Onsdag 10.05.23

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

I dagens utgave får du lese mer om:

1. En som betaler for sine feil

2. Et ganske lyst bilde av en bransje utsatt for kriminelle

3. En gründer som går i klinsj med myndighetene

Vil du lese alle Shifters Fintech-nyheter som blir omtalt her?

FOLKEFINANSIERING

Kostbar innrømmelse fra Monio og SR-Bank

Hva er saken? Monio og eieren Sparebank 1 SR-Bank melder at det skal settes av et tosifret millionbeløp for å begrense mulige tap for omtrent 1800 folkeinvestorer som har investert penger på plattformen.

Etter en analyse av hele låneporteføljen til folkefinansieringselskapet, er det funnet to forhold som skiller seg betydelig ut - og der SR-Bank og Monio nå er beredt til å dekke deler av et eventuelt tap for investorene.

Det ene gjelder en norsk utbygger som gjennom flere selskaper har lånt i alt 160 millioner kroner fra Monios «crowd». Dette ble gjort uten at investorene fikk opplyst at utbyggeren var ilagt konkurskarantene og dømt for underslag.

Monio sier at selskapet ble kjent med dette da E24 la frem informasjonen tidligere i år. Det førte til at Monio stoppet videre utlån til utbyggeren.

Utbyggerens advokat skriver i en e-post til E24 at «Monio hadde alle nødvendige bakgrunnsopplysninger i 2019 og hadde ikke avtalerettslig grunnlag for å strupe videre finansiering av vår klients selskaper og prosjekter i forbindelse med artikler i E24.»

Utbyggeren mener derfor at Monio selv bærer skylden for at samtlige 23 lån til hans selskaper er misligholdt. I alt er lån for nesten 40 millioner kroner overført til inkassoselskapet Intrum.

Det andre tilfellet gjelder to hytter i Uvdal. Der står investorene i fare for å tape 8,5 millioner kroner etter at selskapet MG Eiendomsutvikling 2 har gått konkurs.

Utover det skal SR-Bank i tillegg være beredt til å tilby finansiering til andre utbyggerselskap som har lånt penger hos Monio. Dette for å forhindre at mer levedyktige prosjekter også får problemer, og risikerer å påføre Monios folkeinvestorer en økt risiko for å miste pengene sine.

– Dette handler om å reetablere tilliten til Monio, sier Glenn Sæther, styreleder i Monio og konserndirektør i Sparebank 1 SR-Bank til E24.

Hvorfor er det interessant? Beskjeden kommer etter to og en halv måneds granskning der stadig nye avsløringer fra E24 i høy grad har drevet Monio fra skanse til skanse.

Monio sier fortsatt at selskapet ikke fikk alle relevante opplysninger om utbyggeren som var ilagt konkurskarantene før E24 la frem informasjonen tidligere i år. I tilfellet med hyttene på Uvdal har Monio forsvart seg med at de baserte seg på egenerklæringer og statusoppdateringer fra utbygger, men at man tok affære da det kom frem informasjon om at prosjektet hadde fått problemer.

Det er likevel vanskelig ikke å mene at den første utbyggerens advokat har et godt poeng da han i en e-post til E24 kommenterer det faktum at Monio og SR-Bank er klare til å skyte inn penger.

«Det er riktig at disse lånene skiller seg klart ut fra andre klienter av Monio. Dette fordi Monio beviselig hadde alle nødvendige opplysninger om eiernes bakgrunn flere år før disse lån ble gitt. Når Monio nå mener at informasjonen Monio ga til potensielle investorer ikke var tilstrekkelig, må følgelig Monio ta konsekvensen av det.»

Hva er konsekvensen? Alle som driver med folkefinansiering pleier å løfte frem tillit som den kanskje viktigste faktoren for langsiktig suksess. Uten tillit vil pengene fra folkeinvestorene utebli. Men tillit tar tid å bygge og kan forsvinne på kort tid.

Tall E24 har innhentet om andelen misligholdte lån i de fire lånebaserte folkefinansieringsselskapene, viser nesten pinlig tydelig hvem som er dårligst i klassen. Per 1. april i år hadde Kameo og Oblinor ingen utestående lån som var misligholdt. Fundingpartner hadde misligholdte lån for 4,5 millioner kroner - av over 900 millioner i utestående lån. Det tilsvarer 0,5 prosent.

