Onsdag 11.09.2024

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

God morgen. Velkommen til ukens FinShift.

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Rapporteringsutfordringer

2. Gebyrbesvær

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

KLIMARAPPORTERING

Grønn nisje med potensial

Hva er saken? Det ferske fintech-selskapet Netto, med Airthings-gründer Erlend Bolle i spissen, mener å ha laget et verktøy som kan hjelpe bankene med den tøffe oppgaven å gjøre utlånsporteføljene grønnere enn hva de er i dag.

Å få styring på såkalte finansierte utslipp (scope 3) vil være en absolutt

nødvendighet, hvis bankene skal klare å nå målet om netto nullutslipp i 2050.

– Utfordringen for bankene når EUs klimakrav slår til med full kraft, er at de må begynne å drive en netto null-strategi for sine kunder. Det er i utlånsporteføljen bankene må få til en endring. Bankvirksomhet i seg selv fører ikke til gigantiske utslipp, sier Bolle.

Netto-gründeren beskriver selskapets rolle som en digital energirådgiver til banker. Gjennom plattformen til selskapet kan en bank finne ut om næringseiendommene i porteføljen kvalifiserer til grønne lån. Hvis ikke, kan man ved hjelp av plattformen finne ut hvilke investeringstiltak som er de mest effektive for å gjøre om «brune» lån til «grønne».

Hvorfor er dette interessant? Ifølge SSBs statistikk er lån til næringseiendom den klart største bolken i bedriftsmarkedet. «Omsetning og drift av fast eiendom» står for utlån på 934 milliarder kroner, mens «Utvikling av byggeprosjekter» er på 171 milliarder. Totalt cirka 1100 milliarder kroner.

– Om sluttmålet er lavere utslipp, er det logisk å begynne med de delene som koster mest eller bruker mest. Siden næringseiendom utgjør en så stor del av utlånene, har vi valgt det største problemet først. Det vil gjøre det lettere å få innpass hos bankene, sier Bolle.

Ifølge Netto er det bare mellom tre og fire prosent av disse lånene som er grønne.

En av de største utfordringene for bankene er å finne faktiske tall på utslippene. Datakvaliteten på hvordan finansierte klimagassutslipp måles defineres gjerne med en score definert av PCAF (Partnership for Carbon Accounting Financials), en organisasjon som blant annet veileder finansindustrien på scope 3-rapportering.

Scoren for datakvalitet går fra en skala på 1-5, der 1 er best. Erlend Bolle og Børge Astrup anslår at norske banker i dag så vidt ligger over den aller laveste scoren på 5.

Et godt eksempel på hvorfor bankene befinner seg i bunnsjiktet på den skalaen, omtalte BankShift i mars i år, da det kom frem at DNB ikke hadde rapportert finansierte utslipp i årsrapporten for 2023.

– Når vi skal rapportere på absolutte utslipp fra utlånsporteføljen vår, så vil vi måtte modellbasere mye av det, det vil si benytte oss av estimater og gjennomsnittsverdier. Vi jobber med å forbedre metodene våre slik at det vi rapporterer er av høyest mulig kvalitet, sa fagleder for bærekraft i DNB, Line Asker til BankShift.

– Å rapportere kun på egne utslipp ville være meningsløst, kontret leder for bærekraft i Sparebank 1 SNN, Ragnhild Dalheim Eriksen, som i likhet med andre norske regionsbanker valgte å rapportere modellbaserte utslipp for utlånsporteføljene.

Nettos mål er å ta bankene bort fra disse modelltallene og over på mer faktiske tall over utslipp. Tanken er at banken da kan incentivere låntakerne til å gjennomføre tiltak som gjør at en eiendom kan så status som grønn og dermed bedre lånebetingelser. En bonus for banken er at jo grønnere utlånsporteføljen blir, jo bedre bankens egne muligheter til å ta opp låne med gode betingelser i markedet.

Hva er konsekvensen? I det store perspektivet er det åpenbart at bankene må skaffe seg grønnere utlånsporteføljer, og det ganske så raskt.

Er det noe de fleste banker er kapable til å gjøre på egen hånd? Kanskje, om det hadde vært den eneste klimarapporteringsoppgaven, men slik er det jo ikke. ESG-rapportering handler om veldig mye mer. Og det kommer på toppen av KYC, AML og terrorfinansiering og mye annet som også krever betydende ressurser.

Alt er viktig for at en bank ikke skal få problemer med kjernevirksomheten, men det er ikke en del av kjernevirksomheten, og da pleier de lærde å si at man skal ta hjelp av andre.

Her ligger det betydende muligheter for norske fintech-selskaper som finner den riktige nisjen. Det er FinShift overbevist om.

Det bør kanskje tillegges at vi her mener fintech-selskaper i en litt utvidet betydning. Det er mer selskaper som leverer teknologi til finansbransjen, og som relativt liten grad er avhengig av konsesjoner eller godkjennelser fra Finanstilsynet.

– Vi vet at vi er en liten puslespillbrikke i et stort rapporteringssystem. Men akkurat den lille brikken skal vi sørge for å vi er best på, sier Erlend Bolle.

Det kan være en vinneroppskrift for flere.

→ (+) Skal gjøre lån for 1000 milliarder grønne: – Vi begynner med det største problemet først
→ (+) Dette er de røde flaggene ESG-analytikeren ser etter hos bankene
→ (+) Storbank kaller klima­rapportering brukt av DNB for meningsløs
 

BETALING

Kortgigantenes virkelige trøbbel

Hva er saken? Visa og Mastercard risikerer å måtte betale mer enn fire milliarder pund, drøyt 56 milliarder kroner, for å ha krevd altfor høye formidlingsgebyr (multilateral interchange fees også kjent som MIFs) i Storbritannia.

