Onsdag 11.10.23

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Norske vekstselskaper

2. Uinteressert internasjonalt marked

3. En ny norsk folkesport?

Vil du lese alle Shifters Fintech-nyheter som blir omtalt her?

PRISER

Norge - et nordisk vekstforbilde!

Hva er saken? Den norske representasjonen var god da det skulle deles ut priser i Nordic Fintech Awards i København nylig.

Av ti finalister i de fem kategoriene: Nykommere, vekst, impact, web3 og global game changer, var faktisk Norge best med fire deltakere. Danmark bidro med tre selskaper, mens Finland, Estland og Storbritannia hadde med hvert sitt selskap.

De fire norske var Celsia (impact), Lendwill (web3), samt Two og Strise (begge i vekst).

Det endte med to av tre mulige norske seire. Two vant kategorien for vekst, mens Lendwill ble beste web3-selskap.

Hvilken kategori som kan kalles den gjeveste, kan sikkert diskuteres, men vekst-kategorien bør henge høyt siden den tildeles fintech-selskaper som har vist betydelig vekst i løpet av de siste fem årene, har klart å etablere seg internasjonalt, og med piler som peker oppover både når det gjelder antall ansatte og evnen til å hente kapital og inntjening.

Hvorfor er det interessant? At Norge legger beslag på begge nomineringene i kategorien vekst i en internasjonal konkurranse er ikke hverdagskost.

Er det et område den norsk fintech-bransjen pleier å innrømme at det går tregt på, er det nettopp det som handler skalering, internasjonal satsing og vekst.

Samtidig er det ikke uventet at Two og Strise ble løftet frem på Nordic Fintech Week. De tikker begge av på alle boksene til det som kjennetegner et vekstselskap.

De står bak to av årets største norske startup-emisjoner. Two avslørte sin runde på 184 millioner kroner i mars (formelt sett hentet Two pengene i fjor høst), mens Strise sin runde på 115 millioner ble klar i sommer.

Også sett fra et nordisk perspektiv har det vært få runder på over 100 millioner kroner i år. Den veletablerte aktøren innen konto til konto-betalinger, Trustly, står i en særklasse med to runder på til sammen 1,5 milliarder svenske kroner, og utfordreren Brite Payments’ nylige 650-millionersrunde stikker seg også ut. Men ellers står de norske kapitalrundene seg godt i skandinavisk sammenheng.

Two og Strise har også tiltrukket seg store internasjonale investorer, noe som i seg selv kan bidra til å gjøre et selskap mer ettertraktet. Two-runden ble ledet av amerikanske Shine Capital, som i dag forvalter over fire milliarder kroner. Strise på sin side fikk inn Niklas Zennströms Atomico Group, som i forrige uke kunne melde at de fått inn hele ti milliarder kroner til et nytt fond.

Den internasjonale satsingen er i gang. Two etablerte seg i Storbritannia parallelt med starten i Norge, og er vel så store på andre siden av Nordsjøen som i Norge. Strise har valgt samme land som første stopp utenfor Skandinavia, og er helt i startfasen av etableringen. Begge er også etablert i Sverige.

Hva er konsekvensen? Nå skal man ikke overdrive betydningen av slike priser, men det var utvilsomt gledelig å se Norge dominere på et område der norske selskaper vanligvis ikke er like fremtredende.

Finance Innovation-sjef Bent Gjendem mente i et debattinnlegg nylig at bildet av norsk fintech var lysere enn høstens debatt i Shifters spalter har gitt inntrykk av.

Ifølge Gjendem er det «feil å sammenligne oss med andre land der man over tid har bygget opp et gründermiljø som har fått tid til å knekke skalerings-koden, og hvor fintech har stått høyt på den politiske agendaen de siste 15-20 årene».

En velvillig tolkning av nominasjonene i København er at en slik sammenligning kanskje ikke er så farlig, og at Norge kan komme bedre ut enn ventet.

Det skal legges til at Strise og Two var to av flere eksempler på at ting går riktig vei, som ble løftet frem av Finance Innovation-sjefen.

