Onsdag 13.03.2024

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

Velkommen tilbake til FinShift.

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

I dagens utgave får du lese mer om:

1. hvordan Vipps skal vinne fordeler

2. hvordan Norge må velge ID-løsning

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

Nå begynner den virkelig tøffe jobben for Vipps

Hva er saken? Vipps har samlet all virksomhet í Norge, Danmark og Finland på én teknologisk plattform. Det er en stor milepæl, som har tatt mer enn 2,5 år å nå.

Det var i juni 2021 at Vipps meldte om fusjonsplaner med danske Mobilepay og finske Pivo. Så måtte man vente, og vente, og vente.

Først ut på høsten 2022 kom det en beskjed fra EU-kommisjonen. Pivo måtte ofres skulle de det bli en fusjon. Slik ble det. I oktober 2022 sa EU ja og Rune Garborg kunne endelig begynne å planlegge fusjonen for alvor.

Da som nå var de viktigste prioriteringene å få på plass grensekryssende betalinger, slik at brukerne kan begynne å vippse hverandre over landegrensene og at én felles plattform vil gi butikker og tjenestetilbydere ett integrasjonspunkt, og Vipps en sterkere posisjon i netthandelen.

I euforien etter gledesbeskjeden høsten 2022, sa Garborg noe om å være klar med integrasjonen om et år eller så. Det ble en anelse mer, men da han kommenterte arbeidet nylig var han veldig stolt over innsatsen.

– Store utviklingsprosjekter som dette har gjerne én ting til felles – de trekker ut i tid. At vi har holdt oss til tidsperioden vi satte, med «cut-over» i Finland 30. januar, og i Danmark 12. mars, er en styrkebeskjed, sa Garborg i BankShift.

Hvorfor er det interessant? Å se tilbake på alt som er skrevet om Vipps i Shifter, BankShift og FinShift, er en nyttig påminnelse om at det er mange ting som er endret underveis.

Satsinger har kommet, falt fra, eller stått på stedet hvil av ulike årsaker. Her er noen eksempler:

QR-koder. De skulle bli Vipps sin vei inn på fysiske betalingsterminaler, da de ble lansert under pandemi. Men det ble raskt klart at QR-koder var sjanseløst mot «tæpping» med kort eller telefon.

I januar 2023 var det slutt på den satsingen. «Det er ingen hemmelighet at det finnes enklere løsninger», var tilbakemeldingen fra Vipps den gangen.

Det betyr ikke at QR-koden er død i Vipps’ verden. På loppemarkeder og idrettsarrangement lever den godt som betalingsløsning. Og i Vipps-appen er QR-koden helt sentral når du skal identifisere deg som Vipps-bruker.

Noe som vil være relevant i forbindelse med et et ganske så nytt element i verktøykassen til Vipps. Det er ikke mer enn en uke siden satsingen på kundeklubber ble lansert. At det var en spennende ny mulighet, ble ikke kjent før i fjor.

På ventelisten finner vi utsatt betaling. I 2021 var hypen rundt Klarnas «buy now, pay later»-tilbud på sitt aller største. Vipps jobbet med å få lansert en egen checkout-løsning, men var tydelig på det ikke ville gå uten en mulighet til å tilby utsatt betaling.

– Skal du vinne betalingsmarkedet fremover, må du være ledende på netthandel, sa Garborg til Shifter, og markerte at tjenesten «Vipps Senere» var en avgjørende del i den planen.

Det nærmer seg to år siden Vipps søkte om det første gang, og ennå er den ikke ferdig behandlet. Det hører med at Finanstilsynet brukte 11 måneder på å komme frem til at Vipps måtte være finansforetak, ikke betalingsforetak, for å kunne søke om en slik løsning.

Da Garborg uttalte seg i saken i august i fjor, håpet han at svaret fra tilsynet ikke var langt unna. Så vidt FinShift bekjent, venter han fortsatt.

Hva er konsekvensen? Alt som er nevnt her, er selvfølgelig mer eller mindre viktig for Vipps’ fremtidige muligheter. Likevel kom beskjeden som virkelig endrer spillereglene nå i januar.

