Onsdag 20.12.2023

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Eple-jakt

2. Unotert handel

3. «Curvete» resultater

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

BETALING

Vipps kan være den minste av Apples hodepiner

Hva er saken? Nyhetsbyrået Reuters meldte i forrige uke at Apple skal ha lagt frem et forslag for EU, som innebærer at tech-giganten åpner NFC-chipen for tredjepartsaktører.

Informasjonen skal komme fra tre anonyme personer med kjennskap til prosessen. Europakommisjonen skal nå innhente tilbakemeldingen fra aktører i bransjen, før de så bestemmer seg for om forslaget er godt nok.

For Vipps-sjef Rune Garborg var dette gledelige nyheter. Han valgte likevel å juble med innestemme da han fikk høre ryktene:

– Dette er selvfølgelig god lesing. Vi har kjempet denne kampen i lang tid, men vi må vente med å poppe konfettien til det kommer offisielle nyheter fra EU, sa Garborg til BankShift.

Hvorfor er dette interessant? Vipps’ kamp for å kunne bli et betalingsmiddel på lik linje med Apple Pay, har vært en føljetong i mange år - og skulle den nå gå mot slutten er det jo en stor nyhet sett med norske øyne.

Men det spørs hvor mye Vipps’ ønsker egentlig har å gjøre med en eventuell kursendring.

Selv om det er lett å mene at EU (og Vipps) har hatt en god sak i dette tilfellet, har ikke Apple akkurat for vane å kaste inn håndkleet om det ikke finnes en plan bak.

Så hvorfor skulle Apple ha lyst til å gjøre opp i NFC-saken nå? Om vi tar det for gitt at Reuters informasjon er riktig.

Kanskje er det så enkelt at svaret finnes hjemme i USA. Høsten må nemlig betegnes som en eneste lang juridisk motbakke for Apples lommebok, i mål som har store likheter med EU-krangelen.

► I september godkjente en domstol i California at betalingskortsutstedere kan gå videre med et gruppesøksmål mot Apple. Søksmålet går ut på at Apple «tvinger» brukere av selskapets telefoner, nettbrett og klokker til å bruke Apples lommebok for kontaktløse betalinger.

Ifølge den innleverte klagen må alle kortutstedere betale en avgift på 0,15 prosent på kredittkorttransaksjoner og en fast sum på 0,5 cent på betalinger med debetkort. Dette til forskjell fra Android, der flere ulike lommebøker er tillat og avgifter ikke-eksisterende.

► I slutten av november ble det kjent at kunder til appene Venmo og Cash App også hadde gått til gruppesøksmål mot Apple for å ha misbrukt sin markedsmakt.

Her handler søksmålet om begrenset konkurranse på P2P-betalinger på mobilen, og at det har ført til dyrere transaksjoner for kundene. Søkmålet peker spesifikt på at Apple skal nektet bitcoin-appene Zeus og Damus, som begge er støttet av Block- og Twitter-gründer Jack Dorsey, fra App Store.

► På fredag kom beskjed om et mulig tredje gruppesøksmål. Dette går ut på at Apple, Visa og Mastercard skal ha inngått et ulovlig kartellsamarbeid som har ført til at butikker har måttet betale unødvendig høye avgifter for korttransaksjoner.

I klagen hevdes det at Visa og Mastercard har betalt Apple mange hundre millioner dollar per år i det som må betegnes som «en veldig stor og pågående pengebestikkelse».

► I tillegg er det godt mulig at «Fortnite»-produsenten Epic Games’ nylige seier over Google om appbutikkenes «cut» av betalinger i appen. kan ramme Apple. Apple vant i utgangspunktet den samme striden mot Epic i 2021, men etter at en dommer i California mente at det å forby app-selskapene å fortelle kundene om alternative betalingsmuligheter var et brudd mot konkurranselovene, er det i ferd med å bli en sak for Høyesterett.

De amerikanske søksmålene og EUs jakt på Apple har det til felles at de sikter seg inn på tech-gigantens forsøk på å begrense muligheten for å konkurrere direkte på betalinger i Apples duppeditter.

Hva er konsekvensen? Interessant nok fremstår det som om USA og Europa velger litt ulike veier for å få Apple på gli.

Den krangelen vi er kjent med fra EU, har i høy grad handlet om et teknologisk aspekt – å åpne NFC-chipen for andre aktører enn Apple – selv om den økonomiske pisken i form av gigantiske bøter har lusket i bakgrunnen.

I USA ser det ut til at man går rett på lommeboken. NFC er ikke nevnt i det hele tatt i noen av sakene mot Apple, selv om tilgjengeligheten til chipen vil være det logiske sluttmålet også i USA.

Til syvende og sist blir det nok mulig for Rune Garborg å poppe konfettien og feire seieren. Om det blir i 2024, 2025 eller til og med 2026 at vi faktisk kan betale veldig, veldig enkelt med Vipps på iPhone, er en annen sak.