Relaterte saker
→ Unødvendig svartmaling av norsk fintech – bransjen er fortsatt ung

INTERNASJONALISERING

Ute i verden er norsk fintech nesten ikke på radaren

Hva er saken? Selv om norske fintech-selskaper høster priser og oppmerksomhet i nordisk sammenheng, er det fortsatt et godt stykke igjen til internasjonale miljøer som kartlegger den globale fintech-bransjen klarer å finne noen norske eksempler med global appell. Eller svenske, danske og finske selskaper, for den saks skyld.

De siste ukene har FinShift kommet over to globale lister over fintech-selskaper å holde øye med, der den nordiske tilstedeværelsen er beklemmende lav, for å si det mildt.

For en uke siden kåret det amerikanske analyseselskapet CB Insights Fintech 100 2023. De 100 mest lovende unoterte fintech-selskapene fra hele verden ble plukket ut fra en pool av over 19.000 selskaper. Tre fjerdedeler var B2B-selskaper og en fjerdedel B2C.

Ikke en gang den kraftige overvekten av B2B hjalp på andelen nordiske innslag.

Two og den svenske låneappen Anyfin var de eneste som kom gjennom nåløyet til CB Insights’ jury.

Samme sak gjelder for Contrary Research, som har laget et dynamisk markedskart over infrastrukturselskaper som legger til rette for at fintech-selskaper eller etablerte banker og finansinstitusjoner kan lansere nye produkter og tjenester. Disse er delt opp i en rekke kategorier som betalinger, lån. kapitalmarkeder, open banking/betalings-API-er, svindelforebygging, identitet, AML og KYC. lønn, transaksjonsberikelse og banking-as-a-service. Også her er rendyrkede B2C-apper ekskludert.

Til tross for at oversikten inneholder over 230 selskaper, er det bare Two (igjen) som får være med blant norske selskaper. Utover det er Tink eneste nordiske selskap som FinShift finner på listen.

(For den som vil dobbeltsjekke, finnes bildene i denne posten i bedre oppløsning i lenkene nedenfor.)

Hvorfor er dette interessant? Her til lands, og i Sverige og Danmark, snakkes det mye og gjerne om hvor flinke Skandinavia har vært på digitalisering av finansbransjen.

FinShift har vært på mange eventer der norsk og nordisk bank- og betalingsinfrastruktur er blitt fremstilt som klart mer avansert enn i resten av verden, og et fantastisk fundament for å bygge en sterk fintech-industri.

Eller for å si det med Bent Gjendems sluttord i nevnte debattinnlegg om norsk fintech: «en potensiell gullgruve for eksport på lik linje med olje, gass og sjømat».

Det har Gjendem sannsynligvis helt rett i.

Spørsmålet er bare hvordan norske og nordiske fintech-selskaper skal klare å overbevise verden om at de har noe å by på, når den oppgaven er vanskelig nok for en norsk startup som vil etablere seg hos «söta bror».

I en paneldebatt om internasjonal vekst under Oslo Innovation Week nylig, fortalte Fundingpartners Geir Atle Bore om at Sverige-satsingen nesten var som å starte et nytt selskap. At svenske aviser var helt uinteressert i å skrive om et ukjent norsk selskap og at Norge i teknologisammenheng virkelig er lillebror i svenske øyne.

Da er det kanskje ikke så rart at det er sparsomt med norske og nordiske navn, når amerikanske analysebyråer lager lister over verdens mest spennende fintech-selskaper.

Hva er konsekvensen? Til syvende og sist handler internasjonal vekst om å ha et produkt som kundene vil betale for.

For å lykkes med det, må kundene vite at du eksisterer. Dessverre illustrerer disse to listene noe av problemet for norske selskaper - å gjøre seg bemerket ute i verden.

Så hva er det som gjør at Two blir listet opp, men ikke andre norske selskaper? At selskapet etablerte seg i Storbritannia parallelt med Norge, er nok en årsak. At gründerteamet er mer internasjonalt enn i majoriteten av norske fintech-selskaper, er en annen. At Sequoia Capital var en av såkorn-investorene, er en tredje.

Det er jo ikke kriterier som enkelt lar seg kopiere, men det er nok mer en det som ligger bak den påfallende mangelen på norske selskaper på Contrary Researchs liste.

