Onsdag 10.01.2024

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

Velkommen til årets første FinShift, som nå også er blitt oppdatert med fargene til BankShift.


Hilsen Jörgen

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

Jörgen Skjelsbæk

Journalist i BankShift

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Bank-krangel

2. Bankfusjoner

3. Bankavtale … kanskje?

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

For Lunar er tiden en avgjørende faktor

Hva er saken? Nå skal Oslo tingrett avgjøre om danske Lunar hadde rett til å avbryte oppkjøpet av Instabank og begrunne det med at man hadde tatt forbehold om godkjennelse fra det danske og det norske Finanstilsynet.

Det kunne man ikke, mener aksjonærene i Instabank, som har gått til sak og krever sammenlagt 578 millioner kroner i erstatning, eller 1,93 kroner per aksje for tapet de mener er påført på grunn av at kjøpet aldri ble gjennomført.

«Aksjonærenes tap er påregnelig for Lunar og står i årsakssammenheng med Lunars kontraktsbrudd. Det er ingen holdepunkter for at Finanstilsynet ikke ville gitt Lunar den nødvendige tillatelsen til å kjøpe aksjene i Instabank dersom Lunar hadde etterlevd sine forpliktelser til å gjennomføre rimelige tiltak for å møte vilkåret om å innhente ytterligere kapital», heter i sluttinnlegget fra aksjonærene.

Lunar på sin side anfører at det ifølge norsk rett ikke foreligger noe økonomisk tap med mindre skadelidende er påført et definitivt og faktisk økonomisk tap.

«Etter det som er opplyst i saken, har ingen av saksøkerne solgt noen av sine aksjer i Instabank. Det foreligger intet definitivt og faktisk økonomisk tap. Et eventuelt og foreløpig ‘papirtap’, er ikke erstatningsmessig», kommer det frem i sluttinnlegget til Lunar.

Det var i fjor vår at danske Lunar prøvde å kjøpe Instabank for 3,75 kroner per aksje, eller 1,29 milliarder kroner totalt. Da ble tilbudet godt mottatt og 97 prosent av aksjonærene aksepterte tilbudet.

To måneder etterpå avslo Finanstilsynet oppkjøpet og viste til Lunars manglende tilgang på «finansielle ressurser». Ytterligere en måned etterpå sendte Instabank ut en børsmelding der det kom frem at: «Lunar har informert Instabank om at de, til tross for at de har prøvd å sikre den nødvendige emisjonen gjennom diskusjoner med investorer og Lunars finansrådgivere de siste månedene, ikke har oppnådd noen bindende forpliktelser fra investorer».

– Det som er klart, er at Instabank fra juni av plukket opp signaler som tilsa at Lunar ikke lenger hadde vilje til å gjennomføre transaksjonen. Vårt syn er at Lunar rett og slett angret på kjøpet og bestemte seg for å ikke gjennomføre kjøpet likevel, sa Thommessen-advokat Henning Harborg, som representerer aksjonærene, på første dag av rettssaken.

Den 30. september var oppkjøpsførsøket definitivt over. Da måtte Lunar melde at banken ikke hadde klart å hente nok penger til å tilfredsstille Finanstilsynets krav om egenkapital. En kapitalrunde på rundt 325 millioner kroner et par uker tidligere var ikke nok.

Ifølge Harborg gjorde Lunar likevel ikke reelle forsøk på å hente den nødvendige kapitalen.

– Lunar oppretter et forsvarsdokument gjennom flere advokatfirmaer. Vi antar at Lunar har fått råd om å få det til å se ut til at de har forsøkt å hente kapital. Det er noen dokumenter som tyder på at de har prøvd å hente kapital, men alle dokumenter sett under ett, så er det et spill for galleriet, sa Harborg i retten.

Hvorfor er dette interessant? Det er ikke første gang at to parter, som ikke blir enige om vilkårene i en kontrakt, velger å gå rettens vei for å avgjøre hvem som har rett.

