Onsdag 13.09.23

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Regulatorisk advarsel

2. Regulatorisk pekepinn 

3. Norges kanskje eldste betalingsavtale

Vil du lese alle Shifters Fintech-nyheter som blir omtalt her?

REGULERING

Veien til søknadssuksess er lenger enn mange tror

Hva er saken? – Det største problemet med norsk fintech, er at altfor mange selskaper mangler en fungerende inntektsmodell, mener Joar Langeland, partner og gründer i Howart Compliance, et regtech-selskap som hjelper fintech-selskaper med compliance-spørsmål som konsesjonssøknader til Finanstilsynet.

Selskapet, som har virksomhet i Norge og Danmark, har vært involvert i 35-40 konsesjonssøknader de siste årene.

Langeland ga dermed nytt brensel til diskusjonen om tilstanden i norsk fintech, med fokus på den delen han er ekstra godt innsatt i – prosessen med å bli godkjent av Finanstilsynet. Noe som de aller fleste fintech-selskaper må forholde seg til.

Ifølge Langeland er det nemlig slik at det oftere er fintech-selskapet enn tilsynet som er årsaken til at det fort kan ta 8, 10, 14 eller 19 måneder før en avgjørelse er på plass.

Og at det mange ganger har å gjøre med nettopp mangel på en fungerende inntektsmodell. Om ikke inntektene kommer av seg selv, blir egenkapitalsituasjonen fortere anstrengt, og en vaktbikkje som er opptatt av finansiell stabilitet vil ikke ha usikkerhet verken på makro- eller mikro-nivå.

– Det er enkelt og greit ikke tillitsvekkende om aktøren ikke vet om den lever om tre måneder, sier Langeland.

Hvorfor er det interessant? Opp gjennom årene har Shifter skrevet utallige saker om oppstartselskaper som har gått lange runder med Finanstilsynet.

I begynnelsen av 2019 var det mange norske gründere som var opprørte over at tilsynet stanset virksomheten til Folkeinvest rett før jul året på grunn av manglende konsesjon. Det førte til en åtte måneder lang prosess for å få konsesjonen i havn. Da uttalte Folkeinvest-sjefen Øyvind Fries til Shifter: «Vi ser at prosessen med å få godkjent konsesjon har hevet kvaliteten på tjenesten».

I 2021 var det Tillit Forsikring som fortalte om sine utfordringer etter 12 måneders kamp for å bli godkjent.

«Vi hadde en grusomt lang behandlingstid hos tilsynet. Vi var innom tre forskjellige advokatbyråer for å få hjelp til å få saken gjennom. Det var veldig krevende. Til slutt måtte vi spørre om å bytte saksbehandler. Da fikk vi godkjent», sa gründer Erik Skaar til Shifter.

For omtrent et år siden var det Anzhelika Osmanovas tur til å fortelle om de 19 månedene med venting på å bli registrert som låneformidler. Avslaget på den opprinnelige søknaden kom etter drøyt et halvår, så brukte Osmanova ytterligere et år på dialog med tilsynet for å komme i mål. Samtidig var hun åpen med at langt fra alt fra Lendwills side hadde vært perfekt.

«Etter at vi fikk nei i fjor høst, var vi naturlig nok veldig frustrerte. I en startup vil du ha tempo og fremdrift. Samtidig liker jeg grundigheten til Finanstilsynet. At vi har vært gjennom disse rundene og nå fått et ja, gjør bare appen vår mer troverdig, slik jeg ser det», sa Osmanova til Shifter.

Nå i høst kom det enda et stikk mot Finanstilsynet da Vipps-sjef Rune Garborg på Arendalsuka uttrykte sin frustrasjon over ventetiden: «Vi står overfor sammenhenger der det tar lengre tid å få konsesjoner og godkjenninger enn å utvikle produkter i seg selv».

For hvert eksempel har bildet av konsesjonssøknader som en unødig tidsødende prosess blitt forsterket. Det er det bildet Langelands ønsker å nyansere når han sier:

– Tilsynet er etter min erfaring veldig flinke til å sette fingeren på hva som ikke er gjennomtenkt, godt nok forklart eller utviklet - da blir det fort mange turer frem og tilbake.

Hva er konsekvensen? Så lenge Finansdepartementet ikke oppfordrer Finanstilsynet til å jobbe en annen måte, vil det nok ikke skje mye.

Eller som Joar Langeland uttrykker det:

– Det er jo et opplest og vedtatt problem med Finanstilsynet at de anser at mandatet deres ikke inkluderer rådgivning.

Det er riktignok gjort forsøk med å gi råd via den regulatoriske sandkassen, men siden starten i 2020 har i alt fem bedrifter vært tatt opp i den. Selskapene som har deltatt, har vært fornøyde med svarene de har fått, men virksomheten har ikke ført til noen produkter som sies å ha satt avtrykk i fintech-verdenen.

Langeland mener det hadde vært lurt med en britisk løsning der virksomheten deles opp i en del som driver med tilsynet av de store bankene og finansforetakene og en del som regulerer og gir råd til andre aktører innenfor finansielle tjenester og innovasjon.

