Onsdag 12.04.23

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

I dagens utgave får du lese mer om:

1. En reguleringsglad investor

2. Et fastkjørt infrastrukturprosjekt

3. En svindeltiltalt gründer

Vil du lese alle Shifters Fintech-nyheter som blir omtalt her?

INVESTERINGER

Den fjerde bølgen

Hva er saken? – Jeg elsker regulering. Selskap som bygger sin forretningsmodell på regelverk, er det det beste som kan hende meg, sier Armando Coppola, ansvarlig for Fintech Fund I det svenske investeringsselskapet Wellstreet, i et intervju med Shifter.

Årsaken er at Coppola er av den meningen at det «å drive bank i dag er blitt å følge regler». Stadig nye krav som; Basel, Mifid, GDPR, PSD2, AML, KYC og så videre, gjør at bankene må drive med et evig «brannslukkingsarbeid», og dermed aldri vil få tid til å modernisere sine systemer skikkelig.

Det vil tvinge frem en mer åpen holdning til tredjepartsaktører når det gjelder det å løse utfordringene med å være såkalt «compliant» med alle regler. Ifølge Coppola er vi derfor nå på vei inn i «the fourth wave of fintech».

Hvorfor er dette interessant? Coppolas tese om en fjerde fintechbølge er basen til investeringsmandatet i fondet han styrer.

– Jeg ser aldri på B2C. Jeg investerer bare i infrastrukturselskaper. De er oftest veldig sunne, og kan ha vanskelig for å tiltrekke seg kapital, nettopp fordi det ikke er så mange blant dem som sitter på pengene som skjønner hva de driver med, sier Coppola.

I dagens tøffe kapitalmarked er det et interessant signal. Ikke minst for B2B-rettede fintech-selskaper, og det finnes det jo en del av i Norge.

Coppola beskriver selv sitt fond som et ganske lite fond på 350 millioner kroner. Det er fortsatt mer enn de mest sammenlignbare norske fondene: SR Banks Finstart Nordic (300 mill.) og DNB Ventures (250 mill.).

Det svenske fondet vil også være mer aktivt, både når det gjelder å finne nye investeringer og hvor aktivt fondet skal være i utviklingen av selskapene det investerer i.

Coppola høres også mer gründervennlig ut enn de fleste aktive investerer når han sier:

– For oss er det umulig å gå inn i et selskap der gründerne ikke har aksjemajoritet også etter at vi har gått inn.

Hva er konsekvensen? Det skal bli interessant å følge hva Coppola og hans fintech-fond finner på fremover.

De beinharde B2B-prinsippene som er lagt til grunn for fondet, er neppe et minus for norske fintech-selskaper.

Ett kan til og med være på vei å få Wellstreet og Coppola inn på eiersiden. Av seks aktuelle investeringskandidater, skal et være norsk.

– Det var «love at first sight». Selskapet har gjort veldig mye rett. De har også noen svakheter, men de er på den andre siden våre styrker, ifølge Coppola.

FinShift ser frem til å få vite hvem det kan være.

Relaterte saker

→  (+) Nytt nordisk fintech-fond jakter sin første norske investering
→ (+) For å få fintech-penger av Wellstreet, må du overbevise disse «dragene»

INFRASTRUKTUR

Har P27 gått til grunne?

Hva er saken? P27 skulle bli den store nordiske fellesløsningen for sanntidsbetalinger og grensekryssende betalinger mellom euro og svenske, danske og eventuelt også norske kroner.

Nå ser det stadig mer tvilsomt ut om det i det hele tatt bli noe av.

«Jeg tror det er over. Den opprinnelige ideen med et nordisk betalingssystem, som var en god idé, finnes ikke lenger. Det har kommet nye europeiske løsninger som gjør det tvilsomt at P27-prosjektet noensinne kommer til å løfte», sier en toppsjef på en av de nordiske storbankene til den svenske avisen Dagens Industri.

Avisen har i en serie artikler gransket pengebruken i P27 Nordic Payments Platform AB, og hvorfor selskapet aldri har fått grønt lys fra den svenske Finansinspektionen for sine planer.

I mars i år skal nestsjefene i SEB og Swedbank ha vært i krisemøte med Finansinspektionen for å presentere en nødløsning, som gikk ut på at de nordiske planene ble nedprioritert og at alt fokus ble lagt på å modernisere Bankgirot, som ble skapt i 1959.