Monio delte tall fra 31. desember. Disse viste misligholdte lån for 19,5 millioner av utestående lån på 368 millioner kroner, eller en andel på 5,3 prosent. Dette tallet er betydelige høyere i dag, ettersom de to eksemplene som er nevnt i denne saken representerer misligholdte lån for nesten 50 millioner kroner.

Det er med andre ord ikke så rart at eier Sparebank 1 SR-Bank nå kommer litt tydeligere på banen og prøver å redde stumpene.

– Vi ser at tilliten til Monio er betydelig svekket som følge av sakene som er omtalt i E24, sier Sæther til E24.

Spørsmålet er hvordan den skal gjenopprettes. En opptelling FinShift har gjennomført viser at det fra nyttår og frem til 25. februar, da den første artikkelen sto på trykk i E24, hadde Monio gjennomført 16 lån på plattformen. Etter det er ni til blitt gjennomført. De to siste prosjektene på plattformen var ikke engang nær å få lånt hele beløpet de ønsket.

Et prosjekt på Tjøme fikk inn 1,2 millioner av ønskede 2,9. Og fase 7 i et byggeprosjekt i Ørsta fikk bare inn 840.000 kroner av de ønskede 2,5 millioner kronene. Her kan det legges til at fase 6 i det samme prosjektet ble fylt opp til 2,5 millioner bare en måned tidligere.

Det er ikke utenkelig at sistnevnte er et eksempel på den type prosjekt som SR-Bank nå sier seg å være klar til å gå inn å hjelpe.

At Monios problemer har smittet over på SR-Bank-konsernet, innrømmer kommunikasjonsdirektør Øyvind Knoph Askeland overfor FinansWatch.

– Det er klart det er krevende, men fokuset må være på å unngå saker med store tap i fremtiden. Vi ser på interne rutiner og prosesser i selskapet, og vil revidere hele forretningsmodellen, sier Askeland, men avviser at det skulle være aktuelt å selge eller avvikle virksomheten.

Det er ikke FinShift like overbevist om.

Relaterte saker

→  Blar opp millioner for å begrense tapet for folkeinvestorer
→ Vil bla opp tosifret million-beløp til Monio-investorer (E24)
→ Folkefinansiering: Store forskjeller i andelen misligholdte lån (E24)
→ (+) SR-Bank om Monio-trøbbel: Vi må se på hele forretningsmodellen (FinansWatch)
→ (+) BI-ekspert om Monio: En omdømmekrise kan ta 5-6 år å bli kvitt (FinansWatch)

FINANSIELL KRIMINALITET

Ingen alvorlige hendelser i 2022 - men nye trusler venter

Hva er saken? Finanstilsynets årlige rapport om risiko og sårbarhet i finanssektoren, den såkalte ROS-analysen, ble lagt frem av seksjonssjef Olav Johannessen tirsdag.

Ifølge tilsynets egen oppsummering er situasjonen ikke så verst. I oppsummeringen slår man fast at:

► Den finansielle infrastrukturen i Norge er robust. De sentrale foretakene i den norske finansielle infrastrukturen har gjennomgående gode beredskapsplaner. Aktørene har løpende kontroll med driften og har ved behov iverksatt nødvendige tiltak raskt.

► I 2022 var det ingen IKT-hendelser med konsekvenser for finansiell stabilitet.

► Det var færre angrep på den finansielle infrastrukturen i 2022 enn i 2021.

► Foretakene i finanssektoren arbeider kontinuerlig med å styrke forsvarsverket og automatisere håndteringen av uønskede hendelser.

► Tilgjengeligheten for betalingstjenester var bedre i 2022 enn i årene før.

Er det virkelig så rosenrødt? Det er jo vel og bra at Finanstilsynet kan konstatere at det generelt sett gjøres en god jobb med å avdekke finansiell kriminalitet, stoppe svindel og forsøk på hvitvasking.

Men det ligger i et tilsyns natur å se på glasset som halvtomt. Dermed må det også løftes frem ting som kan gjøres bedre.

I rapporten kommer det frem at tilsynvirksomheten avdekket «svakheter og sårbarheter i foretakenes arbeid med IKT», som kunne ha fått store konsekvenser hvis de hadde blitt utnyttet. Blant eksemplene nevnes svakheter med krisehåndterings- og beredskapsplaner, mangelfulle forretningsmessige konsekvensanalyser og mangler i etterlevelsen av gjeldende regelverk ved utkontraktering av IKT-virksomhet.

