Onsdag 14.02.2024

Rasler med sablene mot Visa | Slik svindles pensjonister | En bransje som tåler tøffe nyheter

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

Velkommen til FinShifts oppsummering av den siste nyhetsuken.Neste uke blir det en liten vinterferiepause, så er vi tilbake igjen den 28. februar.

Hilsen Jörgen

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

Jörgen Skjelsbæk

Journalist i BankShift


I dagens utgave får du lese mer om:

1. Den store stygge betalingsulven

2. De slemme svenske svindlerne

3.og enda litt mer om folkefinansiering

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

BETALING

Betalings-Norge rasler med sablene mot den store stygge betalingsulven

Det er endringer vilkårene for slike kombiinerte bankkort som norske betalingsaktører mener kan true fremtiden til norske betalingsnettverk.

Hva er saken? Den 13. april innfører Visa nye vilkår for såkalte kombinerte bankkort, noe som kan få store konsekvenser for det norske betalingssystemet. Dette mener en lang rekke norske aktører, med IKT-Norge og BankAxept i spissen.

De kombinerte bankkortene er kort som inneholder både BankAxept og Visa. Frem til nå har slike kort vært brukt slik at betalinger i norske butikker har gått via BankAxept-nettverket, mens betalinger i utlandet eller på nett har brukt Visa-nettverket for betalingen.

Det har vært viktig, ikke minst for norske butikker som har fått lavere transaksjonskostnader med BankAxept. Ifølge tall fra Norges Bank koster butikkbetaling via BankAxept 3,30 kroner eller 4,70 ved bruk av debetkort, og hele 10,40 kroner om kredittkortet blir brukt.

Ifølge EU-regelverket Interchange Free Regulation (IFR) har butikkene rett til å «styre» betalingen mot det foretrukne betalingsnettverket, normalt det billigste. Norske betalingsterminaler er dermed programmert til å ha BankAxept som standard, selv om det er mulig å for kunden å overstyre det gjennom å trykke på den gule knappen på terminalen.

Nå prøver Visa å snu dette prinsippet på hodet når det gjelder betalinger via digitale lommebøker.

Visa har sendt krav til alle nordiske banker som utsteder kombinerte kort (det finnes syv millioner bare i Norge). Men i praksis er det bare BankAxept og danske Dankort som er egne nasjonale betalingsnettverk.

Skal kunden bruke et kombinert bankkort som inneholder Visa i en digital lommebok som Apple Pay eller Vipps, må kunden selv ta et aktivt valg i lommeboken om hvilket nettverk som skal brukes for betalingen.

Hvis ikke bankene kommer Visa i møte på dette punktet, truer betalingsgiganten med økonomiske sanksjoner. Nøyaktig hva det skulle være, er FinShift ikke kjent med.

Hvorfor er det interessant? IKT-Norge mener dette kravet fra Visa i det lange løp kan bety slutten for et norsk betalingsnettverk.

BankAxept frykter for hva som skal skje med selskapets planlagte samarbeid med Apple, som innebærer å gjøre BankAxept tilgjengelig som betalingsalternativ i Apple Pay fra og med mai i år.

Det kan også få konsekvenser for Rune Garborgs uttalte planer om å få BankAxept med på laget, da Vipps i løpet av året endelig skal få slippe til som betalingmiddel i Iphone.

– Nordmenn flest har ikke noe forhold til BankAxept, men har et eller annet forhold til Visa, og vil i de fleste tilfeller trolig velge Visa dersom de “blir tvunget” til å ta et valg. De færreste har kunnskap om de ulike prisene Visa og BankAxept tar fra butikkene. En praktisk konsekvens blir i tillegg at butikkenes reelle mulighet til å velge sitt foretrukne nettverk tilsidesettes, noe som er i strid med IFR-regelverket, uttaler Anders Lande som er leder politikk og samfunn i BankID BankAxept.

Hovedargumentet til bransjen er at butikkens mulighet til å velge den billigste løsningen er truet med Visas nye vilkår. Det vil påvirke inntektsgrunnlaget til norske butikker og transaksjonsvolumet som BankAxept er avhengig av for overleve.

– De reelle konsekvensene blir at norske butikker får en stadig større ekstraregning – potensielt over to milliarder kroner årlig dersom BankAxept blir avviklet. Dette blir fort veltet over på forbrukerne i økte priser på varer og tjenester, sier Lande i innlegget fra IKT-Norge.

Det antydes også at et svekket BankAxept kan påvirke muligheten til å ta ut kontanter i butikk og gjennomføre kjøp når butikkenes nettforbindelse er nede.

