Onsdag 15.01.2025

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

God morgen. Velkommen til ukens FinShift.

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

I dagens utgave får du lese mer om:

1.  Melding med mangler

2.  Vaktbikkje med utvidet kontrollmyndighet

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

SAMFUNN

Enda et bevis for regjeringens (f)inkompetanse

Hva er saken? I forrige uke var Norges første stortingsmelding om gründere og oppstartsbedrifter på høring i næringskomiteen. Meldingen i seg selv ble presentert i november, med det ambisiøse målet at «Norge skal være et av verdens beste land å starte og drive virksomhet i».

At norske gründere synes det er ganske langt igjen til det målet, har nok de fleste fått med seg. Dette ble det både snakket og sunget om under høringen.

I utgangspunktet har FinShift ikke vært så veldig opptatt av denne stortingsmeldingen, men ettersom både Fintech Norway og Finansforbundet var til stede og la frem sine meninger, ble vi litt nysgjerrige på hva stortingsmeldingen faktisk hadde å fortelle om norsk fintechnæring.

Svaret er: Oppsiktsvekkende lite.

Hvorfor er dette interessant? Nå er det riktignok en melding som tar for seg hele problematikken med å starte virksomhet i Norge, men at kun 1, ja, én eneste side, av 126 omhandler fintech, er faktisk pinlig. Den første stortingsmeldingen om gründere bruker mindre plass på fintech, enn lengden på en gjennomsnittlig Finshift-analyse.

Det som står der er så uinspirert og generelt at man lurer på om folket i Nærings- og fiskeridepartementet i det hele tatt har peiling på hva fintech er, eller om de muligens tar for gitt at alle som forventes å lese meldingen ikke har det, og legger nivået deretter.

Det lille som står er godt gjemt som siste punkt i kapittelet om kapitalmarkedet i Norge. Overskriften på seksjon 5.1.4 er Nye kapitalkilder, fintek og regelverk rundt folkefinansiering og begynner på følgende måte: «Den teknologiske utviklingen har ført til at det har oppstått nye finansielle produkter, tjenester og løsninger i finansmarkedene. Denne typen innovasjon omtales ofte som finansiell teknologi, eller fintek. Et eksempel på resultatet av denne typen innovasjon er folkefinansiering.»

Så blir det nevnt at «For å bidra til etableringen av flere nye aktører og økt teknologisk innovasjon i finansmarkedene, har Finanstilsynet opprettet en regulatorisk sandkasse for fintek.»

At sandkassen i løpet av de fem årene den har eksistert, har hatt totalt fem selskaper på besøk og at den siste deltakeren faktisk ikke søkte selv, men ble oppfordret av tilsynet til å søke, blir derimot ikke nevnt med et ord. Det er kanskje ikke så rart. At sandkassen er så irrelevant at ikke engang selskapene den retter seg mot til gidder å søke, er ikke mye å skryte av.

Nå prøver jo faktisk tilsynet å gjøre noe med saken. Årets utlysning blir gjort sammen med Datatilsynet og henvender seg til prosjekter som utforsker muligheter for datadeling. Målet er å hjelpe selskaper eller samarbeid som kan bidra til bekjempelsen av økonomisk kriminalitet.

Men det som på papiret må sies å være et godt forsøk på å utvikle og forbedre et eksisterende tiltak, blir ikke nevnt med et ord i en melding som skal peke fremover.

Resten av den korte teksten omhandler folkefinansiering. Vi får vite at det finnes fire hovedtyper; lån, investering, donasjon eller belønningsbasert finansiering. At markedet i 2022 var på om lag to milliarder (at litt mer oppdatert statistikk enkelt hadde vært mulig å innhente gjennom å lese eksempelvis BankShift, synes ikke å gått opp for forfatterne). I tillegg blir det opplyst at det ikke finnes et regelverk for folkefinansiering i Norge, men at EUs folkefinansieringsforordning ble vedtatt i 2020, at Verdiapirlovutvalgets NOU som foreslo at den skulle innlemmes i norsk lov kom i desember 2021 og at den fortsatt er under behandling i Finansdepartementet.