Relaterte saker
→ (+) Reuters: Apple med forslag som kan åpne for Vipps
→ Apple tilbyr rivaler å ta i bruk NFC-teknologi (Reuters)
→ Apple, Visa og Mastercard saksøkt for kartellsamarbeid om kortavgifter (Reuters)
→ Venmo og Cash App saksøker Apple for avgifter ved vennebetalinger (Reuters)
→ Apple beordret å godta antitrust-søksmål mot Apple Pay (Reuters)
→ (FinShift) Med PSD3 kan Apple bli en virkelig trussel

FOLKEFINANSIERING

Tar likviditetsgrep i lukket marked

Hva er saken? Våren 2020 lanserte folkefinansieringsselskapet Dealflow en markedsplass for kjøp og salg av unoterte aksjer.

«En hybrid mellom Oslo Børs' Family & Friends-liste og finn.no», kalte Dealflow-sjefen Stine Sofie Grindheim Simonsen satsingen den gangen, og meldte at det hadde vært en etterspørsel etter muligheten fra folkeinvestorene.

Det ble imidlertid ingen stor suksess. Etter tre år var den samlede omsetningen på markedsplassen 1,5 millioner kroner.

I vår kom så versjon 2.0 av markedsplassen, med ny tekniske løsning. Den har slått bedre an. I løpet et halvår har handelen i unoterte aksjer passert 2,4 millioner kroner.

Hvorfor er dette interessant? – Kanskje trenger en investor å frigjøre kapital for å kjøpe seg ny bil eller pusse opp hytten. Det blir nå mye enklere, sier Stephen Øyhovden, leder for strategi- og forretningsutvikling i Dealflow, når han skal forklare tanken bak relanseringen.

Det utsagnet oppsummerer godt poenget med å gi nytt liv til markedsplassen.

Selv om Dealflow alltid har vært tydelige på at folkefinansering av emisjoner i oppstartsselskaper er en finanssport med lang tidshorisont, er det nok en god del folkeinvestorer som har næret et håp om å kunne gjøre en vellykket exit i en ikke alt for fjern fremtid.

I dagens dyrtider flyttes den exit-muligheten stadig fremover, samtidig som renteøkninger og stigende priser har gjort det nødvendig for mange folkeinvestorer å gjøre privatøkonomiske omprioriteringer.

Da er det ikke så rart om en del velger å selge med liten gevinst eller til og med et lite tap, heller enn å risikere å bli sittende med aksjer som i verste fall blir verdiløse.

Hva er konsekvensen? Opprinnelig var markedsplassen laget for selskapene som hadde gjennomført folkefinansieringskampanjer hos Dealflow. I dag er den åpen for alle. Det er nok et lurt trekk.

I dagens marked er det definitivt plass for et sted som gjør det enklere å kjøpe og selge unoterte aksjer på en sikker og kontrollert måte - både for selskaper og aksjonærer.

I begynnelsen av 2023 var den ordinære folkefinansieringsvirksomheten på vei mot gamle rekordnivåer. Første kvartal ble selskapets beste noensinne med emisjoner for 80 millioner kroner.

Etter sommeren har investeringsviljen gått ned igjen. I løpet av høsten er det blitt fullført fire emisjoner for i underkant av 25 millioner kroner, i tillegg til én som ikke kom i mål.

(Riktignok har Dealflow sin potensielt største kampanje noensinne på gang. Lakseoppdretteren OFS Norge skal hente minimum 56 millioner kroner, men er fortsatt 20 millioner fra det målet. Kampanjen avsluttes heller ikke før en bit ut i januar, og vil dermed bli en rivstart i stedet for en kanonavslutning.)

I slike tider vil handelen med unoterte aksjer kanskje kunne bidra med et fint lite inntektstilskudd også for Dealflow.

Relaterte saker
→ (+) Dealflow relanserte markedsplass for unoterte aksjer – nå øker salget
→ Gikk med store underskudd i 2022 – nå slår Dealflow og Folkeinvest nye rekorder
→ Lanserer ny markedsplass for kjøp og salg av unoterte aksjer 

RESULTAT

Apple Pay-hjelper sliter med å få kurven til å peke riktig vei

Hva er saken? Her til lands er Curve nok mest kjent som nødløsningen for nordmenn som ikke får tillatelse av sin bank til å betale med Apple Pay.

Bak tjenesten står et britisk fintech-selskap med samme navn, som har som forretningsmodell å samle alle dine debet- og kredittkort og konti i en app. Du kan deretter velge hvilket av dem som skal belastes når du bruker Curve-kortet til å betale med, for eksempel i mobiltelefonen.

Å hjelpe nordmenn med Apple Pay-utfordringer er imidlertid ikke nok til å gjøre en bedrift lønnsom, eller være rask med å levere årsresultater.