Hva er konsekvensen? Det er ikke vanskelig å se at Visa prøver å være føre var. BankAxepts avtale med Apple og Vipps’ inntog i Iphone har potensial til å merkbart påvirke antallet norske og danske betalingstransaksjoner som går gjennom Visas betalingsnettverk.

Foreløpig fremstår sabelraslingen fra norsk side dog som litt for mye betalingulv, betalingsulv i FinShifts øyne.

Selv om mobilbetaling vokser veldig raskt, viser tall fra Norges Bank at bruken fortsatt er begrenset. I 2022 utgjorde betaling med mobil, klokke eller armbånd ikke mer enn fire prosent av alle betalinger i fysiske betalingsterminaler, som jo er det bransjen først og fremst er urolig for.

Det vil ta tid før det at kundene må velge et betalingsnettverk i en digital lommebok er blitt så omfattende at det virkelig vil koste norske butikker store penger.

FinShift er heller ikke helt overbevist om at norske kunder er så late og trege at de ikke kan la seg påvirke til å konsekvent velge BankAxept fremfor Visa.

Visa er allerede i gang med kampanjen «Gjør Visa til standardkortet i mobillommeboken din». Det er ikke noe som hindrer BankAxept fra å kontre med en egen reklamekampanje. Kunne søsterselsakpet BankID vinne Sølvfisken for sin Glupske Nonne, kan vel BankAxept få til noe på temaet «Betal norsk» - i beste «Nyt Norge»-stil.

Og hvor mye kraft ligger det egentlig bak Visas trusler om økonomiske sanksjoner? Visa er tross alt ikke det eneste kortselskapet i verden som tilbyr kombinerte bankkort. Og selv om kortavtaler trolig er veldig lange kontrakter, er de neppe uendelige.

I tillegg er IFR-reguleringen noe EU innførte i 2015 for å begrense at Visa og Mastercard tok seg altfor mye til rette på betalingsområdet. Med tanke på hvilke muskler EU-kommisjonen har vist overfor «big tech» de siste årene, høres det relativt sannsynlig ut at EU setter ned foten om Visa prøver seg litt for hardt.

 Relaterte saker
 (+) Frykter dødsspiral for BankAxept (Finansavisen)
 Vi må bevare et nasjonalt betalingsnettverk (IKT-Norge)

SVINDEL

Har betalinger blitt for friksjonsfrie?

Svenske svindlere i Spania. Sveriges Television viser hvordan bankbedragerne opererer når de lurer av pensjonister penger. Foto: Sveriges Television

Hva er saken? Da DNB nylig presenterte sin årlige «svindelrapport» kom det frem at banken blir utsatt for stadig flere svindelforsøk.

I 2023 ble det gjort forsøk på å lure bankens kunder for 1,8 milliarder kroner, opp fra 1,2 milliarder året før. DNB lyktes med å stoppe drøyt 1,5 milliarder fra å forsvinne fra kundenes kontoer, men måtte likevel konstatere at rekordhøye 270 millioner kroner gikk tapt til bedragerier.

Ifølge avdelingsleder for financial cyber crime center hos DNB, Sebastian Claydon Takle, så banken en oppgang i alle typer av svindel - men det var én ny svindelmetode som vekket ekstra bekymring: safe account fraud, eller sikker konto-bedrageri.

– Det bekymrer oss av flere grunner. Bedrageriene har tilknytning til svenske kriminelle miljøer, svindlerne går etter eldre kunder som er lettere å bedra, og kundene som blir utsatt for dette sitter igjen uten noe, sa Takle til BankShift.

I stedet for å komme med en lang forklaring på hvordan denne svindelmetoden fungerer, oppfordrer FinShift alle til å klikke på lenken nedenfor til Sveriges Televisions graveprogram Uppdrag Granskning, og bruke 45 minutter på å se programmet «Bedragarna».

Der får man nemlig se nøyaktig hvordan de svenske skurkene opererer. Den svenske stjernereporteren Diamant Salihu, som er kjent for sin kunnskap om svenske gjenger, har klart å komme på innsiden av et slikt gjeng med base i Marbella, og kan i detalj vise hvordan svenske pensjonister lures, manipuleres og overtales til å selv overføre penger til en såkalt sikker konto.

Det er en vekker for dem, FinShift inkludert, som synes at «alle» nå burde ha lært å ikke gi fra seg BankID-informasjon over telefon eller gjennomføre en bankoverføring som noen prøver å overtale dem til å gjøre.

Det er ikke så enkelt alle ganger.