Det har fått i hvert fall Danmark til å forberede seg på en plan B. Rett før påske kunne den danske avisen Børsen melde at Nationalbanken (sentralbanken i Danmark) har begynt å se på alternative løsninger til P27.

Hvorfor er dette interessant? Hele P27-prosjekt har vært kantet av forsinkelser. Den første søknaden om å bli et nordisk clearinghus ble sendt inn allerede i 2018. Da Shifter traff daværende sjef Lars Sjögren i september 2021, var de opprinnelige lanseringsplanene allerede utsatt et par ganger, men målet var fortsatt å få lansert sanntidsbetaling i svenske kroner i løpet av 2022.

Kort tid etterpå var Sjögren ferdig som sjef. Erstatter Paola da Silva var på plass i begynnelsen av 2022 og var fortsatt optimist, men lanseringstidspunktet var nå flyttet til 2023. Infrastruktur for sanntidsbetalinger i svenske kroner (i praksis å modernisere Swish) var fortsatt førsteprioritet.

Litt ut på vårparten ble det klart at heller ikke det ble noe av, da Sveriges Riksbank lanserte en tjeneste for straksbetalinger, RIX-INST, og begynte arbeidet med å flytte over Swish-betalingene til den plattformen.

Et annet problem har vært at P27 ikke skulle utvikle eller drifte noen systemer selv. Det oppdraget ble gitt til Mastercard, noe som skapte problemer rundt hvem som har kontroll over data. I ettertid har det vist seg at dette var en sterkt bidragende årsak til at P27 trakk tilbake sin første søknad.

– Vi har fått et vesentlig økt ansvar for å ha en egen selvstendig innsikt i datasentrene og hvordan de fungerer. Slike krav påvirker mer om du er på vei å få en lisens enn du allerede har en, sa Lars Sjögren i 2021.

Etter at Sjögren var ute, begynte P27 å bygge egne datasenter, og en ny søknad ble sendt inn til Finansinspektionen. I mars 2022 kunne FI melde at søknaden var formelt komplett, men ikke materielt. Det ser fortsatt ut til å være status i dag.

Og hvordan veien videre ser ut, er verken ledelse eller eiere i P27 veldig interessert i å snakke om.

Hva er konsekvensen? P27 er på god vei til å bli enda et eksempel på at store IT-prosjekter har en evne til å vokse seg så store at de til slutt faller sammen under sin egen vekt. Der ser ikke ut til å være noen forskjell på om det handler om finans, helse, samferdsel eller NAV.

Det kan også se ut til at norske skeptikere blir de som ler sist. DNB var med i startfasen av P27, men trakk seg raskt ut. Mye handlet nok om at DNB ikke ville være med å betale for moderniseringen av det svenske Bankgirot, men en god del var også uvilje mot å låse seg til et alternativ.

– Hvilken infrastruktur som forener de skandinaviske valutaene og euro, gjenstår fortsatt å se. Det er mulig å se for seg flere ulike scenarioer. P27 er ikke den eneste løsningen, sa DNBs Benjamin Golding til Shifter i september 2021.

Skulle P27 gå til grunne, må det også ses på som en stor fiasko for betalingsgiganten Mastercard. P27 skulle jo bli verdens første betalingsområde med sanntidsbetalinger mellom flere valutaer og markeder. Noe som selskapet kunne ta med seg videre til andre deler av verden.

Relaterte saker:

→ (+) Så ble bankernas supersystem et pengesluk (Dagens Industri)
→ (+)Bankene håper på nødløsning for kjempesatsingen (Dagens Industri)
→ (+) Banktopp om nye betalingssystemet: ”Jeg tror det er slutt” (Dagens Industri)
→ (+ )Danske banker forbereder sig på nordisk betalings­fi­asko (Børsen)
→ (+)Storbankene har brukt nesten 500 millioner på P27 – nå forteller den nye sjefen om veien videre
→ (+) Alle vil samarbeide om betaling, men ikke Norge: Frister motvillige nordmenn med datasenter og gevinst for Vipps
→ (+) DNB: «P27 er ikke den eneste løsningen»
→ (+) Bits: Norske banker har gjort sine vurderinger og har kommet til en annen konklusjon enn P27
→ Riksbanken lanserer tjeneste for straksbetalinger (Sveriges Riksbank)

BANKSVINDEL

Verdens dårligste «due diligence»

Hva er saken? Gründeren av den amerikanske studielånshjelperen Frank, Charlie Javice, ble i påskeuken siktet av både det amerikanske justisdepartementet og SEC, det amerikanske finanstilsynet, for å ha svindlet storbanken JPMorgan Chase i forbindelse med at banken kjøpte Frank for 175 millioner dollar, drøyt 1,8 milliarder kroner, i 2021.