Den mest sentrale IKT-risikoen er sårbarheter i foretakenes forsvarsverk mot digital kriminalitet. Det blir ansett for å ha blitt noe større i 2022 enn 2021.

Finanstilsynet konstaterer også at omfanget av ID-tyveri har økt i løpet av 2022, det samme gjelder for phishing-aktivitet både mot kunder og ansatte i foretakene.

Tilsynet med bankenes overvåkningssystemer for antihvitvasking og terrorfinansiering viste en mangel på regler for hvordan kontroller av kunder med høy risiko skulle gjennomføres. Noe som gjorde at det ved flere tilfeller var umulig å avgjøre om transaksjonsovervåkingen var dekkende for foretakets risiko for hvitvasking og terrorfinansiering. Tilsynet noterte seg imidlertid at foretak som har gjort større endringer i regelsettet, opplevede tydelige forbedringer i form av bedre treffsikkerhet og flere alarmer.

Hva er konsekvensen? Finanstilsynet konstaterer at bankene forhindrer en stadig større andel av svindelforsøkene, noe som bidrar til å begrense tapene.

Tross det økte de samlede tapene fra 508 millioner kroner i 2021 til 614 millioner i 2022. Det er en økning på 17 prosent. Økt phishing-aktivitet angis som den fremste årsaken til det.

Dermed står svindeltransaksjoner ved kontooverføringer for den største delen av tapene, med 395 millioner kroner. Svindeltransaksjoner med betalingskort sto for de resterende 219 millionene.

Sistnevnte sum er faktisk en økning på 35 prosent, men de 156.000 transaksjonene utgjorde likevel ikke mer enn 0,006 prosent av det totale antallet kortbetalinger på 2,6 milliarder.

Svindel via sosial manipulering, altså der betaler er lurt til å iverksette transaksjonen, sto for 290 millioner av de totalt 614 millioner kronene. 269 millioner kom fra kontooverføringer og resten fra betalingskort.

Det overordnede trusselbildet er i stadig endring, ifølge Finanstilsynet. Krigen i Ukraina og spenningene mellom USA og Kina bidrar til det. Organisert cyberkriminalitet, som går etter de mål som gir størst mulig gevinst til lavest mulig kostnad, er et annet eksempel. Angrep på verdikjeder, tjenesteleverandører og datasentre er et tredje som tilsynet mener vil vedvare som trusler.

En ny advarsel er at kriminelle (ikke uventet) vil ta i bruk ChatGPT og andre typer kunstig intelligens. Ifølge Europol kan botene bli brukt for å raskere produsere mer overbevisende tekster, sms-er, og e-poster som kan omgå både antivirusløsninger og spamfiltre. Noe som sannsynligvis vil bidra til enda flere forsøk på phishing fremover. Man ser også for seg at det vil kunne brukes til å skaffe seg kunnskap om hvordan man kan bryte seg inn i systemer eller lage krypteringsverktøy.

Relaterte saker:

→ Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) 2023 (Finanstilsynet)
→ Finanstilsynet om digital kriminalitet: – Organiseringen endrer seg (E24)
→ Kriminell bruk av ChatGPT - en advarande historie om som store → språkmodeller (Europol)
 

BANK

Revolut-sjefen gir bankkrise skylden for forsinket lisens

Hva er saken? I januar 2021 sendte Revolut inn en søknad om å få banklisens også i hjemlandet Storbritannia. I EU har de lisens som bank fra Litauen.

I mer enn to år har Revolut kjempet for å overbevise de to tilsynsmyndighetene Financial Conduct Authority og Prudential Regulation Authority om at de er verdige en lisens.

Den 1. mars fortalte Revoluts finansdirektør Mikko Salovaara at den britiske lisensen ville komme «any day».

Den dagen har fortsatt ikke kommet. Noe som åpenbart har irritert sjefen sjøl, Nik Storonsky.

Sist helg var han ute og kommenterte forholdene i britisk media flere ganger. Først sa han at mer enn to års venting på en søknad som normalt tar rundt et år, er symptomatisk for en regjering som «viser veldig lite handling» for å promotere Storbritannia som en tech-hub.

Dagen etter fulgte han opp med:

– Til syvende og sist er det ikke oss det handler om. Det er den nåværende bankkrisen som gjør regulatorene ekstra forsiktige, sa Storonsky til Financial Times søndag.