Det ble kjent i forrige uke da britenes svar på Konkurranseklagenemnda, The Competition Appeal Tribunal, godkjente et kollektivt søksmål fra hundrevis av britiske bedrifter som ønsker kompensasjon for å ha betalt ulovlig høye gebyrer på korttransaksjoner i perioden juni 2016 til juni 2022.

«Vi ser frem til at dette viktige kravet nå får fortsette i rettssystemet, til tross for de siste to årenes forsøk fra Mastercard og Visa på å nekte britiske bedrifter en rak og effektiv vei til rettferdighet gjennom Konkurranseklagenemnda», uttalte Jeremy Robinson, partner i advokatfirmaet Harcus Parker, som representerer saksøkerne.

Mastercard er ikke helt uventet av en annen mening. I et svar til nettavisen Payments Cards & Mobile skriver selskapet: «Vi bestrider grunnlaget for dette kravet. Bedrifter får en reell verdi når de velger å betale med kort som er utstedt i vårt nettverk».

Beslutningen kommer bare drøyt to måneder etter Mastercard og Visa gikk på en smell i et parallellfall i USA, som har holdt på helt siden 2005.

Der var selskapene klare til å inngå et forlik på 30 milliarder dollar og gå med på å redusere formidlingsgebyret butikkene må betale for å bruke selskapenes kreditt- og debetkort.

Dommer Margo Brodie ved den føderale distriktsdomstolen i Brooklyn, New York, var av en annen mening. I slutten av juni avviste hun forliket. I konklusjonen på 88 sider mente dommeren at de cirka seks milliarder dollar i årlige besparelser butikkene kunne forvente som følge av forliket var «latterlig lave» sammenlignet med de omtrent 100 milliardene som de betalte i avgifter til Visa og Mastercard i 2023.

Ifølge forliket skulle gebyrene, som er på 1,5–3,5 prosent av prisen, ha gått ned med 0,04 prosentpoeng i tre år, det skulle ha blitt innført et gebyrtak i fem år samt økte muligheter for butikkene å flytte over kostnadene på kundene.

I likhet med det britiske søksmålet er begge selskapene misfornøyde med beslutningen og mener at et forlik ville være det beste for butikkene. På motsatt siden ble avgjørelsen mot med glede siden mange kjøpmenn og handelsorganisasjoner har motsatt seg forliket.

Hvorfor er dette interessant? Kortgiganter og gebyrer er langt fra en ukjent utfordring heller ikke her til lands.

Det er jo selve kjernen i striden mellom Visa og BankAxept som har pågått under vinteren og våren. Og der dagligvarehandelen har hevdet at det ville koste bransjen milliardbeløp hvert år hvis BankAxept skulle forsvinne som betalingsalternativ.

Det finnes imidlertid en ganske så viktig forskjell mellom målene i USA og Storbritannia og EU/EØS-området. EU innførte et tak på formidlingsgebyrene for snart ti år siden. I Norge ble Forskrift om formidlingsgebyr i kortordninger innført 1. september 2016 og siden da har formidlingsgebyret vært på 0,2 prosent ved debetkorttransaksjoner og 0,3 prosent for kredittkortbetalinger.

Hva er konsekvensen? Med tanke på at den amerikanske rettsprosessen har pågått siden 2005, skal man kanskje ikke forvente seg en snarlig løsning på den saken etter at dommeren underkjente forliket. Og selv om det britiske gruppesøksmålet kanskje ikke trekker ut i tid like lenge, vil nok heller ikke den saken være løst med det første.

Skulle det mot all formodning bli en rask avklaring som går mot de to gigantene, har begge selskapene råd til å betale for seg.

Vi snakker om to veldig lønnsomme selskaper. Etter årets tre første måneder, som er Q1 for Mastercard og Q2 for Visa, hadde begge en inntektsmargin på rundt 50 prosent (47 for Mastercard og 53 for Visa, for å være presis) Kvartalsgevinsten var på henholdsvis 3,0 og 4,7 milliarder dollar.

Det er jo mulig at det bidrar til at noen synes gebyrene er litt for høye.

Relaterte saker
→ Mastercard og Visa må takle søksmål på fire milliarder pund for formidlingsgebyr (Payments Cards & Mobile)
→ Amerikansk dommer avviser forlik på 30 milliarder dollar for Visa og Mastercard (Reuters)
→ Dommer mener Visa og Mastercard kan sannsynligvis håndtere mye større forlik (Reuters)
 

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ DNB vil kutte 500 årsverk
→ (+) Har økt med 1500 årsverk på 5 år: – DNB vil være føre var
→ (+) DNB-direktøren om ansattkutt: – Tar grep mens vi fortsatt har et godt arbeidsrom
→ Hollywoodstjernen bytter fra Lunar til Paypal
→ Ny Stacc-avtale – leverer låneveiviser til 11 banker
→ (+) Sparebank 1 selger Fleks – bil for bil
→ (+) Fikk mye høyere pris for Frende enn mindre bank: – Uaktuelt å selge for en vesentlig lavere pris
→ (+) – Nær halvparten av Norges befolkning bor i en kommune som er kunde hos DNB
→ Byr opp til kassekamp i Sverige med uvanlig millionløfte
→ Ny avtale for Stacc: – Styrket vår posisjon som leverandør i flere nordiske land
→ (+) Slakter Finanstilsynets kapitalkrav-forslag: – Fremstår som svakt begrunnet og generelt i strid med regelverkets intensjon
→ Dintero åpner kontor i Sverige
→ DNB: – Selv ekstreme situasjoner løses best med digitale alternativer
→ Strise og Fremtind inngår AML-avtale

 

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?