Onsdag 15.05.2024

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

God morgen. Velkommen til ukens FinShift.

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Digitale kvitteringer

2. Utvidet ID-støtte  

3. Spennende svindeltiltak

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

Vil Receipts få kvitteringen på at de har tenkt rett?

Hva er saken? Fintech-startupen Receipts valgte i forrige uke å lette på sløret om sine planer for å gjøre norske kvitteringer helt digitale.

Etter å ha stått på scenen både på Betalingsformidlingskonferansen i Trondheim og på Norway Fintech Festival i Bergen i løpet av våren, har nysgjerrigheten på hva selskapet har på gang tatt seg kraftig opp.

– Vi mener vi har løst et problem som store internasjonale aktører har prøvd å løse i tre tiår, sa daglig leder i Receipts, Alistair de Villiers, til BankShift

– 97 prosent av alle betalinger i dag skjer med kort, men kvitteringen på transaksjonen får vi nesten alltid på papir. Tiden er overmoden for å gjøre noe med det, sa de Villiers.

Det Receipts har jobbet med i et par års tid er, kort fortalt, å bygge et økosystem som skal gi nordmenn en mulighet til å si «ja takk til kvitteringer» direkte i nettbanken sin.

Hvorfor er dette interessant? Kvitteringen er det siste leddet i betalingsprosessen som gjenstår å digitalisere. Det er et utsagn FinShift har hørt fra mange hold de siste årene.

Målet handler vel så mye om å spare penger for bedrifter som å gjøre hverdagen litt enklere for folk flest.

Ifølge flere kilder og studier som Receipts refererer til, koster papirkvitteringene samfunnet hele 19 milliarder kroner årlig. Åtte milliarder er koblet til bedriftenes regnskapsmessige håndtering av papirkvitteringene, mens rundt ti milliarder er kostnader knyttet til forsikringskrav og -svindel. I tillegg kommer mange hundre millioner kroner i bare papirkostnader for kvitteringene innen detaljhandelen.

Derfor er det lett å forstå både potensialet og den store interessen for Receipts' planer når de Villiers forklarer at tester med samarbeidspartneren Unimicro viser at kostnadene for å håndtere en kvittering som skal inn i regnskapssystemet kan mer enn halveres.

Det er den typen kostnadsbesparelser som skal bli til inntekter for Receipts.

– Vi er egentlig et infrastrukturselskap som skal tjene penger på å videreformidle informasjon i form av kvitteringer og identifikatorer for gjenkjenning av betalingskort. Blant kundene finnes regnskapsleverandører, forsikringsselskap, e-handelsaktører, markedsplasser eller lojalitetsprogrammer. forklarer de Villiers.

For å lykkes, må Receipts raskt opp i et stort transaksjonsvolum i sitt økosystem. Det er her genistreken med å få folk å si «ja takk til kvitteringer» kommer inn.

De fleste tidligere forsøk på å digitalisere kvitteringer har prøvd å inngå avtaler med butikkjedene. Receipts har valgt banker og leverandører av kassesystem som partnere, og på den måten få volum i begge retninger. Bankene bidrar med dem som betaler og tar imot kvitteringen, mens kassesystemene bidrar med dem som tar betalt og leverer kvitteringen.

Nå er det ikke noen mangel på ulike aktører som ønsker å hjelpe kundene å holde orden på kvitteringene sine.

Butikker som Elkjøp er flinke til å sende kvitteringen på e-post. Vipps har store ambisjoner om å la appen bli samlepunktet for de de store kjedenes lojalitetsprogrammer og kvitteringer. Bankene selv prøver å legge til rette for at kunden skal kunne ta bildene av kvitteringene og koble dem til en transaksjon i banken.

Alle disse alternativene blir imidlertid relativt tungvinte og langt fra like komplette sammenlignet med det å gi sitt samtykke, og så begynner kvitteringene å trille inn på det mest naturlige stedet av alle – koblet til transaksjonen i banken. (I alle fall fra de butikker som har et kassesystem som er koblet til X-Receipts som selve løsningen kalles.)

Hva er konsekvensen? Forutsetningene for at Receipts kan få til noe veldig spennende, er kanskje større enn for noe annet fintech-selskap FinShift har vært borte i.

► Et konsept som alle kan skjønne: Ja takk til kvitteringer i nettbanken er et produkt som 96 prosent svarer at de vil ha.

► Et produkt som kan spare selskapets virkelige kunder for store beløp.

► En partnerliste som andre startups bare kan drømme om når de for første gang forteller om hva de skal gjøre. DNB og Bulder er på plass blant bankene, en svensk storbank er detaljer fra signering, Obos skal knytte fordelsprogrammet Reward med 600.000 medlemmer til plattformen X-Receipts, og forhandlingene om å gjøre løsningen tilgjengelig for alle banker som bruker Tietoevry, har kommet et godt stykke på vei.

► Det samme gjelder styre og advisory board, som nesten er et slags "«who’s who» innen norsk fintech.