At den sittende regjeringen snart har brukt en hel mandatperiod på IKKE å innføre regelverket blir naturlig nok ikke nevnt.

Faktum er at stortingsmeldingen bruker all plass avsatt til fintech på to ting den sittende regjeringen ikke har bidratt til å gjøre suksessrikt, og null plass på hva som kan gjøres for at ting skal bli bedre.

Fintech Norway og Finansforbundet er vesentlig mye mer konkrete i sine høringsinspill.

Fintech Norway oppsummerte sine viktigste forslag i tre punkter:

► Bedre tilgang på risikokapital – Reduksjon i utbytte- og formuesskatt, insentiver som skattefritak for oppstartsinvesteringer, og bedre opsjonsbeskatning er avgjørende for vekst.

► Raskere implementering av EU-regelverk – Norske gründere må sikres like rammevilkår som konkurrentene i Europa. Forsinkelser i innlemming av direktiver som PSD3, PSR og MiCA - som kun fører til særnorske regler - må unngås.

► Bedre koordinering mellom myndigheter – Vi anbefaler et tettere samarbeid mellom Konkurranse- og Finanstilsynet, inspirert av UKs vellykkede trepartsmodell. Her jobber begge tilsyn tett opp mot Finansdepartementet for å tilrettelegge og følge opp reguleringer og lovverk.

Finansforbundet mente høflig nok at stortingsmeldingen kan ha stor betydning for utviklingen av fintech-bransjen, men at ambisjonene er altfor lave. Forbundet mener også at fintech-næringen er langt mer enn en ny kilde til kapital, som det fremstår i meldingen.

For å snu trenden med at norsk fintech nå mister verdifull kompetanse til utlandet, foreslår Finansforbundet følgende tiltak:

► Fjern særnorske kapitalkrav som rammer nisjebanker og svekker Norges attraktivitet som satsingsområde for både norske og utenlandske aktører.

► Gjør opsjonsskatteordningen mer treffsikker ved å inkludere alle fintech-selskaper, uavhengig av næringskode.

► Legg til rette for ansattes medeierskap ved å utrede modeller for kollektivt eierskap og innføre en ny, forbedret ordning med skattefri fordel for ansattes medeierskap i egen bedrift.

Hva er konsekvensen? Om resten av «Gründere og oppstartsbedrifter» er like lite gjennomarbeidet som delen om fintech, kan man like gjerne kaste den i søpla med en gang.

Eller så kan man håpe på at Nærings- og fiskeridepartementet hører på innspillene og skriver om i hvert fall den fintech-relaterte delen skikkelig.

Fintech Norway og Finansforbundet bidrar med veldig mye mer substans om hva fintech-næringen trenger, enn hva stortingsmeldingen gjør.

Til sist en liten opplysning om den norske fintech-bransjen, ettersom man av meldingen får inntrykket av at departementet likestiller fintech med folkefinansiering.

Det er altså ikke tilfelle som bildet til denne saken viser. The Factory definerte på mange måter segmentene innen norsk fintech med sitt kart.

Kategoriene er senere videreført i den årlige status-rapporten om norsk fintech og er følgende: Betalingstjenester, data og analyse, finansiell programvare, forsikring, kapitalforvaltning, kapitalinnhenting, sikkerhet og compliance og digitalbanker.

Relaterte saker
→ Meld. St. 6 (2024–2025) Gründere og oppstartsbedrifter (Nærings- og fiskeridepartementet)
→ Fintech Norway leverer innspill til Venstres gründermelding
→ Gründermeldingen: God oversikt, for lave ambisjoner (Finansforbundet)
→ HØRING – MELD. ST. 6 (2024-2025) GRÜNDERE OG OPPSTARTSBEDRIFTER (Finansforbundet)

REGULERING

Nå blir Apple og Paypal behandlet mer som banker

Hva er saken? Den amerikanske finansielle vaktbikkjen Consumer Financial Protection Bureau, CFPB, har besluttet å utvide sine domener til også å omfatte ikke-banker som tilbyr finansielle tjenester som betaling og mobile lommebøker.

