Onsdag 15.11.23

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

I dagens utgave får du lese mer om:

1. PSD2

2. BaaS

3. BNPL

Vil du lese alle Shifters Fintech-nyheter som blir omtalt her?

BETALING

Skal det endelig løsne for PSD2-pionerene?

Hva er saken? ZTL Payment Solutions lanserer en egen portal som gjør det mulig for norske småbedrifter å droppe sin faste bank når en regning til utlandet skal betales. Det kan gi betydelige besparelser i valutakostnader.

– Vi koster ingenting for småbedriftene. Vi har ingen månedsavgifter, brukeravgifter eller transaksjonsavgifter. Bedriften får en realtidsvekslingskurs, som er 100 prosent gebyrfri, forteller ZTL-gründer og daglig leder Andreas Bjerke.

Målet er å gå løs på bankenes «hemmelige» cash-ku.

– Valutaveksling er et kjerneprodukt som de store bankene ikke har noe særlig lyst til å snakke høyt om. Det er et av de mest profitable områdene for bankene og noe som gir dem milliardinntekter hvert år, sier Bjerke.

Hvorfor er dette interessant? ZTL var det tredje norske selskapet som fikk en såkalt PSD2-lisens for betalingsinitiering og uthenting av kontoinformasjon - etter Neonomics og Vipps.

Da norske fintech-selskaper for tre år siden gikk til frontalangrep på norske banker for å somle med å få på plass API-ene som skulle bidra til open banking-revolusjonen, var Bjerke og Neonomics’ Christoffer Andvig to av frontfigurene ved siden av Hordes Alf Gunnar Andersen.

Nå, tre år senere, forteller Bjerke om feilfrie uker med bankkommunikasjon og «en fundamental endring av verdikjeder der gamle tjenester blir levert på en ny måte».

– Det har kostet blod, svette og tårer, og fryktelig mye penger, men nå er vi ved det punktet der den stille revolusjonen er i ferd med å ta av, sa Bjerke til Shifter tidligere i høst.

Nettopp de betydelige kostnadene i oppbyggingsfasen er noe som gjør at ZTL, men også Neonomics stikker seg ut blant norske fintech-selskaper.

Siden oppstarten i 2018 og frem til utgangen av 2022, har ZTL hatt inntekter på 90.000 kr og kostnader på 90 millioner.

For Neonomics er de samlede inntektene på 11,5 millioner kroner, mens kostnadene er på 150 millioner kroner.

Hva er konsekvensen? Utover små inntekter og store kostnader, finnes det ytterligere en ting som ZTL og Neonomics har til felles. Ressurssterke “family office”-investorer utstyrt med stor tålmodighet og tro på at selskapet skal lykkes. Men selv ikke de har bunnløse lommer.

2024 blir nok året det er opp til bevis for de to norske PSD2-pionerene. Er virkeligheten slik Andreas Bjerke ser den?

– PSD2 begynner faktisk å fungere. Til og med bankene har endelig skjønt at det har en verdi, nå som de ser at trafikken begynner å komme over API-ene.

Om det utsagnet holder vann, kan neste år bli ganske så hyggelig for både ZTL og Neonomics.

Relaterte saker
→ (+)Vil bli valutavekslingens Robin Hood – utfordrer en av bankenes mest lukrative businesser
→ (+) ZTL-sjefens PSD2-kritikk har stilnet: – Det er nå løftet kommer
→ (+) Har tapt 150 millioner siden starten – men investorene stiller fortsatt opp med nye penger

TEKNOLOGI

Mørke skyer over europeisk «banking as a service»

Hva er saken? Et viktig fundament i den europeiske fintech-boomen de siste tiårene, har vært de såkalte «banking as a service»-selskapene. Altså selskapene som håndterer alle regulerte oppgaver knyttet til betaling, brukskontoer og kort, slik at fintech-selskapet kan fokusere på å bygge sin virksomhet i stedet for å bruke tid på papirarbeidet med å få en egen konsesjon.

Opp til 82 prosent av alle europeiske fintech-selskaper kan være bygget på toppen av plattformer til BaaS-selskaper, som igjen har bidratt til i gjennomsnitt 45 prosent av inntektene til fintech-selskapene. Det mener i hvert fall en fersk rapport fra Aite-Novarica Group på vegne av BaaS-selskapet Clearbank, som er gjengitt i nettavisen Sifted.

Et av de mest omtalte selskapene i FinShift, kan tjene som eksempel på hvordan dette fungerer. De fleste som leser dette brevet bør ha fått med seg at Revolut mangler en banklisens og har hatt trøbbel med å få en. At Revolut likevel har kunnet tilby en del banktjenester beror på at selskapet har brukt API-plattformen til det britiske selskapet Modulr, blant annet for å opprette kontoer, ifølge Sifted.