Hvorfor er dette interessant? Bortsett fra at man får se en reportasje i toppklasse, med skurker så kyniske at man bare ønsker at de skal bli tatt, åpenhjertige offer som prøver å forklare hvorfor de lot seg lure og en banktopp som begynner å gråte da han får se hvordan svindlerne jobber, er det noen spørsmål som henger igjen etterpå.

Hvordan skal man klare å få en slutt på bedrageriene? Er det en gang mulig?

– Dette er raske penger. Det er i prinsippet en minibank for dem. Ser vi på antallet fullførte svindler, har vi mellom 500 og 700 i måneden, sier en svensk politimann i reportasjen.

I 2022 skal ulike typer svindler ha generert 5,8 milliarder svenske kroner i kriminell gevinst. Det er nesten dobbelt så mye som det anslås at kriminelle gjenger drar inn på salg av narkotika. Og det er penger som, ifølge politiet, ofte blir reinvestert i våpen eller narkotika.

Bankene bruker milliarder på å avdekke svindelforsøkene, myndighetene prøver å stramme til lovverket, og politiet gjør sitt beste for å etterforske lovbruddene, og alle er enige om at gjengene må knuses - men ser hele tiden ut til å være et steg bak.

Eller som en av bedragerne i reportasjen sier:

– Hvor skal politiet begynne? Vi snakker med 30-40 kunder per dag. Om alle ringer til politiet og sier fra, er et enorme mengder med tilfeller som blir innrapportert.

Hva er konsekvensen? Om vi går tilbake til spørsmålene over er den svenske Konsumentombudsmannen, KO, inne på samme linje som Forbrukertilsynet i Norge: bankene må ta mer ansvar for de kunder som bli svindlet og taper penger.

I Sverige fører nå myndighetene en rettssak for å få endret praksis. I den saken mener de at Nordea må ta regningen, til tross for at mannen som ble svindlet selv økte sin Swish-grense fra 5000 til 100.000 kroner og deretter sendte av gårde pengene. KO mener at banken burde ha beskyttet ham bedre.

Akkurat på det området går Norge foran. Før jul måtte DNB ta en regning på 700.000 kroner etter at en mann hadde gitt fra seg BankID og tastet fødselsnummer, kortnummer, utløpsdato og CVC-kode flere ganger i forbindelse med et kryptobedrageri. Og i romjula ble det kjent at Sparebanken Sogn og Fjordane må betale etter at en kunde ga fra seg BankID-koder mer enn ti ganger til en person som utga seg for å ringe fra Microsoft.

Det mest interessante innspillet om fremtiden, kom fra en representant fra myndighetene i Singapore i et oppfølgingsintervju som dessverre ikke er tilgjengelig på nett.

Li Sa Ng fra Singapores innenriksministerium fortalte at bedragerier i prinsippet er den eneste typen kriminalitet som øker i den asiatiske øystaten.

Et viktig årsak, slik myndighetene i Singapore ser det, er at det i altfor høy grad fokuseres på at betalinger skal gå raskt og smidig, og at det har gått på bekostning av sikkerheten.

Derfor har myndighetene begynt å jobbe tettere med bankene. For eksempel gjennom å innføre friksjon i banksystemet, deriblant beløpsgrenser for transaksjoner og en venteperiode i forbindelse med å aktivering av nye digitale tokens. En bank skal til og med ha lagt inn en funksjon som gjør at bankappen i mobil reagerer om brukeren laster ned apper fra annet enn godkjente appbutikker (sistnevnte skal ha ført til protester, men etter hvert blitt akseptert av kundene).

En annen ting som har hatt god effekt, ifølge Li Sa Ng, er at personell fra de store bankene i Singapore har fått kontorplass hos antibedrageri-enheten hos politiet. Dette skal ha ført til store forbedringer i hvor mye penger som kan tilbakeføres til svindlede kunder.

– Jeg mener at denne besettelsen med at alt skal være så enkelt må gi vei. Noen ekstra klikk og kanskje en ekstra identifisering for å gjennomføre en transaksjon, er ikke nødvendigvis så ille sammenlignet med å risikere å tape alle sine sparepenger, sier Li Sa Ng i innslaget.

Det kan være en diskusjon som er verd å ta også i Norge.

FOLKEFINANSIERING

Tåler motgang bedre enn ventet

Hva er saken? Denne uken kunne BankShift presentere fasiten for norsk folkefinansiering i 2023. Samlet volum for lån til både bedrifter og privatpersoner, emisjoner og donasjoner ble 2507 millioner kroner.

Dermed kunne bransjen holde i live prinsippet – vekst hvert år.

Veksten har imidlertid flatet ut kraftig. Fra 112,8 prosent i 2021 og 18,8 prosent i 2022, ned til «bare» 6,5 prosent i fjor.