FinShift har ikke gått gjennom selskap for selskap på oversikten. Men det skal innrømmes at vi ikke helt skjønner beskrivelsene av de opplistede selskapene som gjør dem mer kvalifiserte enn eksempelvis Strise, Signicat eller BankID BankAxept (selv om den internasjonale satsingen foreløpig er begrenset) i kategorien for ID, KYC og AML. Hvorfor listen over selskaper som driver med open banking/betalings-APIer inneholder Tink (oppkjøpt av Visa) men ikke danske Aiia (oppkjøpt av Mastercard) eller Neonomics. Her inkluderes også konto til konto-betalinger, men svenske Trustly, som har holdt på med det i en årrekke, er likevel ikke på listen. Under banking-as-a-service har verken Huddlestock eller Stacc klart å nå opp. Diggecard, som FinShift skrev om sist, burde også kunne finne seg en plass på den listen. Slik skulle FinShift kunne fortsette i kategori etter kategori.

En ikke helt urimelig gjetting er at alle disse norske eksemplene er komplett ukjente for menneskene bak listen. Så et lite første skritt vil være å kontakte Contrary Research. De skriver at deres markedskart skal var dynamisk, og at de mottar innspill på nye selskaper.

Kanskje har da Two fått noen norske venner med seg på oversikten om et halvår eller så.

Relaterte saker
→ Fintech 100: De mest lovende fintech-selskapene i 2023 (CB Insights)
→ Et levende landskap: Fintech infrastruktur (Contrary Research)
→ Unødvendig svartmaling av norsk fintech – bransjen er fortsatt ung

FOLKEFINANSIERING

I ferd med å bli en norsk folkesport

Hva er saken? Søndag meldte den svenske folkefinansieringsplattformen Pepins at reisen er over. Sommerens forsøk på at selge plattformen til proptech-selskapet Navian Tech hadde havarert.

«I dag melder Navian Tech AB at selskapet, sammen med styret i Pepins AB, avbryter transaksjonen. Partene var blitt enige om at de viktigste forutsetningene for å gjennomføre transaksjonen ikke har blitt innfridd», kom det frem i pressemelding som ble sendt ut.

Pepins var en de to svenske aktørene som har drevet med aksjebasert folkefinansiering. I 2021 fusjonerte man med den andre aktøren – Fundedbyme – uten at det førte til noe særlig løft for virksomheten.

I 2022 omsatte selskapet for 8,5 millioner svenske kroner, en tredjedel av omsetningen året før. Dermed endte året med et underskudd på 20 millioner svenske kroner.

Søndagens beskjed innebærer at svenske startups ikke lenger kan hente kapital fra privatpersoner på en organisert måte.

En siste krampetrekning fra selskapet trillet imidlertid inn i FinShifts innboks på tirsdagen. Et tilbud om å tegne aksjer i Bärta – en svensk produsent av veganske produkter.

Bärta trenger 2,6 millioner kroner. De skal gå til å sikre driften frem til fjerde kvartal neste år og for å gjennomføre sin vekststrategi, som innebærer å konsolidere det svenske Tempeh-markedet først, og deretter gå internasjonalt.

For våre kolleger i Breakit er aksjebasert folkefinansiering på svensk et fallert konsept. «Både Pepins og Fundedbyme fikk mest dårlige case i fanget. De ødela varemerkene til selskapene og så var løpet kjørt», skrev Breakits Olle Aronsson i en kommentar til at Pepins kastet inn håndkleet.

Kanskje ikke så rart om Tempeh-raturen i markedet ikke var bedre enn Bärta.

Hvorfor er dette interessant? Forskjellen fra Norge kunne ikke vært større. Dealflow og Folkeinvest har klart å bygge et marked for å investere i unoterte aksjer, som er blitt stadig større år fra år.

Stigende renter, inflasjon og krig i Ukraina førte til en dipp i fjor. Likevel fikk Folkeinvest gjennomført 57 emisjoner (41 vellykkede og 16 som ikke nådde målet). Samlet emisjonsbeløp var på 281,8 millioner kroner. Dealflow på sin side fikk inn et samlet emisjonsbeløp på 148,6 millioner kroner.

Stadig flere nordmenn har også blitt en del av «crowden» til selskapene. Folkeinvest nærmer seg 60.000 registrerte medlemmer, mens Dealflow har litt under halvparten.

