Onsdag 16.08.23

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Tøffe veksttall

2. Interessant kryptogrep

3. Paypals pioner-satsing

Vil du lese alle Shifters Fintech-nyheter som blir omtalt her?

RESULTATER

En bransje i kraftig oppoverbakke

Hva er saken? Finansforbundet og Ontogeny Group har nettopp publisert sin fjerde status-rapport over den norske fintech-bransjen. Det viser tydelig at det er tøffe tider for bransjen.

Etter å ha vært nesten helt forskånet fra konkurser tidligere år, måtte hele syv selskaper kaste inn håndkleet i 2022.

Rapporten pleier også å vurdere i hvilken omfatning bransjen bidrar til verdiskapingen i Norge. I fjor gikk noe ned og endte på et totalt bidrag fra 126 selskaper på 722 millioner kroner.

Inntektsveksten i selskapene har også helt stoppet opp og var i 2022 på samme nivå som året før, 5,3 milliarder kroner.

Viljen til å skyte inn frisk kapital i selskapene har også dabbet av. Hittil i år har fintech-selskapene hentet 364 millioner, halvparten av det blir tilskrevet Two-emisjonen, som egentlig fant sted i fjor, men som ble kjent i Shifter i mars. Ontogeny spår at emisjonsvolumet i 2023 vil endre på omtrent en fjerdedel av 2022, da selskapene hentet nesten to milliarder kroner.

– Det er en ganske negativ trend, sier Marius Nordkvelde, director i Ontogeny Group til Shifter.

Hvorfor er det interessant? Det er ikke lenge siden det kunne spores en aldri så liten spirende optimisme rundt norsk fintech.

Den andre rapporten ble publisert i mai i fjor og tok utgangspunkt i innrapporterte tall fra 2020. Konklusjonen da var at bransjen hadde nådd «kritisk masse» og at det var snakk om et taktskifte.

Så kom krigen i Ukraina, inflasjon, renter som føk i været og plutselig måtte alle selskaper som bare hadde fokusert på vekst, også begynne å tenke på bunnlinjen. I hvert fall om det skulle være håp om å kunne hente mer penger i nær fremtid.

Og dermed har vi havnet i det Nordkvelde beskriver som et «særlig tungt år» for bransjen.

Tallene i rapporten avslører også at bransjen som helhet, med noen få unntak strever med å heve seg til neste nivå. Nordkvelde nevner Fixrate og Fundingpartner som eksempler på selskaper som har det momentum som kreves for å lykkes. Men ellers konstaterer han:

– Når det kommer til hva vi skulle kunne kalle sterk skaleringskraft, så er det fortsatt relativt begrenset, det må jeg innrømme.

Faktum er at om man setter omsetningstallene i perspektiv blir det tydelig at den norske fintech-næringen ikke er veldig stor. De samlede driftsinntektene til de 126 fintech-selskapene i rapporten er på 5,3 milliarder kroner. Legger man til inntektene fra de ni digitale bankene som ellers blir fjernet fra mesteparten av regnestykkene i rapporten, ender de samlede driftsinntektene på 10,3 milliarder kroner.

Til sammenligning kan det nevnes at DNBs renteinntekter var på 15,2 milliarder kroner … bare i andre kvartal i år.

Hva er konsekvensen? Med et stadig trangere nåløye å komme seg gjennom for å nå den ettertraktede krukken med investorgull på den andre siden, må FinShift si seg enig med Marius Nordkvelde at det nok er en god del selskaper som har et meget tøft år foran seg.

Det finnes en rekke eksempler på selskaper som har opparbeidet seg betydelige akkumulerte underskudd uten at inntektsutviklingen har gått i den samme retningen.

Selv om selskapene har lagt opp til et langt løp med store underskudd før inntektene skal komme, er det ikke sikkert at hjelpen er tilgjengelig hvis det skulle trengs enda litt mer penger før det løsner.

Det blir nok dommens dag for mange fintechs det kommende året.

Relaterte saker

→ Ny rapport om norsk fintech: - Man må bare erkjenne at det er et særlig tungt år
Norsk fintech sliter med å ta seg ut av «dødens dal»
Mener norsk fintech har nådd en «kritisk masse»:– Et taktskifte

KRYPTO

Rigger seg for krypto-fremtid

Hva er saken? DNB melder at man inngår en samarbeid med kryptoanalyseselskapet Chainalysis fra transaksjonsmonitorering av krypto.