► Aksjonærlisten imponerer også for et selskap som fortsatt er i preseed-fasen, med Antler som største eksterne aksjonær og navn som Trond Riiber Knutsen, Patrik Møgster og Jarle Holm blant øvrige aksjonærer.

► Mangler internasjonale konkurrenter som gjør akkurat det samme.

Om det er nok til også å bli en norsk fintech-rakett, skal bli spennende å følge.

 
→ (+) Dette selskapet sørger for å sende alle kvitteringer rett til nettbanken din
 

IDENTITET

BankID kobler grep om posisjonen som eID-lommebok

Hva er saken? Tidligere i år meldte Sparebank 1 at alliansen engangskode-app skulle fases ut, til fordel for appen til BankID.

Nå åpner også Nordea opp for at kundene skal kunne bruke BankID-appen.

Dermed har selskapet BankID BankAxept fått hele bank-Norge med seg på laget.

– Med dette blir det mulig for 4,5 millioner BankID-brukere å identifisere seg på samme måte på tvers av over 16.000 offentlige og private tjenester. Forenkling og enhetlige løsninger er viktig for at flere skal mestre å bruke digitale løsninger. Derfor er samlingen om BankID-appen en viktig milepæl for digital inkludering i Norge, sier Øyvind Brekke, administrerende direktør for BankID BankAxept AS i en pressemelding.

Hvorfor er dette interessant? I begynnelsen av mars sa EU-parlamentet ja til den såkalte eIDAS 2.0-forordningen, eller European Digital Identity Framework, som den også blir kalt. Den har til mål å gi alle EU-borgere en elektronisk ID som fungerer på tvers av landegrensene.

De to aller viktigste kriteriene for den nye eID-lommeboken er at den skal være gratis og tilgjengelig for alle, og at den grenseløs. En tysk ID skal fungere like bra i Norge som hjemme og omvendt. Den skal også være på sikkerhetsnivå «høyt». Det betyr at det må være en to-faktorløsning og at man må møte opp personlig for å legitimere seg.

Lommeboken skal ikke bare inneholde den nye elektroniske ID-en. Det skal også gå å lagre såkalte attesterte attributter. Det kan være førerkort, studiebevis, finansieringsbevis, eller resepter.

Digitaliseringsdirektoratet, som har til oppdrag å fikse den norske eID-lommeboken, ser på tre mulige veier videre: Staten utvikler eID-en selv eller i partnerskap med noen, eller man kan velge en eller flere av de eksisterende private løsningene.

BankID har i lang tid prøvd å posisjonere seg for å bli den norske eID-lommeboken, og tikker av på mange bokser i EUs kravliste. Men ikke alle.

Det kanskje viktigste er at BankID ikke er tilgjengelig for alle, og heller aldri kan bli det. Regler i finansloven og hvitvaskingsloven gjør at banker må kunne nekte å gi noen tilgang til BankID.

BankID prøvd å komme det «uløslige» problemet i møte, gjennom å jobbe mot å ta frem en bankuavhengig bankID. Et stort skritt på veien kom i mars. Da ble tjenesten digitalt ID-kort lansert, som en del av den nye merkevaren Stø.

Den gjelder som gyldig legitimasjon, foreløpig på utvalgte steder som Posten og Vinmonopolet. Men selv om den løsningen tar bort koblingen til det å ha en bankkonto, er heller ikke en løsning for alle som bor i Norge. Det digitale ID-kortet bygger på at du har et norsk pass eller nasjonalt ID-kort som kan skannes inn og lagres. Folk med annet statsborgerskap er altså utelukket.

Nå står selskapet klare til å lansere ny funksjonalitet og nye bruksområder under Stø-paraplyen.

– Med alle bankene om bord styrker vi satsningen på forbedring og utvikling av tjenester og funksjoner i BankID-appen. Sammen har vi ambisjoner om å utvikle den til å bli en fullverdig ID-lommebok. Det vil for eksempel innebære oversikt over egen BankID og «ditt digitale jeg», selvbetjening, full kontroll på data og datadeling samt nye og nyttige tjenester i appen, sier Brekke i pressemeldingen.

Hva er konsekvensen? Det er mange som ikke er helt happy med at BankID kan ende opp som leverandør av eID og eID-lommebok. Noen mener på prinsipielt grunnlag at en nasjonal eID må utstedes og kontrolleres av staten, mens andre identitetsaktører gjerne ser at staten tar et tydeligere grep, slik at det blir mulig å konkurrere med BankID på mer like vilkår.

På den andre siden risikerer det å bli både dyrt og tidsødende om myndighetene velger å utvikle en ny eID-løsning selv eller i samarbeid med noen annen.

Den spagaten har vi foreløpig ikke sett noe svar fra myndighetene på. Men at BankID BankAxept nå stiller med alle norske banker i ryggen, gjør det nok enda vanskeligere for norske myndigheter å velge en løsning som ikke inkluderer BankID.

