Onsdag 13.12.2023 (1)

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Sviktende sikkerhetsfasade

2. Starter stablecoin med euro-smak

3. Selskapsetablering som kan gi konkurransefordel

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

SIKKERHET

Hvor mange millioner skal til for at AML-bjellen skal ringe?

Hva er saken? Rettssaken mot deltidsvikaren i 20-årene som er tiltalt for å ha underslått nesten 75 millioner kroner i Sparebank 1 SMN er avsluttet.

«Norgeshistoriens største bankunderslag», kalte medaktor Ole Andreas Aftret under påtalemyndighetens prosedyre, ifølge Adresseavisen.

«Norgeshistoriens største mangel på bankkontroll», mente forsvarsadvokaten Christian Wiig i sin prosedyre.

Mannen har erkjent, og er i ettertid diagnostisert med patologisk spillegalskap og en blandet angst- og depresjonsreaksjon, så hva dommen hans til sist blir, er nesten det minst interessante i denne saken.

Det som virkelig vekker FinShifts nysgjerrighet et er hvordan SMN og aktører som DNB, Danske Bank og til dels Nordnet ikke reagerte raskere på pengeforflyttingsbonanzaen mannen dro i gang rett før jul i fjor og holdt på med i omtrent en måned før det tok stopp.

► Mellom 16. desember 2022 og 18 januar 2023 overførte mannen totalt 65.269.000 kroner fra sine fem kontoer i SMN til sine åtte kontoer i DNB. Det var i alt 110 overføringer med summer som varierte fra 10.000 til 500.000 kroner.

► Mellom 16. desember 2022 og 17. januar 2023 brukte mannen så 105 overføringer til å flytte penger fra kontoene i DNB til den tyske meglerplattformen IG Europe. Totalt ble 70.701.000 kroner flyttet fra DNB til IG Europe. At summen er høyere enn pengene fra SMN, beror på at mannen klarte å ta ut noe gevinst fra IG Europe, som så ble tilbakeført til DNB og investert igjen.

► Den 11. januar ble det foretatt én transaksjon på 20 millioner kroner fra IG Europe til Danske Bank. Disse pengene ble deretter delt opp med 6.7 millioner kroner gjennom én overføring til Sparebank 1 SMN, og 13.3 millioner kroner gjennom 26 overføringer til DNB, også her var det ingen som oversteg 500.000 kroner.

► I tillegg ble det gjort seks overføringer fra DNB til Nordnet, der fem av overføringene var på 500.000 kroner, mens en var på 4.950.000 kroner.

Hvorfor er dette interessant? At det fantes et sterkt ønske om å avholde rettssaken bak lukkede dører, er ikke så rart med tanke på hva som kom frem i løpet av de innledende dagene.

Evnen til å avdekke svindel imponerer ikke særlig verken hos SMN, eller andre banker som er blitt brukt til å flytte pengene etterpå.

– Vi har en risikotoleranse og de siste årene har cyberkriminalitet stått høyere oppe på agendaen enn egenhandel, sa SMNs finansdirektør Trond Søraas fra vitneboksen, da han skulle forklare hvorfor det tok en måned før banken

reagerte.

Han forklarte også at bankens interne kontrollfunksjoner på et tidlig tidspunkt avslørte mannen, men at han klarte å forsinke dem som skulle sjekke ham ut ved å kalle overføringene for «test»

Selv om det er lett å forstå at det er vanskeligere å ta utro tjenere som jobber fra innsiden, er det likevel rett spesielt at de måtte til seks interne alarmer hos internkontrollen i Sparebank 1 SMN, for bjellen endelig begynte å ringe.

Hva er konsekvensen? At bankene bruker milliarder på å lage systemer som skal gjøre dem bedre kjent med sine kunder, og dermed enklere kunne avdekke svindel, bedrageri, hvitvasking eller terrorfinansiering, må vel kunne sies å ha forbedringspotensial – denne saken tatt i betraktning.

En sentral funksjon i slike systemer er å oppdage transaksjoner som avviker fra det normale.

Selv om DNB ikke er rammet i denne saken, kan FinShift ikke la være å lure på hvilke kriterier DNB har for avvikende transaksjoner. Av det vi har kunnet lese oss til fra rettssaken har den tiltalte mannen i løpet av en måned klart å sende nærmere 150 millioner kroner inn og ut fra sine DNB-kontoer, som tidligere ikke har vært nær den typen av aktivitet, uten at det ble stilt spørsmål ved det.