I forrige uke la selskapet frem resultatet for 2022. (Dette er nesten like tregt som Revolut, men ikke helt. Revolut har fortsatt til gode å få lagt frem 2022-tallene.)

Til tross for kraftig vekst i omsetningen (51 prosent) til 22,1 millioner pund, nesten 300 millioner kroner, fortsatte underskuddet å øke. Resultat før skatt gikk fra et minus på cirka 780 millioner kroner til et tap på drøyt 900 millioner kroner.

En bidragende årsak til dette var at personalkostnadene faktisk økte med over 20 millioner kroner, til tross for at selskapet sa opp nesten 25 prosent av staben og gikk fra 430 til 315 ansatte i løpet av året.

Hvorfor er dette interessant? Kanskje mest fordi gründer og sjef i Curve, Shachar Bialick, sendte ut et brev til selskapets folkefinansieringsinvestorer der han fortalte at selskapet hadde gjort en «skarp sving» mot lønnsomhet i 2022, noe han mente kan ha vært «en av de beste beslutningene vi noensinne har tatt».

Han spådde også at selskapet skulle være «EBITDA-positive» før utgangen av 2023. I brevet kom det også frem at selskapet skulle holde tilbake USA-satsingen inntil kjernemarkedene var lønnsomme, men at man regnet med å åpne for onboarding i slutten av 2023.

Så hva hadde Bialick å si etter at 2022-resultatet ble lagt frem nå i desember? Det viste seg tross alt å være ganske langt fra den «skarpe lønnsomhetssvingen» selskapet angivelig hadde gjort?

At tapene hadde økt forsvarte han med at selskapet var blitt rammet av økende transaksjonskostnader og at selskapet nå hadde tilpasset sin forretningsmodell.

«Curve, som mange andre selskaper, nyter godt av stordriftsfordeler. Inntil vi har nådd disse fordelene, vil tapene øke når kundebasen vokser. Men vi er på god vei til å nå det nivået der skalafordelene snur til det positive. I andre halvdel av 2023 har Curve vært på vei mot positive marginer i et sunt tempo.»

Da mulighetene om å nå lønnsomhet ble tatt opp, mente han at Curves bruttofortjeneste var positiv allerede i fjerde kvartal i 2022 og at den utviklingen har fortsatt gjennom 2023.

«Den suksessen tatt i betraktning, har Curve virkelig et potensial til å nå lønnsomhet i 2024.»

På spørsmål om hvor mange ansatte selskapet har i dag, svarte han:

«Vi har fortsatt omorganiseringen, men antallet oppsigelser har vært få.»

USA-planene ble også omtalt mer forsiktig enn i vårens oppdatering. «Vi beta-lanserte i fjor og fikk raskt en kritisk kundemasse. Nå har vi gått tilbake til en venteliste, mens vi finsliper tilbudet vårt og fokuserer våre ressurser på å bli lønnsomme i Storbritannia og våre europeiske markeder.

Hva er konsekvensen? Selv om Curve-sjefen ikke fremstår som helt overbevisende i sine uttalelser om når lønnsomhet og lanseringer vil finne sted, ser ikke investorene ut til å ha mistet troen.

I september fikk Curve inn 58 millioner pund i en utvidet serie C-runde, som økte runden til totalt 133 millioner pund, cirka 1,75 milliarder kroner.  

Pengene skal brukes til forbedringer av kundeopplevelsen, bygge videre på det BNPL-lignende tilbudet Curve Flex, som selskapet har sammen med Credit Suisse, og inngå ny partnerskap.

Så er det vel bare å vente og se om neste års juletale til investorene er like optimistisk som årets.

Relaterte saker:

→ Curve alt rødere med økte tap i 2022 (AltFi)
→ Curve har «stort potensial» å nå lønnsomhet i 2024 (TechEU)
→ Curve forteller investorer om forventet lønnsomhet i slutten av året (AltFi)
Microsoft-gründerens venture-arm bidrar til Curve funding-løft på 58 millioner pund (TechEU)


SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ (+) Hyppige eksperimenter har gjort at én av fem som besøker Bulder blir kunder  
→ Bank-vikaren dømt til seks års fengsel: – Tilfreds med at også retten ser alvoret i saken
→ Nordnet-Skar går inn i Fixrate
→ (+) Sterk økning i én type banksvindel: «Den mest lønn­somme metoden»
→ (+) Startup teamer opp med DNB for å bygge Norge største møteplass for gründere og investorer
→ Grønt lys fra Konkurranse­tilsynet: Nordea får kjøpe Danske Bank-portefølje
→ (+) Tror kunstig intelligens kan løse strengere rapporterings­krav til Finanstilsynet
→ Two-konkurrenten Treyd åpner i Irland (AltFi)

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?