,95 prosent i mindre banker.

Det kan i hvert fall konstateres at det neppe var blant norske folkeinvestorer at dyrtidene slo som hardest.

Hva er konsekvensen? Om vi spoler båndet tilbake et par år, da rentene fortsatt var omtrent på null og nesten alle piler for den ferske folkefinansieringsbransjen peket oppover. Da ble det ved noe tilfeller diskutert «hva skjer den dagen markedet ikke er like lyst lenger», uten at det ble skikkelig besvart.

Etter 2023 kommer man ikke utenom å si at folkefinansieringsbransjen faktisk takler tøffere tider ganske så godt.

Relaterte saker
→ (+) Låneutfordrerne trosset dyrtiden og fortsatte å vokse
→ (+) Folkefinansierte emisjoner for over en halv milliard

Zwipe kaster betalingskortene

Hva er saken? Zwipes tid som fintech-selskap er over. I en børsmelding tirsdag skriver selskapet at det nå skal satse på adgangskontroll i stedet for kontaktløs kortbetaling.

I meldingen sier administrerende direktør Robert Puskaric at Zwipe gjorde store fremskritt i markedet for adgangskontroll i løpet av fjoråret. Avtaler med mer en 30 aktører i USA og Europa er signert, eller i ferd med å signeres.

– Markedet for smarte adgangskort er fortsatt i en tidlig fase, men vi tror at biometriske kort vil stå for en betydende andel av de nær 500 millioner smarte adgangskort som skal leveres de kommende årene, sier Puskaric.

Ifølge meldingen har Zwipe mer enn «proof of concept»-prosjekter gående med sluttbrukere. Blant disse finnes en av de store globale leverandørene av skytjenester, et kjent svensk teknologiselskap, Berkshire Hathaway Energi Group, store interasjonale bedrifter, myndigheter og datasenter - hevder Zwipe.

– Beslutningen om å fokusere på Zwipe Access er et naturlig resultat av fremskrittene vi så i 2023. Likevel er all innsatsen som ble lagt ned i utviklingen og sertifiseringen av Zwipe Pay det som la grunnlaget for suksessen med Zwipe Access, sier Puskaric.

Kursendringen har likevel en pris. Zwipe melder om kostnadskutt på 40 millioner kroner og at fem personer mister jobben. De kommer i tillegg til de 15 årsverkene som forsvant i en «strømlinjeforming» av organisasjonen i fjor sommer. Da var beskjeden at det fortsatt skulle satses på Zwipe Pay, selv om det hadde gått tregere enn antatt å få gjennomslag i betalingsmarkedet.

Hvorfor er dette interessant? For den som har fulgt Zwipe de siste fem-seks årene, har det fremstått som et fintech-selskap som skulle erobre verden med biometriske betalingskort.

Det var i hvert fall målet til André Løvestam, som tok over som sjef etter gründer Kim Humborstad i 2018.

– Det første jeg gjorde var å fokusere selskapets mål. For å virkelig kunne gå for gullmedaljen, måtte vi fokusere alle ressursene våre inn på den største og mest nærliggende muligheten for oss i nær fremtid. Det ble betalingskort, sa Løvestam i ett intervju med Shifter i februar 2019.

Målet da var kommersialisering i løpet av året, og vekst året etter.

At pandemien rammet verden i begynnelsen av 2020, og gjorde kontaktløs betaling til noe alle ville ha, satte imidlertid ikke fart på virksomheten.

Først og fremt fordi de eksisterende betalingskortene med chip og mobiltelefonløsningene Apple Pay og Google Pay allerede kunne tilby kontaktløs betaling. At det fortsatt var for dyrt å plassere en fingeravtrykkleser i et betalingskort til å gjøre det interessant for masseproduksjon, var en annen årsak.

Det var først året etter at Løvestam kunne fortelle Shifter at Zwipe hadde funnet en teknisk løsning som var billig nok til å kunne få fart på produksjonen av biometriske betalingskort. Han fortalte også at Zwipe hadde kontrakter med over tjue kortprodusenter over hele verden og var i dialog med 40 av verdens 50 største kortprodusentselskaper.

– Vi begynner leveransene til kortprodusentene i høst. Så i begynnelsen av 2022 bør de første kundene få sine kort, sa Løvestam til Shifter i mai 2021.

Heller ikke den målsetningen slo til, og i juni 2022 var det over for Løvestam. Da fikk han sparken av styreleder Jörgen Lantto.

– Styret mener Robert Puskaric har bedre forutsetninger for å gjennomføre arbeidet med å kommersialisere produktet, sa Lantto til Shifter.

Tirsdagens beskjed viser at heller ikke Puskaric klarte å kommersialisere biometriske betalingskort.

Hva er konsekvensen? Med gårsdagens beskjed er det nok på tide å avskrive betalingskort med fingeravtrykkleser som en gjennomførbar forretningsmodell.