I siktelsene hevdes det at Javice bevisst skal ha blåst opp antallet kunder til selskapet i forkant av oppkjøpet, og på den måten ha lurt JPMorgan til å kjøpe selskapet. Hadde bløffen ikke blitt avslørt, ville Javice kunne tjent rundt 45 millioner dollar på avtalen.

JPMorgan skal ha trodd at det kjøpte et selskap med mer enn fire millioner kunder, når det i virkeligheten hadde rundt 300.000.

Javice er tiltalt på fire punkter, hvorav tre har en strafferamme på opptil 30 år.

Hun var fra før saksøkt av JPMorgan Chase for å ha løyet til banken i forbindelse med oppkjøpet.

Tidligere i år kom Javice med et motsøksmål der hun hevder at JPMorgan har «produsert» årsaker til å kunne sparke henne fra jobben i storbanken, og dermed å unngå å betale pengene banken skyldte henne. Hun hevder blant annet at det er usannsynlig at JPMorgan kan ha trodd at Frank hadde 4,25 millioner kunder når selskapets eget nettsted fortalte at selskapet hadde gitt over 350.000 personer tilgang til finansiell hjelp.

Hvorfor er dette interessant? Javice startet Frank i 2016 for å hjelpe college-studenter med å finne frem den amerikanske studielånsjungelen. Hun ble raskt en startup-stjerne og ble tatt med på Forbes 30 under 30-liste i 2019.

Deretter kan det se ut til at Javice svingte inn på samme vei som Elizabeth Holmes.

Ifølge myndighetene skal nemlig Frank-gründeren ha hyret inn en professor i data science for å skape falske brukerkontoer, slik at det så ut som om selskapet hadde mange millioner kunder.

Blant annet skal det finnes epost-kommunikasjon mellom professoren og Javice, der gründeren spør om «de falske epostene vil klare en visuell kontroll eller om det er bedre å bruke en unik ID».

Ifølge JPMorgan ble svindelen ikke oppdaget før det ble sendt ut reklame-eposter til cirka 400.000 kunder og 70 prosent kom i retur fordi mottakeren ikke eksisterte.

Hva er konsekvensen? «Også unoterte tidligfaseselskaper må holde seg til sannheten. Og når det ikke gjør det, vil vi holde dem ansvarlige, som i dette tilfellet», sa SEC-direktøren Gurbir Gurwal i forbindelse med siktelsen.

Det er jo fint om myndighetene klarer å gjøre det. Det er jo ikke uten grunn at det å være profilert fintech-gründer i USA begynner å få å et frynsete rykte. Hovedpersonene i FTX-kollapsen, Sam Bankman-Fried og Caroline Ellison, er to andre som har figurert på den tidligere nevnte Forbes-listen.

Samtidig må det jo sies at en storbank som JP Morgan heller ikke kommer særlig godt ut av denne historien. Etter å ha stengt ned Frank-virksomheten i januar, kalte JPMorgan-sjef Jamie Dimon oppkjøpet av selskapet for en «stort feil».

Det må vel sies å være et understatement av noe som mest fremstår som en håpløst dårlig due diligence-prosess.

Relaterte saker

→ Frank-gründer siktet for å svindel etter JP Morgan-avtale (CNBC)
→ (+)Tidligere startup-gründer tiltalt for å ha svindlet JPMorgan Chase (New York Times)

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→Jarle Holm slutter som sjef i Aritma, tar «en gang i livet»-sjanse i Kron
→ (+) Sjefen sluttet i Aritma etter seks måneder, men vekstplanene ligger fast
→ DNB kjøper Imove og begynner med bilabonnement
→ Tapte 15,6 millioner kroner i fjor, og nå stormer det rundt folkefinansierings­selskapet
→ Finance Innovation får ny styreleder
→ Fundingpartner gjemte bort tapsprosjekter
→ Verdane investerer 348 millioner i svensk Strise- og Enin-konkurrent
→ Startup ut mot avgiftsøkning – vurderer å vrake Norge (E24)
→ Det males et unyansert bilde av norsk folkefinansiering (E24)

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?