Etter å ha nektet, nektet, og nektet eksterne lommebøker å bruke NFC-kommunikasjonen i Iphone, snudde Apple plutselig på flisa og delte dokumentasjonen om hvordan dette skal gjøres nå i begynnelsen av mars.

– Timingen er perfekt, sa Garborg i BankShift denne uken. Med integrasjonen av Mobilepay i boks, kan utviklingsressursene flyttes rett over til å bygge mobil betalingsløsning.

Det blir den desidert tøffeste oppgaven hittil for Vipps. Ikke engang optimisten Garborg tror det går an å slå Apple på deres egen hjemmebane.

– Vi har jo aldri gått inn på betalingsområdet uten å gjøre det enklere enn det som er der fra før. I den settingen her, er målet å komme samme nivå, sa Garborg.

Likevel har han tror på at den lokale forankringen, to av Nordens sterkeste merkevarer (Vipps og Mobilepay består i sine respektive markeder) og nye tjenester som kundeklubber og lojalitetsprogram, kan være nok til å lykkes.

Det er i så fall et veldig imponerende stykke arbeid.

Relaterte saker
→ (+) Vipps og Mobilepay styrkene på én plattform
→ Vipps importerer dansk Spleis-konkurrent
→ DNB og Sparebank 1 avviser Apple Pay før Vipps er ferdig med egen løsning for kontaktløs betaling
→ (+) Denne knappen skal gi Vipps et overtak i betalingskrigen
→ Vipps slår seg sammen med dansk og finsk betalingsselskap
→ (+) Rune Garborg forteller om slagplanen for Europa: Slik skal nye «Stor-Vipps» vinne

BETALING

India setter press på kortnettverkene

Hva er saken? Det er ikke bare i Norge og Danmark at kampen mellom nasjonale og internasjonale betalingsnettverk tilspisses.

I verdens mest folkerike land er myndighetene, akkurat som i EU, opptatt av «least cost routing», altså at betalingen skal nå mottaker på billigst mulig måte.

I forrige besluttet Indias sentralbank RBI (Reserve Bank of India), å forhindre kortutstedere (ofte banker) fra å inngå eksklusive avtaler med kortnettverk som hindrer brukerne fra å bruke konkurrerende nettverk.

En av årsakene til regelendringen, ifølge RBI, er at man har funnet eksempler på avtaler mellom kortutstedere og kortnettverk som «ikke har bidratt til å gi kundene en mulighet til å velge».

Endringen som trer i kraft i september omfatter kredittkort, men ikke debet og forhåndsbetalte kort. Den gjelder bare de 13 største av i alt 34 indiske kortutstedere, de med over én million kredittkort på markedet.

Rent praktisk innebærer endringen at kunden skal få muligheten til å velge mellom de etablerte kortnettverkene når et nytt kort blir laget. I India betyr det i praksis Visa, Mastercard, Diner’s Club, American Express og indiske RuPay (som er sammensatt av rupee og payments). Eksisterende kort skal kunne flyttes til et annet nettverk, i det kortet fornyes.

I direktivet inngår også et punkt som vil gjøre det mulig for brukere av de indiske RuPay-kortene å legge til kort fra de store internasjonale kortaktørene for bruk i utlandet.

Hvorfor er dette interessant? For den som har fulgt argumentasjonen mellom BankAxept og Visa her til lands, fremstår nok denne innledende forklaringen som litt forvirrende.

Sett med norske øyne vil sentralbanken både ha nettverksvalg og bruk av billigst mulig nettverk, altså det som Visa og BankAxept står på hver sin side av barrikadene og krever.

Men det indiske markedet er skrudd sammen på en litt annen måte enn i Norge (og nei, vi snakker ikke om det faktum at RuPay har utstedt over 670 millioner debetkort, langt flere enn det er innbyggere i EU/EØS).

RuPay er Indias svar på BankAxept, men er bygget mer som Visa eller Mastercard. Selskapet som står bak, National Payments Corporation of India (NPCI), har sine egne «rails» for betalingen, men tilbyr også debet- og kredittkort i tre versjoner (Classic, Platinum og Select), prepaid-kort og myndighetsstøttede kort som skal redusere antallet «unbanked» i landet.