Det som er litt spesielt med denne saken, er at aksjonærene har gått til sak for å få kompensasjon for et beregnet tap. Overfor BankShift sammenligner Instabank-sjef Robert Berg det med et boligsalg, der kjøper har lagt et bindende bud, men så ikke klarer å finne midler til å betale med.

– Da må man gjennomføre et dekningssalg og om prisen blir lavere, må selger dekke tapet. Det er i prinsippet det som har skjedd her, sier Berg.

Slik FinShift forstår det, er det upløyd mark i det norske rettssystemet når det gjelder kontraktstvister av denne typen. Dermed ligger det i kortene at det kan ta tid før en endelig avgjørelse foreligger. Prinsippavgjørelser blir gjerne tatt høyre opp i den rettslige næringskjeden.

Med tanke på hvilke beløp som står på spill i denne rettssaken (skulle alt gå Instabank-aksjonærenes vei blir det fort rundt 700 millioner kroner Lunar må punge ut med), er det sannsynlig at det uansett blir en ny runde i lagmannsretten.

Hva er konsekvensen? Uten å foregripe tingrettens konklusjon, kan man i alle fall konstatere at tiden er et aspekt som vil spille en rolle i denne saken - men svært ulikt avhengig av ståsted.

Instabank-aksjonærene har god tid. Så lenge de blir tildømt en erstatning som er større en saksomkostningene, vil denne tvisten på en måte gå i pluss.

For Lunar er tiden ikke en like god venn. 2022 endte med et tap på 2,3 milliarder kroner. Dette til tross for at banken hentet 700 millioner kroner i forkant av budet på Instabank og 325 millioner rett før kjøpet ble stoppet.

2023 begynte med at Lunar fylte på kassen enda en gang. Nå med 260 millioner kroner. Og selv om resultatet ble kraftig bedret sammenlignet med årets før, endte første halvår med et underskudd på rundt 327 millioner kroner.

Slike tall tilsier at Lunar ikke kan holde det gående fryktelig lenge før det blir behov for mer penger. Problemet er bare at så lenge banken har et potensielt krav på 600-700 millioner kroner hengende over seg, er det vanskelig å se for noe særlig entusiasme fra investorhold.

Forlik høres ut som en løsning med ganske så lavt odds, egentlig.

Relaterte saker
→ (+) Oppkjøpsfiasko kan koste Lunar nesten 700 millioner
→ (+) – Vårt syn er at Lunar rett og slett angret på kjøpet
→ Fremmer gigantkrav etter mislykket bankoppkjøp (Finansavisen)
→ (+) Derfor vil Lunar kjøpe Instabank
→ Instabank til motangrep etter at Lunar trakk seg fra oppkjøp

Hvor mange flere håndslag får vi se i år?

Hva er saken? 2024 startet som 2023 sluttet i bank-Norge – med enda en bankfusjon.

Da banksjefene Richard Heiberg i Sparebank 1 Østlandet og Rolf Endre Delingsrud i Totens Sparebank tok hverandre i hånden på at bankene skulle gå sammen, var det den fjerde offentliggjorde bankfusjonen på like mange måneder.

► I oktober var det Sparebank 1 SR-Bank og Sparebank 1 Sørøst-Norge som fortalte at de skulle bli til Sparebank 1 Sør-Norge. Et par årsaker som ble trukket frem av Sørøst-Norge var at IRB-prosessen tar lang tid og usikkerhet rundt fremtiden til norske egenkapitalbevis.

►I november var turen kommet til Haugesund Sparebank og Tysnes Sparebank. I en børsmelding utalte sjefen i Haugesund Sparebank, Bente Haraldson Syre, at hovedpoenget med fusjonen «er å sikre en sterk og solid lokal sparebank til det beste for begge bankenes kunder».

► I desember var det så dags for sparebankene i Sandnes og Hjelmeland å melde om fusjonsplaner og bli til Rogaland Sparebank. Her ble de regulatoriske kravene nevnt som en faktor og storfusjonen i samme område som en positiv mulighet til å skille seg ut som lokalbank.