Målet er å redusere hvitvaskingsrisikoen hos kunder som eier digitale aktiva, deriblant kryptovaluta.

– Som med alle nye teknologier som er relevante for vår virksomhet utforsker vi hvilke posisjoner vi kan ta i fremtiden, og hvordan det kan gjøres på en ansvarlig måte i tråd med regelverksutviklingen på området. Dette samarbeidet er et viktig steg innenfor krypto, men arbeidet er langt fra ferdig, konstaterer produktspesialist på digitale aktiva i DNB, Nikolai Gobel i en pressemelding

Hvorfor er dette interessant? DNB har så langt nærmet seg kryptoverdenen med museskritt, i hvert fall utad.

Det er ikke mer enn drøyt to år siden E24 kunne fortelle om en ung mann som ble nektet av DNB å bruke kryptogevinsten til å kjøpe leilighet.

Han hadde handlet med krypto på den amerikanske markedsplassen Binance, tatt gevinst og overført den til Firi (som da het MiraiEx) og derfra til sin konto i DNB. Etter skatt var det igjen 1,8 millioner som mannen ville bruke til å kjøpe bolig.

Etter tre ukers saksbehandling fikk mannen nei. Begrunnelsen fra DNB var risiko for hvitvasking og finansiering av terrorvirksomhet.

Det er vanskelig ikke å tenke på den historien, og hvordan den hadde løst seg om DNB hadde hatt de verktøy som banken melder at den nå har skaffet seg.

Hva er konsekvensen? Det finnes all grunn til å tro at DNB i en ikke alt for fjern fremtid vil begynne å innta en litt åpnere holdning til kryptoaktiva enn hva som har vært tilfelle hittil.

Nikolai Gobel sier i prinsippet det samme i pressemeldingen som da han ble intervjuet av Shifter i forbindelse med at han begynte i DNB rett før jul i fjor. «Vi er i en tidlig fase der vi utforsker dette området».

Men for en som gründet Kaupang Krypto allerede i 2017, ett par år før kryptobørsene Firi og NBX så dagens lys, var neppe målet med karriereskiftet til DNB å bare drive utforsking.

– Den dagen DNB bestemmer seg for å gjøre noe, finnes det en mulighet til å innovere på en måte som treffer veldig mange mennesker, sa Gobel til Shifter i desember.

Det skal bli interessant hvor lang tid det tar før vi er der.

Relaterte saker:

→ Slik skal DNB skaffe seg bedre krypto-kontroll
→ DNBs nye kryptomann: «Det er nå ting begynner å bli skikkelig spennende
→ DNB nekter Mathias (29) å bruke kryptogevinst til boligkjøp (E24)

Delte meninger om Paypal kan tine opp kryptovinteren

Hva er saken? Paypal vekket oppmerksomhet da selskapet i forrige uke lanserte sin egen stablecoin Paypal USD (PYUSD), altså en kryptovaluta hvis verdi er knyttet til en fysisk eiendel, vanligvis en amerikansk dollar, men det kan være gull eller annet, som Hordes forsøk med Bustad-coin, som knytter verdien til norske boliger.

– Vi er et betalingselskap. Når det gjelder transaksjonskostnader, oppggjørstider og programmering av token, gir en stablecoin oss muligheter som ikke finnes i tradisjonelle betalings-rails. Dette er en strategisk teknologisk satsing fra vår side, sa Fernandez da Ponte, ansvarlig for blokkjede, krypto og andre digitale valutaer i Paypal i et tv-intervju med Bloomberg etter lanseringen.

I Paypals tilfelle handler det om at PYUSD er bakket av amerikanske dollar eller korte amerikanske statspapirer, ifølge en pressemelding fra selskapet.

PYUSD bruker Ethereum-blokkjeden og utstedes av Paxos Trust Company, en blokkjedespesialist som tilbyr kryptomeglertjenester. Paxos ble omtalt i begynnelsen av året da tilsynsmyndighetene i delstaten New York beordret selskapet å slutte gi ut kryptobørsen Binance’ dollar-bakkede stablecoin BUSD.

