Onsdag 13.11.2024

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

God morgen. Velkommen til ukens FinShift.

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

I dagens utgave får du lese mer om:

1.  Tallknusing

2. Knappsynsing

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

Vi i BankShift ønsker å lage innhold som virkelig betyr noe for bransjen, og derfor trenger vi din hjelp! Delta i vår korte spørreundersøkelse (tar ca 2 min), og bli med i trekningen av årsabonnement på BankShift+.
På forhånd, tusen takk for hjelpen:)

KONKURS

Graferende tall for norsk fintech

Hva er saken? Statusrapporten over den norske fintech-bransjen, «Fintech 2024 - State of the Norwegian fintech industry» ble lagt frem for femte gang i forrige uke.

Bjørn Harald Hansen, partner i Ontogeny Group, som laget rapporten på vegne av Finansforbundet, er bekymret over utviklingen.

– Altfor mange selskaper brenner for mye penger uten å se konturene av en lønnsom forretningsmodell, oppsummerer Hansen rapporten i BankShift og peker på noen tydelige hovedtrekk:

► Altfor få selskaper har klart å slå inn på en vei som fører til lønnsomhet.

► Det er for mange «gamle» selskaper som ikke lenger har tiden på sin side, men som fortsatt bruker mye penger.

► Ingen av fintech-segmentene, unntatt digitale banker, kan vise til lønnsomhet på aggregert nivå.

Summen av disse trekkene ender opp i et på mange måter enda mer nedslående bilde – fintech-bransjens evne til å bidra til norsk verdiskaping. Eller for å være mer presis, hvor få selskaper som faktisk bidrar til verdiskapingen.

Totalt bidro alle fintech-selskaper med en verdiskaping på 4,5 milliarder kroner i fjor. Ti digitalbanker sto for mer enn 50 prosent av det. Med bankene ute av regnestykket, gjensto det 2,11 milliarder fra 165 selskaper.

Ser man så nærmere på den summen, viser det seg at de ti selskapene som gjør det best, sto for 103 prosent av verdiskapingen, mens de gjenværende 155 selskapene faktisk bidro med en verdidestruksjon på 58 millioner kroner.

– Verdiskapingsbidragene er overraskende skjevdelt, og understreker at det er noen få selskaper som lykkes bra, mens de fleste fintech-selskapene strever med å skape verdier både for aksjonærer og samfunnet, sier Hansen.

Årets rapport er basert på tall fra 175 selskaper innen åtte segmenter i fintech-næringen: Betalingstjenester, data og analyse, finansiell programvare, forsikring, kapitalforvaltning, kapitalinnhenting, sikkerhet og compliance og digitalbanker.

Som i tidligere undersøkelser, blir de ti selskapene i den siste kategorien, digitalbanker, utelatt fra store deler av undersøkelsen, fordi bankene er så lønnsomme at de ville gi et skjevt totalbilde av fintech-bransjen. 

Hvorfor er dette interessant? Rapporten er en ny påminnelse om at norsk fintech-næring som helhet har slitt med å leve opp til de økte kravene om lønnsomhet som fintech-bransjen har måttet forholde seg til siden hype-toppen ble nådd i 2021.

I rapporten som kom det året, var underskuddene på vei ned og håpet om at bransjen muligens var på vei ut av dødens dal var til stede.

Men fintech-bransjen er fortsatt «stuck» i dalen.

– Hvis du tar vekk de digitale bankene, så er det ingen av de andre syv segmentene som tjener penger. Ingen. Det synes jeg er litt skremmende, sier Hansen om årets funn.

Dette til tross for at 48 av de 50 største selskapene, unntatt bankene, økte omsetningen i 2023. Den samlede omsetningen for alle 165 selskapene i undersøkelsen økte fra 8,5 milliarder i 2022 til 12,1 milliarder i 2023. Likevel endte det med et samlet tap på 2,6 milliarder kroner.

Et annet problem er at tilveksten av nye selskaper nesten helt har stoppet opp. Ett eneste selskap ble registrert som nystartet i 2023 i rapporten.

Et tredje er at fintech-selskaper nesten ikke får tilført kapital lenger. I 2022 hentet bransjen nesten to milliarder kroner fordelt på 29 emisjoner. I fjor kom det inn 697 millioner på 24 emisjoner og hittil i år har i alt fem emisjoner bragt inn 90 millioner kroner.

