Onsdag 12.06.2024

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

God morgen. Velkommen til ukens FinShift.

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Bank på flyttefot

2. Tech-gigant med telefon-touch  

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

BANK

Bankflukt til Sverige godkjent på rekordtid

Hva er saken? Lea Bank melder at det svenske datterselskapet Lea Bank AB har fått innvilget banklisens av den svenske Finansinspektionen. Godkjennelsen kommer bare fire og en halv måned etter at banken leverte inn søknaden.

Nå har Lea 12 måneder på seg til å aktivere lisensen og for å sikre at banken har et egenkapital på minimum fem millioner euro.

Dermed er alt lagt til rette for flyttingen til Sverige. Dette skjer gjennom at Lea fusjonerer med det svenske datterselskapet som overtakende part. Planen er deretter å flytte børsnoteringen fra Euronext i Oslo til Nasdaq i Stockholm.

Hvorfor er dette interessant? Når Lea nå er i ferd med å bli blågul kan man konstatere at blant de norske såkalte refinansieringsbankene har mer enn halvparten blitt svenske.

Bluesteps oppkjøp av Bank 2 ble klart i fjor høst. Noba Bank Group (tidligere Nordax) la beslag på Bank Norwegian for et par år siden, og enda lenger tilbake ble Ya Bank kjøpt av Resurs Bank. I tillegg har helsvenske Svea Finans i lang tid operert i det norske markedet. Lea blir nummer fem med svensk eier. Dermed er det blitt flere banker med svenske eiere i den nisjekategorien.

Lea-sjef Oddbjørn Berentsen er en av dem som har vært veldig kritisk til at særnorske krav har gitt banker med utenlandske eiere fordeler i konkurransen med de norske. Særlig har strenge restriksjoner knyttet til eierskap begrenset tilgangen på investorer og risikokapital ifølge Lea-sjefen.

– Det er mye større investorspace for nisjebanker i Sverige,sa Berentsen til BankShift i januar.

Robert Berg, sjef i konkurrenten Instabank, spissformulerte situasjonen enda litt mer i en intervju med BankShift i fjor høst, selv om hans egen bank ikke har noen planer om å flytte ut.

– Spør du en stor aksjonær i en norsk nisjebank, tror jeg de fleste vil svare at «the endgame» er å bli kjøpt av en utenlandsk bank, mest sannsynlig en svensk, sier Berg.

Et annet interessant faktum er behandlingstiden hos Finansinspektionen. Fire og en halv måned fra innlevering til godkjenning høres veldig raskt ut i norsk målestokk. Selv om man tar i betraktning at det er en etablert bank, som søker banklisens i et nytt land.

Det blir ikke mindre interessant av at Berentsen sa følgende om søknaden da den ble innlevert i januar:

– Det var et krevende arbeid som har tatt tid, men jeg tror vi har gjort dette på rekordtid. Det er mye mer omfattende enn å søke i Norge, for å si det sånn.

Hva er konsekvensen? Så lenge norske eierskapsregler for banker tydelig skiller seg fra reglene i EU/EØS, er det nok ikke umulig at utflaggingen av norske nisjebanker vil fortsette.

Av de gjenværende bankene under norsk kontroll kan det nevnes at Mybanks største aksjonær er allerede er svensk, Erik Selin Fastigheter AB har en eierandel som ligger rett under meldepliktsgrensen på 20 prosent, og kan vanskelig bli større.

Morrow Banks største eier Kistefos er den eneste ikke-banken i Norge som har en eierandel helt opptil unntaksregelen på 25 prosent. Der er det definitivt stopp. Samtidig kan Kistefos eie 60 prosent av den Luxembourg-baserte banken Advanzia.

Til sist må man spørre seg hvordan en banklisenssøknad i Sverige kan bli klar på under fem måneder, mens Vipps søknad om å bli finansforetak fortsatt, så vidt FinShift vet, står og stamper i systemet mer enn et år etter søknaden ble innlevert. Det ble gjort etter at selskapet først hadde ventet 11 måneder på å få vite at betalingsforetaklisensen ikke var nok for å kunne tilby BNPL-løsninger til kundene.

Finnes det noen tips som Finansinspektionen kan sende over til sine norske kolleger som gjør at behandlingstiden går ned, eller er venting noe alle aktører bare må forvente seg i møte med norsk byråkrati, uansett om det gjelder finansielle søknader eller reguleringsplaner for boligbygging.