Fra og med denne uken og i ukene som kommer, skal amerikanske Paypal-kunder som kjøper PYUSD kunne begynne å betale for kjøp, gjennomføre peer-to-peer-betalinger, overføre verdiene til lignende eksterne kryptolommebøker og kunne veksle inn alle de kryptovalutaer som Paypal støtter.

I intervjuet sier også Fernandez da Ponte at PYUSD vil gjøre det mulig for brukere av vennebetalingstjenesten Venmo (som Paypal eier) å sende penger direkte til en Paypal-bruker. Det har ikke vært mulig tidligere.

Hvorfor er dette interessant? Paypal blir det første større selskapet med virksomhet i den “virkelige” finansielle verdenen som lanserer sin egen stablecoin.

Det betyr også at selskapet på noen få år har snudd 180 grader i synet på krypto. Frem til 2020 holdt Paypal seg helt unna krypto. Selskapet ville ikke engang tillate at Paypal ble brukt for å sende eller ta imot penger fra krypto-børser og -vekslere.

I andre halvdel av 2020, med full pandemi gående, byttet selskapet fot, og besluttet å støtte oppbevaring av krypto på den egne plattformen. Så har aksepten for krypto stadig utvidet seg, med nye funksjoner og ny land.

Stablecoin er også blitt sett på som noe som skulle bidra til å gjøre avstanden med tradisjonelle fiat-valutaer og vilt svingende kryptovalutaer mindre.

Tiltroen til det fikk seg en trøkk i fjor med Terra-Luna-krasjen, som på mange måter var starten for den lange rekke av kryptorelaterte skandaler i 2022. Sentralt for krasjen var Terras algoritmiske stablecoin UST, og den første som ikke var bakket av en fysisk eiendel.

Hva er konsekvensen? Det er det nok ingen som er helt sikker på. Noen mener at det faktum at et etablert selskap som Paypal lanserer en stablecoin, godt kan være det første tegnet på at kryptovinteren som har herjet siden i fjor kan være på vei til å gå over.

To analytikere i Bank of America er mer i tvil. I en rapport, gjengitt av Coindesk, mener Alkesh Shah og Andrew Moss at Paypals inntog neppe vil endre mye på bruken av kryptovaluta i det korte løp, og at den på litt lenger sikt vil kunne møte sterk konkurranse fra digitale sentralbankpenger.

Fernandez da Ponte i Paypal er også inne på at det vil ta lang tid før stablecoin vil bli en etablert del av hverdagen og peker blant annet på at den totale verdien av stablecoinmarkedet ikke er på mer enn rundt 120 milliarder dollar.

Det de fleste virker til å være enige om at kan bli problematisk på kort sikt, er det regulatoriske perspektivet. Amerikanske myndigheter har vært på offensiven det siste halvåret og er på vei å radikalt revurdere hvordan kryptoselskaper skal reguleres.

Et eksempel er at Maxine Waters, den ledende Demokraten i Representanthusets finanskomité var raskt var ute og meldte bekymring over at Paypal har valgt å lansere en stablecoin før myndighetene har fått plass et føderalt regelverk og ressurser til å passe på at det blir fulgt.

Relaterte saker
→ Paypal lanserer PYUSD - en egen stablecoin (Altfi)
→ Paypals stablecoin-lansering kan bety slutten for kryptovinteren (Sifted)
→ Bank of America tror det tar tid bruken av Paypals stablecoin tar av (Coindesk)
→ (video) Slik planlegger Paypal å generere inntekter fra stablecoin (Bloomberg)
→ (FinShift) Revolut-sjefen gir bankkrise skylden for forsinket lisens

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ Nå er alle Folio-kundene blitt abonnenter
→ Klarna-sjefen på bunn når fintech-ansatte rangerer sjefene
→ Vekstbrems for Dintero
→ Klagesaker kostet Monio nesten 30 millioner kroner
→ Samler merkevare­bygging av DNB og Sbanken
→ Digitalbanken Monzo vurderer å begynne med pensjonssparing (AltFi)
→ Økokrim: – Plasseringen av bedragerienheten kommer til å gjøre dialogen med bankene vanskeligere (FinnasWatch)
→ Svensk fintech-investor skal hente 120 miilioner og jakter på milliardverdsettelse (Breakit)

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?

219Tenger