Noe kan nok forklares av at såkalte Slip-avtaler, som utsetter verdsettelsen, er blitt veldig vanlig blant tidligfaseselskaper, men at fintech på noen år har gått fra «hot til not» hos mange investorer må nok sies å være et faktum.

Hva er konsekvensen? At noen få selskaper gjør det skikkelig bra og pynter på de aggregerte tallene for en bransje, er ikke unormalt for vekstnæringer. Sånn sett er ikke verdiskapingsgrafen over sensasjonell.

At 155 selskaper ender opp med en samlet verdiskaping på minus 58 millioner kroner høres likevel ikke bra ut. Det er tross alt begrenset hvor lenge man kan leve på egenkapital og når det nesten ikke finner sted emisjoner, må det på et eller annet tidspunkt ta stopp.

FinShift mistenker at når vi går inn i 2025 vil forskjellene mellom dem som gjør det bra og dem som ikke får det til, bare forsterkes.

At nesten alle de største selskapene øker omsetningen, er en tendens som Finhift tror har holdt i sig i 2024. Flere selskaper har til og med meldt om breakeven-tall, kanskje ikke på årsbasis, men i hvert fall på kvartal- eller månedsbasis.

På den andre siden er sannsynligheten dessverre stor at den nylige Axeptia-konkursen kan være starten på en ny runde av fintech-selskaper som må kaste kortene for at pengene har tatt slutt.

Relaterte saker

→ (+) – Altfor mange selskaper brenner for mye penger uten å se konturene av en lønnsom forretningsmodell
→ (+) Ny rapport om norsk fintech: «Man må bare erkjenne at det er et særlig tungt år» (Shifter)
→ (+) Norsk fintech sliter med å ta seg ut av «dødens dal» (Shifter)
→ Axeptia konkurs - flere er interessert i boet

BETALING

Et dobbeltklikk som åpner for suksess

Hva er saken? Om noen uker kommer Vipps Mobilepay med sin app-oppgradering som gjør selskapet til en reell Apple Pay-utfordrer.

Det har vært et høyt prioritert arbeid helt siden Apple i vinter meldte at man ga etter for EUs press og trusler om gigantiske bøter og gikk med på å åpne NFC-teknologien for tredjepartsaktører som Vipps.

Det har vært et av de store målene til Vipps i flere år, men Vipps Mobilepay-sjef Rune Garborg har også vært klokkeklar på at det er en veldig vanskelig kamp man sparker i gang. En kamp som i tillegg skjer på konkurrentens hjemmebane, og der uavgjort må betegnes som en stor suksess.

– Vi har jo aldri gått inn på betalingsområdet uten å gjøre det enklere enn det som er der fra før. I den settingen her, er målet å komme samme nivå, sa Garborg til BankShift i mars i år, da Vipps og Mobilepay nettopp hadde samlet seg på én plattform.

– Men vi må bli like gode, ellers taper vi, la han til.

Hvorfor er dette interessant? Helt siden Apple byttet fot i januar, har det store spørsmålet vært: Kan Vipps faktisk klare å å lage en like enkel betalingsprosess som den Apple Pay allerede tilbyr?

Greit nok at Apple har åpnet opp NFC-teknologien, slik at Vipps og andre apper kan kommunisere med en betalingterminal på lik linje med Apple Pay. Men er det virkelig nok til å kunne utfordre?

Der har FinShift vært i tvil, og vi har ikke vært alene. På et nylig frokostmøte fullt av folk fra betaling og retail, ble publikum stilt spørsmålet om de trodde Vipps virkelig kunne utfordre Apple Pay. Tre-fire personer strakk forsiktig opp hånda.

Utgangspunktet til Vipps er imidlertid bedre enn man skulle kunne tro.

I løpet av året har det vært et veldig fokus på at EU har klart å presse Apple til å åpne opp NFC-teknologien, slik at man skal kunne tæppe med Vipps i butikken.

Minst like viktig, men betydelig mindre kommunisert, er at EU også har lagt ned et omfattende arbeid på å formulere et regelverk som også sikrer en reell åpning av økosystemet – med andre ord at alle som eier en Iphone på noen få tastetrykk skal kunne velge Vipps som foretrukket lommebok på telefon, slik at det er Vipps som dukker opp når man dobbeltklikker på sideknappen.