Det hjalp ikke at undersøkelser under pandemien viste til at 55 prosent var villige til å betale ekstra for å et biometrisk kort, eller at analysebyråer spådde at biometriske betalingskort vil ha en markedsandel på 15-20 prosent i 2026 (det kan jo fortsatt skje, men det er neppe noe å satse penger på).

Det skal innrømmes at FinShift i tidligere omtaler av biometriske betalingskort har sett for lyst på mulighetene til å lykkes. Det er fortsatt noe sympatisk ved selve idéen, men det er ikke første gang at tiden løper fra en god tanke.

Hadde Zwipe hatt et ferdig produkt da pandemien slo til, kunne virkeligheten sett annerledes ut. Nå er det på tide å gå videre.

 
Relaterte saker
→ (+) Zwipe skal kutte 40 millioner – gir opp biometrisk betaling 
→ (+) 12 år etter oppstarten tror Zwipe at det endelig løsner: Nå skjer nemlig det bankene har ventet på
→ Gründeren parkerte Formel 1-karrieren for å satse på skoleprosjektet: Nå er Zwipe verdt over 280 millioner kroner 
→ (+) Zwipe-sjefen fikk sparken over en middag: «Jeg er mildt sagt overrasket og skuffet over beslutningen»

TREND

Fem amerikanske banktrender i 2024

Hva er saken? Nettstedet Banking Dive har gått i dybden på hva amerikanske banker kan vente seg i 2024.

Selv om høyesterettsavgjørelser og presidentvalg som potensielle påvirkningsfaktorer fremstår som ganske så langt fra den norske hverdagen, finnes det flere temaer som også blir diskutert her til lands.

Banking Dives konklusjon er at det først og fremst blir et år der bransjen må vente på svar.

► Hvor stor er faren for en ny runde med bank-konkurser?

► Hvordan skal tilsynsmyndighetene svare på motangrepene på den foreslåtte økningen i kapitalkrav?

► Hva blir Høyesteretts avgjørelse når det gjelder finansieringen av Consumer Financial Protection Bureau (CFPB)? CFPB er en myndighet som ble opprettet etter finanskrisen og har som oppgave å beskytte forbrukere av finansprodukter og -tjenester.

► Hvordan vil høstens presidentvalg påvirke innføringen av ny regulering fra banknæringens tilsynsmyndigheter?

Dette er trendene. Bankdive har fordelt sine spådommer om det kommende året i fem kategorier.

1) Hva er oddsen for en ny krise. Ifølge Banking Dive vil de kommende ukes kvartalsrapporter leses ekstra nøye etter tegn på at fjorårets bankkrise kan gjentas.

Det er særlig situasjonen i regionbankene som vil bli sjekket. Alle bankene som gikk med i dragsuget etter kollapsen i Silicon Valley Bank tilhørte dette segmentet.

Tross at flere regionbanker fikk sin kredittrating nedgradert i løpet av fjoråret, ble de ikke rammet i den grad mange bransjeanalytikere hadde ventet seg.

En som har en avgjørende rolle i arbeidet med å forhindre at det kommer nye såkalte «bank runs» er sjefen for det amerikanske banktilsynet, The Office of the Comptroller of the Currency (OCC), Michael Hsu. I et ny intervju med Wall Street Journal forklarte han at myndigheten har vært veldig opptatt av kortsiktig likviditet, slik at bankene har penger nok til å stå imot bankflukter som kan oppstå stadig raskere når folk har banken i mobiltelefonen.

Innsikten har ført til at mange banker i dag har samlet reserver som er betydelig større enn hva de historisk har vært.

Fjorårets bankkrise har også forsterket inntrykket av at størrelsen spiller en rolle når det gjelder banker. Gigantene ble ikke rammet av krisen i samme grad. Tvert imot kjøpte de opp konkursbo og kriserammede banker.

2) Kapitalkrav. I fjor sommer kom EU til enighet om å endre i Basel III-regelverket, for å harmonisere regelverket og øke gulvet i kapitalkravene for såkalte IRB-banker. I Norge ble endringen sett på som en mulighet for å utjevne konkurranseforholdet med IRB- og standardmetodebanker.

Amerikanske myndigheter er ikke riktig der. Der er forslaget, som blir kalt «Basel III endgame» langt fra ferdigdiskutert.

Myndighetene mener reguleringen vil bidra til å unngå en reprise av fjorårets krise. Storbankenes sjefer er heftig uenige. Noen utregninger viser nemlig at forslaget kan øke kapitalkravene til de åtte, globalt systemkristiske bankene i USA med opptil 30 prosent.

JP Morgan Chase-sjef Jamie Dimon er en av dem som mener at den økte kostnaden for bankene vil føre til dyrere boliglån og større vanskeligheter for småbedrifter å få lån.