Relaterte saker
→ Lea Bank har fått svensk banklisens
→ (+) Lea letter på sløret om Sverige-planene
→ (+) Nisjebanker mener norske særregler gjør det umulig å konkurrere på like vilkår
→ (FinShift) Kan Finanstilsynet leve som Hurdalsplattformen lærer?
 

BETALING

Apples tar vennebetalinger til nytt nivå

Hva er saken? Mens alle var opptatt av å fundere på om Apple Intelligence var noe smart eller bare «spin», rettet FinShift selvfølgelig blikket mot en helt annen finansiell finesse på Apples årlige utviklerkonferanse WWDC.

«Tap to Cash» er en ny funksjon som kommer med operativsystemet IOS 18 til høsten. Med den kan du sende penger til vennene dine bare gjennom å holde telefonene inntil hverandre.

Det blir litt som å «airdroppe» penger i stedet for bilder, med en viktig forskjell. Her brukes ikke Bluetooth, men den samme NFC-teknologien som brukes til betaling med mobiltelefonen på vanlig måte.

Hvorfor er dette interessant? Å dømme av den korte demovideoen som bildet over er hentet fra, er det et klassisk eksempel på elegant, minimalistisk forenkling fra Apple.

For vennebetalingstjenester som Venmo i USA og Vipps her hjemme, er det bare å begynne å fundere på hvordan man skal møte dette trekket fra Apple.

Da Vipps i vår endelig kunne begynne å lage lommeboken som gjør det mulig å betale på samme måte som med Apple Pay på Iphone, var Rune Garborg klar på at listen lå veldig, veldig høyt.

– Vi har jo aldri gått inn på betalingsområdet uten å gjøre det enklere enn det som er der fra før. I den settingen her, er målet å komme på samme nivå. Men vi må bli like gode, ellers taper vi, var Garborgs tøffe konklusjon.

Vi kan nok regne med at utviklerne nå har fått en ny utfordring. Selv om vippsing til venner er enkelt og bra, er dette en funksjon «alle» kommer til å ønske seg.

Hva er konsekvensen? Lanseringen vil neppe føre til panikk på Vipps-kontoret i Bjørvika. Det er flere måneder til lansering av operativsystemet, og den nye tjenesten kommer neppe til Norge med det første.

Det er en anledning til at tjenesten heter «Tap to Cash». Den benytter seg nemlig av Apple Cash, som ikke finnes i den lommebok Apple tilbyr norske kunder, eller noen kunder utenfor USA.

Apple Cash er et digitalt kort i Apple Wallet som lar brukeren sende og ta imot penger. Det har for eksempel vært mulig i flere år å sende penger med meldinger-appen ved hjelp av Apple Cash. Det kan også kobles til Apple Pay og brukes i stedet for debet- eller kredittkort. På Apple Cash samles også all den cashback kundene får når de betaler med sitt Apple Card, som er tech-gigantens ekte kredittkort.

Alt dette er en del av et betalingsunivers Apple hittil ikke har prøvd å eksportere utenfor USAs grenser.

Den dagen det skjer er det en fordel om konkurrentene har gjort et skikkelig forarbeid.

 Relaterte saker

→ (+) Ny funksjonalitet som kommer i Apple tjenester til høsten (Apple)
→ (+) Apple avslører revolusjonerende tjeneste for sømløs betaling i IOS 18 (Smartphonemagazine)
→ Apples Tap to Cash lar brukerne betale gjennom å føre telefonene sammen (Pymnts.com)

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:
→ (+) Norges Bank med «en betydelig satsing» på digitale sentralbankpenger
→ (+) – Vi fokuserer ikke på gebyrets størrelse
SB 1 Østlandet risikerer en bot på 30 millioner kroner
→ Inndrar rekordstort krypto­beløp etter hackerangrep
– I enkelte tilfeller ser vi at de kriminelle blir hjemme hos ofrene over flere dager mens de tapper kontoene
→ (+) Resurs Bank ga lån til psykisk utviklingshemmet – må dekke tap på 70.000 kroner
→ (+) Landkreditt Bank med «rekordtrafikk»: – Vi prøver å ta litt plass
→ (+) Finansklagenemnda opplever kraftig økning: – Tror ikke dette ligger på bankene
→ EU-milliarder skal garantere bedre lånevilkår hos DNB
→ SR-Bank: – Setter nye svindelrekorder hver måned
→ (+) SNN tapte i Finansklagenemnda – nå går kjærlighetssvindel for retten

 

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?