Ifølge den nevnte rapporten er BaaS-selskapene ikke bare av avgjørende betydning for mange fintech-selskaper. De er også en kilde til trøbbel. Rapporten hevder at 40 prosent av fintech-selskapene har vært rammet av nedetid, 33 prosent har mistet kunder på grunn av det, og 20 prosent har endt opp i trøbbel med tilsynsmyndighetene på grunn av sin BaaS-leverandør.

Hvorfor er dette interessant? 2023 har vært et særdeles dårlig år for flere av de mest profilere selskapene innen «banking as a service».

Nevnte Modulr, som har Paypal på investorlisten, var nødt til å dra i nødbremsen så sent som for en måned siden. Da satte det mer fintech-rettede av de britiske Finanstilsynene, Financial Conduct Authority (FCA), ned foten og stoppet all onboarding av partner-klienter. Det vil si alle selskaper som bruker Modulrs infrastruktur for kort og konto.

Modulr har allerede sagt fra til kundene at det kan drøye inn på nyåret for det kan bli aktuelt med onboarding av nye kunder.

Ved inngangen til året skjedde det samme med den tyske yndlingen på området, Solarisbank. Da ble selskapet satt delvis under administrasjon av det tyske Finanstilsynet, BaFin. Alle nye kunder til Solaris måtte godkjennes av BaFin. Solarisbank har i lang tid vært omtalt som en av de store europeiske «banking as a service»-suksessene.

I juli måtte selskapet hente 38 millioner euro for å styrke arbeidet med styringssystemer og etterrettelighet.

Alt dette har ført til at den virkelige prestisje-kontrakten til Solaris nå henger i en tynn tråd. I 2022 vant selskapet en tiårskontrakt på å utstede kredittkort til 21 millioner medlemmer i Tysklands svar på NAF, München-baserte ADAC.

I juni meldte ADAC at migrasjonen av kredittkortkundene til Solaris ville bli forsinket med seks måneder og ikke være klar før til sommeren neste år.

I september ble det kjent at Solaris trenger ytterligere 100 millioner euro for å sikre kontrakten. Mesteparten av disse midlene skal gå til å møte kapitalkravene for å ta over låneporteføljen til ADAC.

Det største sammenbruddet blant BaaS-selskapene er nok likevel britiske Railsr. I mars i år ble selskapet solgt til et konsortium av nye og eksisterende investorer i det som må betegnes som et konkurs-salg. Omtrent som da SAS fikk nye eiere tidligere i år.

Salget sikret at britiske Wagestream, et veldedighets-backet fintech-selskap med fem millioner kunder, kunne fortsette å hjelpe briter med å få kontroll på privatøkonomien.

Salget kom etter en årelang jakt på kjøpere, noe som skal ha vært utfordrende, blant annet fordi Railsr i 2020 besluttet å kjøpe de britiske kundene fra konkursboet til den tyske fintech-skandalen Wirecard.

Tre måneder etterpå mistet også det Litauen-baserte datter-selskapet UAB Payrnet lisensen for å drive virksomhet i EU. Årsaken: Alvorlige, systematiske og gjentakende brudd på antihvitvaskingsreglene.

Hva er konsekvensen? Ifølge folk Sifted har snakket med, har disse tilfellene avslørt et fundamentalt problem i forretningsmodellen til «banking as a service»-selskapene - et problem som ikke var like enkelt å oppdage da investorpengene satt løst og rentene var lave.

På den ene siden velger fintech-selskaper å bruke BaaS-selskaper for å skalere raskere og onboarde nye kunder kjapt og enkelt. På den andre siden blir BaaS-selskapet sittende med skjegget i postkassa når tilsynsmyndighetene banker på døren og vil sjekke at compliance-arbeidet er på stell.

– Det er ikke lenger noe sammenheng mellom risiko og belønning i denne modellen. Jeg tviler faktisk på at BaaS-modellen vil overleve slik den ser ut idag, sier Alex Misfud, daglig leder i Weavr til Sifted.

Faktum er at dette ser ut til å kunne føre til den merkelige situasjonen «den enes død, den andres død».

Ifølge Sifted skal nemlig Modulrs tilsynstrøbbel har kommet som en konsekvens av at de ble det naturlige valget for kunde som valgt å forlate Railsr. Den kraftige kundeveksten førte til tilsynskontroll og midlertidig stopp i onboardingen.

Det er kanskje ikke overraskende at de europeiske investeringene i BaaS-selskaper har falt fra 3,3 milliarder euro i 2021 til bare 190 millioner i år.