«Hvis du bor i EØS, kan du velge hvilken som helst kvalifisert app på iPhone som standardapp for kontaktløs betaling. Da kan du starte standardappen for kontaktløs betaling ved å dobbeltklikke på sideknappen eller holde telefonen nær en kontaktløs leser for å betale … Du må ha iOS 17.4 eller nyere og den nyeste versjonen av den kontaktløse betalingsappen du vil angi som standard, installert.», står det nå på Apples egne supportsider.

Det er jo på mange måter en selvfølge at det må være slik, men noen ganger kan også det selvfølgelige bli glemt bort, når det aldri blir uttalt.

Hva er konsekvensen? Om Vipps Mobilepay fra dag én gjør jobben med lære brukerne sine hvordan de legger inn Vipps som foretrukket lommebok, er det faktisk en reell mulighet til at markedsandelen kan bli større enn hva mange tror. Særlig i Norge.

En viktig årsak til det er selvfølgelig at norske bankers nei til Apple Pay har vært en effektiv brems for utbredelsen i Norge. Selv med litt fratrekk for Android- og Curve-brukere, er det nok oppimot halvparten av norske bankkunder som ikke har hatt mulighet til å bruke Apple Pay.

DNB har lovet sine kunder tilgang til Apple Pay. Vi må forvente at Sparebank 1-alliansen og Eika Gruppen følger etter. Men ingen av dem vil komme på banen før Vipps Mobilepay har lansert.

Vipps vil neppe overbevise allerede frelste Apple Pay-brukere om å bytte lommebok, men den store gruppen ikke-brukere av mobile lommebøker er en annen ting.

Blant disse er Vipps, med 4,5 millioner nordmenn på brukerlisten, et vel så sterkt varemerke som Apple Pay. Plutselig fremstår også lanseringen Fordeler, satsingen på å legge inn lojalitetsprogrammer i lommeboken, i et annet lys.

Det kan godt være et av incentivene som får vektskålen til å veie over til Vipps’ fordel. I Apples amerikanske lommebok er det en av mange ekstratjenester utover betaling som har gjort at Apple har et så sterkt grep om kundene på hjemmebane.

I Norge kan det faktisk være slik at det er Vipps som har den fordelen.

Relaterte saker
→ Apple gir etter for EU-krav, åpner for tredjeparter som Vipps
→ (+) Rune Garborg: – Nå åpnes hele Europa for enkle betalinger med Vipps Mobilepay
→ (+) Vipps mener enkelhet trumfer kundelojalitet i lommebokkampen
→ (+) DNB åpner for Apple Pay: – Tar det som en utfordring

Vi i BankShift ønsker å lage innhold som virkelig betyr noe for bransjen, og derfor trenger vi din hjelp! Delta i vår korte spørreundersøkelse (tar ca 2 min), og bli med i trekningen av årsabonnement på BankShift+.
På forhånd, tusen takk for hjelpen:)

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:
→ Svensk dom: Nordea slipper unna erstatning i «sikker konto»-svindel
→ (+) Unge leier ut kontoen til krimimelle: – Mangler forståelse for konsekvensene
→ (+) Advokat uenig i at EFTA-uttalelsene vil få konsekvenser: – Må starte med å se på de konkrete lånevilkårene som benyttes av norske banker
→ (+) – Ganske klart at norske rente­endringsvilkår ikke oppfyller kravet
→ (+) Mener norske banker bryter loven – konsekvensen kan bli tilbakebetaling
→ «Tør ikke ha så mange bastante meninger», men her spår analytikeren likevel de neste bankfusjonene
→ Sjeføkonomen ser tilbake på «dramatisk år» – Presset på konsolidering vil fortsette
→ Topp 10: Ett år med BankShift
→ (+) Skuffelse etter fusjon: – Dette er et løftebrudd fra SMN
→ Norsk kryptofest etter Trump-seier
→ Ny investerings­direktør i Formue
→ (+) DNBs kommunikasjon rundt Olga-svindel får internasjonal oppmerksomhet: Slik jobbet de
→ Den lille Oslo-banken vokser friskt i et marked preget av storfusjoner: «Verdien av å være tett på kunden vil være et tydelig konkurransefortrinn»
→Vipps kickstarter shoppinghøytiden med ny funksjon: – Skal klare å tjene penger på dette
→ (+) Slipper unna nedbemanning grunnet pensjonsboom: – Flere av disse vil vi ikke behøve å reansette

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?