At de syv selskapene som har noe virksomhet å snakke om (donasjons- og belønningsaktørene Bidra, Lokalverdi og Cultura Flokk har så lite volum at de i praksis ikke påvirker tallene), klarer å vise vekst i det hele tatt, er egentlig litt av en prestasjon.

Hvorfor er det interessant? Akkurat som samfunnet ellers, merket også folkefinansieringsselskapene at det er tøffere økonomiske tider. Samtidig ble bransjen påvirket av hendelser som den ikke har vært utsatt for tidligere.

► Det begynte allerede i februar med E24s avsløringer om at den lånebaserte aktøren Monio ikke klarte å presentere all nødvendig informasjon om flere av eiendomslånene på plattformen. Det rammet det Sparebank 1 SR-Bank-eide selskapet så hardt at det måtte gi opp virksomheten etter første kvartal. Monio ble etterpå solgt til den aksjebaserte aktøren Folkeinvest.

Tross det endte de tre gjenværende selskapet - Fundingpartner, Kameo og Oblinor - alle opp med et år som i volum regnet var deres beste noen sinne. Og det uten å gå på tap eller mislighold i nevneverdig omfang.

► For Perx, som driver med folkefinansierte lån til privatpersoner, var det så vidt at det ikke ble game over allerede før sommerferien. I fjor vår prøvde Finanstilsynet å forby hele virksomheten med virkning fra 1. juli. Tilsynet mente at de som yter lån til privatpersoner må ha tillatelse etter finansforetaksloven, og det kan ikke privatpersoner få.

Tilsynets forslag ble stoppet av Finansdepartementet i siste stund, men beskjeden ble likevel at virksomheten i den daværende formen, å tilby lån med pant i bolig, likevel måtte opphøre ved årsskiftet.

Heller ikke Perx’ kunder lot seg påvirke nevneverdig av at myndighetene har synspunkter på virksomheten deres. Faktum er at utlånsvolumet gikk opp betraktelig etter at det ble kjent at selskapet ikke ville få fortsette drive med utlån på samme måte etter årsskiftet.

► Dealflow og Folkeinvest måtte konstatere at konkursraten blant selskaper som har hentet penger på de to plattformene skjøt i været. Frem til utgangen av 2022 hadde det funnet sted 16 konkurser. I 2023 ble det like mange.

At antallet konkurser gikk opp var i seg selv ikke overraskende for noen av aktørene. De har hele veien advart om at man må regne med en større frafall av selskaper enn det som hadde vært tilfelle frem til i fjor.

Men heller ikke her så det ut til å påvirke folkeinvestorenes interesse for unoterte aksjer. Totalvolumet endte på godt over en halv milliard, og for Folkeinvest bød 2023 på rekorder på nesten alle fronter.

Hva er konsekvensen? Det finnes fortsatt mye som kan gå skeis i løpet av det kommende året. En skikkelig konkursbølge i eiendomsbransjen vil for eksempel få ganske så åpenbart negative konsekvenser for de lånebaserte aktørene.

På den andre siden er det etterlengtede EU-regelverket kommet et steg videre, og kanskje kan det være på plass i Norge allerede i år. Det vil gi et løft, ettersom institusjonelle investorer da kan begynne å investere større beløp enn én million kroner per aktør og år. For Fundingpartner, Kameo og Oblinor kan det føre til et større løft enn hva en eventuell konkursbølge vil klare å trekke ned.

Og kanskje er også Monio snart tilbake i konkurransen. Hva Folkeinvest har planer om etter oppkjøpet, er fortsatt ikke kjent.

For Perx er fremtiden nok litt mer usikker, selv om selskapet har funnet en ny mulighet til å drive videre. Fra 1. januar låner selskapet bare ut til næringsdrivende med pant i næringseiendom eller varelager. Steget over til Fundingpartners SMB-lån er ikke langt. Det som egentlig skiller virksomhetene er at hos Fundingpartner er det AS-et som låner penger, mens hos Perx er det den næringsdrivende som privatperson som gjør det.

For Dealflow og Folkeinvest vil det neppe mangle selskaper som ønsker å hente penger. Det begynner nok å bli ganske så mange som trenger påfyll i kassen. Spørsmålet er nok først og fremst hvor mange caser som er sterke nok til å slippe gjennom selskapenes nåløye. Det vil nok være trangere enn noensinne.

Fjorårets tall viser i alle fall at folkefinansieringsbransjen ser ut til å være mer motstandsdyktig mot dårlige nyheter enn hva man tidligere har antatt.

Relaterte saker:

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?