Det fremstår ikke som et særlig finmasket nett.

Så hvor ender vi da til slutt? En svindler vil få sin dom for brottet han har begått. Hvor lang den blir gjenstår å se. Påtalemyndigheten mener seks års ubetinget fengsel er en passende straff. Det er etter rabatten for samarbeid er trukket fra. Forsvaret mener fire år og seks måneder, hvorav en del betinget, er nok.

Vil så interessant blir den kommende rettssaken da det skal bestemmes hvor mye penger mannen blir skyldig Sparebank 1 SMN.

Med tanke på banker titt som ofte ender opp med å sitte igjen med regningen i rettssaker der privatpersoner har levert fra seg påloggingsinfo, skulle det ikke overraske om SMN må bære en del av tapet her på egen kappe.

Relaterte saker
→ (+) Se hele pengestrømmen: Slik brukte SMN-vikaren DNB, Nordnet og Danske Bank
→ (+) Forsvarsadvokat i underslagssaken kritiserer flere bankers etterlevelsesarbeid
→ Professor om bankvikarens investeringer:– Plasseringene fremstår mer som gambling  (Dagens Næringsliv)
→ Ber om seks års fengsel i underslagssak (Dagens Næringsliv)

INTERNASJONALT

Fransk storbank satser på euro-krypto

Hva er saken? Den franske banken Société Générale ble i forrige uke den første store, tradisjonelle banken å lansere en egen stablecoin på en kryptobørs.

Kryptovalutaen, som ble lansert i april, er kalt EUR CoinVertible skal fra nå av kunne kjøpes og selges på den Luxembourg-baserte kryptobørsen Bitstamp.

Det blir også den første kryptovalutaen som bruker euro som sikkerhet for en stablecoin, i hvert fall der en regulert bank står bak.

Krypto-økosystemet er veldig konsentrert til noen få stablecoins, 90 prosent av dem er koblet til den amerikanske dollaren. Vi mener det plass både til en bank og en euro-stablecoin, sa Jean-Marc Stenger, toppsjefen i SocGen Forge, avdelningen for digitale aktiva i banken, til Financial Times.

Hans mål er at den EUR CoinVertible skal bli brukt som betalingsmiddel etter hvert som finansinstitusjoner begynner å utforske handel i digitale obligasjoner, fonder og andre digitale aktiva.

En av de første aktørene til å ta kryptovalutaen i bruk var AXA IM, asset managementdivisjonen til den franske forsikringsgiganten AXA. Den brukt til å kjøpe tokeniserte grønne obligasjoner for fem millioner euro.

EUR CoinVertible er basert på Ethereum-blokkjeden

Hvorfor er dette interessant? Stablecoin-markedet er helt dominert av kryptovalutaer som er backet av amerikanske dollar.

De to største Tether (USDT) (70 %) og USDC fra Circle (20 %) representerer omtrent 90 prosent av den samlede markedsverdien for stablecoins, som er på cirka 130 milliarder dollar. Egentlig finnes det bare en stablecoin av litt størrelse, som ikke tar utgangpunkt i dollar. Det er Tether Gold.

Sjefen for Bitstamp-børsen, Jean-Baptiste Graftieaux, mener imidlertid at noteringen av EUR CoinVertible er «neste steg i å bygge markeder som ser utenfor den nåværende dollar-dominansen».

Ifølge Société Générales «white paper» fra april, er Société Générale også laget for å være i samsvar med hovedtrekkene i EUs Mica-regelverk, som trer i kraft neste år, men at det kan være behov for ytterligere noe tilpasninger for å fullt ut følge regelverket.

Det vil kryptovalutaen i så fall være ganske så alene, om man skal tro Société-sjefen Stenger.