Og styreleder i Morgan Stanley, James Gorman, uttalte til Bloomberg at det er «veldig, veldig, veldig usannsynlig» at forslaget er helt likt den endelige reguleringen.

3) Forbukerbeskyttelse i spill. Consumer Financial Protection Bureau (CFPB) er myndigheten som ivaretar forbrukernes rettigheter i møte med finansbransjen.

Det pågår en rekke rettssaker som involverer CFPB rundt om i USA, men én er viktigere enn de andre. Den der Høyesterett skal avgjøre om finansieringen av myndigheten ikke er i tråd med grunnloven, fordi den får pengene fra finansdepartementet og ikke kongressen.

Dommen ventes å komme i juli.

4) KI-oppgraderinger og -lanseringer. Selvfølgelig vil bruk av kunstig intelligens hos bankene spille en signifikant rolle i løpet av det kommende året. Men i hvilken grad amerikanske banker ligger foran norske på området, kan muligens være oppe til diskusjon.

Banking Dive løfter blant annet frem at Morgan Stanley lanserte en Open AI-basert chatbot i september, og at fintech-selskapet Dave hadde lansert DaveGPT, som klarte å besvare 89 prosent av kundenes spørsmål – noe som skal ha vært en klar forbedring sammenlignet med forgjengeren DaveBot.

Det høres ut som en litt annen holdning enn hos norske banker, som er mer opptatt av at botene er helt til å stole på for de slippes dem løs på kundene.

Den globale sjefen for salg til regulerte bedrifter i Google Cloud, Zac Maufe, var derimot inne på en mer interessant trend:

«Vi regner med en kraftig økning av store språkmodeller som er designet for bankindustriens spesielle vokabular, som gjør modellene bedre egnet til å forstå og svar på prompter og forespørsler som handler om regulatoriske endringer eller finansielle rapporteringstandarder».

Men det skal innrømmes at vi allerede har hørt tanker på samme tema fra Karianne Sundahl i Storebrand, Per Kristian Næss Fladseth i DNB og Alf Gunnar Andersen i Horde.

5) Banking-as-a-Service overvinner voksesmertene. I kjølvannet av fjorårets bankkrise begynte amerikanske tilsynsmyndigheter å se nærmere på samarbeidet mellom BaaS-selskaper og rendyrkede fintech-selskaper, og hvilken risiko som kan oppstå når virksomheten til aktørene flettes sammen.

Noen mente myndighetenes tiltak kunne legge en demper på partnerskapet mellom bank og fintech fremover. Andre mener at det kommende året kan bli en skikkelig bonanza.

Immad Akhund, sjef for den amerikansk neobanken Mercury, som bruker tjenestene til flere BaaS-leverandører, mener at 2023 bare var en hump i veien og at det kommende året vil vise at BaaS-banker er fremtiden.

– Bankkrisen viste hvilket overlevelsespress som ligger på banker som ikke er systemkritiske. Å samarbeide med fintechs kan være svaret for noen av dem, sier Akhund til Banking Dive.

Hva er konsekvensen? Som Banking Dive slår fast - det får fremtiden vise.

Selv om det kommer en aldri så lang rekke av spennende beslutninger i løpet av året, har FinShift en følelse av at de til sist blir overskygget av den som kommer i november.

Skulle den tidligere presidenten og nå sannsynlige presidentutfordren gå av med seieren, kan hva som helst skje også på et område som bank.

Relaterte saker:

→ 5 banktrender å holde øynene med i 2024 (Banking Dive)
→ Tilsynsjef tar strid med med risikofylt «Drive Fast, Crash»-kultur (Wall Street Journal)
→ Neobanken Daves nye chatbot løser 89 prosent av problemene, sier sjefen (Banking Dive)
→ Horde kaster seg på ChatGPT-bølgen
→ Hundrevis i sving for å holde tritt med kunstig intelligens i DNB
→ – Fremover må vi også skaffe oss «machine skills» slik at vi faktisk lærer oss å snakke til dataene våre på en god måte

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ (+) Lunar-gründeren i vitne­boksen: Tre faktorer veltet Instabank-kjøpet
→ (+) Banksjefen måtte overtale de ansatte om hvor bra et oppkjøp ville bli – så snudde det: – Frustrert
→ (+) Norges Bank har testet DSP-funksjoner som vil utfordre bankene – ber flere involvere seg
→ Vipps misbrukt i storsvindel
→ Fire banker vurderer kjemperabatt på milliard­krav mot milliardærenes selskap
→ (+) Regnskapsgründer raser mot Visma (Finansavisen)
→ Monzo, Starling og Revolut nesten halverer antallet kundeklager (TechEu)
→ 10x Banking henter 460 millioner fra Blackrock og JPMorgan Chase (AltFi)
→ Pivot reddet ikke svensk fintech - Nå går investeringsappen Fundler konkurs (DI Digital)

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?