Etter de fire fusjonene var administrerende direktør Therese Riiser i Sparebankforeningen tydelig på behovet av at «norsk næringsliv og norske lokalsamfunn trenger en mangfoldig banksektor».

– Samtidig blir de regulatoriske kravene til bankene stadig mer omfattende og kampen om arbeidskraften er tøff. Dette er særlig krevende for små lokalbanker, og vi ser at dette ofte er forhold som trekkes frem som årsaker til flere bankfusjoner, sa Riiser til Bankshift.

Hvorfor er dette interessant? Det siste årets hyppige renteøkninger uten at den norske økonomien har klappet sammen, har bidratt til at bankene stort sett gjør det bedre enn noensinne, fra store DNB til de aller minste sparebankene.

Så hvorfor har det vært et fusjonsrush de siste månedene, hvis det ikke er dårlig økonomi som tvinger det frem?

Porteføljeforvalter Magnus Vie Sundal i Borea Asset Management løfter i E24 frem tre årsaker til utviklingen.

► De store såkalte IRB-bankene får bruke egne risikomodeller, mens de mindre bankene må bruke kapitalvekter som bestemmes av Finansdepartementet. Dermed kan de ha mindre kapital bak hver utlånte krone enn småbankene.

Så når SR-Bank, som er IRB-bank, går sammen med Sørøst-Norge, blir det mulig å låne ut mer og ta markedsandeler eller få en høyere egenkapitalavkastning.

► Fremover ventes kredittveksten å bli lavere. Da mener Vie Sundal at det kan være lettere å vokse gjennom oppkjøp enn gjennom organisk vekst.

► En tredje årsak ifølge Borea-forvalteren er kostnadsbesparelser. Gjennom å slå sammen to banker kan det være mulig å spare betydelige summer på drift, men også kostnader for regulatoriske krav og å forhindre hvitvasking og svindel.

Hva er konsekvensen? At fusjonene vil fortsette gjennom 2024, kan vi gå ut ifra. Det ser ut til å spille mindre rolle at økonomien til norske sparebanker egentlig er god nok til at de ikke trenger å fusjonere.

Årsakene som Vie Sundal i Borea trekker frem ser ut til å veie tyngre.

Logikken tilsier at det først og fremst borde være stor som kjøper liten, men hittil har det vært få av de aller minste bankene, som er blitt slukt av fusjonsbølgen.

Ifølge Sparebankføreningens register finnes de 86 sparebanker i dag. Det inkluderer de nevnte bankene i begynnelsen, så da de fusjonene er gjennomført er det 82 igjen.

Hvor mange vil det være igjen om et år?

FinShift gjetter på at det er under 75.

Relaterte saker
→ (+) Direktør: IRB og eventuelle egenkapitalendringer grunner for fusjonen
→ (+) Fusjonerer like etter SR-Bank: – Gir oss en mulighet til å være lokalbank
→ Tysnes Sparebank og Haugesund Sparebank slår seg sammen (FinansWatch)
→ Sparebank 1 Østlandet og Totens Sparebank fusjonerer
→ (+) Mener Norge trenger en mangfoldig banksektor
→ Derfor slår bankene seg sammen (E24)

KAMPEN OM KUNDEFLATEN

Fester grepet om regnskap i bank

Hva er saken? En stillingsannonse fra Eika Gruppen rett før jul peker tilsynelatende ut en spennende utvikling i den såkalte kampen om kundeflaten. Altså om det er bankene eller regnskapsleverandørene som skal ha kontrollen over grensesnittet der norske bedrifter foretrekker å samle og styre sin økonomi.

I annonsen, som søker etter en salgs- og markedsansvarlig til den nye satsingen Eika Regnskap, kommer det frem at personen som søkes søker skal være «en av våre «superbrukere» i Eika Regnskap og den skybaserte regnskapsplattformen Unimicro».

Både Eika Gruppen og Unimicro innrømmer at det har vært diskusjoner, men nekter for at det er noen avtaler signert.