Oppdraget gjelder selskaper som håndterer minst 50 millioner transaksjoner per år, og gjør det mulig for CFPB å behandle disse aktørene mer som banker. Blant annet kan byrået gjennomføre proaktive tilsyn, få utlevert data og intervjue ansatte for å sikre at selskapene agerer i henhold til gjeldende regulering.

Beskjeden kom faktisk allerede i slutten av november i fjor, og fikk full virkning 30 dager etterpå, så FinShift er egentlig litt på etterskudd med nyheten.

Hvorfor er dette interessant? Når de syv selskapene som nå kan bli utsatt for gransking av CFPB er Apple, Google, Amazon, Paypal, Block og vennebetalingstjenestene Venmo og Zelle er det likevel verdt å merke seg.

«Digitale betalinger har gått fra nyhet til nødvendighet og vårt tilsyn må reflektere den forandringen», sa CFPB-sjefen Rohit Chopra i en uttalelse da regelendringen ble lagt frem.

«Det som begynte som et praktisk alternativ til kontanter, har blitt et kritisk finansielt verktøy, som prosesserer betalinger for over 1000 milliarder dollar mellom forbrukere og deres venner, familie og til butikker», la Chopra til.

Ifølge CFPB-sjefen vil endringen bidra til å beskytte forbrukernes personvern, forhindre svindel og stoppe ulovlige kontonedstenginger.

Til sammen gjennomfører de syv selskapene over 13 milliarder betalinger per år.

Hva er konsekvensen? CFPBs tiltak har ført til noe så sjeldent som applaus fra den amerikanske banknæringen, som i lang tid har ment at big tech-selskapene har tatt seg til rette og at deres finansielle tjenester burde bli mer nøye gransket.

«Dette markerer et stort skritt fremover, slik at CFPB kan forsikre seg om at ikke-banker også agerer i henhold til sine forpliktelser overfor forbrukerne», skrev lederen for Consumer Banker Association, Lindsay Johnson, i en e-post til nyhetsnettstedet CNBC.

Så gjenstår det bare å se om påtroppende president Donald Trump lar CFPBs utvidede mandat bli stående. Han er jo ikke direkte kjent for å være et stort fan av føderale reguleringer.

Relaterte saker
→ CFPB utvider tilsyn av digitale betalingstjenester inkludert, Apple Pay, Cash APp og Paypal (CNBC)
→ CFPB sluttfører regel om føderalt tilsyn av populære digitale apper (CFPB)

TIL SIST NOTERER VI AT …

… Tyskland sentralbank nå ser ser ut til å gi slipp1900-tallet. Om et par uker vil det ikke lenger være mulig å kontakte Deutsche Bundebank per faks.

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:
→ (+) Ut mot DNBs kritikk av kunde­utbytte: – Helt feil fremstilling
→ (+) Slår tilbake mot gave-kritikk:  – Tildelingene har stor effekt
→ (+) Ikke skremt av forrige krise: Starter i Firi for andre gang
→ (+) Firi gikk over 100 millioner i pluss i fjor: – Vi har hatt et stort behov for å snu det økonomiske
→ (+) – De store merker nok at vi kanaliserer en god del penger til mindre banker
→ (+) Får ansvaret for å få flere til å bytte til Bulder: – Det betyr lite at bankbransjen mener at det er lett
→ Bulder passerer 60 milliarder i utlån
→ Nordea og familieselskap kjøper seg opp i Morrow Bank
→ (+) Kritiserer bankenes gaveutdeling: – Deres markedsføringsbudsjett kalles «sparebankstiftelsen»
→ (+) Krever lovendring for innsyn i norske bankers nazi-koblinger
→ Heder får bransje­veteran inn i styret
→ Lea Bank debuterer på børs i Sverige
→ DNB henter ny kommunikasjons­direktør fra Oda
→ Kredittbanken «åpner dørene»
→ (+) Kjerpeseth: – Vi etablerer oss i Oslo først, så skal vi se på Trondheim og Tromsø
→ (+) Forsker om farene ved utbrenthet i banknæringen: – Man kan si at Stangeland har ofret sin egen helse for virksomheten
→ Når alt skal forenkles, kunne hundretusenvis av nordmenn trengt at noen ting ble vanskeligere
 
Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?

/