I Mica brukes ikke begrepet stablecoin. Der snakkes det i stedet om «aktivarefererte tokens» (asset referenced tokens - ART) og «e-pengetokens» (e-money tokens – EMT), som begge kan betraktes som stablecoin. Hvilken type EUR CoinVertible

Noteringen av EUR CoinVertible kommer bare et par uker etter en annen nyhet går inn i det området. I slutten av november la en britisk arbeidsgruppe frem en plan til hvordan regulerte fond skal kunne tokenisere sine eiendeler og legge dem på blokkjeden. Den har fått støtte av både det britiske finansdepartementet og det mer fintech-rettede av Storbritannias finanstilsyn Financial Conduct Authority (FCA).

Retningslinjene gjelder for FCA-godkjente kapitalforvaltere og omfatter bare fond som inneholder «mainstream»-eiendeler og har oppgjør innenfor de samme tidsrammene og prosessene som det opprinnelige fondet.

Hva er konsekvensen? Å kunne tokenisere etablerte investeringsalternativer som fond og obligasjoner er noe som mange anerkjente aktører ser på. En stor tilhenger er Black Rock-sjefen Larry Fink. Han mener at det å gjøre en lovlig digital versjon av et fond som leverer sitt liv på blokkjeden, skulle kunne gjøre handelen raskere, enklere og billigere.

Uansett så trenger man et middel for handelsoppgjøret, og stablecoin har vært kryptoverdenens forsøk på etablerte en ledd mellom den gamle og den nye verden.

Problemet er bare er stabiliteten i en stablecoin ikke har levd opp til forventningene. Særlig har såkalte algoritmiske stablecoins, fått dårlig rykte, ikke minst etter fjorårets kollaps i stablecoinen Terra og «søstervalutaen» Luna som skulle balansere svingingene.

Heller ikke de store alternativene USDT og USDC har unngått tvil om det finnes nok verdier i ekte dollar til å sikre pålydende verdi på utstedte stablecoin. Tether fikk i 2021 en bot på 41 millioner dollar for å ha overrapportert reservene som skulle sikre USDT.

Det er ikke uten at det høres ut som om Société Générale faktisk skulle kunne klare å etablere et troverdig europeisk alternativ. Særlig om det er som sjefen Jean-Marc Stenger sier – at de dollarbaserte stablecoin-alternativene har litt å jobbe med før de lever opp til Mica-kravene.

Relaterte saker
→ (+) Société Générale blir første store bank som noterer en stablecoin (Financial Times)
→ (+) Får klarsignal for å lansere tokeniserte fond
→ Société Général-støttet euro-stablecoin begynner å handles på Bitstamp (Coindesk)
→ Hvem er ansvarlig for ustabile stablecoins? (Bankplassen, Norges Bank)
→ EUR Coinvertible (EURCV) Stablecoin White Paper (Société Générale)

KAMPEN OM KUNDEFLATEN

En selskapsetablering med store fordeler

Hva er saken? Tidligere i høst lanserte Brønnøysundsregistrene tjenesten Digital selskapsetablering - en API-basert løsning som skal gjøre det mulig å etablere selskap på 24 timer.

Ved etablering av enkeltmannsforetak handler det først og fremst data blir mer strukturert gjennom bruken av API-er og at kontrollen av informasjonen i større grad kan automatiseres.

Det gjelder også ved etablering av aksjeselskaper. Men her er det en annen aktivitet som vil stå for den store tidsbesparelsen – det å opprette og få godkjent en bankkonto for aksjekapitalen blir en integrert del av arbeidsflyten.

Tre aktører har hver for seg jobbet sammen med Brønnøysundsregistrene om å bygge løsninger som kobler seg på API-et. DNB, Sparebank 1 og Folio

Hvorfor er dette interessant? – Med dette vil pendelen i «kampen om kundeflaten» svinge fra regnskapssystem til bank. Men kun de bankene som evner å bygge et effektivt samlebånd for antihvitvask, aksjekapitalbekreftelser og API-innsending til Brønnøysund, sier Folio-sjef Dag Olav Norem til BankShift og tar opp en diskusjon som var høyaktuell for et par år siden.

Da hadde Cicero Consulting i et par større undersøkelser vist at norske SMB-er helst av alt ville samle og styre bedriftens økonomi fra regnskapssystemet. I den andre rapporten «SMB-kampen fortsetter» fra i fjor vår, svarte hele 81 prosent regnskapssystemet.

– Nesten alt taler for at det blir den foretrukne kundeflaten. Det store spørsmålet er om det er bankene eller ERP-leverandørene som vil være eieren, sa Petter Solerød, analyseansvarlig bank i Cicero den gang.