Før det skjer, vil det være slik at et fintech-selskap som vurderer å bli betalingsforetak, går til Finanstilsynets hjemmesider og finner følgende tekst om de formelle kapitalkravene for å kunne bli det.

«Minstekravene til startkapital for et betalingsforetak er betinget av hvilke betalingstjenester foretaket tilbyr. For eksempel skal et betalingsforetak som bare tilbyr betalingstjenesten pengeoverføringer, ved oppstart av virksomhet ha en startkapital i norske kroner som minst svarer til 20 000 euro. Nærmere om startkapitalkravene fremgår av finansforetaksloven § 3-4.

Etter at et betalingsforetak med ordinær tillatelse har igangsatt sin virksomhet stilles det krav til ansvarlig kapital som til enhver tid skal være oppfylt. Kravene for beregning av ansvarlig kapital følger av finansforetaksforskriften §§ 14-2 og 14-4.»

Eller så kan de lese det første punktet i Langelands råd om hva som må til for lykkes med en søknadsprosess:

► 18-24 måneders finansiering av drift på plass før søknad sendes inn (ikke kun minimumskapitalkrav og plan for løpende fundingrunder fra hånd-til-munn)

I en ideell verden ville både krav og råd vært å finne på samme sted og på samme tid, men dit er det fortsatt et stykke igjen.

Relaterte saker

→  (+) Dette er ekspertens oppskrift for å lykkes med søknaden til Finanstilsynet
→  (+) Han har hjulpet flere titalls selskaper med godkjenning hos Finanstilsynet, og mener gründerne ofte har skylda for at det går sakte
→ Grønt lys for Folkeinvest - fikk konsesjon: "Man føler at man har løpt i fjellheimen lenge"
→ Måtte vente i 12 måneder på godkjenning fra Finanstilsynet: «Tungt, seigt og krevende for motivasjonen»
→ Etter 19 måneder fikk Lendwill-gründeren endelig ja fra Finanstilsynet
→ Vipps-sjefen ber politikerne få opp tempoet hos Finanstilsynet: «På sikt har vi ikke en sjanse»

 

RESULTAT

To nye britiske banker - ingen av dem heter Revolut

Hva er saken? I forrige uke hadde de britiske finansielle tilsynsmyndighetene Prudential Regulation Authority, PRA og Financial Conduct Authority, FCA, gleden av å innvilge to nye søknader om å bli bank.

(FinShift er klar over at kvoten for hvor mye man kan skrive om lisenser i ett nyhetsbrev nå er nær grensen, men poenget her skiller seg en del fra punktet over, så vi tar en sjanse på at det ikke blir for mye.)

Det første selskapet var den nederlandske betalingsgiganten Adyen, som kunne melde at man hadde fått en fullverdig banklisens som erstatter den midlertidige tillatelsen som man hadde hatt siden Brexit. Den EU-godkjente banklisensen fikk selskapet allerede 2017.

Storbritannia er et nøkkelmarked for oss og vi er glade over å sementere vår posisjon her. Det er ytterligere et skritt på veien til å gjøre Adyen til en komplett global finansteknologiplattform, sa selskapets risiko og compliance-sjef Mariëtte Swart i en uttalelse.

Det andre selskapet som vant frem, heter Perenna. Det skal tilby boliglån til fast rente med løpetider på opptil 30 år. Ifølge nettavisen City AM har den typen langsiktige lån blitt flittig diskutert av så vel regjering som tilsynsmyndigheter og tenketanker, som en måte å dempe sjokket fra de raske rentehevingene boliglåntakere i alle land har vært utsatt for.

Hvorfor er dette interessant? Det å være bank er en viktig puslebrikke i Adyens satsing på «embedded finance», altså at den finansielle tjenesten bygges inn i et annet produkt som ikke har med betaling å gjøre. Et klassisk eksempel er Uber og andre taxi-apper der betalingen er integrert med tjenesten å bestille taxi.

Slik Adyen ser det, er det prinsippet like interessant for mange markedsplasser, Ebay og Etsy blir nevnt som internasjonale eksempler.

«Markedsplasser er den minste delen av vår business i dag, men vi har en veldig sterk tro på at SMB-er vil skaffe seg betaling og andre finansielle tjenester via markedsplassene de kommende årene», sa finansdirektøren Ethan Tandowsky.

Skal man tilby «banking-as-a-service» på den måten blir det mye enklere og mer lønnsomt om man er bank selv og kan ha full kontroll over rollen som innløser og over oppgjøret, i hvert fall slik FinShift skjønner det.

Perenn skal finansiere sin virksomhet gjennom å utstede såkalte obligasjoner med fortrinnsrett (coveret bonds) til investorer som vil ha langsiktig stabil avkastning.

Ifølge Perenn-sjef Arjan Verbeek vil lisensen og finansieringsmodellen gjøre at selskapet kan gi britiske pensjonsfond muligheter til å plassere penger inn i realøkonomien på samme måte som i andre land.