Han luftet også tanken om å droppe London-børsen og heller gå for en fremtidig børsnotering i New York.

Hvorfor er dette interessant? Banklisensen er helt avgjørende for at Revolut skal kunne begynne å tilby sine nesten seks millioner britiske kunder lån og andre tjenester, som de ikke kan i dag.

Det blir også sett på som nødvendig for å sikre seg banklisenser i andre markeder utenfor Europa, som USA, Canada og Australia. Der vil myndighetene neppe gjøre noe før britene har fattet en beslutning.

Det kan ikke helt utelukkes at de mange turene rundt lisensen også bidro til at det britiske investeringsselskapet Schroders i slutten av april meldte at man hadde skrevet ned verdien på sin investering på 9,9 millioner pund med 46 prosent. Pengene var en del av den siste gigantrunden sommeren 2021, som ga fintech-selskapet sin nåværende offisielle verdsettelse på 33 milliarder dollar.

Overført til hele Revolut, ville Schroders nedskrivning bety at selskapet hadde fått barbert vekk 15 milliarder dollar av verdsettelsen, som på papiret har gjort Revolut til Europas mest verdifulle fintech-selskap i over et år.

Hva er konsekvensen? Det er fullt mulig at Storonsky har et poeng i at den internasjonale bankkrisen har gjort tilsynsmyndighetene litt mer forsiktig.

Men FinShift ville nok heller satt penger på at følgende ting har hatt en større påvirkning: At Revolut leverte regnskapet for 2021 en god stund inn i 2023, at det ble forsinket fordi myndighetene mente at det var fare for at inntektene var blitt «materially misstated» eller at FCA beordret et uavhengig tilsyn med Revoluts arbeid med finansiell kriminalitet tilbake i 2020.

FCAs toppsjef Nikhil Rathi ville i et nylig intervju med Financial Times ikke kommentere Revoluts søknad, men tillot seg å si at mesteparten av forsinkelsene hadde å gjøre med genuine regulatoriske bekymringer.

De siste dagenes utbrudd fra Storonsky kan også være en måte å sette press på den britiske regjeringen. Det er ikke mer enn et par måneder siden finansminister Jeremy Hunt pekte på nettopp Revolut som et lysende eksempel på den fremragende britiske fintech-sektoren og et av selskapene som skal bidra til å gjøre London og Storbritannia til den ledende tech-huben etter Silicon Valley.

En regjering med slike ambisjoner vil ikke høre av sin utpekte stjerne at man er en sinke, og at stjernen vurderer å dra et annet sted.

Tirsdag meldte nettstedet This Is Money, enda en gang, at en endelig beslutning om Revolut skal være nært forestående.

Så får vi se om Storonsky får viljen sin - eller om offentlige utbrudd virker mot sin hensikt.

Relaterte saker

→ (+) Revolutsjefen skylder forsinket britisk banklisens på bankkrisen (Financial Times)
→ Revoluts verdsettelse på grensen til absurd tross kutt på 15 milliarder dollar (The Guardian)
→ Revoluts plass på fintech-tronen truet etter at Schroders skriver ned verdien (The Guardian)
→ Revolut-sjefens godt timede angrep har skapt oppstandelse i Westminster (This Is Money)

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ (+) Firi-gründeren var på full fart inn i veggen, da pappapermen reddet ham: Nå er han tilbake og har levert et rekordkvartal
→ Eksporterer KYC-suksess til Sverige
→ (+) Her møter sjefen kollegene på kontoret samtidig som han står på scenen i Bergen
→ (+) Eilin Schjetne klar for å gi Eedenbull ny start: «Vet godt hvordan banker tenker»
→ Tidligere Lunar-topp tar over sjefsstolen i Eedenbull
→ Forlater Vipps for å lede AI-arbeidet i Storebrand
→ Kravia gjør nytt oppkjøp
→ Bare Bitcoin laster opp med norske kroner
→ (+)Svindel-jeger i Danske Bank: – Svindelbeløpene blir stadig høyere (FinansWatch)
→ (+) Kostnadshopp for Finanstilsynet (FinansWatch)
→ JP Morgan må betalte Frank-gründerens advokatkostnader (Finextra)
→ Klarna-sjefens investeringsselskap satser millioner i Open AI (Breakit)
→ Stripe hjelper Microsoft å tilby betaling i Teams (Finextra)
→ NextGen Nordics: Grensekryssende betalinger er et politisk våpen 
 

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?