Relaterte saker

→ BankID: Med alle bankene i ryggen styrker vi satsingen på å utvikle en norsk ID-lommebok
→ (FinShift) Ja til europeisk eID – nå begynner den norske hodepinen
→ (+) Mener Norge kan ta teten når Europa får felles digital ID

SIKKERHET

Spennende tiltak mot svindel

Hva er saken? Denne uken la bransjeorganisasjonen for svenske banker, Bankföreningen, frem en omfattende pakke med tiltak som skal bidra til å dempe den stadig voksende svindelbølgen som rammer både svenske og norske bankkunder.

Bankene har samarbeidet tett med svensk politi om flere av punktene.

► Bankene ønsker innføre en tidsforsinkelse på noen betalinger, på samme måte som man har beløpsgrenser i dag.

► Kunden skal også kunne tilbys ekstra kontroll ved betalinger, for eksempel ved å motta en melding om transaksjonen eller ved at den må godkjennes av en tredjepart som kunden har valgt.

► Blokkere svindlere og «målvakter» (personer som synes utad når de kriminelle vil skjule hvem de er, for eksempel gjennom å la sin bankkonto bli brukt for hvitvasking) fra bruk av BankID og Swish.

► Få på plass et digitalt meldingssystem av bedragerier til politiet. Målet er at det skal gjøre det mulig for bankene å dele informasjon om «målvaktene» og på den måten bygge opp et register over disse.

► Det sistnevnte er et eksempel på et av flere forslag Bankforeningen har lagt frem som går ut på at det skal bli enklere for banker og myndigheter å dele informasjon som kan bidra til å stoppe bedragerier.

► Å gjøre det mulig å forhindre at bedragere fra å bruke bankenes telefonnummer ved svindel, såkalt «spoofing».

Hvorfor er dette interessant? Utover de personlige tragediene som oppstår når folk, ofte eldre, blir svindlet for sparepengene sine, er dette noe som koster samfunnet og bankene stadig større beløp.

Da Finanstilsynet la frem sin årlige ROS-rapport i forrige uke, var et av hovedpunktene den betydelige økningen i samlede tap på grunn av svindel. Norske banker opplevde et samlet tap på 928 millioner kroner i 2023. Det var økning med 51 prosent sammenlignet med året før.

Tendensen er den samme i Sverige. Et vendepunkt i nabolandet kom i februar i år da Sveriges Televisions graveprogram «Uppdrag Granskning» detaljert viste hvordan svindelgjenger gjennomførte såkalt «sikker konto»-svindel mot svenske pensjonister

– Dette er raske penger. Det er i prinsippet en minibank for dem. Ser vi på antallet fullførte svindler, har vi mellom 500 og 700 i måneden, sa en svensk politimann i reportasjen, som FinShift omtalte allerede samme uke det ble sendt.

Programmet førte til at statsminister Ulf Kristersson raskt kalte banksjefene for de seks største bankene inn på teppet og ville se resultater.

Det har resultert i den tiltakslisten over.

Hva er konsekvensen? FinShift mente det mest interessante innspillet i programmet, om hvordan man kan bekjempe svindelbølgen, kom fra en dame som jobbet i Singapores innenriksministerium.

Hun fortalte om tettere samarbeid mellom myndigheter og banker, med mål om å innføre friksjon i systemet.

– Jeg mener at denne besettelsen med at alt skal være så enkelt må gi vei. Noen ekstra klikk og kanskje en ekstra identifisering for å gjennomføre en transaksjon, er ikke nødvendigvis så ille sammenlignet med å risikere å tape alle sine sparepenger, sa Li Sa Ng i innslaget.

Det kan virke som om svenske banker ble like interessert i de funderingene som FinShift.

Tidsforsinkelser, betalingsgodkjenning av en tredjepart og digitale meldingssystem for å si fra om bedragerier på listen over, høres nesten ut som der var tatt direkte fra oppskriften til Singapore.

Relaterte saker
→ Slik skal svenske banker stoppe svindelbølgen
→ «Kan presse tilbake kriminaliteten» (Dagens Nyheter)
→ (Pressemelding) Bankene styrker kundebeskyttelsen mot bedragerier ytterligere (Svenska Bankforeningen)
→ Norske banker ble svindlet for nesten én milliard i fjor (Dagens Næringsliv)
→ (FinShift) Har betalinger blitt for friksjonsfrie?
→ (Debatt) Norske bankkunder tar store deler av svindeltapene (Dagens Næringsliv)

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ (+) sdsdfsfd
→ Vipps Mobilepay tapte over én milliard kroner i fjor
→ (+) Skal bli lønnsomme uten hjelp av Iphone-inntekter
→ Nå skal det «kvippses»
→ (+) Stor sammenligning: Vest er best av regionbankene i første kvartal
→  Frendegruppen henter fra DNB og Stacc: – Ansettelsene sier noe om vår ambisjon
→ (+) Statens pensjonskasse kapret 11.000 bankkunder på ett år: – Det er naturlig når renten har gått opp
→ (+) Ny Firi-topp slutter
→  Sanker kunder grunnet «støyen rundt Sbanken»
→ (+) Morrow Bank krymper i Norge: – Vi har en selektiv strategi

→

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?