I tillegg innførte India et eget straksbetalingssystem kalt Unified Payment Interface (UPI) i 2016. Det legger til rette for konto-til-konto-betalinger mellom privatpersoner eller privatperson og en butikk, og koster nesten ikke noe å bruke.

UPI har vært en gigantsuksess, og har gjort at India ofte har blitt sett som verdensledende på straksbetalingsløsninger. I 2023 ble det gjennomført 117,6 milliarder (!) transaksjoner i nettverket, opp fra 38,7 milliarder transaksjoner i 2021.

En avgjørende årsak til den eksplosive økningen i transaksjoner er at RBI sommeren 2022 åpnet opp for RuPays kredittkort sammen med UPI-nettverket.

Før åpningen sto Visa og Mastercard sammen for omtrent 90 prosent av Indias kredittkortmarked. Allerede i første kvartal etter åpningen var etterspørselen etter RuPay-kort større enn for Visa eller Mastercard. Noe som henger tett sammen med at RuPay er det eneste kortet som kan kombineres med UPI.

Og her kommer vi tilbake til hvorfor den indiske sentralbankens regelendring kan kan få en talsperson fra Mastercard til å høres ut som et ekko av Visas standpunkter her i Norge: «vi støtter myndighetenes innsats for å forbedre valgmulighetene for kundene», samtidig som RBI aktivt jobber for å få betalingene prosessert på billigst mulig måte.

Skal de store kortgigantene håpe på å få en liten skjerv av det indiske gigantmarkedet, må de akseptere premissene. Nesten åtte av ti indere bruker allerede UPI for sine betalinger. Vil de ha kortkunder, må de ta til takke med at UPI bli betalingsmotorveien, og heller jobbe for å bli det internasjonale betalingsalternativet for indiske kunder.

Hva er konsekvensen? Skjønt, det siste er ikke helt garantert det heller. RuPay og UPI har uttalt internasjonale ambisjoner.

RuPay er allerede til stede i et titall asiatiske land og har signert en intensjonavtale med Worldline om å gjøre RuPay til et mulig alternativ i europeiske betalingsterminaler, til å begynne med i Benelux-landene. Etter at Russland ble kastet ut av Swift etter invasjonen av Ukraina, har landene diskutert en mulig felles aksept av hverandres betalingssystemer.

RuPay samarbeider også med blant annet Diners og kinesiske Union Pay internasjonalt, men ikke med Visa og Mastercard.

Straksbetalingssystemet UPI er også på vei ut i verden. En QR-kodebasert løsning skal lanseres i ti asiatiske land. Totalt skal India være i dialog om UPI-integrasjon med over 30 land.

Så vidt undertegnede bekjent er ikke noen nordiske land på den listen, men etter P27-fiaskoen i fjor bør noen kanskje se litt nærmere på hva India har fått til. Det fremstår på mange måter som en turboversjon av P27.

Relaterte saker

→ Visa, Mastercard eller RuPay? Snart får du velge nettverk (Mint)
→ Etterspørsel etter RuPay med UPI-integrasjon passerer Visa og Mastercard (Business Today India)
→ UPI-transaksjoner passerte 100 millarder i 2023 (The Economic Times)
→ RuPay vokser i hett betalingsmarked (Fortune India)
→ RuPay (Wikipedia)
→ Unified Payments Initiative (Wikipedia)

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ (+) Finanstilsynet tester KI i risikovurdering av banker
→ (+) Reinertsen reiser verden rundt for å finansiere SR-Bank: – Vi må gjøre banken kjent blant investorene
→ (+) DNB og Sparebank 1 avviser Apple Pay før Vipps er ferdig med egen løsning
→ (+) Professor om «grusomt kjedelig» bankbransje: – Mitt råd er å rive av plasteret og fjerne Sbanken
→ Bluestep med grønt lys for kjøp av norsk bank
→ Bulder har blitt dobbelt så stor som Fana Sparebank: – Potensialet vår er mye større
→ Sparebank 1 legger ned engangskode-appen etter 13 år
→ (+) DNB etter trusselvurdering: – Skal vi som samfunn kunne bremse denne utviklingen, er vi helt avhengig av et samarbeid
→ Utfordrerbank verdsettes til over 50 milliarder kroner etter Google-investering
→ Finanstilsynet omorganiserer – deler avdeling i to

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?