Om det er et interessant tilbud for privatpersoner, kan diskuteres. Ifølge The Guardian ventes rentenivået å ende på mellom 6,5 og 7,5 prosent, tilsvarende nivået for to år med fast rente i Storbritannia i dag. På den andre siden vil de kunne tilby lån på opptil seks ganger inntekten fordi risikoen for rentesjokk er tatt bort, i tillegg skal det være mulig å komme seg ut av lånet om man betaler avgifter tilsvarende fem års renteavbetalinger.

Begge casene er interessante, men ingen av dem er altså poenget FinShift skulle komme frem til her, problemene for en gjenganger i dette nyhetsbrev - Revolut.

Hva er konsekvensen? Da Rishi Sunak fortsatt var finansminister i Storbritannia kalte han Revolut for en britisk suksesshistorie. Når han tidligere i år, som statsminister, prøvde å promotere UK, post-Brexit, som Unicorn Kingdom var fintech-bransjen en essensiell del av det.

For det er ikke til å stikke under stol at det er litt ironisk at et nederlandsk selskap, stort og seriøst for all del, og en nystartet boligutlåner med et produkt i tiden, kan komme valsende inn å få banklisens, mens den britiske fintech-industriens mest kjente posterboy fortsatt sitter i venteværelset

Hvor lenge de skal sitte der, er det fortsatt ingen som vet. Søknaden ble sendt inn tidlig 2021, apropos lange ventetider, og ledende personer i Revolut har flere ganger uttalt at «nå er det rett rundt hjørnet», uten at lisensen har kommet.

FinShift har tidligere skrevet om Revoluts utfordringer med å få godkjent regnskapene i tide. 2021-resultatet ble klart i mars i år. 2022-resultatet er ennå ikke på plass. Og så mye er FinShift rimelig sikker på - et blir ikke noen godkjenning på Revolut før det resultatet er klart.

Relaterte saker
→ Flere selskaper sikrer seg britisk banklisens, men Revolut fortsatt sliter med å få godkjenning (City AM)
→ Ny boligutlåner tilbyr på lån på 30 år til fast rente (The Guardian)
→ Stripe-rival får banklisens i Storbritannia (CNBC)
→ Adyen får britisk banklisens som ersatter midlertidig tillatelse (Bloomberg)
→ Adyen ble nettopp bank i UK (Linas’s Newsletter)

AVTALER

Langt ekteskap blir enda lenger

Hva er saken? En av finansnorges aller eldste avtaler feiret perlebryllup med å forlenge alliansen med åtte nye år.

Helt siden 1993, da den første betalingen ble gjennomført, har den norske BankAxept-løsningen hatt den samme infrastrukturleverandøren. Det begynte med Bankenes BetalingsSentral, BBS, som i 2010 ble til Nets etter å ha slått seg sammen med danske Pengeinstitutternes BetalingsSystemer. I 2021 ble så den delen av Nets som har holdt på med BankAxept, en del av det italienske Nexi-konsernet.

Derfor tok sjefen for BankID BankAxept AS, Øyvind Brekke, og Lars Erik Tellman, sjef for Nets både i Norge og Norden turen til konsernets hovedkvarter i Milano for å signere avtalen i nærvær av blant konsernsjefen Paolo Bertoluzzo.

Hvorfor er dette interessant? For Tellman i Nets er det naturlig nok viktig å holde på en av de aller viktigste kundene i Norden.

Etter å ha blitt en del av Nexi-konsernet betjener Nets kunder i 25 land. Da finnes det store fordeler med å være sterkt til stede i det han beskriver som den mest digitaliserte regionen i verden når det kommer til betalinger.

– Det er viktig å ha både størrelse og skala slik at man kan drive betalinger effektivt og ha tilstrekkelige ressurser til å investere i innovasjon. Samtidig opplever vi at en sterk lokal tilstedeværelse og forståelse av markedet er viktig for våre kunder, sier Tellman i et intervju med FinansWatch.

Hva er konsekvensen? «If it ain't broke, don't fix it» ser ut til å være prinsippet her. Og 30 år i drift, med en god del innovasjon underveis, er et godt utgangspunkt.

«BankAxept-systemet er en kritisk infrastruktur i Norge, så vi er ekstremt opptatt av sikker og stabil drift, samt lokal forankring. Vi skal være best på norske forhold og behov, og da er det avgjørende med en partner som kjenner markedet vårt godt», sier BankAxept-sjefen Øyvind Brekke i en pressemelding, som forklaring på hvorfor man har videreført avtalen.

Iblant trenger ikke konklusjoner å være mer avanserte enn som så.

Relaterte saker:

→ Nets og BankID BankAxept forlenger strategisk partnerskap

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ (+) Strise-sjef Marit Rødevands strategi for å lande Atomico-dealen
→ Niklas Zennströms Atomico investerer i Strise
→ Henter 90 millioner til internasjonal satsing på «finansiering-as-a-service»
→ Jakter på Danske Banks rikeste kunder – 14 spesialister melder overgang til trønderbank (Dagens Næringsliv)
→ Monsterpris på Visma (Finansavisen)
→ Ti Eika-banker byttet kjernebanksystem i helgen: – Takket være bankene som har gjort dette før oss, så gikk prosessen enda raskere denne gangen (FinansWatch)
→ Svensk Two-konkurrent henter 127 millioner (DI Digital)

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?