Men det høres lite sannsynlig ut at noen annen aktører skulle kunne snike seg forbi på oppløpet i avtaleprosessen, når annonsen spesifikt forteller at personen skal jobbe på regnskapsplattformen Unimicro.

Hvorfor er dette interessant? Med Eika Gruppen på kundelisten ville Unimicro få et rimelig sterkt grep om norske bankers regnskapstilbud til små og mellomstore bedrifter.

Fra før av er både DNB Regnskap og Sparebank 1 Regnskap bygget på toppen av Unimicros regnskapsplattform Softrig.

Det skjedde etter at bankkjempene DNB (40 prosent) og Sparebank 1 (27 prosent) kjøpte to tredjedeler av Unimicro høsten 2020.

En avtale med Eika ville også være helt i tråd med Unimicros uttalte strategi om «regnskap-as-a-service», der brukerflate og kundedata skal kunne eies av andre.

– Vi tror veldig sterkt på at regnskapssystemer er noe du vil kjøpe hos bankene. Det vil være et stort skifte i denne bransjen, og det er noe vi vil være med på, sa Unimicro-sjefen Kjartan Solvi til Shifter våren 2022.

Hva er konsekvensen? Nå må jo den endelige bekreftelsen på at det blir en avtale mellom partene komme på plass, men om vi for enkelhetens skyld forutsetter at det blir slik Eikas stillingsannonse antyder, så begynner det å bli litt påfallende i hvilken grad Eika Gruppen søker seg mot de store konkurrentene på områder som ikke direkte er kjernebankvirksomhet.

I oktober i fjor ble det kjent at Eika- og Sparebank 1-alliansene skulle slå sammen sine kredittselskaper.

I midten av desember kom så meldingen om at Eika Forsikring ble en del av Fremtid, som er eid av nettopp DNB og Sparebank 1.

Da fortalte avtroppende konsernsjef i Eika og påtroppende sjef i den «nye» Fremtind, Hege Toft Karlsen, at det var uaktuelt med ytterligere diskusjoner om sammenslåinger partene i mellom.

– Det vi har vært ute etter, er å gjøre vurderinger på de områder hvor vi mener at skala har betydning. Det har vært kredittkortsiden og forsikring. Så det er ingen diskusjoner rundt andre type ting, sa Karlsen da forsikringsfusjonen ble kjent.

En avtale med Unimicro er selvfølgelig ikke helt det samme, men det skulle overraske om den ikke også kommer med en beskjed om at også Eika får være med på et eierhjørne i Unimicro.

Med tanke på de andre avtalene høres det nesten litt rart ut om Eika-alliansen skulle nøye seg med å bare bli kunde av et selskap hvor to tredjedeler er eid av DNB og Sparebank 1.

Relaterte saker:

→ Annonseglipp avslører hvem som trolig blir Eika-alliansens nye regnskapspartner
→ «Vi tror veldig sterkt på at regnskapssystem er noe du vil kjøpe hos bankene»
→ Håper Azets-avtale skal lønne seg i det lange løp
→ Har slått sammen to produktselskaper på to måneder, men Sparebank 1 og Eika avviser ytterligere samarbeid

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ (+) Samarbeid med BankAxept skal løse Norgesgruppens bonus-trøbbel
→ (+) Nordea-tall:  Åtte av ti startups når ikke egne omsetningsmål
→ (+) Kron i kraftig vekst
→ Vipps tiltrakk seg flest over 70 år i fjor
→ Vipps-svindel sirkulerer
→ (+) Sterk økning i én type banksvindel: «Den mest lønn­somme metoden»
→ (+) Startup teamer opp med DNB for å bygge Norge største møteplass for gründere og investorer
→ Konstituert som leder for antihvitvasking i DNB: – Spennende å forsøke seg
→ (+) Tror kunstig intelligens kan løse strengere rapporterings­krav til Finanstilsynet
→ (+)  – Fremover må vi også skaffe oss «machine skills» slik at vi faktisk lærer oss å snakke til dataene våre på en god måte
→ (+) Regnskapsrakett verdsatt til over 100 millioner kroner

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?