Relaterte saker
→ (+) Tilsynsmyndighetene slår ned på BaaS-selskaper. Det er dårlig nytt for Europas fintech-selskaper (Sifted)
→ Fintechselskapet Modulr trykker på pauseknappen for onboarding av nye kunder (Sifted)
→ Forvirring, kostnader og compliance. Banking as a service og embedded banking går hver sin vei (Aite-Novarica Group/Clearbank)
→ Solaris tilbakeslag betyr trøbbel for den europeiske fintech-scenen (Forbes)
→ (+) Solaris sliter med å hente midler for å fullføre kjempekontrakt (Financial Times)

BETALING

Moody’s sår tvil om BNPL-selskapenes fremtid

Hva er saken? En fersk rapport fra kredittvurderingsbyrået Moody’s tegner et like mørkt bilde av fremtiden til BNPL-aktørene, som Sifted gjorde av «banking as a service» i posten over.

Intens konkurranse, økt regulering, utfordrende økonomiske tider og vedvarende tap pekes ut som faktorer som vil lede disse selskapene på stadig dypere vann.

«Hvis selskapene ikke klarer å bremse tapene i løpet av det kommende året og sikrer seg nye kapitalinjeksjoner, vil det bety at mange av dem kommer til å tømme kassen de kommende årene», skriver Moody’s i rapporten.

Byrået fortsetter med å spå at «få BNPL-selskaper vil forbli selvstendige», og mesteparten enten vil bli kjøpt opp eller lagt ned.

Hvorfor er dette interessant? Det er ikke mer enn en uke siden FinShift lot seg imponere over at Klarna faktisk kunne melde at selskapet var lønnsomt igjen.

Tredje kvartal skal ifølge forhåndsinformasjonen som ble sendt ut, ha endt med et driftsresultat på 130 millioner kroner. Det ble også nevnt at virksomheten i USA, som nå er blitt Klarnas største markedet, kan vise til bruttofortjeneste fire kvartal på rad.

Dette betyr jo ikke at de tøffe tidene er over. Klarna har fremdeles kredittap på 800 millioner i løpet av et kvartal. Og det vil kreve mange kvartaler med overskudd før de svimlende tapene på nesten 19 milliarder svenske kroner er inntjent igjen.

Nå er det ikke sikkert at Moody’s først og fremst var tvilende til Klarna, men til konkurrentene.

Byrået påpeker at ved siden av Klarna, med 150 millioner brukere globalt, minner de nærmeste konkurrentene Afterpay (16 millioner) og Affirm (14 millioner) mest om dverger. Og de er fortsatt for å giganter å regne blant de omtrent 200 selskaper som, ifølge Moody’s, kaller seg BNPL-tilbydere.

Hva er konsekvensen? Ifølge Moody’s er det ikke konkurransen mellom BNPL-selskapene som er den største trusselen for selskapene.

Trusselen er todelt: Den kommer både fra aktører og regulering.

Blant aktørene kommer utfordringen fra etablerte storbanker som NatWest, Santander, Citibank, JP Morgan Chase og National Australia Bank, som alle tilbyr BNPL-lignende tjenester, og selvfølgelig også Apple. Apple Pay Later er en konkurrent å regne med, i hver fall på det amerikanske markedet.

På reguleringssiden mener Moody’s at tiltak for å harmonisere bruken av BNPL, blant annet fra EU, vil føre til økte compliance-kostnader og dermed eliminere de tegnene på lønnsomhet som nå viser seg.

«For å overleve, må BNPL-selskapene redusere kostnader eller øke inntektene, samtidig som de opprettholder vekst og markedsandeler. Ellers vil banker og tech-selskaper sannsynligvis sende dem ut av markedet,» konkluderte Moody’s.

Selv om det går an å mene at Moody’s bruker litt vel mye tid på å slå inn åpne dører, er det ingen tvil om at en brutal konsolidering venter BNPL-markedet.

Relaterte saker:

→ Moody’s tegner mørkt bilde for BNPL-selskapene (Payments Dive)
→ (FinShift) Klarna-sjefen holder løfter og snur på flisa

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ Alle gode ting er tre: Nå skal nok en gruppe vurdere beredskapen i betalingssystemet
→ (+) Tietoevry truet med å stoppe tjenestene til Sparebank 1 – nå møtes de i retten
→ (+) Slik ser et «krakk» i kundetilfredshet ut
→ (+) Huddlestock henter million­er - og vil ha mer
→ (+) Banktrio i tet for ny løsning som minimerer tiden det tar å starte selskap
→ (+) Han styrer startup-lommeboken til Nordea og har noen klare krav til vekstselskaper som vil låne penger
 

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?