Siden har det vært ganske stille på det området. At DNB og Sparebank 1-bankenes i 2020 ble hovedeiere i Uni Micro, og har brukt selskapets «headless ERP»-løsning som plattform for henholdsvis DNB Regnskap og Sparebank 1 Regnskap, har så langt ikke ført til noen betydende markedsandeler på regnskapsområdet for dem.

Det kan det bli endring på fremover, om man skal følge argumentasjonen til Norem. Han mener at de tre nevnte aktørene er de eneste som har ressurser nok til å bygge det effektive samlebåndet som legger til rette for nye selskaper, og som i tillegg kan tilby et regnskapssystem i den samme slengen.

Hos Folio fikser Sparebanken Vest kontoen, mens samarbeidspartneren og storeieren Fiken i første omgang bidrar med regnskapet. men Dag Olav Norem planlegger en versjon av tjenesten Stiftemaskinen der man også skal kunne velge regnskapsfører fra stiftelsesøyeblikket.

Sparebank 1-bankene har også helt klart planer om å bruke Brønnøysunds-integrasjonen til å flytte frem posisjonene.

– Vi har absolutt ambisjoner om å ta markedsandeler i dette segmentet, sier konserndirektør Marianne Bakke i Sparebank 1 SR-Bank.

Når det gjelder DNB er det litt mer uklart hvor hardt banken går inn for det Norem snakker om. Mens Folio om Sparebank 1 tilbyr sine løsninger til nye

gründere som skal starte AS, er DNB i sluttfasen av testingen av et tilbud til gründere av enkeltmannsforetak, en versjon for aksjeselskaper ligger derimot lenger frem i løypa.

Hva er konsekvensen? Skal vi ta Norem på ordene, har vi allerede fått svaret:

– Vi tre kommer etter hvert til å snappe opp nesten alle nye selskaper før de er født, sier Norem.

Han har noen gode argumenter til hvorfor trioen Folio, DNB og Sparebank 1 kan skaffe seg et forsprang på andre aktører.

Så spørs det om en forsprang som er uinntakelig. Det er ikke noe som hindrer at andre aktører lager integrasjoner med Brønnøysund, og det er vel ikke helt usannsynlig at en eksempelvis kombo som Sparebanken Møre og Conta, etter hvert melder seg på med en mer automatisert løsning som tilbyr både konto og regnskap ved opprettelsen av en nytt selskap.

Store Visma vil heller ikke sitte stille og se at helt nye selskaper velger seg andre regnskapsleverandører.

Men skulle Folio-sjefen få rett, må det være en av de mer overraskende konsekvensene av en, av alt dømme, vellykket offentlig digitaliseringsprosess.

Relaterte saker:

→ (+) – Vi tre kommer etter hvert til å snappe opp nesten alle nye selskaper før de er født
→ Banktrio i tet for ny løsning som minimerer tiden det tar å starte nytt selskap
→ «Vi tror veldig sterkt på at regnskapssystem er noe du vil kjøpe hos bankene»
→ (FinShift) Nesten bankers at regnskapet blir kamparenaen

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ (+) 68 banker får samme forsikrings­leverandør: – En industriell og finansiell logikk
→ (+) Slik forsvarer DNB seg mot stadig flere cybertrusler: – Vi får blikk fra andre land
→ De digitale angrepene øker mot DNB
→ (+) Mener norske banker har innovert for lite og taper terreng til andre land
→ (+) Startup teamer opp med DNB for å bygge Norge største møteplass for gründere og investorer
→ (+) – Regjeringen gjemmer seg bak EØS-byråkratiet, det holder ikke
→ Lunar blir britiske Truelayers snarvei til nordiske betalinger
→ (+) Finanstilsynet: Derfor bør norske banker oppfylle regulatoriske krav med god margin
→ Idar Vollvik har solgt krypto­valuta for 16 mill. – nå er Gedditcoin utsatt med to år (Dagens Næringsliv)
→ (+) DNBs finansdirektør: – Jeg har hatt veldig mye flaks (E24)
→  Visa og Mastercard senker formidlingsgebyr i Canada (Finextra)
→ (Innlegg) De store banksjefenes våte drøm (Finansavisen)

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?