Pepins fikk lagt til rette for åtte emisjoner i 2022 før handelen ble stoppet på grunn av manglende interesse, kommer det frem av årsrapporten. Dette til tross for at Pepin i årsrapporten hevder å ha 200.000 investorer i sitt nettverk. Mot slutten av året fikk selskapet tillatelse fra myndighetene til å begynne med «handel for egen regning», det vil si at investorer kunne kjøpe og selge aksjer i selskapene på Pepins Plattform med Pepins som motpart.

I 2023 ble forskjellene enda tydeligere. Dealflow og Folkeinvest har kommet tilbake med de to største kampanjene noensinne. Torghatten Aqua hentet 80 millioner i januar og Firi hentet 45,8 millioner i mai.

Pepins, derimot, gikk altså i graven.

Faktum er at utviklingen har vært omtrent den samme innen lånebasert folkefinansiering. Svenske Tessin var lenge betydelige større målt i utlånsvolum enn både Kameo og Fundingpartner. Men er nå blitt passert av begge.

Hva er konsekvensen? Det er uten tvil en fascinerende utvikling norsk folkefinansiering har gått gjennom. I mange år lå bransjen på etterskudd sammenlignet med andre land. I 2018 var det nære på at det stoppet opp, da Finanstilsynet først stanset Folkeinvests virksomhet, men til slutt godkjente den.

Deretter har det stort sett gått oppover. I dag er det i Norge mye av den skandinaviske folkefinansieringsvirksomheten foregår.

Det ser faktisk ut til at bransjen har blitt så etablert at ikke en gang negative overskrifter klarer å rokke ved aktiviteten. E24s artikler om Monios bristende kontroll av noen aktører rammet selskapet hardt, men konkurrentene har fortsatt å tiltrekke seg både långivere og låntakere.

Hvorvidt den kraftige økningen i konkurser blant selskapene som har folkefinansiert virksomheten sin vil gjøre det vanskeligere for kommende emisjoner, gjenstår å se. At 19 av i alt 31 konkurser har kommet siste år, er et faresignal.

Så spørs det hva som skjer i Sverige. Folkeinvest har helt siden Polaris Media kjøpte inn seg inn i selskapet i mars 2021 hintet om etablering i Sverige, men det har så langt blitt med hint. Og det ser ikke ut til at de norske aktørene har noe akutt behov av å se østover.

Da FinShift stilte spørsmålet på ny i forbindelse med Pepins-saken, ble svarene følgende:

«Dette er interessante nyheter. I hvilken grad dette åpner døren for å fremskynde vår satsning i Sverige, eller at det betyr at det er vanskeligere å drive et verdipapirforetak for relativt sett små beløp i det svenske markedet, er prematurt å konkludere på nåværende tidspunkt. Dette vil vi naturligvis utforske den kommende tiden», meldte Folkeinvest.

«Vi har over de siste årene vurdert Sverige ved flere anledninger og fulgt markedet der tett. Vår foreløpige vurdering er at vi må ha fullt fokus på hjemmemarkedet vårt», var konklusjonen fra Dealflow.

Relaterte saker:

→ Sveriges svar på Dealflow og Folkeinvest gir opp
→ Pepins selges til Navian som skal utvide virksomheten (Breaktit)
→ (+) 19 folkefinansierte selskaper har gått konkurs på 12 måneder

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ (+) Mener ChatGPT kan spare rådgivere opp mot 20 minutter - per kunde
→ Sveriges svar på Dealflow og Folkeinvest gir opp
→ FTX-rettssaken: – Vil kun påvirke krypto­markedet hvis den ender med frifinnelse
→ (+) – Finanstilsynet famler med å få behandlet søknader der konseptet er nytt
→ (+) Låntakeren gikk konkurs, men Fundingpartner mener det som da skjedde viser at det ikke er så farlig å låne bort penger til gründere
→ Aprila-konkurrent aktiverer banklisens, og vil bli markedsledende i Norge
→ Betalingsrakett henter 650 millioner
→ Aritma henter direktør fra Autostore
→ Afrikansk betalingsselskap henter 500 millioner kroner
→ NBX inngår nytt samarbeid: – Kommer til å bli en del av vår kjernevirksomhet
→ DNB-toppens tre tips for at kunstig intelligens virkelig skal bety noe for selskapene
→ Fikk sparken i selskapet til påstått bitcoin-oppfinner
→ Misforståelse sendte NBX på straffe­benken til Oslo Børs

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?